Lat samboer

[Gjest Odette]

Jeg er 25 år, har hatt kjæreste i 4 år. De siste par årene har vi bodd sammen. I det siste har han begynt å irritere meg mer og mer. Han gidder ikke gjøre noen ting. Han var en gang hovedfagsstudent, men han har ikke jobbet med studiene på evigheter. Han gidder heller ikke gjøre noe særlig annet, han har en deltidsjobb en kveld i uken. Ellers sitter han og spiller dataspill og spiser sjokolade.

Jeg er ikke sikker på hva slags problem han egentlig har, hvis jeg prøver å spørre ham om hvorfor han ikke prøver å søke jobb eller arbeide med studiene sine, får jeg aldri noe ordentlig svar. Nå orker jeg snart ikke mere, og tenker på å flytte fra ham. Jeg er ikke interessert i å tilbringe livet sammen med en mann jeg må forsørge fordi han ikke gidder å jobbe.

Jeg vil ha en mann som er istand til å ta vare på sin egen økonomi og sin egen helse. Han blir også bare feitere og feitere siden han bare sitter og spiser godterier, og han klarer ikke å betale studiegjelden sin.

Men det er jo ganske trist, for jeg er blitt glad i ham også. Hva skal jeg gjøre?

I tillegg har jeg møtt en hyggelilg mann som ser ut til å ha mer av de samme interessene og ambisjonene som meg selv. Men jeg vil jo ikke innlede et nytt forhold før mitt samboerskap er skikkelig avsluttet. Jeg har lenge lurt på å flytte fra samboeren min, men det har selvfølgelig blitt ekstra aktuelt nå, siden jeg har møtt en annen jeg liker. Jeg vet jo ikke engang om han vil ha meg, men jeg har inntrykk av at han kanskje er interessert...

[Gjest Ino]

Ta en skikkelig prat med samboeren din. Hvis det ikke går, eller det ikke fører til noe, pakk sakene dine og flytt!!

Ikke gidd å søle bort livet ditt på mennesker som ikke løfter en finger for å gjøre noe for fellesskapet. Da har du det bedre alene!

[petter smart]

Det høres ut som som samboeren din har en depresjon, mens du er mer interessert i han nye.

Kjekt å vite at det finnes jenter som bryr seg nok om sine samboere til å stikke av når den andre får problemer.

[Gjest Odette]

Det høres ut som som samboeren din har en depresjon, mens du er mer interessert i han nye.

Kjekt å vite at det finnes jenter som bryr seg nok om sine samboere til å stikke av når den andre får problemer.

Hva mener du jeg skal gjøre, petter smart? Forholdet vårt fungerer ikke særlig bra sånn som det er nå ihvertfall. Det er ganske lite inspirerende å ha en mann som bare sitter og spiller dataspill hele dagen.

Jeg håpet på at denne perioden skulle gå over, men jeg har allerede ventet på det i flere år, og han har ikke forandret seg. Jeg gidder ikke bare sitte og vente lenger.

Burde jeg sende ham til en psykolog, kanskje?

[Gjest lis@bet]

Det høres ut som som samboeren din har en depresjon, mens du er mer interessert i han nye.

Kjekt å vite at det finnes jenter som bryr seg nok om sine samboere til å stikke av når den andre får problemer.

Jøss, for en anklage.. Du er ikke snau.

[mil1365380270]

Høres ut som samboeren din lider av en depresjon. Han trenger muligens hjelp til å komme ut av dette, men han må skjønne det selv først. Vær en venn, og spør han hvordan han har det, og om han tror han er deprimert. Snakk om hva dere kan gjøre med situasjonen.

Tenk gjennom om du ville ha vært sammen med han, hvis han var verden ryddigste type. Kanskje dere har vokst fra hverandre, dere er jo ganske unge.

Det er lett å kaste blikket andre steder når det blir litt motgang, men "gresset er ikke grønnere på den andre siden" osv...

Ta en prat med kjæresten din du.

[petter smart]

Hva mener du jeg skal gjøre, petter smart? Forholdet vårt fungerer ikke særlig bra sånn som det er nå ihvertfall. Det er ganske lite inspirerende å ha en mann som bare sitter og spiller dataspill hele dagen.

Jeg håpet på at denne perioden skulle gå over, men jeg har allerede ventet på det i flere år, og han har ikke forandret seg. Jeg gidder ikke bare sitte og vente lenger.

Burde jeg sende ham til en psykolog, kanskje?

Nå vet jo ikke jeg hva denne oppførslene skyldes. Det er jo mulig at han faktisk er lat. Men det høres ut som en depresjon og den trenger han profesjonell hjelp med.

Dette går ikke over av seg selv, men det har du vel innsett.

Jeg tror en tur til psykolog kunne gjort mye godt.

Han er blitt inaktiv og det er ikke så enkelt å sette igang med noe. Prøv å få han med på trening, idrett e.l. Det er en start i alle fall.

[petter smart]

Jøss, for en anklage.. Du er ikke snau.

Det var for å sette det på spissen. Ville du forlatt en person dersom denne ikke oppførte seg "normalt" pga en fysisk sykdom?

Når en person kommer inn i en slik ond sirkel så er det som regel ikke latskap som ligger bak. Ofte er det en depresjon eller inaktivitet.

[Gemini]

Hva mener du jeg skal gjøre, petter smart? Forholdet vårt fungerer ikke særlig bra sånn som det er nå ihvertfall. Det er ganske lite inspirerende å ha en mann som bare sitter og spiller dataspill hele dagen.

Jeg håpet på at denne perioden skulle gå over, men jeg har allerede ventet på det i flere år, og han har ikke forandret seg. Jeg gidder ikke bare sitte og vente lenger.

Burde jeg sende ham til en psykolog, kanskje?

Send ham til fastlegen først, som kan gi henvisning til psykolog dersom det er depresjon som er problemet.

[Gjest gode råd er gratis]

Æsj, ikke kast bort mer tid på denne mannen. Du er ung og livet leker, kast deg ut i det.

Det at vi en gang forelsket oss i en mann behøver ikke å bety at vi skal drasses med den samme mannen hele livet, og godta at prinsen forvandler seg til en feit og lat sofagris.

Hvis du går gjør du han kan hende en tjeneste fordi han da fullt og helt må ta ansvaret for seg selv.

Stikk!!

[petter smart]

Æsj, ikke kast bort mer tid på denne mannen. Du er ung og livet leker, kast deg ut i det.

Det at vi en gang forelsket oss i en mann behøver ikke å bety at vi skal drasses med den samme mannen hele livet, og godta at prinsen forvandler seg til en feit og lat sofagris.

Hvis du går gjør du han kan hende en tjeneste fordi han da fullt og helt må ta ansvaret for seg selv.

Stikk!!

Æsj, ikke kast bort mer tid på denne mannen. Du er ung og livet leker, kast deg ut i det.

Det at vi en gang forelsket oss i en mann behøver ikke bety at vi skal stå ved hans side når han får problemer. Vi skal ikke bry oss nok til å hjelpe han eller oppfordre han til å søke hjelp. Vi skal være så egoistiske at dersom han får fysiske eller psykiske problemer som gjør at han ikke er som før (den vi ble forelsket i) så dumper vi han. Det er enklere å få en ny mann enn å prøve å hjelpe han vi en gang var forelsket i.

Hvis du går gjør du han kan hende en tjeneste da han vil synke enda lenger ned i sin depresjon, miste helt troen på kvinner og andre menneskers medfølelse. Kanskje han endelig innser at den beste løsningen er selvmord, slik at han ikke belemrer flere kvinner med sine problemer.

Stikk!!

[Gjest gresselig god]

Høres ut som samboeren din lider av en depresjon. Han trenger muligens hjelp til å komme ut av dette, men han må skjønne det selv først. Vær en venn, og spør han hvordan han har det, og om han tror han er deprimert. Snakk om hva dere kan gjøre med situasjonen.

Tenk gjennom om du ville ha vært sammen med han, hvis han var verden ryddigste type. Kanskje dere har vokst fra hverandre, dere er jo ganske unge.

Det er lett å kaste blikket andre steder når det blir litt motgang, men "gresset er ikke grønnere på den andre siden" osv...

Ta en prat med kjæresten din du.

Joda, gresset er veldig ofte grønnere på andre siden.

[mil1365380270]

Joda, gresset er veldig ofte grønnere på andre siden.

He-he! Ja, jeg vet det kan være det. Men i den situasjonen, kan man kanskje bli litt fargeblind?

[Gjest tips]

Snakk med ham og si dette du skrev her. Si hva du føler. Han må ta seg sammen og gjøre noe! Ikke noe liv og sitte foran pc'en hele dagen...

[Gjest gode råd er gratis]

Æsj, ikke kast bort mer tid på denne mannen. Du er ung og livet leker, kast deg ut i det.

Det at vi en gang forelsket oss i en mann behøver ikke bety at vi skal stå ved hans side når han får problemer. Vi skal ikke bry oss nok til å hjelpe han eller oppfordre han til å søke hjelp. Vi skal være så egoistiske at dersom han får fysiske eller psykiske problemer som gjør at han ikke er som før (den vi ble forelsket i) så dumper vi han. Det er enklere å få en ny mann enn å prøve å hjelpe han vi en gang var forelsket i.

Hvis du går gjør du han kan hende en tjeneste da han vil synke enda lenger ned i sin depresjon, miste helt troen på kvinner og andre menneskers medfølelse. Kanskje han endelig innser at den beste løsningen er selvmord, slik at han ikke belemrer flere kvinner med sine problemer.

Stikk!!

Hva i helvete skal vi med late, giddaløse gubber som kun vet hvordan fjernkontrollen virker??

Vi kvinner er ikke født for å leke mamma for voksne menn, nå er det på tide at menn tar ansvar for eget liv.

[petter smart]

Hva i helvete skal vi med late, giddaløse gubber som kun vet hvordan fjernkontrollen virker??

Vi kvinner er ikke født for å leke mamma for voksne menn, nå er det på tide at menn tar ansvar for eget liv.

Hva i helvete skal vi med menn med psykiske problemer eller depresjoner som ikke er fulle av liv og sånn som "krever" de skal være?

Vi kvinner er ikke født til å vise medfølelse eller hjelpe de mennene vi vistnok elsker når de får problemer. Det er lettere å la de seile sin egen sjø. Vi gidder da vel ikke hjelpe dem. Folk med problemer får klare seg selv.

[Gjest ilse]

Det høres ut som som samboeren din har en depresjon, mens du er mer interessert i han nye.

Kjekt å vite at det finnes jenter som bryr seg nok om sine samboere til å stikke av når den andre får problemer.

_Eventuelt_ får Odette til svar om et par år noe sånt som at:"Hva sier det om deg som kvinne at du valgte en slik latsabb? Lev med valget ditt, du visste hva du begikk deg inn på..." Det er da dette du pleier å mene??

[petter smart]

_Eventuelt_ får Odette til svar om et par år noe sånt som at:"Hva sier det om deg som kvinne at du valgte en slik latsabb? Lev med valget ditt, du visste hva du begikk deg inn på..." Det er da dette du pleier å mene??

He he, touche.

Jo da, men det gjelder latsabber, jeg tror ikke denne mannen er lat da det virker som om han lider av en depresjon. Men som du sier, det hjelper lite å tro at dette skal gå over av seg selv og så komme å klage på at det ikke gjør det om noen år.

[Gjest - vært på begge sider]

Jeg er enig med de her som sier at dette kan godt være en depresjon. Passitivitet og isolasjon er et ganske vanlig tegn på dette, særlig for menn - han er neppe klar over det selv. Spør på psykiatriforumet hvis du ønsker å vite mer før du evt tar det opp (forsiktig) med samboeren din.

Jeg har selv en tendens til å henfalle til overdreven PC-bruk og passitivitet i tunge perioder, men som kvinne gråter jeg en del også i slike perioder - noe som gjør det lettere for mannen min å forstå at dette ikke skyldes at jeg er lat. Min mann har også hatt slike perioder - det hjalp når jeg konfronterte ham med dette direkte - han ble litt mere aktiv, og det er en hjelp til selvhjelp.

Jeg skjønner godt deg også, og selv om jeg er enig i at man skal støtte hverandre i en slik situasjon så langt det lar seg gjøre, så er det til syvende og sist han som må ville gjøre noe med livet sitt, du kan ikke "redde" ham. Så jeg foreslår at du arbeider mer med forholdet etter de aha-opplevelsene du kanskje har fått etter dette. Men hvis det ikke hjelper, så mener jeg at etter noen måneder må du få lov til å vurdere om du orker å fortsette samlivet. Det hjelper ingen av dere om han fortsetter å bruke deg som en slags beskyttelse mot livet utenfor, og til syvende og sist har du ansvaret for ditt liv - og han for sitt.