Er det når man minst forventer det, at det skjer?

[Gjest haifa]

Lurer på om det er flere her som har erfaring med at kjærligheten dukker opp når man minst venter den....eller kanskje faktisk har gått en og "gitt opp"?

[Gjest slitern]

Da burde den ha kommet til meg. Det er vel kanskje noe i det. Uansett hvor mye man ønsker så finner man ikke den rette. Men på den andre siden hvis man aldri går ut eller gjør noe selv er også sjansene små. Vil gjerne tro på de du sier.

[nöytrala]

jeg tror på det at når du minst aner det så skjer det.

har värt desperat ganske lenge, og kjempa og kjempa får å få meg en type (ja jeg var desperat )

men så var det en stund i livet hvor jeg tok det helt med ro på gutte fronten.

istede for å bli med veninnene på byn å treffe gutter, ble jeg med pappa på tur 40 mil lenger nor. og PANG der fant jeg han.

nå bor jeg her oppe og vi venter vårt förste barn i november

hilsen en lykkelig finner

[Gjest Bellie]

Min erfaring er at man må gi folk en sjanse, Hvis du møter noen ute på byen en kveld så ser en jo ofte på utseende og tiltrekning.Det er viktig å ta seg tid hvis man møter noen man liker å prate med og ikke avskrive noen fordi det ikke er full klaff fra første stund, jeg ble ikke stormforelsket da jeg møtte samboeren min, ikke før etter to måneder. Og jeg kan love deg at det var mye bedre enn å bli hodestups forelsket i en og etterhvert oppdage flere og flere dårlige sider, Jeg tror folk ofte er for kritiske og skeptiske...

[Gjest KappaGamma]

Ja...

Og forhåpentligvis vil det skje igjen, for nå HAR jeg gitt opp ...for en stund...

[Gjest KappaGamma]

Da burde den ha kommet til meg. Det er vel kanskje noe i det. Uansett hvor mye man ønsker så finner man ikke den rette. Men på den andre siden hvis man aldri går ut eller gjør noe selv er også sjansene små. Vil gjerne tro på de du sier.

Så er det vel noe med at enkelte har urealistiske forventinger ift denne "rette"... Det som er viktig til syvende og sist, er jo hva man greier å skape sammen

[SierDuDet]

Jeg tror den plutselig dukker opp. Det å fly rundt og lete etter kjærligheten har jeg i hvert fall fint liten tro på. Det ender nok isåfall med at man blir desperat og ender opp med en man tar fordi hun/han er der, og man har muligheten.

Ikke stress, så dukker nok kjærligheten opp når du minst venter det.

[Gjest slitern]

Så er det vel noe med at enkelte har urealistiske forventinger ift denne "rette"... Det som er viktig til syvende og sist, er jo hva man greier å skape sammen

Man skal jo ikke bare bli sammen med noen for å bli sammen med noen. Noen gjør sikkert det også fordi de ikke orker å være alene. Man må jo være forelsket før man blir sammen i det minste.

[Gjest KappaGamma]

Man skal jo ikke bare bli sammen med noen for å bli sammen med noen. Noen gjør sikkert det også fordi de ikke orker å være alene. Man må jo være forelsket før man blir sammen i det minste.

Sier du det til meg?

[Gjest slitern]

Sier du det til meg?

Ja, innlegget er ment til deg.

[Gjest KappaGamma]

Ja, innlegget er ment til deg.

Ikke frekt ment, men når har du fått inntrykket av at jeg ikke er av samme oppfatning som deg??

[Gjest slitern]

Ikke frekt ment, men når har du fått inntrykket av at jeg ikke er av samme oppfatning som deg??

Jeg sier ikke at du ikke har samme oppfatning som meg. Vi bare debatterer litt. Jeg legger til at man ikke skal ta hva som helst. Jeg er enig i det du sier at man kanskje har for høye forventninger til å finne kjærligheten, men på den annen side synes jeg ikke man bare skal bli sammen med noen for å bli sammen med noen. Ser du nyansene nå?