Fortelle?

[Gjest tilstå?]

Jeg har gjort noe idiotisk.

Forrige helg var jeg på byen og drakk meg dørgende full, og kom i fare for å bli med fremmed kjekk mann hjem.

vi hadde sex, uten kondom, iiik...

Som om ikke det er galt nok, har jeg type. Av prinsipp synes jeg at den som gjør dumme ting ifylla bør tåle steken alene og ikke "tilstå" den slags, da jeg synes det er egoistisk..(denne fyren betyr absolutt intet for meg)

Problemet som volder meg størst kvaler er dette med at vi ikke brukte kondom. Tenk om jeg har fått et eller annet mystisk, som jeg eventuelt gir videre?

Jeg har brukt kondom sammen med kjæresten etter dette, men det finner han selvsagt litt påfallende..

Bør jeg tilstå? Eller bare sårer jeg ham ved å gjøre det?

[-Riksklysa]

du har fått deg artig lite problem...

tror nok intet du sier nå kan redde deg ut av denne situasjonen, så fremt du ikke har noen skikkelig gode historier på lager...

sorry, men har du samvittghet til det, hold kjeft, ta en test og lev lykkelig videre...

[Åsemor]

Du burde iallefall gå til legen og sjekke deg for kjønnsykdommer!

Hva du skal gjøre i forhold til typen er det vel ingen her som kan gi deg svar på. Men tenk gjennom følgende: Kommer du til å klare å leve resten av livet sammen med en mann du har vært utro mot? Takler du å komme over det, la vær å tenke på det, og ha det like flott som før med kjæresten din? Hva hvis kjæresten din innrømmer for deg at han har vært utro? Hva sier du da? Hva hvis kjæresten din får vite på en eller annen merksnodig måte fra noen helt andre at du har gjort det? (there's always a way!) Hvordan kan du syns det er ok at folk stoler på deg, når du ikke engang kan stole på deg selv? Tror du kanskje det kan være noe galt i forholdet siden du faktisk er i stand til å gjøre noe så fælt mot han du elsker og vil leve resten av livet sammen med? Eller vil du ikke det kanskje...?

Jeg syns at man bør være ærlig om sånne ting, i de fleste tilfeller. Har selv vært utro, fortalte det, og forholdet gikk i stykker. Jeg har bare meg selv å takke, men jeg syns det var riktig gjort der og da. Har også hatt en kjæreste som var utro mot meg, og jeg hadde nok takla deg bedre hvis han hadde sagt det til meg, enn at jeg fikk høre rykter om det i flere mnd før hele greine gikk til helvete, og han innrømte det etter det hadde vært slutt i flere mnd.

Hvordan stiller kjæresten din seg til utroskap? Kjæresten min har sagt at han kommer til å gjøre det slutt med meg uansett, hvis jeg er utro. Tror nok ikke jeg kunne fortsatt å være kjæreste med han selv, etter å ha vært utro, ville tenkt for mye på det.

Det er lett å være etterpåklok, og fylla er noe farlige greier.

Lykke til videre!

[SierDuDet]

Han typen din må jo være verdens mest blåøyde og naive person.

Dersom en jeg var sammen med plutselig forlangte at jeg skulle begynne å bruke kondom, så hadde jeg vel tatt hintet relativt raskt.

To råd:

1. Stikk til legen og sjekk deg for sykdommer.

2. Fortell typen din om utroskapet.

[Gjest hårek21]

ærlighet varer lengs..noen ganger ihvertfall.

jeg var utro mot min forrige x og fortalte ikke noe til han.

(noe av det dummeste jeg har gjort)

det endte med at han fikk høre rykter om det.

vi var på byn noen uker senere da vi traff på han jeg var utro med.

han var sammen med noen kompiser (den anonyme) og han kom bort til meg og typen.han var full og bablet om "den kvelden" og plutselig var alle kortene på bordet og jeg følte med såååååååååå liten.

det endte med at vi slo opp og nå lever vi hvert vårt liv og jeg er lykkelig i mitt nye forhold.

lett samvittigheten mens den er fersk ellers vil dette gnage lengre enn du tror

test deg uansett og resten avgjør du selv.

lykke til

[laguna1365380434]

Men har du ikke allerede tilstått når han plutselig må bruke kondom?

Hvordan i all verden forklarte du det?

Forøvrig er jeg enig med deg i at det er egoistisk og ukult å måtte fortelle/lette sitt hjerte om utroskap.. Ærlighet er ikke alltid bra.

Hvordan ser dere på utroskap da? Har det vært diskutert?

Uansett, lykke til, med kjæreste, tester o.l..

Håper der går bra!

[awh]

Nå snakker jeg for meg selv,vet ikke om jeg hadde klart å holde kjeft.Men enten er du ærlig eller holder kjeft.Men kom deg til lege fortest mulig.

[SierDuDet]

Men har du ikke allerede tilstått når han plutselig må bruke kondom?

Hvordan i all verden forklarte du det?

Forøvrig er jeg enig med deg i at det er egoistisk og ukult å måtte fortelle/lette sitt hjerte om utroskap.. Ærlighet er ikke alltid bra.

Hvordan ser dere på utroskap da? Har det vært diskutert?

Uansett, lykke til, med kjæreste, tester o.l..

Håper der går bra!

Man kan si hva man vil om utroskap. Noen mener det er en uting, andre mener det er tilgivelig mens noen praktiserer sex med andre, helt legalt, selv om de er i forhold. Dog kan vel ikke disse siste sies å være utroe.

Men uansett, denne frasen du her lirer ut av deg:

"Forøvrig er jeg enig med deg i at det er egoistisk og ukult å måtte fortelle/lette sitt hjerte om utroskap.. Ærlighet er ikke alltid bra."

...er den tynneste forbanna grunnen jeg noensine hører i forhold til utro menneskers unnskyldnig til ikke å si noe til sin partner.

Det er vannvittig patetisk å gjøre dette til noe man kan kalle egoistisk, et helt forferdelig malplassert ord i denne sammenhengen, i forhold til at man er egoistisk mot sin partner (hvordan i helvete får du til det?) dersom man forteller om utroskapen.

Makan til feig unnskyldig i forhold til å skulle holde kjeft er det for meg helt ubegripelig at voksne mennesker kan prestere å lire ut av seg.

Tvert i mot: Det er jævla egoistisk IKKE å fotelle om utroskapet, sånn at den forsmådde part ikke får en reell mulighet til å ta et valg i forhold til om dette er noe han kan akseptere eller ikke.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan noen kan prestere å vri det å skulle fortelle om sine synder til å dreie seg om seg selv, og være egoistisk i forhold til den forsmådde.

Det er sterkt!

[Spirea]

Man kan si hva man vil om utroskap. Noen mener det er en uting, andre mener det er tilgivelig mens noen praktiserer sex med andre, helt legalt, selv om de er i forhold. Dog kan vel ikke disse siste sies å være utroe.

Men uansett, denne frasen du her lirer ut av deg:

"Forøvrig er jeg enig med deg i at det er egoistisk og ukult å måtte fortelle/lette sitt hjerte om utroskap.. Ærlighet er ikke alltid bra."

...er den tynneste forbanna grunnen jeg noensine hører i forhold til utro menneskers unnskyldnig til ikke å si noe til sin partner.

Det er vannvittig patetisk å gjøre dette til noe man kan kalle egoistisk, et helt forferdelig malplassert ord i denne sammenhengen, i forhold til at man er egoistisk mot sin partner (hvordan i helvete får du til det?) dersom man forteller om utroskapen.

Makan til feig unnskyldig i forhold til å skulle holde kjeft er det for meg helt ubegripelig at voksne mennesker kan prestere å lire ut av seg.

Tvert i mot: Det er jævla egoistisk IKKE å fotelle om utroskapet, sånn at den forsmådde part ikke får en reell mulighet til å ta et valg i forhold til om dette er noe han kan akseptere eller ikke.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan noen kan prestere å vri det å skulle fortelle om sine synder til å dreie seg om seg selv, og være egoistisk i forhold til den forsmådde.

Det er sterkt!

Applaus! jeg er fullstendig enig med deg. Egoismen her ligger et helt annet sted.

[SierDuDet]

Applaus! jeg er fullstendig enig med deg. Egoismen her ligger et helt annet sted.

Wow, du enig med meg? Det er jo også litt sterkt

Neida, men akkurat unnskyldningen over her er minst like tynn som det komiske Ali liret ut av seg under Irak krigen.

[laguna1365380434]

Man kan si hva man vil om utroskap. Noen mener det er en uting, andre mener det er tilgivelig mens noen praktiserer sex med andre, helt legalt, selv om de er i forhold. Dog kan vel ikke disse siste sies å være utroe.

Men uansett, denne frasen du her lirer ut av deg:

"Forøvrig er jeg enig med deg i at det er egoistisk og ukult å måtte fortelle/lette sitt hjerte om utroskap.. Ærlighet er ikke alltid bra."

...er den tynneste forbanna grunnen jeg noensine hører i forhold til utro menneskers unnskyldnig til ikke å si noe til sin partner.

Det er vannvittig patetisk å gjøre dette til noe man kan kalle egoistisk, et helt forferdelig malplassert ord i denne sammenhengen, i forhold til at man er egoistisk mot sin partner (hvordan i helvete får du til det?) dersom man forteller om utroskapen.

Makan til feig unnskyldig i forhold til å skulle holde kjeft er det for meg helt ubegripelig at voksne mennesker kan prestere å lire ut av seg.

Tvert i mot: Det er jævla egoistisk IKKE å fotelle om utroskapet, sånn at den forsmådde part ikke får en reell mulighet til å ta et valg i forhold til om dette er noe han kan akseptere eller ikke.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan noen kan prestere å vri det å skulle fortelle om sine synder til å dreie seg om seg selv, og være egoistisk i forhold til den forsmådde.

Det er sterkt!

Vel, da er vi uenige..

Hvem føler seg bedre etter at en "tilståelse" har kommet på bordet? Den bedratte? Neppe.

Derimot føler nok den som ikke har klart beholde buksene på seg jævlig letta, når man har vært så innmari grei at man tilstår.

Selvfølgelig skal man si fra hvis en vurderer å gå fra noen eller noe annet som det er viktig at partneren får vite om.

Jeg tror ikke det er viktig å få vite at partneren har feid over noen i fylla. Jeg tror det er sårende, og jeg tror det er unødvendig. Og jeg synes det er jævlig egoistisk og kjipt gjort. Langt verre enn å faktisk være utro.

Klarer du ikke å holde deg på matta får du leve med bondeangeren selv, og ikke prøve å dytte følelsene over på en helt uskyldig kjæreste, det er faktisk mekanismen.

Frigitt, fordi det er så fordømt ærlig, og ærlig er liksom alltid så bra uansett..Bah..

Jeg har venninner som har endt opp med å ligge å trøste typen fordi han ikke klarte å holde pikken på plass, og derfor ga de clamydia..

Er det riktig?

[Gjest enig med Laguna]

Man kan si hva man vil om utroskap. Noen mener det er en uting, andre mener det er tilgivelig mens noen praktiserer sex med andre, helt legalt, selv om de er i forhold. Dog kan vel ikke disse siste sies å være utroe.

Men uansett, denne frasen du her lirer ut av deg:

"Forøvrig er jeg enig med deg i at det er egoistisk og ukult å måtte fortelle/lette sitt hjerte om utroskap.. Ærlighet er ikke alltid bra."

...er den tynneste forbanna grunnen jeg noensine hører i forhold til utro menneskers unnskyldnig til ikke å si noe til sin partner.

Det er vannvittig patetisk å gjøre dette til noe man kan kalle egoistisk, et helt forferdelig malplassert ord i denne sammenhengen, i forhold til at man er egoistisk mot sin partner (hvordan i helvete får du til det?) dersom man forteller om utroskapen.

Makan til feig unnskyldig i forhold til å skulle holde kjeft er det for meg helt ubegripelig at voksne mennesker kan prestere å lire ut av seg.

Tvert i mot: Det er jævla egoistisk IKKE å fotelle om utroskapet, sånn at den forsmådde part ikke får en reell mulighet til å ta et valg i forhold til om dette er noe han kan akseptere eller ikke.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan noen kan prestere å vri det å skulle fortelle om sine synder til å dreie seg om seg selv, og være egoistisk i forhold til den forsmådde.

Det er sterkt!

Jeg er enig med Laguna.

Det er mange gode grunner til å fortelle om utroskapen, hvis det er sjanse for at en er smittet med noe, hvis noen andre (en kjenner) har sett det / vet om det, hvis den som bedrar ikke bare gjorde en fatal feil i fylla men har tenkt å fortsette å være utro eller gå fra kjæresten osv, i disse tilfellene skal en absolutt fortelle om det som har skjedd.

Men hvis mannen min var utro når han var på jobbreise i utlandet, og brukte kondom, og ingen andre vet om det og han angrer fryktelig, og vi ellers har det veldig bra sammen og har barn sammen osv osv, så er det fryktelig egostisk at han skal få slippe å gå med bondeangeren sin og ha det fryktelig, og heller laste alt over på meg ved å fortelle det. Da ville jeg hatt det fryktelig, og han ville kanskje følt seg bedre. Da synes jeg han er en stor egoist. La ham gå med den dårlige samvittigheten, og la meg ha det bra, det er mer rettferdig.

[SierDuDet]

Vel, da er vi uenige..

Hvem føler seg bedre etter at en "tilståelse" har kommet på bordet? Den bedratte? Neppe.

Derimot føler nok den som ikke har klart beholde buksene på seg jævlig letta, når man har vært så innmari grei at man tilstår.

Selvfølgelig skal man si fra hvis en vurderer å gå fra noen eller noe annet som det er viktig at partneren får vite om.

Jeg tror ikke det er viktig å få vite at partneren har feid over noen i fylla. Jeg tror det er sårende, og jeg tror det er unødvendig. Og jeg synes det er jævlig egoistisk og kjipt gjort. Langt verre enn å faktisk være utro.

Klarer du ikke å holde deg på matta får du leve med bondeangeren selv, og ikke prøve å dytte følelsene over på en helt uskyldig kjæreste, det er faktisk mekanismen.

Frigitt, fordi det er så fordømt ærlig, og ærlig er liksom alltid så bra uansett..Bah..

Jeg har venninner som har endt opp med å ligge å trøste typen fordi han ikke klarte å holde pikken på plass, og derfor ga de clamydia..

Er det riktig?

Jeg skjønner faktisk ikke hva du snakker om her når du nevner venninner som har blitt smittet av typen sin fordi de har vært utroe og fått klamydia.

Det er jo nettopp poenget mitt: Man forteller om det! Da vil kanskje ikke dama være så dum at hun feier over han

a) før han har testet seg dersom hun velger å tilgi.

aldri mer, dersom hun dumper han fordi hun ikke kan tilgi.

Dersom typen ikke forteller om utroskapet så får ikke jenta noen reell mulighet til å ta et valg i forhold til

a) om hun vil tilgi

ikke tilgi

Og dette er jævla egoistisk.

Det er til og med verre enn utroskapen, altså, det at man ikke engang forteller kjæresten sin, en man skal kunne snakke om alt med, om forhold som er så alvorlig at man kanskje ikke lenger vil være sammen med denne personen.

Du skriver at det er egoistisk å såre en person ved å lette sitt hjerte for selv å føle seg bedre.

Tull!

Grunnen til at man ikke forteller om dette er tross alt ikke at man er redd for å såre, da hadde man ikke vært utro i utgangspunktet, men at man er redd for å miste den man har vært utro mot.

Og da er man ikke egoistisk mot typen ved å fortelle. Man er egoistik i forhold til seg selv ved IKKE å fortelle.

Mener du vitterlig at man i et forhold skal holde alt som potensielt kan såre partneren, skjult for han/henne?

Eller gjelder dette bare utroskap fordi det faktisk kan medføre at forholdet går til helvete og EN SELV får svi?

DET er egoismen her. Ikke det å fortelle.

[Spirea]

Vel, da er vi uenige..

Hvem føler seg bedre etter at en "tilståelse" har kommet på bordet? Den bedratte? Neppe.

Derimot føler nok den som ikke har klart beholde buksene på seg jævlig letta, når man har vært så innmari grei at man tilstår.

Selvfølgelig skal man si fra hvis en vurderer å gå fra noen eller noe annet som det er viktig at partneren får vite om.

Jeg tror ikke det er viktig å få vite at partneren har feid over noen i fylla. Jeg tror det er sårende, og jeg tror det er unødvendig. Og jeg synes det er jævlig egoistisk og kjipt gjort. Langt verre enn å faktisk være utro.

Klarer du ikke å holde deg på matta får du leve med bondeangeren selv, og ikke prøve å dytte følelsene over på en helt uskyldig kjæreste, det er faktisk mekanismen.

Frigitt, fordi det er så fordømt ærlig, og ærlig er liksom alltid så bra uansett..Bah..

Jeg har venninner som har endt opp med å ligge å trøste typen fordi han ikke klarte å holde pikken på plass, og derfor ga de clamydia..

Er det riktig?

Jeg vil ha et valg og et riktig grunnlag å ta det valget på. Jeg vil kunne velge om jeg skal fortsette å være i et forhold til en person som går bak ryggen min. På din måte får jeg ikke det valget. Jeg ville aldri følt meg trygg i et forhold med en person som mente som du - at det er egoistisk å gå hjem og fortelle at man har hatt et sidesprang. Jeg ville ikke være sikker på om grunnlaget for forholdet var ærlig og redelig.

Det mest egoistiske er å gå hen å bedra den man har et forhold til. Å deretter bli gående å holde hemmeligheter om noe så viktig er dobbel egoisme og det har jeg ingen sympati for. Jeg skjønner ikke argumentet med at man selv må leve med hva man har gjort. Hvorvidt det er egoistisk å "bekjenne sine synder" avhenger vel av hensikten. Hvis det er for å gi den man er sammen med en mulighet til velge på fritt grunnlag, er det vel ikke egoistisk? Hvis det bare er for å lette sitt hjerte er det kanskje mer egoistisk, men man har vel antakeligvis minst to motiver for det.

Er man voksen nok til å velge å gå til sengs med en annen, får man være voksen nok til å gå hjem og gi sin partner et reelt valg. Det er min oppriktige mening.

[SierDuDet]

Jeg er enig med Laguna.

Det er mange gode grunner til å fortelle om utroskapen, hvis det er sjanse for at en er smittet med noe, hvis noen andre (en kjenner) har sett det / vet om det, hvis den som bedrar ikke bare gjorde en fatal feil i fylla men har tenkt å fortsette å være utro eller gå fra kjæresten osv, i disse tilfellene skal en absolutt fortelle om det som har skjedd.

Men hvis mannen min var utro når han var på jobbreise i utlandet, og brukte kondom, og ingen andre vet om det og han angrer fryktelig, og vi ellers har det veldig bra sammen og har barn sammen osv osv, så er det fryktelig egostisk at han skal få slippe å gå med bondeangeren sin og ha det fryktelig, og heller laste alt over på meg ved å fortelle det. Da ville jeg hatt det fryktelig, og han ville kanskje følt seg bedre. Da synes jeg han er en stor egoist. La ham gå med den dårlige samvittigheten, og la meg ha det bra, det er mer rettferdig.

Med innstillingen din så vil det i praksis si at man i et forhold aldri bør snakke med partneren sin om noe som kan såre.

Dette høres ut som det perfekte forhold. La oss leve i uvitenhet da sannheten skremmer.

Dette er ikke bare snakk om utroskap, men ærlighet. Sistnevnte er alfa og omega i et forhold og betyr så godt som alt.

(Les for øvrig svaret jeg ga laguna).

[Spirea]

Jeg skjønner faktisk ikke hva du snakker om her når du nevner venninner som har blitt smittet av typen sin fordi de har vært utroe og fått klamydia.

Det er jo nettopp poenget mitt: Man forteller om det! Da vil kanskje ikke dama være så dum at hun feier over han

a) før han har testet seg dersom hun velger å tilgi.

aldri mer, dersom hun dumper han fordi hun ikke kan tilgi.

Dersom typen ikke forteller om utroskapet så får ikke jenta noen reell mulighet til å ta et valg i forhold til

a) om hun vil tilgi

ikke tilgi

Og dette er jævla egoistisk.

Det er til og med verre enn utroskapen, altså, det at man ikke engang forteller kjæresten sin, en man skal kunne snakke om alt med, om forhold som er så alvorlig at man kanskje ikke lenger vil være sammen med denne personen.

Du skriver at det er egoistisk å såre en person ved å lette sitt hjerte for selv å føle seg bedre.

Tull!

Grunnen til at man ikke forteller om dette er tross alt ikke at man er redd for å såre, da hadde man ikke vært utro i utgangspunktet, men at man er redd for å miste den man har vært utro mot.

Og da er man ikke egoistisk mot typen ved å fortelle. Man er egoistik i forhold til seg selv ved IKKE å fortelle.

Mener du vitterlig at man i et forhold skal holde alt som potensielt kan såre partneren, skjult for han/henne?

Eller gjelder dette bare utroskap fordi det faktisk kan medføre at forholdet går til helvete og EN SELV får svi?

DET er egoismen her. Ikke det å fortelle.

Du er så klarsynt, klok og skriver så bra at jeg brant fullstendig inne med holdningene mine (I feel old... ;o)). Tiltredes! Utroskap er også et valg.

[laguna1365380434]

Jeg skjønner faktisk ikke hva du snakker om her når du nevner venninner som har blitt smittet av typen sin fordi de har vært utroe og fått klamydia.

Det er jo nettopp poenget mitt: Man forteller om det! Da vil kanskje ikke dama være så dum at hun feier over han

a) før han har testet seg dersom hun velger å tilgi.

aldri mer, dersom hun dumper han fordi hun ikke kan tilgi.

Dersom typen ikke forteller om utroskapet så får ikke jenta noen reell mulighet til å ta et valg i forhold til

a) om hun vil tilgi

ikke tilgi

Og dette er jævla egoistisk.

Det er til og med verre enn utroskapen, altså, det at man ikke engang forteller kjæresten sin, en man skal kunne snakke om alt med, om forhold som er så alvorlig at man kanskje ikke lenger vil være sammen med denne personen.

Du skriver at det er egoistisk å såre en person ved å lette sitt hjerte for selv å føle seg bedre.

Tull!

Grunnen til at man ikke forteller om dette er tross alt ikke at man er redd for å såre, da hadde man ikke vært utro i utgangspunktet, men at man er redd for å miste den man har vært utro mot.

Og da er man ikke egoistisk mot typen ved å fortelle. Man er egoistik i forhold til seg selv ved IKKE å fortelle.

Mener du vitterlig at man i et forhold skal holde alt som potensielt kan såre partneren, skjult for han/henne?

Eller gjelder dette bare utroskap fordi det faktisk kan medføre at forholdet går til helvete og EN SELV får svi?

DET er egoismen her. Ikke det å fortelle.

Jeg tror ikke det er så enkelt at man setter seg ned å velger å være ond om en er utro.

Jeg tror det er fullt mulig å bli revet med av en situasjon å påfølgende gjøre dumme ting en angrer på. altså er det ikke snakk om at en velger å såre partneren sin mens en er utro. Derimot mener jeg at en har valget mellom å såre eller å la være etterpå.

Kjønnsykdommer er en ting partner selvfølgelig har rett til å få greie på. Men hun det var snakk om her benyttet jo kondom med typen.

Ergo er det snakk om hvorvidt man skal fortelle typen om et betydningsløst opplegg med en tilfeldig fyr, som jeg er ganske sikker på at typen vil vektlegge mer enn henne.

Jeg kan ikke se NOEN annen motivasjon enn sjelereneselse og håp om tilgivelse som motivasjon for noe slikt. Stakkars jævel, han har da ikke, så vidt vi vet gjort noe for å fortjene dette.

Dessuten synes jeg at det valget du skisserer er skralt, ikke fritt..

Hvis han tilgir må HAN plages med tankene på at kjæresten har hatt sex med andre, mens hun har renset sammvittigheten og kan gå videre..

Hvis han ikke kan tilgi må han være den kjipe å kjippe henne ut uansett, etter at hun har vært åpenhjertig og greier..

jeg vet iallefall at jeghadde foretrukket å ikke bli velsignet med en så ærlig og "snill" type..

Hvis han gjør idiotiske ting i fylla så får han sørge for å ikke medbringe ting hjem og ellers holde munnen godt lukket..

dette fordi jeg antagelig(og det tror jeg kanskje gjelder de fleste) hadde vært tilbøyelig til å ikke se objektivt på saken, og jeg ville fått det vondt.

Nå må det sies at jeg ikke vektlegger sex som det som definerer kjærlighet, og derfor muligens tar lett på det rent prinsippielt. om det var min overbevisning at utreoskap er det styggeste og mest alvorlige en kan gjøre mot andre hadde jeg sikkert svart annerledes.

[SierDuDet]

Du er så klarsynt, klok og skriver så bra at jeg brant fullstendig inne med holdningene mine (I feel old... ;o)). Tiltredes! Utroskap er også et valg.

Sånn er det:

Dersom begge parter er enige i at man ikke skal fortelle om utroskap som skjer en gang i fylla, så er det greit å ikke fortelle noe.

Da har begge parter tatt det valget.

Dersom en av partene derimot ikke er av denne oppfattelsen, eller man ikke har snakket om det, så har ikke den forsmådde part fått et reelt valg, og man må selvsagt la partneren få dette valget ved at man forteller om utroskapet.

Alt annet er egoistisk.

I tillegg: Du som syntes det var greit at mannen ikke fortalte om det så lenge han bruker kondom på en reise i utlandet: Har du hørt om herpes?

Kondom beskytter faktisk ikke mot alt.

Personlig ville jeg ikke vært sammen med en jente som deler lagunas innstilling i forhold til dette. Jeg ville rett og slett ikke klart å stole på henne, og det er mitt valg. Men da har jeg i det minste fått valget. Dersom man ikke forteller om det (og ikke er enige om at man skal holde kjeft), så har man ikke fått noe valg og dette er et valg man har krav på.

En ting er å lyve om utroskap. Det er ille, men når man i tillegg unnskylder seg med at man faktisk holder kjeft for partnerens egen del - man er altså snill når man holder kjeft - det er relativt patetisk (som sagt; så sant man ikke er enige om at man skal holde kjeft og dermed har tatt dette valget på et tidligere tidspunkt).

En ting til: Utroskap er faktisk ikke noe som bare skjer i fylla uten at man har kontroll. Har man såpass lite selvbeherskelse i fylla så bør man rett og slett slutte å drikke.

[laguna1365380434]

Jeg vil ha et valg og et riktig grunnlag å ta det valget på. Jeg vil kunne velge om jeg skal fortsette å være i et forhold til en person som går bak ryggen min. På din måte får jeg ikke det valget. Jeg ville aldri følt meg trygg i et forhold med en person som mente som du - at det er egoistisk å gå hjem og fortelle at man har hatt et sidesprang. Jeg ville ikke være sikker på om grunnlaget for forholdet var ærlig og redelig.

Det mest egoistiske er å gå hen å bedra den man har et forhold til. Å deretter bli gående å holde hemmeligheter om noe så viktig er dobbel egoisme og det har jeg ingen sympati for. Jeg skjønner ikke argumentet med at man selv må leve med hva man har gjort. Hvorvidt det er egoistisk å "bekjenne sine synder" avhenger vel av hensikten. Hvis det er for å gi den man er sammen med en mulighet til velge på fritt grunnlag, er det vel ikke egoistisk? Hvis det bare er for å lette sitt hjerte er det kanskje mer egoistisk, men man har vel antakeligvis minst to motiver for det.

Er man voksen nok til å velge å gå til sengs med en annen, får man være voksen nok til å gå hjem og gi sin partner et reelt valg. Det er min oppriktige mening.

Vel jeg mener at valget en får presentert blir litt skralt..

Jeg vet godt hva jeg ville ha foretrukket..

Men vi er alle forskjellige, og jeg ville heller aldri ha grunnlagt et hvor utroskap er den alvorligste synden en kan gjøre mot hverandre.

Om typen hadde gjort noe impulsivt i så måte, hadde han ikke vært noen verre person i mine øyne, men jeg vil slippe å høre om det, for jeg hadde antagelig blitt lei meg og ikke klart å forholde meg objektivt til det..

[SierDuDet]

Jeg tror ikke det er så enkelt at man setter seg ned å velger å være ond om en er utro.

Jeg tror det er fullt mulig å bli revet med av en situasjon å påfølgende gjøre dumme ting en angrer på. altså er det ikke snakk om at en velger å såre partneren sin mens en er utro. Derimot mener jeg at en har valget mellom å såre eller å la være etterpå.

Kjønnsykdommer er en ting partner selvfølgelig har rett til å få greie på. Men hun det var snakk om her benyttet jo kondom med typen.

Ergo er det snakk om hvorvidt man skal fortelle typen om et betydningsløst opplegg med en tilfeldig fyr, som jeg er ganske sikker på at typen vil vektlegge mer enn henne.

Jeg kan ikke se NOEN annen motivasjon enn sjelereneselse og håp om tilgivelse som motivasjon for noe slikt. Stakkars jævel, han har da ikke, så vidt vi vet gjort noe for å fortjene dette.

Dessuten synes jeg at det valget du skisserer er skralt, ikke fritt..

Hvis han tilgir må HAN plages med tankene på at kjæresten har hatt sex med andre, mens hun har renset sammvittigheten og kan gå videre..

Hvis han ikke kan tilgi må han være den kjipe å kjippe henne ut uansett, etter at hun har vært åpenhjertig og greier..

jeg vet iallefall at jeghadde foretrukket å ikke bli velsignet med en så ærlig og "snill" type..

Hvis han gjør idiotiske ting i fylla så får han sørge for å ikke medbringe ting hjem og ellers holde munnen godt lukket..

dette fordi jeg antagelig(og det tror jeg kanskje gjelder de fleste) hadde vært tilbøyelig til å ikke se objektivt på saken, og jeg ville fått det vondt.

Nå må det sies at jeg ikke vektlegger sex som det som definerer kjærlighet, og derfor muligens tar lett på det rent prinsippielt. om det var min overbevisning at utreoskap er det styggeste og mest alvorlige en kan gjøre mot andre hadde jeg sikkert svart annerledes.

"Hvis han ikke kan tilgi må han være den kjipe å kjippe henne ut uansett, etter at hun har vært åpenhjertig og greier.."

Det her er noe av det værste tullet jeg har lest i diskusjoner om utroskap noensine.

Det at den forsmådde faktisk skal bli framstilt som kjip ved å velge å gå ut av forholdet når noen har vært utro mot han.

Ærlig talt!

Ja, du ser kanskje på sex på en annen måte enn mange andre gjør, og dersom partneren din også deler din oppfatning her så er det selvsagt greit.

Dersom han ikke gjør det eller du ikke vet, så er det selvsagt ikke greit.

Les for øvrig innlegget jeg skrev under her, til deg, spirea og hun som var enig med deg.