å elske noen

[snilen]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i tre år nå, og vi skal flytte sammen i august. Kjæresten min har enda ikke fortalt meg at han elsker meg. Dette overrasket meg i begynnelsen, for jeg trodde av erfaring at dette var noe gutter var kjapt ute med å si. Vi snakket om det å elske noen for noen år siden, og jeg skjønte at dette er noe han ikke sier til hvem som helst. Om kjæresten min sier til ei jente at han elsker henne, så betyr det det samme som at han vil gifte seg med henne. Ingen av oss føler ekteskap er viktig på dette stadiet, så sånn sett er det ikke rart han ikke har fortalt meg dette.

Selv er jeg enig i at det å elske er et sterkt ord. I mitt tidligere forhold følte jeg meg etterhvert presset til å si det til partneren min når han hadde sagt det et halvt år før. For meg var det alt for tidlig. Men nå er jeg sikker. Jeg elsker virkelig kjæresten min. Jeg følte det gradvis. Turte skrive det i dagboken min. Siden hvisket jeg det i øret hans, at jeg trodde jeg elsket ham. Siden skrev jeg det i et brev. Og så turte jeg fortelle ham det høyt. Men jeg sier det ikke ofte. Jeg skriver det oftere. Jeg vil ikke føle jeg presser ham til å fortelle meg dette. Selv om jeg lengter etter disse ordene. Jeg kan ikke fortelle ham rett ut om dette, for sier ham det da vil det være fordi jeg har sagt det og ikke av egen vilje.

Når det er sagt er jeg sikker på at han elsker meg. Jeg føler det i alt han sier og gjør. Jeg tror faktisk han er mannen i mitt liv, og jeg ser en fremtid med ham. Burde jeg leve med at han ikke sier han elsker meg? Er det så farlig? Han sier han er glad i meg over alt på jord. Han sier han ikke hadde visst hvordan han skulle orke leve uten meg. Han skriver kjærlighetsbrev til meg uten grunn og leser høyt for meg om kvelden. Om ikke dette er å elske noen, hva er det da?

Bør jeg være tålmodig og heller vente til den dagen han eventuelt frir? Hva synes dere andre om dette? Blir det mas når jeg forteller ham at jeg elsker ham, føler han seg forlegen? Spent på deres erfaringer innen temaet. Vet at alt for mange bruker ordene jeg elsker deg like lett som de sier I love you i amerika.

[Gjest bebba]

Du svarer deg egentlig selv i innlegget. Du er sikker på at han elsker deg, og det er det viktigste. Hvis du har lyst å si det til han og føler det riktig, så gjør det. Ordet elske blir brukt på en helt annen måte i dag enn for noen få tiår tilbake, I love you har betydd noe annet enn jeg elsker deg nå endres dette. Om ikke alle endrer det på en gang er greit. Lykke til videre, du virker sikker på kjærligheten.

[Dorthe]

Jeg har aldri sagt til noen at jeg elsker dem. Ikke fordi jeg ikke har vært forelsket eller glad i dem eller fordi jeg har villet leve resten av livet sammen med dem Men rett og slett fordi ordet blir for stort og betyr for mye for meg slik at jeg ikke klarer å si det.

Derimot synes jeg det er helt greit at noen forteller meg at de elsker meg. Men sier de at de er glad i meg og viser at de elsker meg er jeg fornøyd.

[Rubia]

Hei.

Jeg synes du skal "ta til takke" med at han "er glad i deg".

Du har rett i at mange sier "jeg elsker deg" altfor fort. Hva vi legger i de to er vel forskjellig.

Selv har jeg aldri sakt "jeg elsker deg" til noen ( sett bort fra barna mine), av den grunn at slik kjærlighet har jeg ikke følt for det annet kjønn ennå. Men jeg har vært veldig glad i noen og det har jeg kunnet si.

Hvis han føler slik at det å elske noen er så totalt så må du nok vente ennå en liten stund. Da burde du kose deg med det fine dere tross alt har og alt det andre fine han sier til deg.

Kjærlighet vises ikke bare i ord vet du, men også i handlinger

Lykke til, og ha en fin sommer.

[Gjest lykke til]

Så fint dere har det... Tror nok ordene kommer, så vær tålmodig! Han sier det når han er klar.. Nå viser han det jo!!!!

[Gjest kroppogsjel]

Har du hørt: Jada jada, jeg hører at du sier du elsker meg, men hva med å vise det en gang i blant?

Og: Jada, jada, jeg ser jo at du prøver å vise at du elsker meg, men hva med å si det en gang i blant?