Ferien-slik gikk det

[Gjest hjertekunseren]

Vi har vært sammen i et år nå, jeg 19 han 21. Begge to er kjempeglad i den andre, vil ikke ut av forholdet for alt i verden og ser ikke på andre..

Fordi om vi har de bestefrutsetningene til å ha det bra sammen så er sannheten den at vi krangler støtt og stadig, om filleting som blir til de mest alvorlige, patetiske søtsuppe kranglene ever, det er vi begge to enige i.

Han har ofte sagt at noen av hans problemer kommer av at jeg jobber så mye og at vi får lite tid ilag, oki, derfor har vi begge satt frem til ferien vi skulle ha sammen, bare oss to..

Men jeg har ogsp gruet meg, vært livredd for at vi skal begynne å krangle, at jeg vil være helt nalene i et fremmed land, hos hans slektninger og ha det helt for jævlig. For jeg har det helt forferdelig når vi krangler, heldivis er vi begge voksne nok til å spille ovenfor andre, slik at venner og familie blir aldri dradd med inn. Men det er slitsomt å spille...

Å hva sjer, første dagen vi skal reise er jeg helt i hundre, noe som går han på nervene, så jeg roer ned og tilpasser meg, andre dagen går greit, begge tar hensyn og er gode med hvæ'randre, men tredje barker det løs.

DEet blir så gale at jeg gråter påenlyst i et kjøpesenter, men så tar jeg meg sammen og det går greit før det braker løs igjen, da blir han helt stille før han bare går ut av bilen, jeg gidder ikke vente og begynner å gå, han kommer tilbake etter 30 min, jeg er ikke der, ringer , blir sur når jeg har komet tilbake til familien (som er helt uvitende) og legger derfor på røret.

Vi tar oss sammen igjen, på mitt initativ, og klarer oss rimelig bra helt til tilbakeveien, en morgen på hotellet, jeg er i ta-bile humør og han morgengretten-sefølgelig full kræs!

Enda en gang tar vi oss sammen, snakker litt ut, begge er enig at det har vært en ferie med svært gode og dårlige minner.

Jeg er helt knust for han lovde jo at vi ikke skulle krangle før vi dro! Riktignok så tar det to for å krangle, den ene skal jeg være med på, men den siste var bare hans skyld, noe han også ser.

Men hvs skal vi gjøre?

Vi klarer jo ikke å være sammen, dette er begges første forhold, vi krangler altfor ofte om ingenting,men ingen av oss vil ut av forholdet.

Jeg er helt knust fordi ferien ble så pass ødelagt og vet ikke mine arme råd lengre.

[Gjest DaManIsBack]

Kjærlighet gjør blind og dere har de beste forutsetningene til IKKE å ha en framtid sammen.

Lykke til!

[petter smart]

En kan ikke avtale å ikke krangle. Og så lenge dere bruker å krangle så må dere forvente å gjøre det også i framtiden.

Det skal ikke være nødvendig å måtte spille for andre i et forhold.

Dere er tydeligvis ikke lykkelige sammen, og dette vil bare bli verre, spesielt hvis dere får barn. Gjør dere selv en tjeneste og slå opp.

[Good Golly!]

"... heldivis er vi begge voksne nok til å spille ovenfor andre..."

Disse ordene forteller meg egentlig hvor ung du er. Ikke noe galt i å være ung og umoden når du er i tenårene. Men dette forholdet du snakker om høres ganske dødfødt ut. Krangling kan være et resultat av mye. Misforståelser, ulikheter, ajalusi, humør - i det hele tatt.

Kanskje du skulle prøve deg litt på egen hånd for å bli mer sikker på deg selv. Min erfaring er at usikre mennesker blir skeptisk til partner pga. bagateller og derifra er veien til en krangel kort.

Du er tross alt bare "jentungen" enda, og du kommer til å ha mange forhold i fremtiden. Da er det best å starte med å være sikker på deg selv målbevisst. Et forhold skal ikke koste mer enn det smaker. Skjønner du?

[Clue1365380406]

Jeg tror dette kan gå seg til med begges innsats. Men da må dere bli flinkere til å jenke dere etter hverandre. Det virker som om dere begge er for innstilt på å vinne en krangel, og ikke gi etter. Det virker heller ikke som at dere har noe særlig forståelse for den andre.

Hvis du kan si noe om hva disse kranglene dreier seg om, er det nok litt lettere å gi råd.

Å behandle den andre som du selv vil bli behandlet er det beste råd jeg kan gi dere. Dessuten å godta hverandre sånn som dere er.

Prøve å ta ting med godt humør, la være å vri på ting som blir sagt, ikke blås opp bagateller, ikke være oppsatt på å ha rett til enhver tid.

Vær reale mot hverandre.

[Good Golly!]

Jeg tror dette kan gå seg til med begges innsats. Men da må dere bli flinkere til å jenke dere etter hverandre. Det virker som om dere begge er for innstilt på å vinne en krangel, og ikke gi etter. Det virker heller ikke som at dere har noe særlig forståelse for den andre.

Hvis du kan si noe om hva disse kranglene dreier seg om, er det nok litt lettere å gi råd.

Å behandle den andre som du selv vil bli behandlet er det beste råd jeg kan gi dere. Dessuten å godta hverandre sånn som dere er.

Prøve å ta ting med godt humør, la være å vri på ting som blir sagt, ikke blås opp bagateller, ikke være oppsatt på å ha rett til enhver tid.

Vær reale mot hverandre.

"Men da må dere bli flinkere til å jenke dere etter hverandre."

Ikke enig med deg Clue. Å jenke seg = gi etter.

I et forhold bør man heller prøve å møtes på halvveien hvis man har ulikt syn på ting - altså inngå kompromiss. Gjøre noe begge liker f. eks.

[Clue1365380406]

"Men da må dere bli flinkere til å jenke dere etter hverandre."

Ikke enig med deg Clue. Å jenke seg = gi etter.

I et forhold bør man heller prøve å møtes på halvveien hvis man har ulikt syn på ting - altså inngå kompromiss. Gjøre noe begge liker f. eks.

Å jenke seg etter HVERANDRE betyr jo akkurat det du sier, eller det var ihvertfall det jeg mente....så jeg er helt enig med deg.

[Good Golly!]

Å jenke seg etter HVERANDRE betyr jo akkurat det du sier, eller det var ihvertfall det jeg mente....så jeg er helt enig med deg.

Oki... da er saken biff!

[Gjest hjerteknuseren]

"... heldivis er vi begge voksne nok til å spille ovenfor andre..."

Disse ordene forteller meg egentlig hvor ung du er. Ikke noe galt i å være ung og umoden når du er i tenårene. Men dette forholdet du snakker om høres ganske dødfødt ut. Krangling kan være et resultat av mye. Misforståelser, ulikheter, ajalusi, humør - i det hele tatt.

Kanskje du skulle prøve deg litt på egen hånd for å bli mer sikker på deg selv. Min erfaring er at usikre mennesker blir skeptisk til partner pga. bagateller og derifra er veien til en krangel kort.

Du er tross alt bare "jentungen" enda, og du kommer til å ha mange forhold i fremtiden. Da er det best å starte med å være sikker på deg selv målbevisst. Et forhold skal ikke koste mer enn det smaker. Skjønner du?

Jeg må si at jeg synest det var voksent gjort av oss å spille ovenfor de andre familiemedlemmene at alt var bra.

Det var ikke noe falsk å kom her skatten min så skal jeg kysse deg, mens jeg egentlig bet tugen av han, det var bare å behandle hverandre med respekt og som vanlig med de abdre tilstede, og å diskutere på vårt eget rom i et normalt stemmeleie.

Det værste jeg vet er voksne som lager scener av private krangler, det er bare så utrolig barnslig. Det er ingenting galt i å ha ulike meniger eller krangle fra tid til annen, men å dra resten av verden inn i det synest jeg er bare dumt.

[Good Golly!]

Jeg må si at jeg synest det var voksent gjort av oss å spille ovenfor de andre familiemedlemmene at alt var bra.

Det var ikke noe falsk å kom her skatten min så skal jeg kysse deg, mens jeg egentlig bet tugen av han, det var bare å behandle hverandre med respekt og som vanlig med de abdre tilstede, og å diskutere på vårt eget rom i et normalt stemmeleie.

Det værste jeg vet er voksne som lager scener av private krangler, det er bare så utrolig barnslig. Det er ingenting galt i å ha ulike meniger eller krangle fra tid til annen, men å dra resten av verden inn i det synest jeg er bare dumt.

Når man er kjærester skal man ikke trenge å spille ovenfor andre. Blir som om å ta seg sammen for en kort tid, for så å ta hull på en byll rett etterpå.

Enig at det er dumt at voksne krangler mens andre er til stede, men jeg reagerte på at du synes det var voksent gjort å spille ovenfor andre. Diskusjoner kommer i et hvert forhold, og jeg tror det gjør til at vi blir sterkere (såfremt det er en konstruktiv diskusjon). Men å late som, er falskt uansett hva du sier.

[snilen]

Det sies jo at ferier er der par ofte virkelig lærer seg å kjenne. Det jeg lurer på er om du er en kranlete person. Krangler du med vennene dine? Det virker på meg som at for enkelte er krangler en del av hverdagen, det er slik problemer løses. Jeg for min del er ikke en kranglete person. Mitt forhold til ex'en derimot endte med krangel, vi var for konkurrerende og egoistiske ovenfor hverandre, og for unge til å innse dette. Men som sagt, for enkelte er det terapi å krangle og da er det kanskje likegreit å finne en kranglete partner.

Det andre som er bekymringsverdig er hvor lange disse krangelene deres er. De er tydeligvis alvorlige, dere er begge langsinte og tilgir ikke hverandre etter krangelen er over. Dette er kjempedumt og høres ikke bra ut.

Dette er du rett og slett nødt å ta en skikkelig utblåsning med partneren din om tror jeg. Enten må drastiske endringer fra begge parter komme, ellers bør dere nok modnes hver for dere.

Lykke til!