Han har forandret seg så mye :-(|

[Gjest vil bare være elsket]

Hei

Vi har vært samboere i over 6 år. Vi forlovet oss etter 6 mnd. Vi er 30 begge 2. Nå har vi fått barn, men har ikke noe med saken å gjøre.

De første 3 årene var han herlig, han ga meg masse oppmerksomhet, han ville være sammen med meg konstant, han var sjalu, han viste tydelig sine følelser, at han elsket meg, han ga meg masse komplimener osv osv. rett og slett var han drømmemannen min.

Men, så etterhvert har alle disse tingene endret seg gradvis, og nå er det liksom ingentng igjen.

Han finnes ikke sjalu lenger, han gir meg lite oppmerksomhet, han sier aldri at han er glad i meg eller elsker meg, han bryr seg ikke om hva jeg gjør eller hvor jeg er. Ikke tar han initiaviet til sex lenger heller.

Når jeg snakker med han om disse tingene så sier han at han fremdeles er veldig glad i meg og han kjøpte blomster for å vise meg det etter jeg tok opp dette med han.

Men fremdeles så er det noe jeg føler på meg som ikke stemmer....

jeg er veldig avhengig av bekreftelser, for som liten fikk jeg ikke så mye kjærlighet eller oppmerksomhet, og det gjør nok at jeg fort blir utrygg, men jeg klarer ikke å leve sånn. Jeg MÅ ha mye følelser og lidenskap i et forhold... dette er jo dødt !!

Jeg kan jo ikke tvinge han til å vise meg mer følelser.... slike ting må komme naturlig.

Jeg kommer til å gå på by'n å flørte eller prøve å forføre andre gutter, bare for å føle meg attraktiv og begjært, hvis ikke min sambo kan vise meg dette snart....

Hva kan jeg gjøre med dette ??

Jeg elsker jo han og vil være sammen med han, men klarer ikke når han ikke kan vise mer følelser.

[barnål]

Seks år er jo en stund, tross alt!

En mulighet er at du er for maset, dvs. at han føler at du hele tiden vil ha hans oppmerksomhet og forsikringer. At du er som hunden som tigger ved bordet.

Hvis du som eksperiment fikk snudd det rundt, så det istedet var han som hang etter deg, mens du var "uinteressert"?

Ikke lett å få til, sikkert.

Men har dere ikke mange oppgaver sammen? Hus, hage, barnelekingen, ferieplanlegging, musikk, å gå ut, vennebesøk, vinprøving, ny læring: språk, blomster, hva som helst, maling, turer med vogn eller alene bare dere to? Trening sammen? Vent med å gjøre ham sjalu, det kommer det ikke noe godt utav!

[Gjest du er nok det]

Husk at forhold endrer seg; det er nok kommet i en ny fase (om man kan si det slik). Hverdagen kommer, vet du. Man har det travelt, tenker på jobb og stresser.. Ikke vær utro, for all del! Snakk med mannen din, vær ærlig. Det kan se ut som en lett løsning å skille lag, men jobb heller med forholdet. Få tid sammen alene bare dere to. Mimre! Tenk på da dere kom sammen.. Spis ute, vær hjemme og kos dere en kveld. Gi ham tid, og ikke press ham. Vis ham DU at du er glad i ham.

[Good Golly!]

"Jeg kommer til å gå på by'n å flørte eller prøve å forføre andre gutter, bare for å føle meg attraktiv og begjært, hvis ikke min sambo kan vise meg dette snart...."

Tror du dette løser problemet? Dette kan strengt tatt skyve han mer bort. Du må være tålmodig. Gå i deg selv. Er du flink til å vise hvor glad du er i han. Si hvor mye han betyr for deg. Kanskje har du forandret deg også. Fortsett å prøv å få forholdet til å fungere uten at du flyr på byen. Det løser INGENTING og du nedverdiger deg selv ved å gjøre det.

[Ihna]

Seks år er jo en stund, tross alt!

En mulighet er at du er for maset, dvs. at han føler at du hele tiden vil ha hans oppmerksomhet og forsikringer. At du er som hunden som tigger ved bordet.

Hvis du som eksperiment fikk snudd det rundt, så det istedet var han som hang etter deg, mens du var "uinteressert"?

Ikke lett å få til, sikkert.

Men har dere ikke mange oppgaver sammen? Hus, hage, barnelekingen, ferieplanlegging, musikk, å gå ut, vennebesøk, vinprøving, ny læring: språk, blomster, hva som helst, maling, turer med vogn eller alene bare dere to? Trening sammen? Vent med å gjøre ham sjalu, det kommer det ikke noe godt utav!

Har hatt det sånn selv,vet åssen det er å ikke få noe oppmerksomhet,slik levde jeg i flere år,før jeg faktisk gikk hen og var utro,orket ikke mere,vi er ikke sammen i dag,og jeg oppfordrer ikke til å være utro heller,men hva med ham??? unnskyld at jeg skriver det,men han er ikke utro han da??? En må jo lure mener jeg....

[Gjest Stjernemor]

Kanskje han lider av en depresjon? Det kan han få selv om han lever i et forhold han er fornøyd med. Det er noe som kan ramme alle!

Du høres ikke veldig empatisk ut, synes jeg. Har du tenkt på hvordan HAN har det da?

Du har IKKE rette innstillingen til å overleve i et forhold høres det ut til. INGEN mannfolk er slik i årevis som de var den første hete tiden. Veldig få iallefall. Og da henger det vel mye sammen med hvordan samboeren behandler dem også.

Å si at, vis meg oppmerksomhet, ellers så går jeg til andre, fører ikke fram. Det er HELT sikkert.

[Gjest Våkn opp!]

Hvordan vet du at det at dere fikk barn IKKE har noe med saken å gjøre?

Slikt endrer et forhold radikalt. Kanskje han føler at al din oppmerksomhet nå går til den lille. At han undertrykker den sjalusien han kanskje føler, fordi han synes det høres dumt ut å være sjalu på et lite barn. Men mange mannfolk reagerer slik, hvis kvinnen tidligere har vært veldig opptatt av dem. Du nevnte selv at han var sjalu tidlgiere.

Trodde du forresten livet skulle fortsette på samme måten etter at dere fikk barn? Da kan jeg bare si deg, at det blir IKKE lettere enn nå. Dere må jobbe med forholdet kontinuerlig. Barn er en skikkelig sexdreper også for mange.

[Gjest BraSvart!]

"Jeg kommer til å gå på by'n å flørte eller prøve å forføre andre gutter, bare for å føle meg attraktiv og begjært, hvis ikke min sambo kan vise meg dette snart...."

Tror du dette løser problemet? Dette kan strengt tatt skyve han mer bort. Du må være tålmodig. Gå i deg selv. Er du flink til å vise hvor glad du er i han. Si hvor mye han betyr for deg. Kanskje har du forandret deg også. Fortsett å prøv å få forholdet til å fungere uten at du flyr på byen. Det løser INGENTING og du nedverdiger deg selv ved å gjøre det.

-

[Gjest Rex Rodney]

Det virker på meg som du har litt dårlig selvtillit og du derfor trenger forsikringer om at han er glad i deg.

Et forhold skal være betingelsesløst og du kan ikke alltid forvente at han skal være den som gir deg oppmerksomhet...du kan jo få oppmerksomheten ved å gå inntil ham ved å stryke på ham...han vil sikkert gjengjelde det!

Hvis du tror at du vil få det bedre av å gå på byen å flørte/forføre vil du garantert ødelegge for deg selv i dette forholdet...

[Starship]

Jeg har hatt det på samme måten det siste halve året.

Jeg er som deg, trenger bekreftesle på at samboeren min er glad i meg og bryr seg om meg.

Jeg prøvde å oppføre meg på samme måte ovenfor ham, tok ikke initiativ, gjorde mine egne ting, var kald som en fisk. Dette var ikke lett, og det førte heller ikke frem.

Jeg er uenig med mange av dem som skriver her, for du har fortjener faktisk anerkjennelse og hengivenhet fra den du elsker.

Men det er kanskje det som skiller menn og kvinner mest.

Mange menn tror at så lenge de er i et forhold så trenger de ikke jobbe noe mer for det, da er alt greit, liksom, og det er ofte det som får oss kvinner til å føle oss tatt for gitt.

Vet ikke hva jeg skal råde deg til, samboeren din vet sannsynligvis ikke hva han har, men i mine øyne har du krav på å forlange litt tilbake, ikke bare gi!

Jeg flyttet. Jeg ville ikke lenger leve i ett forhold der jeg ikke hadde det bra, og brukte mesteparten av tiden på strebe etter hans hengivenhet, lure på om jeg hadde gjort eller sagt noe galt, lurte på om han hadde en annen osv.

Er kanskje litt verre for deg som har barn sammen med han.

Men du har rett til å ha det bra, ikke gå på akkord med deg selv!!

Lykke til!!