familiens respons

[Gjest ulykkeligbarnløs]

hei jeg er ganske ny på forumet ,men jeg lurte på hvilke erfainger dere har med å fortelle familien deres om at dere må ha hjelp til å få barn....

Desverre så fortalte vi det til våre familier, og fikk bare en kald tilbake melding, de viste rett og slett ingen interesse eller empati.

Er det vanlig?

Nå angrer jeg på hele greien og bare sitter med en stor klump i brystet som ikke vil vekk. Akkurat som det ikke er tøft nok på forhånd så skal man måtte tåle en slik belastning i tillegg.

Akkurat nå er livet veldig surt (

[tillajo]

Det var trist å høre (. Men prøv å se slik på det: Antagelig kom det veldig bardus på dem, og det kan være vanskelig å vite hvordan man skal reagere på noe man ikke er helt forberedt på.

I våre familier var det veldig greit. Min familie trodde at vi kanskje var frivillig barnløse, og ble kjempeglade over at vi ville ha barn. Full støtte. Foreldrene til mannen min er mye eldre, og hadde nok noe problemer med å fordøye tanken på å bruke slike "unaturlige" metoder. Ikke desto mindre var de veldig opprømte over å kanskje kunne bli besteforeldre - etter så mange år uten tegn til slikt. Mannen min fortalte det til dem uten at jeg var til stede, og jeg tror det funket greit. Men det var ingen selvfølge.

Uansett hvordan det hadde gått med å fortelle det, var vi trygge på oss selv og våre valg. Det var ikke avgjørende for oss at familiene våre skulle støtte oss. Mannen min ville helst ikke fortelle det i det hele tatt. Men han innså at vi måtte ha en forklaring når vi skulle reise bort og slikt. Dessuten mente jeg det var mest realt overfor dem å fortelle det.

Jeg tror familiene deres vil støtte dere når de har fått fordøyd saken litt bedre. Det kan hende de ble tatt litt på senga, og trenger tid til å tenke gjennom det. Kanskje vet de ikke helt hva de skal gjøre eller si for å støtte dere. Når de får jobbet litt med saken vil de antagelig gi dere mer støtte. Hvis så ikke skjer, har dere i alle fall hverandre. Dere vet hva dere vil, og greier fint ut med det på egen hånd. Hvis familiene deres ikke skjønner hva dette betyr og hva dere går igjennom, så finn støtte andre steder. Dette ordner seg !

Lykke til !

[Tavira]

Vi har valgt å ikke fortelle det til noen familiemedlemmer, før det forhåpentligvis er "i boks"! Da skal vi slippe "bomben"!

Vet faktisk ikke hvordan de kommer til å reagere, men da er det for sent for dem å si noe negativt om det i alle fall. Familiene våre maser ofte om at vi snart må få barn, så da burde de vel bli fornøyde om vi skal være så heldige å bli gravide i august! Krysser fingre og tær!

Har imidlertid fortalt det til 2 venninner, og den ene av dem reagerte faktisk med å bli sur på meg - fordi hun mente at vi jammen burde få til dette på egen hånd. Noe som ikke er så lett når sædkvaliteten er dårlig. Hun fikk nemlig barn på 1-2-3! Den andre venninnen min ble strålende glad og er veldig interessert i hva som skjer framover. Det er godt å ha litt støtte!

Familiene deres kommer nok til å synes at det er fantastisk at dere vil prøve å få barn på den måten, når dere kanskje ikke har noe annet valg. Det kom sikkert som et lite sjokk på dem, og de må sikkert bruke litt tid på å fordøye det. Men i bunn og grunn synes jeg de fra første stund burde støttet dere! Det er tross alt ikke bare bare å gjennomgå en slik behandling!

Masse lykke til!!

[Lille My]

Hos noen i familien fikk vi høre - overdriver dere ikke litt nå? - Det var vel litt tidlig å sette igang så mye behandling og styr? Ble rett og slett ikke tatt på alvor i det huset, selv om de ikke visste hvor lenge legene i det hele tatt venter før de gjør noe.

Ikke veldig hyggelig der og da, men når de etterhvert skjønte at det var alvor og at vi var igang fikk vi støtte derfra også.

[x-woman]

Hos noen i familien fikk vi høre - overdriver dere ikke litt nå? - Det var vel litt tidlig å sette igang så mye behandling og styr? Ble rett og slett ikke tatt på alvor i det huset, selv om de ikke visste hvor lenge legene i det hele tatt venter før de gjør noe.

Ikke veldig hyggelig der og da, men når de etterhvert skjønte at det var alvor og at vi var igang fikk vi støtte derfra også.

Hva mener du egentlig med innlegget ditt????

Jeg forstår ikke hva du skriver, har du kanskje svart på feil innelgg???

[Gjest hgjhjhgjjj]

hei jeg er ganske ny på forumet ,men jeg lurte på hvilke erfainger dere har med å fortelle familien deres om at dere må ha hjelp til å få barn.... Desverre så fortalte vi det til våre familier, og fikk bare en kald tilbake melding, de viste rett og slett ingen interesse eller empati. Er det vanlig? Nå angrer jeg på hele greien og bare sitter med en stor klump i brystet som ikke vil vekk. Akkurat som det ikke er tøft nok på forhånd så skal man måtte tåle en slik belastning i tillegg. Akkurat nå er livet veldig surt (

"De er sikkert bare gammeldagse og synes dette er kunstig,unaturlig og unormalt, når ting får roet seg og de får bearbeidet dette vil de nok se helt annerledels på det.

Jeg synes det høres fantastisk ut og få barn på denne måten,og synes dere er tøffe.Og ettersom jeg har lest så mye her inne om dette i årenes løp,så synes jeg det er like naturlig og få barn på denne måten som en hvilken som helst annen måte.Dette gjelder jo så mange tusen kvinner.Og den opplevelsen som ivf-par får gå igjennom høres helt fantastisk ut(til tross for smertene),dere får oppleve og se barnet deres fra første spede begynnelse og er på en måte priviligerte sånn.

[Gjest hgjhjhgjjj]

hei jeg er ganske ny på forumet ,men jeg lurte på hvilke erfainger dere har med å fortelle familien deres om at dere må ha hjelp til å få barn.... Desverre så fortalte vi det til våre familier, og fikk bare en kald tilbake melding, de viste rett og slett ingen interesse eller empati. Er det vanlig? Nå angrer jeg på hele greien og bare sitter med en stor klump i brystet som ikke vil vekk. Akkurat som det ikke er tøft nok på forhånd så skal man måtte tåle en slik belastning i tillegg. Akkurat nå er livet veldig surt (

"De er sikkert bare gammeldagse og synes dette er kunstig,unaturlig og unormalt, når ting får roet seg og de får bearbeidet dette vil de nok se helt annerledels på det.

Jeg synes det høres fantastisk ut og få barn på denne måten,og synes dere er tøffe.Og ettersom jeg har lest så mye her inne om dette i årenes løp,så synes jeg det er like naturlig og få barn på denne måten som en hvilken som helst annen måte.Dette gjelder jo så mange tusen kvinner.Og den opplevelsen som ivf-par får gå igjennom høres helt fantastisk ut(til tross for smertene),dere får oppleve og se barnet deres fra første spede begynnelse og er på en måte priviligerte sånn.

Ooops,her kopierte jeg og limte inn ditt "ulykkeligbarnløs" sitt innlegg først over svaret mitt.Det var _ikke_ meningen,skulle fjerne det etter jeg hadde svart! : (

[Lille My]

Hva mener du egentlig med innlegget ditt????

Jeg forstår ikke hva du skriver, har du kanskje svart på feil innelgg???

Det jeg mente var at vi hos noen familiemedlemmer i første omgang ikke fikk forståelse i det hele tatt for å starte behandlinger, men at de etterhvert skjønte at vi hadde et problem med å få barn og at vi ville gjøre noe med det. Da støttet de oss, trengte bare litt tid til å få med seg hva som virkelig skjedde og mer info om hva det innebar.

[Gjest ane-kari]

Vi fortalte det rett og slett ikke. Ingen, utenom helsepersonell vet at tvillingene på 4 år er et resultat av IVF behandling. Håper å ha det slik i framtiden også.

[Gjest jakobine]

Vi fortalte det rett og slett ikke. Ingen, utenom helsepersonell vet at tvillingene på 4 år er et resultat av IVF behandling. Håper å ha det slik i framtiden også.

Hvorfor ikke? Hva er så forferdelig farlig med å fortelle at tvillingene er ekte ønskebarn som dere har gått gjennom "ild og vann" for å få? Vil de bli mindre elsket? Tror dere at de blir sett på annerledes? Jeg forstår ikke dette.

[Gjest nickløs nå]

Hvorfor ikke? Hva er så forferdelig farlig med å fortelle at tvillingene er ekte ønskebarn som dere har gått gjennom "ild og vann" for å få? Vil de bli mindre elsket? Tror dere at de blir sett på annerledes? Jeg forstår ikke dette.

Nei, du forstår ikke dette. Men hvorfor ikke akseptere andres valg.

Jeg angrer bittert på at jeg fortalte det til våre familier, for istedenfor støtte og trøst, ble vi møtt m en enorm nyskjerrighet, og spøking.

Ja ja..sånn kan det også gjøres,, he he, hvordan leverer mannen prøve...he he, ble dere gravide, har dere testet...

Dette synes ikke vi noe om.

Når vi lykktes så var det også sånne kommentarer som de og de skal også ha barn, tror det er prøverør for dem også, tenk barna deres er jo halvt danske, he he (vi brukte dansk klinikk), skal dere fortelle barna at de er prøverøe, tenk så enkelt å lage barn på den måten...

Ja, kommentarene og spørsmålene ble mange. Ikke særlig voksne en del av disse.

Jeg tenker at det beste for mange kan være å fporholde seg taus overfor familiene.

Ikke så hyggelig å være offentlig gravid selv før svangerskapet har begynt.

Kanskje knotete skrevet dette, men kjære deg , du fatter det vel ikke likevel....

Eller......

[Gjest jakobine]

Nei, du forstår ikke dette. Men hvorfor ikke akseptere andres valg.

Jeg angrer bittert på at jeg fortalte det til våre familier, for istedenfor støtte og trøst, ble vi møtt m en enorm nyskjerrighet, og spøking.

Ja ja..sånn kan det også gjøres,, he he, hvordan leverer mannen prøve...he he, ble dere gravide, har dere testet...

Dette synes ikke vi noe om.

Når vi lykktes så var det også sånne kommentarer som de og de skal også ha barn, tror det er prøverør for dem også, tenk barna deres er jo halvt danske, he he (vi brukte dansk klinikk), skal dere fortelle barna at de er prøverøe, tenk så enkelt å lage barn på den måten...

Ja, kommentarene og spørsmålene ble mange. Ikke særlig voksne en del av disse.

Jeg tenker at det beste for mange kan være å fporholde seg taus overfor familiene.

Ikke så hyggelig å være offentlig gravid selv før svangerskapet har begynt.

Kanskje knotete skrevet dette, men kjære deg , du fatter det vel ikke likevel....

Eller......

Jeg er dypt sjokkert over respektløsheten dere har blitt møtt med. Disse menneskene må være de laveste av de laveste og ha en sosial intelligens på et lavmål. Jeg kan være enig i at mot slike mennesker kan det være best å holde kjeft.

Stakkars dere med slike personer rundt dere. Det må være vondt! Jeg er så heldig at jeg har familie og svigerfamilie, samt venner og kolleger, som er voksne nok og sosialt oppegående nok til å behandle oss med den respekt vi og ønskebarnet vårt fortjener.

[Gjest nickløs nå]

Jeg er dypt sjokkert over respektløsheten dere har blitt møtt med. Disse menneskene må være de laveste av de laveste og ha en sosial intelligens på et lavmål. Jeg kan være enig i at mot slike mennesker kan det være best å holde kjeft.

Stakkars dere med slike personer rundt dere. Det må være vondt! Jeg er så heldig at jeg har familie og svigerfamilie, samt venner og kolleger, som er voksne nok og sosialt oppegående nok til å behandle oss med den respekt vi og ønskebarnet vårt fortjener.

Jo, takk.

Vi hadde håpet på slik som dere har det.

Det er ikke lett å gi beskjed til familien heller. Vil få nevne at foreldre og svigerforeldre var meget OK. Resten av familien var som jeg beskrev i det forrige innlegget.

Har merket at, spesielt når det gjelder min svigerfamilie, så har jeg trukket meg litt unna etter at vi fortalte dem om hva vi drev på med.

Jeg føler nå at vi har et svært anstrengt forhold, de er rett og slett alt for ulike meg selv hva dannelse gjelder. Jeg har lært at det ikke blir dem vi tyr til i situasjoner der man trenger hjelp, støtte eller trøst. Heller ikke deler jeg noe særlig privat med dem lenger.

Noen ganger tror jeg rett og slett at de er som du skriver, svært lite voksne.

Takk for innlegget ditt forresten. Jeg føler at jeg kanskje "angrep" deg litt, det var ikke meningen!!

Det er så lett å tenke at all familie er voksen og forståelsesfull. MEN det er neimen ikke slik det er hos oss.

[Gjest ikke undertegnet]

Det jeg mente var at vi hos noen familiemedlemmer i første omgang ikke fikk forståelse i det hele tatt for å starte behandlinger, men at de etterhvert skjønte at vi hadde et problem med å få barn og at vi ville gjøre noe med det. Da støttet de oss, trengte bare litt tid til å få med seg hva som virkelig skjedde og mer info om hva det innebar.

ok takk , da forstår jeg det. Ekke lett vi har tatt det opp med svigermor, men hun vil ikke interessere seg fordi hun tror hun er til bryderi selv om vi seier at hun ikke er det.

LYkke til dere ihvertfall med forsøk og svigerfamilie!

[Gjest ikke undertegnet]

Vi fortalte det rett og slett ikke. Ingen, utenom helsepersonell vet at tvillingene på 4 år er et resultat av IVF behandling. Håper å ha det slik i framtiden også.

takk for svar, det hadde sikkert vært det lureste å ikke fortelle noe. jeg angrer stort nå! Heretter skal jeg alltid følge magefølelsen min på slike ting

God sommer med tvillingene dine