Trist og redd..

[Gjest skjønner ingenting..]

Jeg hadde mensen sist 31 mai og har tatt 3 graviditetstester, alle positive. Har hatt mye symptomer helt siden eggløsning, med både svimmelhet, ømme bryster, kvalme og stikninger/murringer i magen. Regnet med at jeg var ca 5 uker på vei da jeg dro til legen 9 juli. Der fikk jeg ultralyd, og hun kunne se en fortykkelse i livmoren, men ingen fostersekk. Hun mente det var litt for tidlig til det, og at den muligens kunne sees etter en uke til. Blodprøve ble tatt og jeg fikk beskjed om at det skulle tas ny blodprøve etter en uke for å se på stigningen. Alt var fint og flott, og jeg begynte endelig å slappe av litt, tenkte at dette går sikkert bra.

Helt til i går. Jeg var på en handletur i byn og gikk oppover en bratt bakke på vei tilbake til bilen. Da fikk jeg plutselig noen fryktelige smerter, nesten som en veldig kraftig sting, og jeg måtte gå tvekroket ned til bilen. Trodde jeg bare var i forferdelig dårlig form (noe jeg sikkert er) og tenkte ikke noe mer på det frem til jeg kom hjem. Da jeg gikk på toalettet så jeg at jeg hadde blødd, ikke så veldig mye, men nok til at jeg ble skremt. Ringte legen som bad meg legge meg og se det an litt. La meg til å sove, og våknet etter noen timer. Da hadde det blødd også. Ble veldig engstelig og dro ned på legevakten for å snakke med en lege. Der møtte jeg en utrolig hyggelig lege, som prøvde å berolige meg så godt han kunne, men som samtidig forberedte meg på at dette muligens kunne bli en abort også. Han ringte sykehuset og hørte om de hadde kapasitet til meg, men jeg måtte vente til neste morgen. Dro hjem og la meg til å sove.

Sto opp og merket at jeg nesten ikke hadde noen av graviditetssymptomene som jeg har hatt hele veien. Dro til sykehuset, og etter lang ventetid kom jeg inn til legen som spurte meg hvor langt jeg hadde kommet. "hadde siste mens 31 mai", sa jeg og han mente at jeg da var i 6 uke. Fortalte han at legen min hadde fått svar på den første blodprøven, og mente jeg ikke var kommet lengre enn 4-5 uker. Han mente dette bare var tull, og at det "ikke var sånn de regnet det ut, de kunne ikke se det på blodprøver". Vi ser det på ultralyden sa han. Så tok han ultralyd, og til min fortvilelse så han ingenting der. Bare den fortykkelsen som legen min hadde sett den 9nde. Beklager, du kan ikke få noe svar av oss idag, sa han og sendte meg hjem igjen.

Sitter nå her og er redd, har fått tilbake kvalmen og svimmelheten. Magen er litt vond, og stikker litt. Litt brun utflod, men foreløpig ikke mer blødning. Hva er galt?? Hvorfor ser de ikke noe på ultralyden enda? Kan det være noe utenfor livmoren? Har det aldri vært noe der? Sitter med mine vonde tanker, og griner bare jeg hører babylydene fra naboens lille jente... Hva nå?

[Snask]

Det er dessverre ikkje noko anna å gjere enn å vente. Så lenge du ikkje blør er det jo håp...

Det er dessutan tidleg, og kan vere heilt normelt at du ikkje ser noko.

Lukke til!

[søndagsbarn]

Det er dessverre ikkje noko anna å gjere enn å vente. Så lenge du ikkje blør er det jo håp...

Det er dessutan tidleg, og kan vere heilt normelt at du ikkje ser noko.

Lukke til!

Hvor mye som synes på UL er også avhengig av kvaliteten på UL-maskinen, særlig når du ikke har kommet så langt. Dessuten. egget graver seg først inn i livmorveggen, før det kommer til synet igjen.

Når du ser på blodprøveverdier ser du at normalområdet for resultatet er stort. Det er først og fremst stigingen fra den første til den andre prøven som sier noe.

Lykke til. Du er i en grusom vanskelig situasjon, men du kommer til å klare deg!

[Gjest ikke sign]

Blødde MYE da jeg var gravid, alt gikk fint altså.. Men snakk med lege/jordmor! De er der for å hjelpe deg. Hos meg fosset blodet ut en gang jeg gikk hjem fra butikken. Fikk UL noen dager senere, og fosteret var der enda.