Utblokking etter et hjerteinfarkt.

[knutb]

Hei,

Min far (66) har nylig hatt et hjerteinfarkt. Han er i god form, slank og ser ikke ut til å kunne ha et slikt problem. Går jevnlige turer i raskt tempo. Han fikk høre at det er sannsynlig at blokkeringen i hjertet har løst seg opp ved hjelp av medisinene/behandlingen han fikk svært hurtig. Legen på det lokale sykehuset snakker om en mulig utblokking men det ser ut til at det koker bort i kålen. Han blir visst ikke prioritert akkurat nå (blir ikke sendt til Tromsø fra Lofoten).

Mine spørsmål er: Er det vanlig å gjøre utblokking etter et hjerteinfarkt eller er det mest vanlig å gjøre det før det skjer? Bør han stå på litt for å få utredet mulighetene for en utblokking og er dette en stor fordel å få gjort raskt i den situasjon han er i nå?

Takk!

Knutb

[Gjest Einar Søyland, spesialist i hjertesykdom]

Svar til KnutB.

Det virker som din far er symptomfri og i fin form etter å ha gjennomgått sitt infarkt. Han kom muligens såpass tidlig til etter symptomdebut av infarktet at de medisiner han fikk klarte å "løse opp" den akutte proppen som truet hans hjertemuskulatur, og at infarktet dermed ble redusert til et lite sådant. Den tilgrunnliggende årsak (forsnevring) er imidlertid ikke borte av den grunn.

Etter en slik episode er det flere måter å gå frem. Vanligvis blir personer med denne forhistorien satt på medisiner som reduserer kolesterol, de får betablokker, salicylsyre og evt. et annet medikament. Hvis de er symptomfri, og det ikke er påvist nedsatt funksjon av hjertet, bør de gjennomgå en maksimal arbeidsbelastning (arbeids-EKG) etter 4-6 uker, og avhengig av resultatet bør de enten henvises videre til nærmere utrednig (hos dere Bodø eller Tromsø), eller tas inn til ny test 6-12 mndr. senere, forutsatt symptomfrihet.

Det forutsettes at pasienten gjør alt som er mulig for å redusere risikofaktorene til et minimum, som f.eks. slutte å røyke, redusere evt. overvekt, trene, etc.

Det at en person får et infarkt beviser at det er forandringer i hjertets kransårer, og det er mulig at flere årer er affisert (det er heller regelen).

Hvis din far har/får symptomer (angina, pustebesvær, annet) bør han "stå på" for å bli videre undersøkt. Er han besværsfri, bør han ha avtale om revurdering i løpet av overskuelig fremtid, og ha fått nødvendige, forebyggende medisiner.