Fikk vite at jeg er steril i går...

[Pella]

I går fikk jeg den tragiske beskjeden fra sykehuset, at jeg er steril.... Jeg er 29 år og i overgangsalderen! Har antakelig hatt det i noen år.

Samboen og jeg snakker har snakket om egg-donasjon... Noen her som har erfaring fra det? Hjelp.. snufs snufs

[Gjest -svime]

(hva med adopsjon? har to tuller med øyne brune - er fantastisk å være mor! Vi ventet i mange år fordi vi så gjerne ville føde selv, men i dag angrer jeg for alle disse "bortkastede" årene)

var ikke det du ønsket svar på, men ...

[Pella]

(hva med adopsjon? har to tuller med øyne brune - er fantastisk å være mor! Vi ventet i mange år fordi vi så gjerne ville føde selv, men i dag angrer jeg for alle disse "bortkastede" årene)

var ikke det du ønsket svar på, men ...

Åh jo! Det vil vi gjerne også gå for.

Men alt surrer og går i hodet mitt nå.

Samboeren min er litt tilbakeholden til adopsjon, da han har en bror som er adoptert, og det har vørt litt problemer rundt det. Men jeg vet at han vil gå med på prosessen dersom det ikke finnes alternativer.

Skal dere adoptere flere... ?

[Gjest -svime]

(hva med adopsjon? har to tuller med øyne brune - er fantastisk å være mor! Vi ventet i mange år fordi vi så gjerne ville føde selv, men i dag angrer jeg for alle disse "bortkastede" årene)

var ikke det du ønsket svar på, men ...

[Gjest --svime]

Åh jo! Det vil vi gjerne også gå for.

Men alt surrer og går i hodet mitt nå.

Samboeren min er litt tilbakeholden til adopsjon, da han har en bror som er adoptert, og det har vørt litt problemer rundt det. Men jeg vet at han vil gå med på prosessen dersom det ikke finnes alternativer.

Skal dere adoptere flere... ?

svært gjerne!

Men, det koster jo litt økonomisk, uansett hvor mye en snur og vender på det, så vi må samle opp litt penger først!

Ønsker deg all mulig lykke til videre og at du etter hvert kommer deg over sjokket - føler med deg.

klem fra

[havet]

Hei!

Jeg har også samme diagnose. Vi har prøvd eggdonasjon både i Danmark og England. Eggdonasjon i England resulterte i ei herlig jente, som nå er 20 mnd.!

Hvis du har lyst på mer informasjon om eggdonasjon kan du klikke på "søk" (oppe til høyre), og søke på tidligere skrevet innlegg om temaet.

En slik diagnose er et sjokk. Du må sikkert bruke litt tid til å fordøy alt.

Jeg ville bare si at eggdonasjon er en mulighet. Du må bare finne ut av hva som er rett for deg (eggdonasjon, eller adopsjon. Det er også mulig å prøve eggdonasjon først og adopsjon etterpå).

Lykke til!

[Pella]

Hei!

Jeg har også samme diagnose. Vi har prøvd eggdonasjon både i Danmark og England. Eggdonasjon i England resulterte i ei herlig jente, som nå er 20 mnd.!

Hvis du har lyst på mer informasjon om eggdonasjon kan du klikke på "søk" (oppe til høyre), og søke på tidligere skrevet innlegg om temaet.

En slik diagnose er et sjokk. Du må sikkert bruke litt tid til å fordøy alt.

Jeg ville bare si at eggdonasjon er en mulighet. Du må bare finne ut av hva som er rett for deg (eggdonasjon, eller adopsjon. Det er også mulig å prøve eggdonasjon først og adopsjon etterpå).

Lykke til!

Tusen takk for det!

Jeg håper du ikke syns det er dumt at jeg spør her, også deg personlig, men hvordan opplevde du denne prosessen - med hensyn til ventetid o.l?

Hva var navnet på klinikken du brukte? Hvor mye koster dette - bare sånn ca.

Det er jo en jungel av informasjon, ikke helt lett å holde tunga bent i munnen... Lol.

[havet]

Tusen takk for det!

Jeg håper du ikke syns det er dumt at jeg spør her, også deg personlig, men hvordan opplevde du denne prosessen - med hensyn til ventetid o.l?

Hva var navnet på klinikken du brukte? Hvor mye koster dette - bare sånn ca.

Det er jo en jungel av informasjon, ikke helt lett å holde tunga bent i munnen... Lol.

Hei igjen!

I begynnelsen følte jeg meg ganske alene. Jeg kjente jo ingen som hadde diagnosen "for tidlig overgangsalder". Det var også lite informasjon å få fra sykehus, o.l. i Norge. Dette fordi det er ulovlig i Norge.

I begynnelsen følte jeg panikk. Jeg ville jo bli mor, nett som alle andre. Jeg følte at det var noe "i veien med meg", at jeg var "unormal". Jeg ville bli mor så fort som mulig, så jeg begynte å samle inn informasjon om hvordan jeg kunne bli det.

Dette var før jeg hadde tilgang til internett. Så jeg ringte til ivf-klinikker i Norge for å få navn og telefonnummer til klinikker i utlandet.

For meg/oss var ikke adopsjon aktuelt. Jeg og mannen min hadde snakket om det, men ingen av oss følte at det var det rette. Iallefall ikke da. Jeg hadde ikke bare et sterkt behov for å bli mor, men for å bli gravid (hvis du skjønner hva jeg mener). Derfor bestemte vi oss for eggdonasjon.

Da vi skulle velge klinikk fann vi ut at prisen var litt ulikt fra klinikk til klinikk (men ikke så ulikt at det var det som avgjorde saken). Det var ventetiden som var vedlig forskjellig fra sted til sted. Også reglene/lovverket, om hvor mange egg du kan få varierer fra land til land.

Ventetiden nå er ikke det samme som for noen år siden (da var den veldig lang!Nå finnes det f.eks. egg-share i England).

Jeg vet ikke hvordan det er i Danmark nå. Klinikken vi brukte der er ikke til å anbefale (Lundstrøm? Den ligger i Ballerup).

Klinikken i England heter Care. De har flere klinikker (bl.a. Manchester og Nottingham). Ventetiden nå i Manchester er ca. 6 mnd (eller mindre?), ventetiden i Nottingham er ca. 9 mnd. Du kan finne mer informasjon på http://www.care-ivf.com

Følelser jeg opplevde er sikkert sånn som mange andre her på forumet. Trist og lei seg, optimistisk, glad, skuffet, osv.osv. Det som gjorde ting mye vanskeligere var at dersom forsøket ikke gikk bra måtte vi vente lenge til neste forsøk (hvis vi ikke hadde egg til å fryse ned). Dette pga ventetiden for eggdonasjon. Det har aldri bekymret meg at eggene ikke var mine. Jeg tenker egentlig ikke på det. Det er jo jeg som har vært gravid med henne i 9 mnd, født henne, osv. Så hun kjennes ut som min (skjønner du hva jeg mener?).

Vi valgte å ikke si noe til noen. Ikke om diagnosen og ikke om forsøkene. Dette er noe dere må ta stilling til. Vi skal fortelle det, men ikke nå. Årsaken til dette er forskjellige, men du/dere selv må kjenne på hva som er best for dere.

Forsøkene i utlandet er heller ikke gratis. Et forsøk i England koster ca. 40 til 50.000 kr.. Men da kan du være heldig og f.eks. få 9 egg, få alle befruktet, bruke 2 og få resten i fryseren. Da har du kanskje nok egg til 2 eller 3 forsøk.

Når du skal velge klinikk må du tenke på ventetiden, hvor mange egg du kan få, selve opplegget og hvor mye det vil koste.

Det var ikke lett, men jeg nektet å gi meg. Av og til følte jeg at jeg hadde "sviktet" mannen min fordi jeg ikke kunne gi han barn. Det var tungt å bære. Han mente selvfølgelig ikke det, men det var slik jeg følte det.

De årene vi prøvde var veldig tunge/triste, men alt det (vel nesten) er glemt nå (iallefall på avstand).

Hver gang jeg ser (eller tenker) på datteren min tenker jeg at det var verdt alt strevet.

Jeg husker ikke helt om jeg har svart på spørsmålene dine. Hvis ikke må du bare spørre igjen. Jeg er innom forumet nesten hverdag. Da kan du nå meg der. Skriv "til havet" eller "eggdonasjon" som overskrift. Da ser jeg det lettere.

Lykke til videre!

[larsims]

Hei igjen!

I begynnelsen følte jeg meg ganske alene. Jeg kjente jo ingen som hadde diagnosen "for tidlig overgangsalder". Det var også lite informasjon å få fra sykehus, o.l. i Norge. Dette fordi det er ulovlig i Norge.

I begynnelsen følte jeg panikk. Jeg ville jo bli mor, nett som alle andre. Jeg følte at det var noe "i veien med meg", at jeg var "unormal". Jeg ville bli mor så fort som mulig, så jeg begynte å samle inn informasjon om hvordan jeg kunne bli det.

Dette var før jeg hadde tilgang til internett. Så jeg ringte til ivf-klinikker i Norge for å få navn og telefonnummer til klinikker i utlandet.

For meg/oss var ikke adopsjon aktuelt. Jeg og mannen min hadde snakket om det, men ingen av oss følte at det var det rette. Iallefall ikke da. Jeg hadde ikke bare et sterkt behov for å bli mor, men for å bli gravid (hvis du skjønner hva jeg mener). Derfor bestemte vi oss for eggdonasjon.

Da vi skulle velge klinikk fann vi ut at prisen var litt ulikt fra klinikk til klinikk (men ikke så ulikt at det var det som avgjorde saken). Det var ventetiden som var vedlig forskjellig fra sted til sted. Også reglene/lovverket, om hvor mange egg du kan få varierer fra land til land.

Ventetiden nå er ikke det samme som for noen år siden (da var den veldig lang!Nå finnes det f.eks. egg-share i England).

Jeg vet ikke hvordan det er i Danmark nå. Klinikken vi brukte der er ikke til å anbefale (Lundstrøm? Den ligger i Ballerup).

Klinikken i England heter Care. De har flere klinikker (bl.a. Manchester og Nottingham). Ventetiden nå i Manchester er ca. 6 mnd (eller mindre?), ventetiden i Nottingham er ca. 9 mnd. Du kan finne mer informasjon på http://www.care-ivf.com

Følelser jeg opplevde er sikkert sånn som mange andre her på forumet. Trist og lei seg, optimistisk, glad, skuffet, osv.osv. Det som gjorde ting mye vanskeligere var at dersom forsøket ikke gikk bra måtte vi vente lenge til neste forsøk (hvis vi ikke hadde egg til å fryse ned). Dette pga ventetiden for eggdonasjon. Det har aldri bekymret meg at eggene ikke var mine. Jeg tenker egentlig ikke på det. Det er jo jeg som har vært gravid med henne i 9 mnd, født henne, osv. Så hun kjennes ut som min (skjønner du hva jeg mener?).

Vi valgte å ikke si noe til noen. Ikke om diagnosen og ikke om forsøkene. Dette er noe dere må ta stilling til. Vi skal fortelle det, men ikke nå. Årsaken til dette er forskjellige, men du/dere selv må kjenne på hva som er best for dere.

Forsøkene i utlandet er heller ikke gratis. Et forsøk i England koster ca. 40 til 50.000 kr.. Men da kan du være heldig og f.eks. få 9 egg, få alle befruktet, bruke 2 og få resten i fryseren. Da har du kanskje nok egg til 2 eller 3 forsøk.

Når du skal velge klinikk må du tenke på ventetiden, hvor mange egg du kan få, selve opplegget og hvor mye det vil koste.

Det var ikke lett, men jeg nektet å gi meg. Av og til følte jeg at jeg hadde "sviktet" mannen min fordi jeg ikke kunne gi han barn. Det var tungt å bære. Han mente selvfølgelig ikke det, men det var slik jeg følte det.

De årene vi prøvde var veldig tunge/triste, men alt det (vel nesten) er glemt nå (iallefall på avstand).

Hver gang jeg ser (eller tenker) på datteren min tenker jeg at det var verdt alt strevet.

Jeg husker ikke helt om jeg har svart på spørsmålene dine. Hvis ikke må du bare spørre igjen. Jeg er innom forumet nesten hverdag. Da kan du nå meg der. Skriv "til havet" eller "eggdonasjon" som overskrift. Da ser jeg det lettere.

Lykke til videre!

I tillegg til det havet sier, vil jeg anbefale Finland (som jeg nok tror er "vanligere" enn England). Et forsøk med frisk donor koster i underkant av 40000, reise og opphold kommer i tillegg.

http://www.fertinova.net/

http://www.avaclinic.com/

http://www.felicitas.fi/

Vi har vært der to ganger (en donasjon og en frys), men har dessverre ikke lykkes ennå. Men vi skal tilbake igjen! De regner med ca. 50% sjanse per forsøk (lavere på frys).

Jeg skjønner det slik at ventelistene i Finland er kortere nå, kanskje under 6 måneder, men det får du høre nærmere om når du kontakter klinikkene. Send dem en e-mail!

Eggdonasjon er også diskutert en del på fub-forum,

http://www.fub.no/cgi-bin/forum/YaBB.cgi

[Gjest en medsøster]

Fikk samme beskjed som deg da jeg var 27 år, ble likevel gravid som 28 åring og fikk en flott gutt like etter 29 år. Er de helt sikre på diagnosen ? kan jo være noe forbigående.Ble gravid som 31 åring også men endte i spontan abort. Har nå ikke hatt menstruasjon på¨5 år og for 2 år siden fikk vi adoptert ei flott lita jente. Livet føles veldig bra nå men forstår at du har det tøft. Jeg kollapset helt men heldigvis gikk det bra til slutt. Fikk lyst til å spørre dere andre som også er i for tidlig overgangsalder. Bruker dere østrogener for dette slik at dere får menstruasjoner eller ikke.

Begynner å bli redd for bendskjørhet siden jeg ikke har hatt mens på 5 år. Uansett lykke til

[Pella]

Hei igjen!

I begynnelsen følte jeg meg ganske alene. Jeg kjente jo ingen som hadde diagnosen "for tidlig overgangsalder". Det var også lite informasjon å få fra sykehus, o.l. i Norge. Dette fordi det er ulovlig i Norge.

I begynnelsen følte jeg panikk. Jeg ville jo bli mor, nett som alle andre. Jeg følte at det var noe "i veien med meg", at jeg var "unormal". Jeg ville bli mor så fort som mulig, så jeg begynte å samle inn informasjon om hvordan jeg kunne bli det.

Dette var før jeg hadde tilgang til internett. Så jeg ringte til ivf-klinikker i Norge for å få navn og telefonnummer til klinikker i utlandet.

For meg/oss var ikke adopsjon aktuelt. Jeg og mannen min hadde snakket om det, men ingen av oss følte at det var det rette. Iallefall ikke da. Jeg hadde ikke bare et sterkt behov for å bli mor, men for å bli gravid (hvis du skjønner hva jeg mener). Derfor bestemte vi oss for eggdonasjon.

Da vi skulle velge klinikk fann vi ut at prisen var litt ulikt fra klinikk til klinikk (men ikke så ulikt at det var det som avgjorde saken). Det var ventetiden som var vedlig forskjellig fra sted til sted. Også reglene/lovverket, om hvor mange egg du kan få varierer fra land til land.

Ventetiden nå er ikke det samme som for noen år siden (da var den veldig lang!Nå finnes det f.eks. egg-share i England).

Jeg vet ikke hvordan det er i Danmark nå. Klinikken vi brukte der er ikke til å anbefale (Lundstrøm? Den ligger i Ballerup).

Klinikken i England heter Care. De har flere klinikker (bl.a. Manchester og Nottingham). Ventetiden nå i Manchester er ca. 6 mnd (eller mindre?), ventetiden i Nottingham er ca. 9 mnd. Du kan finne mer informasjon på http://www.care-ivf.com

Følelser jeg opplevde er sikkert sånn som mange andre her på forumet. Trist og lei seg, optimistisk, glad, skuffet, osv.osv. Det som gjorde ting mye vanskeligere var at dersom forsøket ikke gikk bra måtte vi vente lenge til neste forsøk (hvis vi ikke hadde egg til å fryse ned). Dette pga ventetiden for eggdonasjon. Det har aldri bekymret meg at eggene ikke var mine. Jeg tenker egentlig ikke på det. Det er jo jeg som har vært gravid med henne i 9 mnd, født henne, osv. Så hun kjennes ut som min (skjønner du hva jeg mener?).

Vi valgte å ikke si noe til noen. Ikke om diagnosen og ikke om forsøkene. Dette er noe dere må ta stilling til. Vi skal fortelle det, men ikke nå. Årsaken til dette er forskjellige, men du/dere selv må kjenne på hva som er best for dere.

Forsøkene i utlandet er heller ikke gratis. Et forsøk i England koster ca. 40 til 50.000 kr.. Men da kan du være heldig og f.eks. få 9 egg, få alle befruktet, bruke 2 og få resten i fryseren. Da har du kanskje nok egg til 2 eller 3 forsøk.

Når du skal velge klinikk må du tenke på ventetiden, hvor mange egg du kan få, selve opplegget og hvor mye det vil koste.

Det var ikke lett, men jeg nektet å gi meg. Av og til følte jeg at jeg hadde "sviktet" mannen min fordi jeg ikke kunne gi han barn. Det var tungt å bære. Han mente selvfølgelig ikke det, men det var slik jeg følte det.

De årene vi prøvde var veldig tunge/triste, men alt det (vel nesten) er glemt nå (iallefall på avstand).

Hver gang jeg ser (eller tenker) på datteren min tenker jeg at det var verdt alt strevet.

Jeg husker ikke helt om jeg har svart på spørsmålene dine. Hvis ikke må du bare spørre igjen. Jeg er innom forumet nesten hverdag. Da kan du nå meg der. Skriv "til havet" eller "eggdonasjon" som overskrift. Da ser jeg det lettere.

Lykke til videre!

Heisann.

Det er godt å høre at det finnes muligheter.

Jeg må si at diagnosen føltes som en lettelse. Det høres kanskje rart ut, men jeg har hatt mistanker helt siden jeg var 21-22 år, at noe var veldig galt.

Når det gjelder eggdonasjon, så har jeg fått litt informasjon fra Finland, og vi kommer nok til å forsøke oss der. Et annet alternativ er Irland, siden min samboer er derfra... Må sjekke litt mer. Det er faktisk terapi i seg selv... Lol.

Noen spm.:

Disse prisene som de oppgir, er det inkludert evt. flere forsøk/egg?

Jeg er litt halv-redd for at siden jeg ikke kan produsere egg - at "resten" av systemet heller ikke fungerer... Har de sagt noe til deg om det?

Dette undersøker de vel uansett i de første omgangene?

[Pella]

Fikk samme beskjed som deg da jeg var 27 år, ble likevel gravid som 28 åring og fikk en flott gutt like etter 29 år. Er de helt sikre på diagnosen ? kan jo være noe forbigående.Ble gravid som 31 åring også men endte i spontan abort. Har nå ikke hatt menstruasjon på¨5 år og for 2 år siden fikk vi adoptert ei flott lita jente. Livet føles veldig bra nå men forstår at du har det tøft. Jeg kollapset helt men heldigvis gikk det bra til slutt. Fikk lyst til å spørre dere andre som også er i for tidlig overgangsalder. Bruker dere østrogener for dette slik at dere får menstruasjoner eller ikke.

Begynner å bli redd for bendskjørhet siden jeg ikke har hatt mens på 5 år. Uansett lykke til

Takk for det.

Jeg tror nok at diagnosen stemmer.. Jeg hadde et FSH nivå på 103... (normalt er visst 20).

Men at det kan gå opp og ned, det tror jeg. Jeg har perioder med hetetokter, og har mensen ca. 2 ganger i året. Men det er ikke lett å finne ut av.

Men jeg har troen på at dette ordner seg, på en eller annen måte.

[havet]

Heisann.

Det er godt å høre at det finnes muligheter.

Jeg må si at diagnosen føltes som en lettelse. Det høres kanskje rart ut, men jeg har hatt mistanker helt siden jeg var 21-22 år, at noe var veldig galt.

Når det gjelder eggdonasjon, så har jeg fått litt informasjon fra Finland, og vi kommer nok til å forsøke oss der. Et annet alternativ er Irland, siden min samboer er derfra... Må sjekke litt mer. Det er faktisk terapi i seg selv... Lol.

Noen spm.:

Disse prisene som de oppgir, er det inkludert evt. flere forsøk/egg?

Jeg er litt halv-redd for at siden jeg ikke kan produsere egg - at "resten" av systemet heller ikke fungerer... Har de sagt noe til deg om det?

Dette undersøker de vel uansett i de første omgangene?

Hei igjen!

Jeg fungerer helt fint på alle måter, det er kun eggene jeg mangler!

Gynekologen og klinikkene anbefalte at jeg brukte østrogentilskudd, slik at jeg fikk mensen. Hvis du har tenkt på ivf/eggdonasjon er det bra for livmoren å ha mensen. Da blir den "smurt" (som en lege sa!). Jeg bruker trisekvens.

Når det gjelder kostnader må du spørre klinikkene om fryseforsøk er inkludert i prisen de oppgir.

Det skal iallefall være billigere hvis du skal forsøke igjen med frosne egg.

- havet

[Gjest en medsøster]

Takk for det.

Jeg tror nok at diagnosen stemmer.. Jeg hadde et FSH nivå på 103... (normalt er visst 20).

Men at det kan gå opp og ned, det tror jeg. Jeg har perioder med hetetokter, og har mensen ca. 2 ganger i året. Men det er ikke lett å finne ut av.

Men jeg har troen på at dette ordner seg, på en eller annen måte.

Hei igjen

Hadde FSH på 112 og gravid 1 mnd etterpå. Har slitt med hetretokter i mange år. Ordner seg sikkert på en eller annen måte, ville bare oppmuntre deg litt med at det av og til kan skje ting som endrer situasjonen. Lykke til.

Har en fra magen og en adoptert kunne ikke hatt det bedre.

klem

[Pella]

Hei igjen

Hadde FSH på 112 og gravid 1 mnd etterpå. Har slitt med hetretokter i mange år. Ordner seg sikkert på en eller annen måte, ville bare oppmuntre deg litt med at det av og til kan skje ting som endrer situasjonen. Lykke til.

Har en fra magen og en adoptert kunne ikke hatt det bedre.

klem

Hjelpe meg! Er det sant? Åh, men du er heldig. Gikk du på hormoner også i den perioden du ble gravid?

Jeg startet på Diviseq i går...

[Gjest en medsøster]

Hjelpe meg! Er det sant? Åh, men du er heldig. Gikk du på hormoner også i den perioden du ble gravid?

Jeg startet på Diviseq i går...

Hei

Har vært på ferie så jeg så ikke at du svarte på innlegget mitt. Jeg brukte ingen hormoner men ble likevel gravid med en FSH på 112. Hvis du ser på forum for gynekologi har gynekolog Mette Moen endel ganger nevnt noe om resistent ovarie syndrom. Det er tilstand som er en slags forbigående overgangsalder. Syns ikke du skal miste motet helt. Hadde og mens bare to ganger i året og knapt det men ble likevel gravid. Symptomer som svettetokter etc har jeg hatt siden tidlig i tyveårene.

Lykke til uansett.