Jeg blir så lei meg, jeg...

[Gjest pannekake-mage]

OVERALT er det digre mager, små babyer, søte vogner. Venner og kolleger pludrer og strutter med magene. Jeg føler at halvparten av alle hunnkjønn som går forbi meg er gravide.

Til og med når jeg surfer rundt på nettet spretter det frem pop-up reklamer med teksten "GRAVID?" med fete bokstaver og blide av en diger struttemage.

"Åh, så deilig for dem!"-burde jeg tenke... Men jeg blir bare trist og lei, og syns at alt er fryktelig urettferdig.

"Ja, sånn kan det gå!" "Det er så fort gjort!" "Det var full klaff det!" "Jeg glemte pilla en eneste gang!"

Jeg kjenner at jeg blir irritert... Og så føler jeg meg så ond, fordi jeg ikke klarer å glede meg med de som er så heldige.

Jeg blir bare trist og sint... :-(

[Gjest Vår tur snart?]

Du er ikke alene om å føle det sånn. Er virkelig en frustrerende situasjon for oss som ikke får det til så lett...

Det er liksom ikke måte på hvor mange av mine venninner som har blitt gravide på et blunk (jada, har hørt den med "glemte pilla bare en dag jeg"), mens vi har strevd i flere år... Og alle maser - hvorfor får ikke dere barn snart da?? Men vi vil helst holde det for oss selv enda, men så fort det er "i boks" da skal alle få vite sannheten. Kanskje dumt å ikke si det til alle "maserne" nå, men da vil alle bli så forventningsfulle og lure fælt på om vi har fått det til nå og da, osv. Vet ikke hva som er best jeg. Bor på et lite sted hvor ryktene florerer fort.

Har dere prøvd lenge? Vi skal i gang med prøverør rett etter sommeren. Så endelig, eller rettere sagt forhåpentligvis blir det vår tur snart også!

[Gjest mislykket]

Hei!

Dette er en helt vanlig og menneskelig reaksjon. Du er ikke alene.

Jeg håper at ting snur seg for deg -- at du får det du ønsker deg!

Lykke til!

Beste hilsen

[Gjest x-woman :)]

Du er ikke alene om å føle det sånn. Er virkelig en frustrerende situasjon for oss som ikke får det til så lett...

Det er liksom ikke måte på hvor mange av mine venninner som har blitt gravide på et blunk (jada, har hørt den med "glemte pilla bare en dag jeg"), mens vi har strevd i flere år... Og alle maser - hvorfor får ikke dere barn snart da?? Men vi vil helst holde det for oss selv enda, men så fort det er "i boks" da skal alle få vite sannheten. Kanskje dumt å ikke si det til alle "maserne" nå, men da vil alle bli så forventningsfulle og lure fælt på om vi har fått det til nå og da, osv. Vet ikke hva som er best jeg. Bor på et lite sted hvor ryktene florerer fort.

Har dere prøvd lenge? Vi skal i gang med prøverør rett etter sommeren. Så endelig, eller rettere sagt forhåpentligvis blir det vår tur snart også!

Hei jeg kjenne rmeg sånn igjen i din situasjon. Jeg er deprimert største parten av tiden og orker nesten ikke å gå ut fordi jeg syntes det er så forferdelig med alle disse struttende magene. Det går jo opp og ned da, og jeg prøver å si til meg selv at livet må være så mye mer enn barn. Men det er ikke lett.

Samboeren min og jeg har bestemt oss for at vi skal nyte den tiden vi ikke har barn og gjøre slike ting som vennene våre som har barn ikke kan gjøre. Være spontane og dra på byn eller ta en ferie eller hyttetur litt spontant. Men jeg har mye heller lyst på barn enn å reke på by`n.

Men inntil videre så skal jeg prøve å sette pris på at vi bare er to og kan kose oss sammen og sove lenge om morningene og gjøre akkurat som vi vil!

For en gang skal vi bli foreldre!!!!!!! og da er det slutt på det, men det er helt ok.

Det hjelper meg de dagene jeg er i bra humør. men de dagene jeg er skikelig deppa , hjelper ingenting. Må bare prøve å få tiden til å gå så jeg slipper å tenke på det hvert minste minutt.

Så jeg er helt enig med deg , det er noe herk å ikke kunne få det en ønsker seg over alt på jord.Men jeg har lovet meg selv at jeg skal gjøre det beste ut av tiden, hvem vet det kan ta mange år før det skjer og jeg har ikke lyst å " kaste bort" tiden med å sitte inne å sture og synes synd på meg selv, og se at årene går stille forbi.

Håper at ingen av oss får oppleve det.Håper at vi alle vil lykkes tilslutt uten at det har ødelagt for mye av en psyke eller forhold.

Jeg er veldig glad for dette forumet og at vi kan syte og klage og oppmuntre hverandre.Det er ihvertfall veldig god terapi for meg.

Tusen takk for alle råd og tips man får her inne. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha klart denne prosessen uten dere.

Så til deg pannekake-mage,jeg føler med deg og vit at du ikke er aleine.Det er helt normalt å bli lei seg, og jeg håper bare at jeg og dere andre der ute kommer styrket ut av dette.

Alt jeg har skrevet var bare i beste mening. Jeg er litt deppa for tiden men ser fram til vi begynner på forsøket i august/september.

Håper vi er mange som er i gang igjen da

[godthåp]

Det du føler er helt naturlig..slik har vi alle hatt det til tider.

Av oss UFB ere. Jeg er også UFB er men er endelig gravid etter flere IVF forsøk og mange års styr!

Jeg håper din dag kommer snart!!!

Klem fra