Kan jeg takke nei til attføringstiltak?

[Gjest vil endelig noe!]

Jeg står midt i møllen nå med Aetat og Trygdekontoret angående yrkesrettet attføring. Noen av dere har kanskje lest tråden min fra lenger nede...

Jeg håper dersom jeg får det innvilget at jeg kan begynne på skole fra høsten av. Men det ser ut som om det kan drøye en del hos Aetat, samt at jeg er jo ikke sikker på at de vil godta det løpet jeg vil gå (3 år på skole).

Dersom de mener at jeg ikke burde få disse tre årene osv. Har jeg da lov til å 'nekte' å ta diverse kurs etc. som de foreslår? Og hvordan er evt mulighetene til å gå tilbake til rehabiliteringspenger fordi jeg ' ikke fikk det som jeg ville med yrkesrettet attføring'?

Vet det høres litt søkt ut sikkert, men jeg har slitt veldig mye psykisk opp igjennom og har alltid endt opp med å gjøre det andre syns jeg bør gjøre fremfor det jeg har hatt lyst til selv. Behandlerene mine mener det er viktig at jeg får mulighet til å gjøre noe som er 'lystbetont' og som jeg har interesse av og noe som gjør at jeg får brukt 'evnene' mine. Hvordan vil Aetat se på det? Kjører de alt gjennom den samme kammen, eller er de OK til å utvise skjønn?

Og altså - har jeg muligheten til å trekke tilbake kravet om yrkesrettet attføring og gå tilbake til rehabiliteringspenger, dersom skolen nå ikke går i orden - og så evt. klage på vedtaket i håp om å komme meg inn på skolen til neste år?

[Gjest Har vært under attføring]

Jeg har lest tråden din lengre nede på denne siden,og jeg vil bare fortelle deg ut i fra mine erfaringer angående det med attføring og rehab.penger.

Har selv vekslet fram og tilbake fra rehab.til attføring fra da jeg fikk innvilget attføring i våren 2001...

Aetat sin oppgave er å gjøre det slik at du kan skaffe deg eller å beholde et passende arbeid.Fikk beskjed av min saksbehandler at min tok hensyn til evnene, kunnskapene og interessene til personen i første omgang...

Aetat har også forskjellige tiltak som du kan prøve ut som dem tilbyr deg..Selv har jeg opplevd at ting har drøyd lenge både når det gjelder aetat og i diverse tiltakene som jeg har vært i.

Når det gjelder godkjenning av den utdanningsbeløpet som du ønsker deg,så er det sånn at du og saksbehandleren din på Aetat legger en inviduell handlingsplan hvor dere skal bestemme dere for å nå målene innen en viss tid....Hvor lang tid hver enkelt person bruker på attføring varierer fra person til person.

Selv fikk jeg høre fra de på Aetat at hvis man slet med psykiske problemer,så ville dem fraråde deg å søke inn på helse og sosialjobber pga din psyke kunne blant annet bli så sterkt påvirket av hendelsene og at du kunne ta andres personlige problemer inn på deg selv....

Slike ønsker angående helse og sosialjobber som står på handlingsplanen som er skrevet av folk med psykiske problemer ble ofte ikke innvilget økonomisk stønad til sa han mannen som informerte folka generelt om attføring...

Om man kan avbryte et attføringstiltak er vel inviduelt fra person til person. Det kommer vel ann på hva slags helsetilstand du er og kanskje om man er umyndiggjort eller ikke.Er forresten ikke helt sikker på det....

For å gå tilbake til rehab.penger,så må du i allefall ha en legeerklæring på hvorfor du ikke kan være under attføring...Ellers har du fin mulighet til å klage på vedtaket som blir gjort...

Hvis du vil vite mer generelt om attføring og aetat,kan du lese på disse linkene her.Dem har jeg også limt inn i et innlegg lengre nede, så jeg kopierer dem likegjerne over til ditt svar også:

http://www.aetat.no/cgi-bin/aetat/imaker?id=20074

http://www.aetat.no/cgi-bin/aetat/imaker?id=723

http://www.aetat.no/cgi-bin/aetat/imaker?id=745

http://www.trygdeetaten.no/default.asp strTema=arbeidsliv&path=attf_oeringspenger

Denne linken under her inneholder litt lover og rettigheter angående attføring. Det er link til selve folketrygdloven så du må lete deg fram:

http://www.lovdata.no/oll/nl-19970228-019.html

[Gjest Har vært under attføring]

ATTFØRING

Når man snakker om attføring er det nødvendig å dele de yrkeshemmede inn i to grupper.

De som allerede har en jobb og de som er jobbsøkere. For en arbeidstaker som allerede har en jobb, er det arbeidsgiver som har hovedansvaret for attføringsprosessen.

For en arbeidssøker er det Aetat som har ansvaret. Det er trygdeetaten som gir en vurdering av restarbeidsevne og potensialet for attføring på et medisinsk grunnlag. Aetat undersøker deretter hvilke tiltak som er tilgjengelige og hvilke behov arbeidsmarkedet har.

Aetat skal også yte formidlingsbistand til søkere som har avsluttet sin attføring.

Aetat har det faglige, juridiske og økonomiske ansvaret for veiledning, planlegging og gjennomføring av yrkesrettede tiltak.

Som en hjelp i dette arbeidet forvalter Aetat en rekke arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.

EKSISTERENDE ATTFØRINGSTILTAK

AKTØR/TILTAK - Beskrivelse

AETAT LOKALT

Her kommer alle typer arbeidssøkende.

Dette er ofte det første stedet arbeidssøkeren kommer i kontakt med attføringsprosessen.

Arbeidssøkeren blir tildelt en saksbehandler som har det overordnede ansvaret gjennom attføringsprosessen.

ARBEIDSRÅDGIVNINGSKONTORET (ARK)

For yrkeshemmede som har spesielt behov for veiledning og rådgivning vedrørende arbeidsmuligheter.

Aetat lokalt henviser hit.

SENTER FOR YRKESRETTET ATTFØRING (SYA)

For synshemmede, hørselshemmede og kognitivt funksjonshemmede med spesielle behov for kartlegging og veiledning. Aetat lokalt, BIA, ARK, AB, Øverby kompetansesenter eller Sunnaas sykehus henviser hit.

ARBEIDSLIVSTJENESTEN (ALT)Fylkeskommunal bistand til vanlige bedrifter. Skal gi råd og veiledning til arbeidsgivere om attføring og sykefravær hos egne arbeidstakere.Har som mål å styrke bedriftenes egeninnsats.

BEDRIFTSINTERN ATTFØRING (BIA)

Arbeidstaker har allerede en arbeidsplass. Attføringen foregår på arbeidsplassen.

Arbeidsgiver har hovedansvaret.

Arbeidskontorene kan bidra med faglig veiledning og eventuell økonomisk støtte.

AKTØR/TILTAK

Beskrivelse

LØNNSTILSKUDD

Tilskudd til ordinære arbeidsgivere for å ansette yrkeshemmede til ordinært arbeid.

ARBEID MED BISTAND (AB)

For personer med stor yrkeshindring, og som derfor ikke kan konkurrere på det vanlig arbeidsmarkedet.

Bistand gjennom hele prosessen fra kartlegging til tilpasning i jobbsituasjonen. Aetat lokalt henviser hit.

ARBEIDSMARKEDSBEDRIFTENE (AMB)Egne AS (94 stk med 5500 plasser) som skal tjene penger selv. Krav til 50% sysselsetting.

Mål: attføring, finne et egnet yrke.

Fase 1: avklaringsfase (maks 6 mnd)

Fase 2: attføringsfasen (maks 24 mnd)

Aetat lokalt henviser hit.

ARBEIDSFORBEREDENDE TRENING (AFT)

Når arbeidssøkeren trenger trening for det ordinære arbeidsliv på grunn av usikre yrkesmessige forutsetninger. Varighet 9 mnd (maks 18).

ARBEIDSTRENINGSGRUPPER

Beregnet for sosialt yrkeshemmet ungdom og langtidsledige. Deltagelse i gruppen i maks 20 mnd (10 mnd sammen med gruppen og 10 mnd i vanlig bedrift). Arbeidsgiver er ved kommunen eller arbeidssted (støtte til ca 50% lønn). Forholdene legges også til rette ellers i livet, ikke bare på arbeidsplassen.

VARIG SKJERMET ARBEID / SYSSELSETTING I AMB

Varig sysselsetting for personer som aldri kan komme ut i vanlig arbeid.

ANNEN VARIG SKJERMET ARBEID / SYSSELSTETTING

Varig sysselsetting for personer som aldri kan komme ut i vanlig arbeid. Dette kan skje i en av følgende bedriftstyper:

1) Arbeidersamvirke (ASV)

2) Arbeidersamvirke i offentlig virksomhet (ASVO)

3) Produksjonsbedrifter (PO)

ATTFØRINGSPROSESSEN

Tabellen nedenfor viser en overordnet oversikt over hvordan attføringsprosesser kan foregå. Det er vanskelig å sette opp en presis oversikt fordi ulike personer, fagmiljø, saker og ulike grader av funksjonshemming krever ulik framgangsmåte.

Fase nr/navn

Innhold Mulige involverte

(Arbeidstaker er med i hele prossesen)

1. Kartlegging •

Kartlegging av søkers motivasjon, ønsker, drømmer, behov, interesser osv.

Kartlegging av søkers funksjonsnivå i forhold til motorikk, hørsel, syn osv.

Aetat lokalt

ARK

SYA

AFT/AMB

AB (tilrettelegger)

Lege (spesialist)

Psykolog (spesialist)

Nevropsykolog

Psykiater

Fysio/Ergoterapeut

Pårørende

Tidligere arbeidsgivere

Osv.

2. Finne arbeidsplass •

Finne fram til et egnet yrke og en arbeidsplass.Aktiv jobbsøking fra arbeidssøker og/eller veileder.BIA søker etter omplasserings- eller endringsmuligheter innen egen bedrift.

Aetat lokalt

ARK

SYA

Arbeidsgiver (BIA)

AMB/AFT

AB (tilrettelegger)

3. Tilpassing av arbeidsplassAnalyse av arbeidsplass/oppgaver i forhold til personens forutsetninger.Analyse av organisasjonen.Søker om hjelpemidler.

Tilpasning av arbeidet. SYA

Arbeidsgiver (BIA)

AB (tilrettelegger)

Hjelpemiddel-sentralen

Trygdeetaten

Fysio/Ergoterapeut

Lege

Fase nr/navn

Innhold Mulige involverte

(Arbeidstaker er med i hele prossesen)

4. Arbeidstrening/ utprøving

Utprøving av arbeidsoppgaver og yrkes valg.Eventuelt arbeidstrening.Utprøving/opplæring i bruk av hjelpemidler.

Evaluere og gjøre eventuelle forandringer i arbeidet.

SYA

Arbeidsgiver (BIA)

AMB

Tilrettelegger (kan være ulike disipliner f.eks. ergo/fysioterapeut)

AB (tilrettelegger)

5. Vanlig arbeid

Personen blir utplassert i vanlig bedrift etter endt attføring.

Arbeidsgiver (BIA)

AB (tilrettelegger)

6. Oppfølging •

Oppfølging på arbeidsplassen for å se hvordan den ansatte takler arbeidsoppgaver og det sosiale arbeidsmiljøet. ARK (hvis prioritert)

Arbeidsgiver (BIA)

SYA (hvis prioritert)

AB (tilrettelegger)