Kva skal eg forvente av partnaren min?

[gjespa]

Hei, Eg har vore i lag med ein (12år eldre) mann i fleire år no (over 7 år). Vi har vore gift i tre år, men vi har ingen barn. Han er utanlandsk, men av vestleg opprinning. Vi har budd litt her og der, før vi nett kom tilbake til Norge. Akkurat no prøver han å gjere alt for at det skal vere bra mellom oss, men før var det litt annaleis. No vil han gjere alt godt for han veit at han ikkje kan ta meg forgjeves....

Før: Vi var i lag i tre år før han slo opp med kjæresten sin (som han besøkte kvar helg, men sa han berre hadde eit platonisk forhold til). Eit par månader før vi vart gift ringde han til denne eks-kjærasten (fleire gonger) og fortalde henne kor mykje han elska henne og sakna henne (framfor auga/øyra på meg). Vi vart gift, og han sa at det var den luklegaste dagen i heile livet hans (han har aldri vore gift før, og har ingen barn). Han sa det var meg han elska over alt på jord, og at eg har lega alle såra hans (han hadde mange dårlege minner og erfaringar frå sin eigen barndom). Han fortsette å ringe/skrive til eks'n og fortelje om då dei hadde vore der og der og gjort forskjellig, og at han alltid ville elske henne..... Han fortalde aldri om meg til eks'n før 1-2 år etter vi hadde vore gifte.

Vi flytta til utlandet og jobba, møtte mange einslege folk med veldig utsvevande liv, og eg følte at han tok etter dei ein god del. Eg ville ha eit stabilt forhold, og ein eg kunne stole på, men det følte eg aldri at eg kunne med han. Han var utro mot meg med ein anna eks kjæreste og han dreiv "heile tida" med nett-porno (noko som eg er velldig imot).

Eg har alltid vore veldig kjærleg og føler at eg alltid har oppofra meg mykje til han. Eg har ikkje vore utro mot han på noko måte, så kva er det han manglar frå meg? Eg sa før at eg ville gjere alt for at det skulle fungere (seksuelt eller det å flytte til eit anna land), men no berre kranglar vi kvar dag. Vi er veldig ulike, og har veldig ulike meiningar om ting. Han er interessant, men eg veit ikkje om eg skal tolerere alt lenger. I tillegg når han drikk og vert veldig sint har det vore tilfeller der han har vore voldeleg mot meg..... men no er eg redd for å gjere det slutt..... Han har lite med venner her, og lite støtteapparat.... han ville i tilfelle reise ut av dette landet... men ville ha lage eit skikkeleg "helv***" for meg før han ville ha reist. Han ville ha prøvd å såre meg så mykje han kunne.... Kva skal eg gjere, og kor kan eg få hjelp frå? Vennane mine seier eg må reise frå han, men korleis.... han ville då truleg drikke veldig og bli veldig sint og miste beherskelsen sin..... Eg ville ha sagt til mi veninne eller i eit slikt forum, KOM DEG UT, men korleis gjer ein det i ein slik situasjon?

[Gjest Wita]

Her har jeg virkelig store problemer med å skjønne at du giftet deg med han og at du fremdeles er gift.

Du trenger å jobbe med selvtilliten din jente, for slik er det ikke meningen at noen skal ha det.

Du har funnet deg i så altfor altfor mye. Og han eier ikke det snev av respekt for deg.

Han har innrømmet hele veien, allerede før dere giftet dere at han er utro. Du har godtatt det, for du giftet deg jo med han. Du har fortsatt og godta utroskapen hans, for du er der jo fremdeles.

Det hjelper ikke å bare si. Ikke gjør det mer. Håper du har skjønt det.

Vær så snill å KOM DEG VEKK.

Det virker som du er så psyka ned, at du ikke greier å handle.

Søk hjelp hos venninene dine.

De kan sikkert hjelpe deg med hva hva du skal gjøre og hvilken ende du skal begynne i.

Ønsker deg lykke til.

[Gjest Wita]

Her har jeg virkelig store problemer med å skjønne at du giftet deg med han og at du fremdeles er gift.

Du trenger å jobbe med selvtilliten din jente, for slik er det ikke meningen at noen skal ha det.

Du har funnet deg i så altfor altfor mye. Og han eier ikke det snev av respekt for deg.

Han har innrømmet hele veien, allerede før dere giftet dere at han er utro. Du har godtatt det, for du giftet deg jo med han. Du har fortsatt og godta utroskapen hans, for du er der jo fremdeles.

Det hjelper ikke å bare si. Ikke gjør det mer. Håper du har skjønt det.

Vær så snill å KOM DEG VEKK.

Det virker som du er så psyka ned, at du ikke greier å handle.

Søk hjelp hos venninene dine.

De kan sikkert hjelpe deg med hva hva du skal gjøre og hvilken ende du skal begynne i.

Ønsker deg lykke til.

Det er vel familierådgivning eller mekling man starter med.

Familierådgivning er vel kanskje ikke noe vits i. Her hadde ikke jeg giddet å prøve redde noe som helst, annet enn meg selv.

Dere må ihvertfall få tak i seperasjonspapirer, og det håper jeg noen andre her vet hvordan man skaffer seg. Vet ikke det selv jeg.

[Dorthe]

Det er vel familierådgivning eller mekling man starter med.

Familierådgivning er vel kanskje ikke noe vits i. Her hadde ikke jeg giddet å prøve redde noe som helst, annet enn meg selv.

Dere må ihvertfall få tak i seperasjonspapirer, og det håper jeg noen andre her vet hvordan man skaffer seg. Vet ikke det selv jeg.

Fylkesmannen sender ut separasjonpapirer.

[petter smart]

Beklager å måtte si det men du er en dørmatte som han kan gjøre som han vil mot.

Du burde nok innsett at denne mannen ikke var noe særlig å satse på før dere ble gift, med tanke på at han hadde sex med en ex i 3 år etter at dere ble sammen (dvs du var hans elskerinne) og at han fortalte henne at han elsket henne ++ på telefonen.

Du har ofret alt for mye for denne mannen. Det er ikke deg det står på. Han er en type som vil oppføre seg slik han gjør uansett hva du gjør for han. Og det hjelper ikke å tilby ethvert offer innen sex, flytting e.l. Det gjør bare at han tar deg enda mer for gitt. Han vet jo at du er nærmest desperat etter å være med han, hvorfor skal han skjerpe seg da?

Når han i tillegg er voldelig burde det si seg selv hva du MÅ gjøre.

At han har lite venner her, at han evt vil flytte er da ikke ditt problem. Ikke vil han klare å lage et helvete for deg heller, med mindre du lar han gjøre det.

Er han ikke en voksen mann med ansvar for seg selv? Uansett hva han gjør er det HANS ansvar, du har tatt deg av han mer enn lenge nok.

Flytt til noen venner en stund. Varsle både de og politiet at han har vært voldelig før. De kan ikke gjøre noe med det, men de vet om det slik at de kan forhindre det igjen. Si også dette til han slik at han vet at han ikke vil komme seg unna med mer vold.

Hjelp får du fra familie og venner, evt arbeidskolleger.

Det finnes faktisk mange ok menn her i verden, hvorfor nøye seg med en slik drittsekk? Men husk å still krav, ikke bare vær den som ofrer alt bestandig.

[gullfisk]

Denne partneren skal du ikke forvente noe som helst av. Det du skal si er: Kom deg ut! Nok er nok.

Du skal ikke hjelpe han med noe, han er en voksen mann, og hvis han trenger et støtteapparat rundt seg er det hans ansvar å finne det.

Du trenger imidlertid kanskje et støtteapparat rundt deg for å gjennomføre dette, så begynn med å fortelle til alle dine venner og familie og eventuelt andre (kollegaer/bekjente) hva du har planlagt og hvorfor. De kan sikkert gi deg råd. Du kan også gå til familierådgiving alene, for at du skal komme deg gjennom bruddet mest mulig "gjennomtenkt". De gir ikke bare råd om hvordan redde forhold, også hvordan gå på en ryddig måte.

Din mann kommer sikkert ikke til å takle dette på en ryddig måte, men du kan være sterk og greie det.

Ikke vær redd for å såre han, at han skal drikke for mye osv. Det er hans problem. Hvis du er redd for at han skal skade deg, for du passe på at han ikke for muligheten til det. Kan du reise bort en periode? Bo hos venner? Sørg for å aldri vær alene med han.

Det at han vil såre deg og lage et helvete er du klar over, så stålsett deg.

Bestill seperasjonspapirer i dag, og pris deg lykkelig over at dere ikke har barn!

Lykke til! Skriv gjerne om hvordan det går!

[mil1365380270]

Utrolig destruktivt forhold for deg! Han høres ut som en person, som kommer til å ødelegge deg helt, hvis du ikke kommer deg bort. Det skal ikke være sånn!

Hvis du mener han kan skade deg fysisk: Kontakt et krisesenter. De kan sikkert gi deg gode råd, for de ser jo sånne problemstillinger hele tiden.

Hvis han ikke er så gal: Kan du ikke få deg en leilighet uten at han vet det, sånn at du har et sted å dra, når helvetet begynner. Da kan dere snakke sammen til det ikke går lenger, og så kan du dra til leiligheten din. Evt overnatt hos et vennepar, til du føler deg trygg nok til å dra til leiligheten din.

Lykke til og kom deg bort!

[gjespa]

Takk for mange svar.

Eg veit eg har mala alt veldig mørkt og forferdeleg her. Det er det berre i periodar, vi har hatt det veldig fint og. Han er ein veldig interessant person og har ein enorm kunnskap i alt eg er interessert i. Vi har hatt nydelege stunder men det går alltid opp og ned no, heile tida. Han har mange problemar frå sin eigen barndom, og eg har vel følt at eg måtte vere der for å støtte han og vere god mot han (i motsetning til alt det vonde han har opplevd). Han er veldig smart og greier å sjå at han har hatt problem, og har søkt psykologiskhjelp for det. Alt har blitt ganske mykje betre no, og han prøver å gjere alt for å gjere det godt att med meg no.

Eg veit at eg ikkje er lukkeleg, men det er så vanskeleg... han har liksom alltid eit tak på meg.... han greier å psyke meg ut når eg vil stå opp for meg sjølv. I tillegg har vi hatt det så usedvanleg godt når vi har hatt det godt.... Eg trudde vel eg kunne forandre han.... Har vel greidd det litt men det er jo ikkje rett heller....

[Clue1365380406]

Takk for mange svar.

Eg veit eg har mala alt veldig mørkt og forferdeleg her. Det er det berre i periodar, vi har hatt det veldig fint og. Han er ein veldig interessant person og har ein enorm kunnskap i alt eg er interessert i. Vi har hatt nydelege stunder men det går alltid opp og ned no, heile tida. Han har mange problemar frå sin eigen barndom, og eg har vel følt at eg måtte vere der for å støtte han og vere god mot han (i motsetning til alt det vonde han har opplevd). Han er veldig smart og greier å sjå at han har hatt problem, og har søkt psykologiskhjelp for det. Alt har blitt ganske mykje betre no, og han prøver å gjere alt for å gjere det godt att med meg no.

Eg veit at eg ikkje er lukkeleg, men det er så vanskeleg... han har liksom alltid eit tak på meg.... han greier å psyke meg ut når eg vil stå opp for meg sjølv. I tillegg har vi hatt det så usedvanleg godt når vi har hatt det godt.... Eg trudde vel eg kunne forandre han.... Har vel greidd det litt men det er jo ikkje rett heller....

Det er mulig han er smart og interessant, men han behandler ikke deg bra! Og dette er hva du får i framtida også, du kan ikke forandre ham.Jeg synes du har godtatt alt for mye av ham allerede.

Å bruke barndommen som en unnskyldning for sine handlinger som voksen holder ikke mål i det hele tatt!!!

Sett deg ned og tenk over hva du vil ha ut av et forhold. Hvis du fortsetter sammen med ham, vet du hva du får. Vil du nøye deg med det? Det hadde ikke jeg gjort.

Jeg skjønner at det er vanskelig å bryte opp et forhold som har vart så lenge, og lettere blir det ikke. Men du kan få det så mye bedre med en som behandler deg ordentlig.

[Nikki]

Takk for mange svar.

Eg veit eg har mala alt veldig mørkt og forferdeleg her. Det er det berre i periodar, vi har hatt det veldig fint og. Han er ein veldig interessant person og har ein enorm kunnskap i alt eg er interessert i. Vi har hatt nydelege stunder men det går alltid opp og ned no, heile tida. Han har mange problemar frå sin eigen barndom, og eg har vel følt at eg måtte vere der for å støtte han og vere god mot han (i motsetning til alt det vonde han har opplevd). Han er veldig smart og greier å sjå at han har hatt problem, og har søkt psykologiskhjelp for det. Alt har blitt ganske mykje betre no, og han prøver å gjere alt for å gjere det godt att med meg no.

Eg veit at eg ikkje er lukkeleg, men det er så vanskeleg... han har liksom alltid eit tak på meg.... han greier å psyke meg ut når eg vil stå opp for meg sjølv. I tillegg har vi hatt det så usedvanleg godt når vi har hatt det godt.... Eg trudde vel eg kunne forandre han.... Har vel greidd det litt men det er jo ikkje rett heller....

Interessante og kunnskapsrike mennesker finnes det mange av - så om det er grunnen til å bli, kan du sikkert finne noen andre. Og du er sikkert en interessant og kunnskapsrik person selv!

Du høres ikke lykkelig ut, og det er ikke rart med en mann som oppfører seg som din gjør. Den eneste som kan gjøre noe med livet ditt er du - så jeg tror du må sette deg ned og tenke gjennom hva du egentlig ønsker deg.

[Gjest KappaGamma]

Yh? Han sa at han elsket henne til henne i tlf like fremfor øynene på deg??

Jamen...?

Hvorfor i all verden aksepterer du sånnt, da?

(Og hvorvidt fyren er totalt psycho eller "bare" en drittsekk, er i grunnen ikke interessant... Poenget er at han ikke respekterer deg. Så, ja, "kom deg vekk", og kom deg til en psykolog e.l. som kan hjelpe deg med selvrespekt, selvfølelse og grensesetting.)

[Gjest KappaGamma]

Og ja, jeg vet godt hvordan det er det der med at han psyker deg ut når du endelig skal stå opp for deg selv.

Men; er det sånn et forhold skal være da??

Hvor du skal prøve og prøve, akseptere og akseptere, mens han skal halvveis ta tak i problemene sine og kanskje dulle litt hos en psykolog? OG ha andre damer? Og forøvrig oppføre seg som en drittsekk og en idiot??

Ja, dere har det bra, selvfølgelig har dere det bra!! Men hei, du er mest sannsynlig bare "narcissistic supply". Han ser med stor sannsynlighet ikke på deg som et annet menneske, bare en "ting".. Husk at også Hitler kunne være snill til tider!!

Tror det er på tide at DU tenker på deg selv!! Svartmalt eller ikke!! Det er bedre å rive plasteret av fort og så bli ferdig med det (ja, det kommer til å bli en lang, smertefull, vanskelig, ensom, forvirrende, maktesløs prosess, det er derfor du trenger psykologhjelp!), enn å draaa det saaaakte av (være sammen med denne mannen helt til HAN forlater DEG!).

Kom igjen. BLI SINT. Du har det i deg. Og bruk sinnet til å komme deg VEKK fra han.

[mil1365380270]

Takk for mange svar.

Eg veit eg har mala alt veldig mørkt og forferdeleg her. Det er det berre i periodar, vi har hatt det veldig fint og. Han er ein veldig interessant person og har ein enorm kunnskap i alt eg er interessert i. Vi har hatt nydelege stunder men det går alltid opp og ned no, heile tida. Han har mange problemar frå sin eigen barndom, og eg har vel følt at eg måtte vere der for å støtte han og vere god mot han (i motsetning til alt det vonde han har opplevd). Han er veldig smart og greier å sjå at han har hatt problem, og har søkt psykologiskhjelp for det. Alt har blitt ganske mykje betre no, og han prøver å gjere alt for å gjere det godt att med meg no.

Eg veit at eg ikkje er lukkeleg, men det er så vanskeleg... han har liksom alltid eit tak på meg.... han greier å psyke meg ut når eg vil stå opp for meg sjølv. I tillegg har vi hatt det så usedvanleg godt når vi har hatt det godt.... Eg trudde vel eg kunne forandre han.... Har vel greidd det litt men det er jo ikkje rett heller....

Kanskje han legger godsiden til nå, fordi han skjønner at du muligens blir borte? Hvordan tror du dere har det om ti år? Bedre eller værre?

Høres ut som om du tar til takke med smuler; alle har det kjempebra av og til, men langt i fra så ille som du har det i de værste periodene.

[mil1365380270]

Fylkesmannen sender ut separasjonpapirer.

Ja, og han trenger ikke en gang skrive under, hvis han begynner å lage bråk. Det tar bare litt lenger tid.

Mange har gjenopptatt forhold etter en separasjon, så hva er det å være redd for, bortsett fra at det er et stort skritt? Mulig han trenger det for å skjærpe seg, og du trenger det, for å kunne tenke klart. Da får dere ett år hvor dere kan være fra hverandre, være kjærester, eller hva det blir til. Dere kan bare ikke bo sammen.

Hvis dere har felles bankkonto, eller han har tilgang til din, hadde det kanskje vært en ide å opprette en ny?

[gjespa]

Kanskje han legger godsiden til nå, fordi han skjønner at du muligens blir borte? Hvordan tror du dere har det om ti år? Bedre eller værre?

Høres ut som om du tar til takke med smuler; alle har det kjempebra av og til, men langt i fra så ille som du har det i de værste periodene.

Eg har no snakka med han, og det gjekk eigentleg over all forventning så langt. Men no seier han at han vil gjere det vanskeleg for meg å skiljast frå han. Han vil ikkje skrive under på noko separasjonspapir seier han, og han vil gå rettens vei....

Kva rettar har eg, og kva bør eg gjere/henvende meg til?

[mil1365380270]

Eg har no snakka med han, og det gjekk eigentleg over all forventning så langt. Men no seier han at han vil gjere det vanskeleg for meg å skiljast frå han. Han vil ikkje skrive under på noko separasjonspapir seier han, og han vil gå rettens vei....

Kva rettar har eg, og kva bør eg gjere/henvende meg til?

Når du har fått separasjonspapirene fra fylkesmannen, fyller du ut din del, og sender de tilbake. Han trenger ikke å samtykke, eller skrive under, behandlingstiden er bare litt lenger.

Oppsøk en advokat. Advokaten vil se på saken sammen med deg, og skrive et brev, som stiles til eksen din, eller hans advokat. Hvis han ikke får kalde føtter da, så trenger du jo virkelig advokaten?!

Lykke til!