Han vraket meg:-(

[Gjest Anonym i natt]

I april møtte jeg en mann på 42. (Jeg er 37). Vi fant raskt tonen, og ting utviklet seg til et forhold. Etter en måneds tid sa han takk for seg...de 3 barna hans hadde uttrykt misnøye med at han hadde funnet en ny partner. To måneder senere kom han tilbake og spurte om vi kunne prøve på nytt...nå hadde alt ordnet seg. Jeg gikk med på det, og vi tilbrakte endel tid sammen. Han hilste på familien min, og jeg på hans - på hans iniativ - og alt gikk greit. Vi tilbrakte forrige helg sammen, og hadde det kjempefint, men i dag uttrykte han et ønske om en pause...han var ikke klar for et forhold likevel. Han var ikke i tvil om at det var meg han ville ha, men han trengte litt mer tid før han kunne satse for fullt. Han kunne ikke helt forklare hva som måtte på plass, men det var tvingende nødvendig med en pause.

Jeg er faktisk ganske overbevist om at han er interessert, og ønsker et forhold på sikt, men synes han gjør ting på en utrolig klønete måte. Er det noen som drar kjensel på adferden og forstår noe av hva som foregår i hodet hans? Svar mottas med takk!

[Gjest DaManIsBack]

Ikke ta det personlig at han helst vil være single og få sex når det passer seg.

Kan virke som han ikke er klar for noe seriøst nå, så glem fyren og finn deg en som vil det!

[Babette]

Ikke rart at du er usikker. Jeg er tilbøyelig til å være enig med personen under her.

Hvorfor trenger han pause hvis han er sikker på at det er deg han vil ha? Jeg trodde pauser var tenkepauser fordi man var usikker på nettopp dette.

Men det at han virker så vinglete kan jo også skyldes at han er nyskilt. Er han det? Dette kan jo også forklare barnas reaksjon. I så fall kan vel det hele gå seg til etter hvert. Det hender man treffer "den rette", men at det er for tidlig å gå inn i et nytt forhold, fordi man ikke er ordentlig ferdig med det forrige.

[petter smart]

Det er jo mulig at det har noe med barna eller ex-kona å gjøre. Det er jo ikke bare bare når en har en familie å tenke på.

Men det er også mulig han kun ønsker sex.

Uansett, dersom han virkelig vet det er deg han vil satse på, så skjønner jeg ikke hvorfor han ikke gjør det.

Dere er jo ikke akkurat fjortiser og bør vite hva dere vil. Gi han et ultimatum, alt eller ingenting.

[Gjest stoiker]

Jeg er nyskilt og merker jeg sliter med å forandre på - eller legge - planer for livet mitt. Når jeg møter menn, er jeg redd for at det skal bli noen forventninger utav det, fordi det gikk så galt sist. Det kostet meg så mye å gå, tenk om jeg må gi opp igjen, da ville jeg oppleve meg selv som helt umulig å leve med. I tillegg holder jeg meg selv sammen - fordi jeg tenker på barna og deres framtid.

Kanskje, kanskje, kanskje føler og tenker han noe lignende.

Hvis du synes du har funnet en mann du vil satse på og at du har tid til å vente, så ta deg tid. Gi ham tid.

Dersom jeg hadde møtt noen jeg ville ha, ja, så vil jeg jo ha ham, selv om han ikke vil ha meg. Jeg løper ikke ut og leter opp en ny en sånn uten videre. Sikkert ikke du, heller.

Si heller klart fra. At dette plager deg, dette ønsker du å snakke om, du ber ikke om løfter eller framtid, men du, som en som er glad i ham, vil gjerne være der for ham, lytte, støtte, hjelpe han å gjøre valg. Men - samtidig - si at du ikke kommer til å være der for evig. For du skal også videre. Men akkurat nå er du her - og håper han vil ta imot det du kan gi.

Lykke til!

Mvh

[Good Golly!]

Hvordan kan han vrake deg når dere ikke var ordentlig sammen?

[mil1365380270]

Hvis han er stormende forelsket i deg, så er det jo rart at han trenger å tenke så mye, uansett hvor lang tid det er siden forrige forhold. Og når du allerede har møtt familien hans, så er du jo allerede involvert? Så hva er problemet hans?

[Gjest rota]

Du har funnet en moden mann.

Kjempemisunnelig!

[Gjest Anonym i natt]

Hvis han er stormende forelsket i deg, så er det jo rart at han trenger å tenke så mye, uansett hvor lang tid det er siden forrige forhold. Og når du allerede har møtt familien hans, så er du jo allerede involvert? Så hva er problemet hans?

Ja, det er akkurat det jeg også lurer på:-/

[Gjest Anonym i natt]

Jeg er nyskilt og merker jeg sliter med å forandre på - eller legge - planer for livet mitt. Når jeg møter menn, er jeg redd for at det skal bli noen forventninger utav det, fordi det gikk så galt sist. Det kostet meg så mye å gå, tenk om jeg må gi opp igjen, da ville jeg oppleve meg selv som helt umulig å leve med. I tillegg holder jeg meg selv sammen - fordi jeg tenker på barna og deres framtid.

Kanskje, kanskje, kanskje føler og tenker han noe lignende.

Hvis du synes du har funnet en mann du vil satse på og at du har tid til å vente, så ta deg tid. Gi ham tid.

Dersom jeg hadde møtt noen jeg ville ha, ja, så vil jeg jo ha ham, selv om han ikke vil ha meg. Jeg løper ikke ut og leter opp en ny en sånn uten videre. Sikkert ikke du, heller.

Si heller klart fra. At dette plager deg, dette ønsker du å snakke om, du ber ikke om løfter eller framtid, men du, som en som er glad i ham, vil gjerne være der for ham, lytte, støtte, hjelpe han å gjøre valg. Men - samtidig - si at du ikke kommer til å være der for evig. For du skal også videre. Men akkurat nå er du her - og håper han vil ta imot det du kan gi.

Lykke til!

Mvh

Gode og kloke råd. Tror det er mye i det du sier, og det var også det jeg svarte ham.

Synes samtidig det er viktig å sette en klar grense, så han ikke tror han kan "stikke av" hver gang han blir redd, og at jeg vil vente for alltid. For jeg tror det er det som skjer...hver gang det blir litt dypere.

Han sier han er helt sikker på at det er meg han vil ha, og at han ønsker seg en framtid sammen med meg...han vil ikke ha noen andre. Om det er sant eller ikke, kan jeg jo ikke vite. Men han sier også at han ikke kan nå...at han må "bli klar" først...men jeg får ikke ut av ham hva som må til for at han skal bli "klar"...

Forvirret jeg.

[mil1365380270]

Ja, det er akkurat det jeg også lurer på:-/

Vet det høre teit ut, men i går var det om angst for å binde seg på Dr. Phil. Kanskje jeg var litt rask, det kan jo hende det gjelder for han også... De ødela forholdene sine, fordi de var redde for å binde seg. Han er jo skilt, så... Spør han.

Trenger jo ikke være noe å satse på for det, det kan jo hende magien blir borte fort, hvis dere begynner med problemer? Dessuten må han ta hensyn til deg, ikke bare sine eventuelle problemer.

[Gjest stoiker]

Gode og kloke råd. Tror det er mye i det du sier, og det var også det jeg svarte ham.

Synes samtidig det er viktig å sette en klar grense, så han ikke tror han kan "stikke av" hver gang han blir redd, og at jeg vil vente for alltid. For jeg tror det er det som skjer...hver gang det blir litt dypere.

Han sier han er helt sikker på at det er meg han vil ha, og at han ønsker seg en framtid sammen med meg...han vil ikke ha noen andre. Om det er sant eller ikke, kan jeg jo ikke vite. Men han sier også at han ikke kan nå...at han må "bli klar" først...men jeg får ikke ut av ham hva som må til for at han skal bli "klar"...

Forvirret jeg.

Nettopp - hva er det som må til for å bli "klar" - jeg tror det er som med å svømme - man kan ikke svømme før man er i vannet. Jeg tror det mest skremmende kan være å hoppe uti og ta de første takene, rett og slett!

Personlig tror jeg ikke jeg tør hoppe uti på lang tid ennå - kanskje fordi evt. partnere vil fortelle meg hvordan jeg skal føle det. Jeg trenger rom og tid og tillit til å re-definere meg selv og det jeg vil. Men hvordan menn gjør det...aner jeg ikke. Men det er noe med å sette grenser - for din egen skyld - samtidig som du hjelper ham til å finne tilbake til seg selv. Det er en kjærlighetserklæring at du er åpen for at han kanskje ikke velger deg til sist. Jeg skjønner godt at du er den han ønsker å være sammen med, siden du gir ham rom til å finne ut av dette. Men jeg er enig med deg i å holde på at det er en grense. Også.

Jeg ønsker deg lykke til! Virkelig! Han er heldig som har møtt nettopp deg!

[Gjest Anonym i natt]

Vet det høre teit ut, men i går var det om angst for å binde seg på Dr. Phil. Kanskje jeg var litt rask, det kan jo hende det gjelder for han også... De ødela forholdene sine, fordi de var redde for å binde seg. Han er jo skilt, så... Spør han.

Trenger jo ikke være noe å satse på for det, det kan jo hende magien blir borte fort, hvis dere begynner med problemer? Dessuten må han ta hensyn til deg, ikke bare sine eventuelle problemer.

Ja - jeg har tenkt den tanken...hvordan skal det bli siden hvis det begynner med problemer? Er usikker på hva jeg vil gjøre hvis han kommer tilbake,men vil benytte denne tenketiden godt jeg også

Takk for svar:)

[Gjest Anonym i natt]

Nettopp - hva er det som må til for å bli "klar" - jeg tror det er som med å svømme - man kan ikke svømme før man er i vannet. Jeg tror det mest skremmende kan være å hoppe uti og ta de første takene, rett og slett!

Personlig tror jeg ikke jeg tør hoppe uti på lang tid ennå - kanskje fordi evt. partnere vil fortelle meg hvordan jeg skal føle det. Jeg trenger rom og tid og tillit til å re-definere meg selv og det jeg vil. Men hvordan menn gjør det...aner jeg ikke. Men det er noe med å sette grenser - for din egen skyld - samtidig som du hjelper ham til å finne tilbake til seg selv. Det er en kjærlighetserklæring at du er åpen for at han kanskje ikke velger deg til sist. Jeg skjønner godt at du er den han ønsker å være sammen med, siden du gir ham rom til å finne ut av dette. Men jeg er enig med deg i å holde på at det er en grense. Også.

Jeg ønsker deg lykke til! Virkelig! Han er heldig som har møtt nettopp deg!

Takk for godt og gjennomtenkt svar, som til og med virkelig varmer nå når følelsene stormer:).

Jeg holder nok døren åpen en stund mens jeg tenker jeg også. Men har - i likhet m han - dårlige erfaringer fra før, og er ikke villig til å bli dårlig behandlet. Så tiden får vise hvor dette ender.

Lykke til med ditt du også...håper du finner noen som er verdt deg neste gang:).