Har du en du ikke klarer å glemme...?

[Gjest Siddisen]

- og hva gjør man med sånnt?

Jeg er en ung kvinne på 28, som for et halvt års tid siden datet en fyr i tre måneder. Vi ble aldri et par, ei heller hadde vi sex (selvom vi rotet en del, da.)

Han er bare en fyr som jeg ikke klarer glemme. Vi er totakt forskjellige, og kanskje var det nettopp dette som gjorde at vi ble tiltrukket av hverandre. Vi utfylte hverandre, men snakket samtidig to forskjellige språk - hvilket igjen var årsaken til at vi ikke satset på hverandre.

Da vi sa "farvel" var vi enige om at årsaken var at vi var for ulike, både i holdninger, moral, fortid, fremtidsønsker, livssyn etc etc. Men gøy hadde vi det, fysisk var vi enormt tiltrukket av hverandre - og jeg har akdri kjent meg så levende som emed ham. Jeg har hatt mange kjærester, og DENNE gutten er han som fikk fremdet beste i meg og gjorde neg glad. Utrolig rart å tenke på.

Jeg vet at han ikke hadde alle sine følelser med seg overfor meg. Likevel sa han da vi sa farvel at "Jeg ser virkelig for meg deg som min kone". Han ønsket han skulle forelske seg 100% i meg, men vi var begge bare LITt forelsket -for vi fik så liten tid sammen.

Uansett, vi tok farvel og be enige om å være venner. Men ingen har tatt kontakt. Jeg lurer på hvordan han har det, om han har dame nå etc etc.

jeg vet at det ikke kan bli oss, og vi var enige den gangen, jeg ønsker fortsatt ikke å ha ham som min kjæreste. Men det er rart det han sa at han så meg for seg som sin kone. Jeg så ham også som min mann i ny og ne, men likvel forskjellene drepte mulighetene. Du vet, er komunikasjonen helt på tur, da går det ikke - og det var den hos oss veldig ofte.

Men hvorfor klarer jeg ikke glemme ham? Vil han "forfølge" meg resten av livet? Kan det være fordi han er en av de som forble "uprøvd" (her snakker jeg forhold, ikke sex) ?

Hva ville du gjort hvis du hadde en slik..Tenkt fornuftig? Det blir aldri noe mer mellom oss likevel, det vet jeg. Og ikke vil jeg. han bare slipper ikeke talet på tankene mine...Hm. Han har sikkert dame også.

Jeg har baer så lyst til at han skulle få vite at han var den som fikk frem så mye glede og liv i meg. Det sa jeg aldri til ham. Og jeg syns han fortjener det.

Ok, dette ble bare tull, men godt å få ut.

Takk for at du orket lese dette tullet.

[punkyB]

Send han en mail/brev og fortell han om det du tenker.

Innerst inne har du vel kanskje et lite håp om at det skal bli dere??

[Gjest siddisen]

Send han en mail/brev og fortell han om det du tenker.

Innerst inne har du vel kanskje et lite håp om at det skal bli dere??

Kanskje jeg skal gjøre det. Men et håp har jeg ikke. Jeg vet at det er dødfødt, dessverre. Dessuten er han en fyr som ikke akkurat har problemer med å få seg dame, så en dame er definitivt allerede i bildet. (Hvis ikke flere...han er en liten rundbrenner) Men jo, han fortjener å få vite hva han gjorde for meg den tiden.

:-) Takk for respons og for at du gadd lese det kjedleige vaset mitt.

[punkyB]

Kanskje jeg skal gjøre det. Men et håp har jeg ikke. Jeg vet at det er dødfødt, dessverre. Dessuten er han en fyr som ikke akkurat har problemer med å få seg dame, så en dame er definitivt allerede i bildet. (Hvis ikke flere...han er en liten rundbrenner) Men jo, han fortjener å få vite hva han gjorde for meg den tiden.

:-) Takk for respons og for at du gadd lese det kjedleige vaset mitt.

Bare hyggelig å lese innlegget ditt da. De fleste har vel noen minner/flammer/personer man ikke helt kan glemme. Gjerne de som ikke ble noe av en eller annen grunn.

[Gjest Solist]

Å ja, men jeg aner ikke hva man gjør med det.

[mil1365380270]

Kanskje du har vakuum i kjærlighetslivet ditt, og så blir han sugd inn, i mangel av noe annet? Jo mer du tenker på det, jo værre blir det. Kom deg ut og møt folk!

[Gjest følelsesmessig ust.]

Hmmm!!

Da jeg leste innlegget ditt så var det som om jeg skulle ah skrevet det selv.

Blitt kjent med en gutt/mann jaja- vært kjent i ca 7 mnd, har rotet litt vi og. Og han fikk følelser for meg,

Og jeg fikk så sterke følelser for han som jeg alldri før har hatt. skremmende hvor sterke følelser man kan få for en person.

Problemet mitt var at jeg kunne ikke "tillate meg å føle slik for han" fordi jeg allerede er i forhold.

Og jeg har (selv om det ikke virker sånn utifra dett innl.)

det meget bra i mitt forhold. Kan ikke bare gi det på båten- elsker han av hele mitt hjertet etc etc.

Men denne personen jeg ble kjent med KLARER JEG IKKE Å GLEMME!! Og DET blir jeg helt gal av snart. Og begjærer han også veldig- han er spennende- ja jeg tror også grunnen er spenning. MEN det er "noe mer", kan ikke sette fingærn på hva det er?!!

Jeg tenker, tenker og atter tenker på denne "forbudte personen", akkuratt som om han "stjeler" følelsene mine.

Og jeg har null kontroll, og og dette gjør meg faktisk "redd".

Jeg vil gjerne være venn med han, for vi har bra kommunikasjon og vi kunne fortsatt hatt et bra vennskap.

Men han sier at han ikke kan ta sjansen på og bli såret av meg, og det forstår jeg fullt ut. Men er det slik da: at enten så må han elske meg eller hate meg??

Ååååå!!! Jeg vil ikke ha disse følelsene for han- da jeg har en person i livet mitt som jeg elsker og alldri kunne forlate.

Men hvordan få disse følelsene bort-vekk- ja...jeg VET ikke.

Og jeg MÅ kutte disse følelsene, vet det, men KLARER det IKKE!!

Hvorfor føler jeg det slik? jeg vet det er et utrolig spm og komme med, men allikevel...

Hvordan komme over han??

-følelsesmessig ustabil-

Takker på forhånd de som leser og svare på innlegget mitt!!!

[Gjest stiger sakte]

Ja, det har jeg. Men, har av naturlige årsaker valgt å gjemme han innerst inne i hjertet. Det er en hemmelighet jeg aldri vil røpe for noen.

Tiden fra alt gikk til h...har vært forferdelig. Nå føler jeg at jeg har klart å stable meg på bena igjen, ser at det finnes flere verdier i livet, uten han.

Tøft, men jeg er sta og eti, og vet at dette kommer jeg meg over!

[Gjest MumleGåsegg]

Bare hyggelig å lese innlegget ditt da. De fleste har vel noen minner/flammer/personer man ikke helt kan glemme. Gjerne de som ikke ble noe av en eller annen grunn.

Har du også?

[Gjest thesame]

Hmmm!!

Da jeg leste innlegget ditt så var det som om jeg skulle ah skrevet det selv.

Blitt kjent med en gutt/mann jaja- vært kjent i ca 7 mnd, har rotet litt vi og. Og han fikk følelser for meg,

Og jeg fikk så sterke følelser for han som jeg alldri før har hatt. skremmende hvor sterke følelser man kan få for en person.

Problemet mitt var at jeg kunne ikke "tillate meg å føle slik for han" fordi jeg allerede er i forhold.

Og jeg har (selv om det ikke virker sånn utifra dett innl.)

det meget bra i mitt forhold. Kan ikke bare gi det på båten- elsker han av hele mitt hjertet etc etc.

Men denne personen jeg ble kjent med KLARER JEG IKKE Å GLEMME!! Og DET blir jeg helt gal av snart. Og begjærer han også veldig- han er spennende- ja jeg tror også grunnen er spenning. MEN det er "noe mer", kan ikke sette fingærn på hva det er?!!

Jeg tenker, tenker og atter tenker på denne "forbudte personen", akkuratt som om han "stjeler" følelsene mine.

Og jeg har null kontroll, og og dette gjør meg faktisk "redd".

Jeg vil gjerne være venn med han, for vi har bra kommunikasjon og vi kunne fortsatt hatt et bra vennskap.

Men han sier at han ikke kan ta sjansen på og bli såret av meg, og det forstår jeg fullt ut. Men er det slik da: at enten så må han elske meg eller hate meg??

Ååååå!!! Jeg vil ikke ha disse følelsene for han- da jeg har en person i livet mitt som jeg elsker og alldri kunne forlate.

Men hvordan få disse følelsene bort-vekk- ja...jeg VET ikke.

Og jeg MÅ kutte disse følelsene, vet det, men KLARER det IKKE!!

Hvorfor føler jeg det slik? jeg vet det er et utrolig spm og komme med, men allikevel...

Hvordan komme over han??

-følelsesmessig ustabil-

Takker på forhånd de som leser og svare på innlegget mitt!!!

Samme her!

Jeg har alltid hatt gutte-venner. Nå opplever jeg at han jeg trives best sammen med, også vekker følelser i meg. Vi har også etterhvert fått mange felles venner, samme interesser, treffsteder osv.

Jeg har så lyst til å BARE føle vennskap for ham!!! Vi kunne hatt det så utolig fint sammen.

Av og til prøver jeg å holde meg borte for å prøve å døyve følelsene. Men samtidig klarer jeg ikke holde avstand pga våre felles venner og hobby.

Føler at jeg sitter på en berg-og-dal-bane med stadig følelsesmessige oppturer og nedturer...

Jeg har også en fantastisk mann som jeg er svært glad i...

*leter etter en av-knapp*

[snilen]

Jeg har på mange måter glemt ex'en og er lykkelig forelsket i kjæresten min. Men jeg har ikke slettet alle minnene etter ex kjæresten min. Nå lurer jeg på om jeg kanskje burde ha gjort det? Gaver jeg fikk av ham, bør de kastes? Spill og slike ting kan jeg ikke kaste. Men hva med nattkjolen jeg fikk? Bør jeg gi den til frelsesarmeen? Kjæresten min liker den, men jeg får litt dårlig samvittighet siden han ikke vet at ex'en min har gitt den til meg. Og bilder fra ferieturen fra ex'en, de bør kanskje makuleres? Har latt disse minnene ligge bakerst i skuffene mine for å unngå å rydde opp, det er nå tre-fire år siden, er det vits å spare slike minner? vil de noen gang bli verdt noe igjen? og har kjæresten min virkelig ikke vondt av at vi leker med leketøy ex'en min gav til meg?

[Ulv I Faarikaal]

Jeg har på mange måter glemt ex'en og er lykkelig forelsket i kjæresten min. Men jeg har ikke slettet alle minnene etter ex kjæresten min. Nå lurer jeg på om jeg kanskje burde ha gjort det? Gaver jeg fikk av ham, bør de kastes? Spill og slike ting kan jeg ikke kaste. Men hva med nattkjolen jeg fikk? Bør jeg gi den til frelsesarmeen? Kjæresten min liker den, men jeg får litt dårlig samvittighet siden han ikke vet at ex'en min har gitt den til meg. Og bilder fra ferieturen fra ex'en, de bør kanskje makuleres? Har latt disse minnene ligge bakerst i skuffene mine for å unngå å rydde opp, det er nå tre-fire år siden, er det vits å spare slike minner? vil de noen gang bli verdt noe igjen? og har kjæresten min virkelig ikke vondt av at vi leker med leketøy ex'en min gav til meg?

Jeg har en del småting jeg har fått og lapper skrevet av ekser, men har ikke funnet noen grunn til å kaste. Men jeg vil nok ikke fortelle en evt ny om hvor tingene kommer fra eller vise henne de koselige meldingene. De vekker bare små trivielle minner hos meg og er en del av mitt private som ingen har noe med, selv ikke en kjæreste.

[Gjest [email protected]]

Av alt du skrev følte jeg meg UTROLIG truffet...

Det var akkurat som du skrev om meg og akkurat hva jeg føler...

Har vært i samme situasjon som deg for et halvt år siden, med samme erfaringer/savn som du har.

Vil bare at du skal vite jeg føler med deg i denne vanskelige tid.

[Esmiralda]

En jeg ikke klarer å glemme? JA!!!!

Jeg hadde et 1,5 år langt "av og på" forhold til den mannen jeg ikke klarer å glemme.

Vi møttes på jobben min, og han la inn alle sjarm triksene du kan tenke deg. Jeg smelta fulstendig. Ikke visste jeg navn eller noe. Vi møttes tilfeldig en kveld jeg hadde vært ute på byen, og totalt uviten om at jeg hadde sjekka opp en av hans bedre venner. Ene førte med det andre og jeg hadde en "one nightstand" med kompisen. Dette ødela helt for det som sjedde videre. Jeg og mister X tok opp kontakten, dro på kino, snakket i telefonen, sendre hyppig meldinger. Jeg var solgt, han var den mest sjarmerende og flotteste fyren jeg har møtt. Men følelsene hans var såret fra "før" start så forholdet ble veldig turbulent, enda vi begge visste hva vi følte for hverandre så tok det slutt. Dette er kanskje ikke det verste, det er at nå har jeg funnet en stabil og kjær mann, som jeg elsker vi har bodd sammen et år ca og har det stortsett bra, men..... så kommer minnene om han jeg "tapte" å ødelegger drømmene mine, jeg møter han på butikken, der han ser langt etter meg samtidig som han holder sin nye dame i hånda. Og blikket hans er lengselsfullt. Da er det vond å elske noen andre 100%.

[Gjest trist siddis]

Av alt du skrev følte jeg meg UTROLIG truffet...

Det var akkurat som du skrev om meg og akkurat hva jeg føler...

Har vært i samme situasjon som deg for et halvt år siden, med samme erfaringer/savn som du har.

Vil bare at du skal vite jeg føler med deg i denne vanskelige tid.

De få setningene dine fikk meg til å gråte. Takk for at du forstår. Det gjør inderlig vondt å ha det slik...Høres ut som du har det bedre i dag, og det er godt å vite. Da er det håp. Hva fikk deg over kneiken?

Ellers må jeg innrømme at det stemmer, det en skrev lenger nede her, at jeg antakelig er i et slags vakum på guttefronten for tiden, og dermed faller tankene raskt tilbake til gamle flammer - ogf særlig da han ene jeg her nevner... :-/

[Gjest belært siddis]

Kanskje du har vakuum i kjærlighetslivet ditt, og så blir han sugd inn, i mangel av noe annet? Jo mer du tenker på det, jo værre blir det. Kom deg ut og møt folk!

DETTE var veldig godt sagt. DU har skjønt sammenhengen jeg selv ikke så før du skrev det her...om du skjønner. Ja, det er vakum det er ... og ergo tenker jeg tilbake. Hm, takk for at du fant nøkkelen til hvorfor han dukket opp i hodet mitt igjen...

Hadde jeg hatt en kjæreste jeg elsket, og var lykkelig med, ville han 99% sikkert IKKe dukke opp i hodet mitt...Nå dukker han opp fordi han er den "beste" av mine tidlgere flammer..Vel, han vil nok alltid bli sett på som en spesiell en, men likevel....Hm, interessant. Takk igjen!!

[Gjest [email protected]]

De få setningene dine fikk meg til å gråte. Takk for at du forstår. Det gjør inderlig vondt å ha det slik...Høres ut som du har det bedre i dag, og det er godt å vite. Da er det håp. Hva fikk deg over kneiken?

Ellers må jeg innrømme at det stemmer, det en skrev lenger nede her, at jeg antakelig er i et slags vakum på guttefronten for tiden, og dermed faller tankene raskt tilbake til gamle flammer - ogf særlig da han ene jeg her nevner... :-/

Hei igjen. Du lurte på hva som fikk meg over "kneiken". Skal sant sies så har jeg vel ikke kommet meg over den enda.

Prøver å gå ut å treffe andre jenter, men har skapt meg et aldri så lite problem med at jeg leter etter de kvalitetene som hun jeg var sammen med hadde.

Akkurat det er ikke så lett i og med at vi alle er forskjellige....

Prøver å ta tiden til hjelp, men tenker fortsatt på henne hver dag selv etter 7 måneder.

Når skal det gå over?

Ikke vet jeg, men det skjer nok når man treffer "den andre" rette.

Håper ting virkelig ordner seg for deg.

Prøv å ta opp kontakten med han eller prøv å gå ut litt mer.

Er du riktig heldig, så kanskje du møter kjærligheten på butikken. Man vet jo aldri.

Men personlig tror jeg det kan være vanskelig å glemme "den store" før man finner noe bedre...