unødig bekymret eller?

[Gjest ikke undertegnet]

Hei!

Her er en voksen dame med voksne barn, skilt. Har en ny kjærest som har hilst på alle i min familie. Jeg har imidlertid ikke møtt noen av hans ennå. Nå har det gått 8 uker, og jeg vet at hans barn vet om meg samt en god venn.

Han sier det er så mye han vil vise meg da jeg kommer dit hvor han bor. Han sier han aldri har elsket noen så høyt før, at jeg har vist frem til indre sider han selv ikke var klar over han hadde.

Han spør når jeg skal besøke han, og jeg lar han velge og han er klar for besøk av meg. Jeg sa en helg at jeg gjerne kom neste helg til han, men da fikk han nesten panikk, og sa at han kjørte gjerne til meg.

Prøver å ikke forhaste mer enn jeg alt har gjort, men det plager meg litt at jeg på en måte blir " usynlig" for omverdenen hans. Han sier nesten hver dag at han elsker meg og savner meg.

Bør jeg være tålmodig? Jeg har ikke vært alene så lenge som han har, og han har mer enn 10 år i egen majestet. Han har vært den som snakker fremtid, om flytting med tiden osv. Bare store ord alt sammen?

Takknemlig for å få svar.

[Gjest bin]

kanskje han ikke er så singel som han skal ha det til?

[snilen]

Åtte uker, og så elsker han deg og savner deg? Får meg tar det år før jeg vet om jeg elsker noen. Her er han rimelig kjapt ute med store ord ja. Og åtte uker er kort tid. Ting har ikke startet enda, det er ikke nødvendig å stresse... men han sier en ting, og mener kanskje noe annet? det ville jeg tatt opp med ham...

[Gjest ikke undertegnet]

kanskje han ikke er så singel som han skal ha det til?

Jeg vet med sikkerhet at han er singel, har vært det lenge.

[Gjest ikke undertegnet]

Åtte uker, og så elsker han deg og savner deg? Får meg tar det år før jeg vet om jeg elsker noen. Her er han rimelig kjapt ute med store ord ja. Og åtte uker er kort tid. Ting har ikke startet enda, det er ikke nødvendig å stresse... men han sier en ting, og mener kanskje noe annet? det ville jeg tatt opp med ham...

Det har vært åtte intense uker hvor vi har kommet lenger enn jeg gjorde i mitt lange ekteskap. Er klar over at å frembringe kjærlighet hos noen annen tar lenger tid. Men vi er som to tvillingsjeler, tenker veldig likt. Jeg skal se om jeg tør ta det opp i helgen, det at jeg ikke har vært hos han enda.

[Gjest gomle]

Åtte uker var jo ikke så lenge da. Jeg synes du bør gi forholdet et par mnd til før du forventer å få treffe barna hans. Det er jo ikke slikt man pleier å forhaste seg med, og de har jo hatt pappaen sin alene i mange år, det blir vel en stor omveltning for dem.