Kan jeg tillate meg utroskap?

[simla]

Jeg er dame på snart 33, og har vært sammen med min mann i snart 14 år (gift i 6 år). Vi har to småbarn, gode jobber begge to, og vi har ikke økonomiske problemer. Mitt største problem er - i likhet med mange andre her på forumet - at vi har veldig ulikt sexbehov. Mens jeg får energi og blomstrer opp av å ha sex, er sex et overskuddsfenomen for min mann.Bortsett fra det første året, har dette alltid vært et problem for meg.Jeg ønsker sex 2-3 ganger i uken, Nå - etter at ungene kom for et par år siden- kan det gå opptil 3 uker mellom hver gang, men i perioder kan vi ha sex en gang i uken. Jeg føler at "jeg fortjener bedre enn dette", og vi har diskutert dette opp og i mente i årevis, uten å komme noen vei. Jeg ønsker inderlig at dettte ikke hadde betydd så mye for meg, men manglende sex påvirker (i perioder) humøret mitt til de grader, at jeg blir sur og tverr å ha med å gjøre (=> ond sirket med enda mindre sex). Jeg har sagt til min mann at jeg vil finne meg en elsker hvis dette ikke bedrer seg, men jeg tror ærlig talt ikke at han evner å ha større sexlyst. Jeg tenker oftere og oftere på å skaffe meg en elsker, men for det første elsker jeg min mann veldig høyt, og for det andre henger sex og kjærlighet sammen for meg. Jeg er dermed redd for at jeg vil bli glad i en evnt. elsker, med de følger det vil få for mitt ekteskap. Hva gjør jeg - fortsetter jeg i et "lykkelig ekteskap" med liten seksuell aktivitet, eller skal jeg tøre å være utro, og kanskje få i både pose og sekk ; en ektemann jeg er glad i samt et tilfredsstillende seksualliv som får meg til å blomstre? Kanskje kan det føre noe godt med seg for min mann også, nemlig en blidere kone? Har noen råd til meg?

[McLoud]

Om, mannen din sier at det er greit for ham at du skaffer deg en elsker, så synes jeg at du skal gjøre det.

Ellers så virker det på meg som du synes å ville ha i både pose og sekk. Svært få kan få det ønsket oppfylt.

[Gjest utroskap ingen løsning]

Som du selv påpeker, sex og kjærlighet er to sider av samme sak for deg - og jeg tror dermed ikke det vil gagne deg å ha en elsker. Tvert imot, tror jeg en slik løsning vil være destruktiv både for deg som person, og for forholdet til din mann (enten han vet om elskeren eller ikke).

Du har ganske lenge lagt press på ham nå, og han er inneforstått med at han ikke "duger" for deg. At han føler det sånn, er nok til å drepe hans sexlyst og selvbilde som mann og elsker.

Dere har kommet ganske skjevt ut her, og jeg tviler på at dere vil klare å reparere forholdet uten hjelp.

Har du vurdert samlivsterapi?

[Goliath]

Hva ville du sagt om din mann fant seg en elskerinne?

Ville du tollerert det?

For det kan jo være at en elskerinne ville vært mer "spennende" for sexlivet til din mann, slik at han også kunne få satt pris på et hyppigere sexliv?

Tro bare ikke at det er mulig å få i både "pose og sekk" i det lange løp. Her må du prioritere - og hvis sex'en er såpass viktig for deg (viktigere enn familien din), så må/bør du i så fall også synes at det er OK at din mann tar seg en elskerinne.

Kan du leve i et ekteskap med vissheten om at han har en elskerinne?

Hvis ja, så får du diskutere det med din mann.

Hvis nei, så forstår jeg ikke hvordan du kan forvente at han skal kunne leve i et ekteskap der du har en elsker.

For han vil finne det ut før eller senere. Og da bør du ha vurdert det dit hen at sex'en for deg er viktigere enn ekteskapet ditt - med to små barn....

[Gjest Pricilla]

Hadde ikke ville satset på utroskap nei! Kunne du tenke deg å sex med en annen enn mannen din da??? Det kunne ikke jeg! Sex er noe veldig personlig og intimt og jeg vil ikke "åpne" meg for hvem som helst. Må stole på og elske den personen jeg har sex med. Hadde kanskje vært annerledes hvis jeg var singel. men så lenge jeg elsker samboern min over alt kunne jeg aldri liggi med en annen.

Hva med innkjøp av dildo da? : ) Kan bli blid av den og! Eller kan dere møtes på halvveien - sex annen hver uke, og ikke hver tredje eller hver uke. Kanskje han må ha det med teskje at sex betyr mye for deg og du trenger sex litt oftere.

har du prøvd å "lokke" han med sexy undertøy, catsuit, sexy strømper og lignende? Kanskje han blir mer vill i trusa han og da! Kanskje han synes det er kjedelig? Kanskje han rett og slett ikke har lyst, føler han seg tjukk, gammel eller usexy kanskje?

kan ligge masse bak som han ikke sier... mannfolk er ikke akkuratt kjent for å være så veldig åpne med følelser og ting de har på hjertet. Gi han et push, og ikke gi opp før dere har prata ordenltig ut om hva sex betyr for dere..

Lykke til i hvert fall! men dropp elskern i første omgang i hvert fall!

[simla]

Hva ville du sagt om din mann fant seg en elskerinne?

Ville du tollerert det?

For det kan jo være at en elskerinne ville vært mer "spennende" for sexlivet til din mann, slik at han også kunne få satt pris på et hyppigere sexliv?

Tro bare ikke at det er mulig å få i både "pose og sekk" i det lange løp. Her må du prioritere - og hvis sex'en er såpass viktig for deg (viktigere enn familien din), så må/bør du i så fall også synes at det er OK at din mann tar seg en elskerinne.

Kan du leve i et ekteskap med vissheten om at han har en elskerinne?

Hvis ja, så får du diskutere det med din mann.

Hvis nei, så forstår jeg ikke hvordan du kan forvente at han skal kunne leve i et ekteskap der du har en elsker.

For han vil finne det ut før eller senere. Og da bør du ha vurdert det dit hen at sex'en for deg er viktigere enn ekteskapet ditt - med to små barn....

Hei Goliath

Klart jeg ikke vil akseptere at han har en elskerinne, så lenge jeg er villig til å ha et aktivt seksualliv!! Hadde jeg vært uinteressert, så ville jeg ha skjønt behovet hans. Hvis han har problemer med å ha sex med meg (noe jeg egentlig ikke tror, for han har alltid vært tilbakeholden med sex - jeg er den eneste han har fullført samleie med, og da var han 25 år!! Han har hatt mange anledninger før han traff meg, for han er en flott mann, men han har ikke turd å gjennomføre løpet hvis han måtte være pådriveren).HVIS problemet er å ha sex med meg (men enklere med en elskerinne) - ja da er vel forholdet vårt dødfødt uansett da??!! Men når det er sagt - en ting er å tenke på utroskap - en annen ting er å gjennomføre det. Jeg vet ikke om jeg vil tøre hvis anledningen skulle by seg. Dessuten - i tankene mine så planlegger jeg at min mann skal vite at jeg har en elsker, nettopp fordi jeg i alle år har klaget over liten aktivitet fra hans side. Men om jeg gjennomfører noe slikt - ja det vil bare tiden vise....(jeg har heller aldri vært til sengs med andre menn enn han - jeg var 19 da vi kom sammen, og mine idealer har vært "kjærlighet for en person gjennom hele livet". Men nå - mange år og erfaringer klokere - ser jeg at livet ikke er så enkelt som jeg så for meg i tenårene.....Mitt spm. er jo; kan en partner kreve troskap livet gjennom hvis vedkommende selv ikke legger forholdene til rette for troskapen????

[Tornerose]

Hei Goliath

Klart jeg ikke vil akseptere at han har en elskerinne, så lenge jeg er villig til å ha et aktivt seksualliv!! Hadde jeg vært uinteressert, så ville jeg ha skjønt behovet hans. Hvis han har problemer med å ha sex med meg (noe jeg egentlig ikke tror, for han har alltid vært tilbakeholden med sex - jeg er den eneste han har fullført samleie med, og da var han 25 år!! Han har hatt mange anledninger før han traff meg, for han er en flott mann, men han har ikke turd å gjennomføre løpet hvis han måtte være pådriveren).HVIS problemet er å ha sex med meg (men enklere med en elskerinne) - ja da er vel forholdet vårt dødfødt uansett da??!! Men når det er sagt - en ting er å tenke på utroskap - en annen ting er å gjennomføre det. Jeg vet ikke om jeg vil tøre hvis anledningen skulle by seg. Dessuten - i tankene mine så planlegger jeg at min mann skal vite at jeg har en elsker, nettopp fordi jeg i alle år har klaget over liten aktivitet fra hans side. Men om jeg gjennomfører noe slikt - ja det vil bare tiden vise....(jeg har heller aldri vært til sengs med andre menn enn han - jeg var 19 da vi kom sammen, og mine idealer har vært "kjærlighet for en person gjennom hele livet". Men nå - mange år og erfaringer klokere - ser jeg at livet ikke er så enkelt som jeg så for meg i tenårene.....Mitt spm. er jo; kan en partner kreve troskap livet gjennom hvis vedkommende selv ikke legger forholdene til rette for troskapen????

Men har du lagt forholdene til rette for troskapen da? Hvorfor er det han som må bøye seg for deg, og gi deg den sexen du trenger, hvorfor kan ikke du heller nøye deg med det han er villig til å gi deg? Hvorfor er det alltid den som ønsker mest sex som skal ha rett? Du virker ærlig talt litt egoistisk.

[simla]

Som du selv påpeker, sex og kjærlighet er to sider av samme sak for deg - og jeg tror dermed ikke det vil gagne deg å ha en elsker. Tvert imot, tror jeg en slik løsning vil være destruktiv både for deg som person, og for forholdet til din mann (enten han vet om elskeren eller ikke).

Du har ganske lenge lagt press på ham nå, og han er inneforstått med at han ikke "duger" for deg. At han føler det sånn, er nok til å drepe hans sexlyst og selvbilde som mann og elsker.

Dere har kommet ganske skjevt ut her, og jeg tviler på at dere vil klare å reparere forholdet uten hjelp.

Har du vurdert samlivsterapi?

Min mann mener ikke vi har noe problem som krever samlivsterapi...Dette med manglende sex tar han ikke som et problem. Han mener jeg alltid har vært misfornøyd, enten vi elsket minst 2 ganger i uken (da vi var studenter), eller sjeldnere, slik tilfellet er nå. Videre mener han at hvis jeg er snill i hverdagen (les; ikke klager over noe han skulle ha gjort, eller minner /maser på ham om felles gjøremål etc.), vil grunnlaget for sex være bedre. Samtidig synes han sex er best på dagtid, nå han føler seg opplagt, og det er jo enkelt å få til når begge er i full jobb, og vi har to småbarn i tillegg....Det er mao. mye som skal klaffe for at vi skal få til impulsiv sex...

[simla]

Men har du lagt forholdene til rette for troskapen da? Hvorfor er det han som må bøye seg for deg, og gi deg den sexen du trenger, hvorfor kan ikke du heller nøye deg med det han er villig til å gi deg? Hvorfor er det alltid den som ønsker mest sex som skal ha rett? Du virker ærlig talt litt egoistisk.

I 13 av de 14 årene vi har vært sammen, er det jeg som har bøyd meg for hans lyst. Etter å ha blitt avvist i årevis, overlot jeg til ham å ta initiativet. Synes du det er riktig at hans manglende behov skal legge premissene for hele vårt sexliv? Hvorfor må den som har størst lyst alltid innfinne seg den andres manglende lyst? Hvorfor kan da ikke den andre akseptere at den med størst lyst får sine behov oppfylt et annet sted? Etter min oppfatning er det like mye den med minst lyst som er egoist - "du får ikke sex hos meg, men du får heller ikke lov til å få dine behov oppfylt hos noen andre"...Dette er gjerne litt spissformulert, for det er så mange andre ting som betyr noe i et forhold, men ser man på dette med sex isolert sett, så mener jeg begge parter har et ansvar for å møtes på halvveien. Den med minst lyst bør ikke ha monopol på å få respekt for sine lyster og følelser...

[mil1365380270]

I 13 av de 14 årene vi har vært sammen, er det jeg som har bøyd meg for hans lyst. Etter å ha blitt avvist i årevis, overlot jeg til ham å ta initiativet. Synes du det er riktig at hans manglende behov skal legge premissene for hele vårt sexliv? Hvorfor må den som har størst lyst alltid innfinne seg den andres manglende lyst? Hvorfor kan da ikke den andre akseptere at den med størst lyst får sine behov oppfylt et annet sted? Etter min oppfatning er det like mye den med minst lyst som er egoist - "du får ikke sex hos meg, men du får heller ikke lov til å få dine behov oppfylt hos noen andre"...Dette er gjerne litt spissformulert, for det er så mange andre ting som betyr noe i et forhold, men ser man på dette med sex isolert sett, så mener jeg begge parter har et ansvar for å møtes på halvveien. Den med minst lyst bør ikke ha monopol på å få respekt for sine lyster og følelser...

Enig i prinsippet. Forteller dere hveradre om fantasier? Han må da ha noen?

Grunnen til at mange avstår fra å være utro, er vel at da går magien i resten av forholdet i stykker. Ærlighet, tillit o.s.v.

Tror ikke man kan tvinge/overtale folk til å ikke ha monogame tanker... De er vel vanskelige å kontrollere?

[Goliath]

Hei Goliath

Klart jeg ikke vil akseptere at han har en elskerinne, så lenge jeg er villig til å ha et aktivt seksualliv!! Hadde jeg vært uinteressert, så ville jeg ha skjønt behovet hans. Hvis han har problemer med å ha sex med meg (noe jeg egentlig ikke tror, for han har alltid vært tilbakeholden med sex - jeg er den eneste han har fullført samleie med, og da var han 25 år!! Han har hatt mange anledninger før han traff meg, for han er en flott mann, men han har ikke turd å gjennomføre løpet hvis han måtte være pådriveren).HVIS problemet er å ha sex med meg (men enklere med en elskerinne) - ja da er vel forholdet vårt dødfødt uansett da??!! Men når det er sagt - en ting er å tenke på utroskap - en annen ting er å gjennomføre det. Jeg vet ikke om jeg vil tøre hvis anledningen skulle by seg. Dessuten - i tankene mine så planlegger jeg at min mann skal vite at jeg har en elsker, nettopp fordi jeg i alle år har klaget over liten aktivitet fra hans side. Men om jeg gjennomfører noe slikt - ja det vil bare tiden vise....(jeg har heller aldri vært til sengs med andre menn enn han - jeg var 19 da vi kom sammen, og mine idealer har vært "kjærlighet for en person gjennom hele livet". Men nå - mange år og erfaringer klokere - ser jeg at livet ikke er så enkelt som jeg så for meg i tenårene.....Mitt spm. er jo; kan en partner kreve troskap livet gjennom hvis vedkommende selv ikke legger forholdene til rette for troskapen????

Hei igjen simla!

Det er et vanskelig spørsmål du bringer opp - og hadde du vært mannen i forholdet, så skal jeg love deg at innlegget ditt ville medført mange svært kritiske tilbakemeldinger, selv om du nok også får noen selv om du er kvinnen:-)

Desverre er det ikke en "perfekt" verden vi lever i, og ei heller finnes det vel ikke mange "perfekte" forhold.

Det vil alltid være et spørsmål om å gi og ta, og det å forsøke å tilpasse oss til hverandre så langt det er mulig. Uansett vil vi alltid måtte gi slipp på noe for å få noe annet.

Uansett så er det vel bare du som kan ta en avgjørelse om hva som er det "minst gale" å gjøre i den situasjonen du er i. Men samtidig må du være veldig klar over at din mann muligens ikke vil ha forståelse for hva du eventuelt måtte velge å gjøre.

Og det er en stor risiko for at han vil finne det ut om du tar deg en elsker. Samtidig vet du heller ikke selv hvordan du vil kunne reagere følelsesmessig på en slik situasjon.

Så konsekvensene kan bli svært store i forhold til det ekteskapet og den familien du nå har.

Jeg ville rådet deg til å la være. Og hvis sexbehovet ditt er så stort at du er villig til å risikere familien din på grunn av det, og du ikke ser noen mulighet til å løse det sammen med din mann, så bør du kanskje vurdere å bryte ekteskapet - før du skaffer deg en elsker.

Da vil du sansynligvis kunne ha et bedre forhold til din "eksmann" etter bruddet, enn om utroskap skulle bli årsaken til et brudd. Og det ville sansynligvis være bedre for barna.

Dog blir det bare en masse "dersom og hvis", men likefullt noe du bør tenke nøye igjennom.

For det er litt av et "minefelt" du kan være i ferd med å begi deg inn på.

Lykke til uansett hva du gjør!

[simla]

Hei igjen simla!

Det er et vanskelig spørsmål du bringer opp - og hadde du vært mannen i forholdet, så skal jeg love deg at innlegget ditt ville medført mange svært kritiske tilbakemeldinger, selv om du nok også får noen selv om du er kvinnen:-)

Desverre er det ikke en "perfekt" verden vi lever i, og ei heller finnes det vel ikke mange "perfekte" forhold.

Det vil alltid være et spørsmål om å gi og ta, og det å forsøke å tilpasse oss til hverandre så langt det er mulig. Uansett vil vi alltid måtte gi slipp på noe for å få noe annet.

Uansett så er det vel bare du som kan ta en avgjørelse om hva som er det "minst gale" å gjøre i den situasjonen du er i. Men samtidig må du være veldig klar over at din mann muligens ikke vil ha forståelse for hva du eventuelt måtte velge å gjøre.

Og det er en stor risiko for at han vil finne det ut om du tar deg en elsker. Samtidig vet du heller ikke selv hvordan du vil kunne reagere følelsesmessig på en slik situasjon.

Så konsekvensene kan bli svært store i forhold til det ekteskapet og den familien du nå har.

Jeg ville rådet deg til å la være. Og hvis sexbehovet ditt er så stort at du er villig til å risikere familien din på grunn av det, og du ikke ser noen mulighet til å løse det sammen med din mann, så bør du kanskje vurdere å bryte ekteskapet - før du skaffer deg en elsker.

Da vil du sansynligvis kunne ha et bedre forhold til din "eksmann" etter bruddet, enn om utroskap skulle bli årsaken til et brudd. Og det ville sansynligvis være bedre for barna.

Dog blir det bare en masse "dersom og hvis", men likefullt noe du bør tenke nøye igjennom.

For det er litt av et "minefelt" du kan være i ferd med å begi deg inn på.

Lykke til uansett hva du gjør!

Hei Goliath!

Jeg tror nok at når alt kommer til alt, at utroskap ikke er løsningen på mitt problem. Egentlig vil jeg jo bare at min mann skal ha mer lyst på meg - da føler jeg meg attraktiv og lykkelig. Hver gang vi har hatt sex,er jeg veldig lykkelig, og tenker; hva mer kan man ønske seg i livet?? Men når en lei periode kommer, og jeg venter og venter på at han skal vise sin interesse, ja da har jeg ofte lyst til å finne meg en elsker... Men som nevnt - innerst inne vet jeg nok at en elsker ikke er løsningen på våre problemer - kanskje skal jeg bare innfinne meg med at livet ikke er perfekt, og at man ikke kan få i både pose og sekk....Men tenk så mye enda bedre livskvalitet i alle fall jeg ville ha fått hvis jeg og min mann var litt mer på bølgelengde med hht. sexbehovet....

Uansett - takk for alle tilbakemeldinger. Det var godt å få satt ord på frustrasjonen som jeg føler idag...

[Gjest ikke sign]

Har det som deg, men kunne ALDTI tenkt meg å være utro!!! Dette fordi jeg elsker mannen min, og vi er gift og har det bra sammen. Jeg synes vi har for lite sex, og blir hissig og sånt når det er lenge siden og han bare vil se tv.... MEN kunne ikke vært med en annen!!!! Vi lever sammen, og får prøve å finne en middelvei.. Ikke lett, nei. Men utroskap løser ingenting!! Du får bare tilfredsstille deg selv... Jeg orker ikke det, synes vi kan ha sex sammen.

[sarepta]

Hjelper det med kos uten samleie? For sex kan jo være så mye mer enn "bare" samleie, og kanskje mannen din kan forstå ditt behov og møte det uten at han egentlig har et behov selv for samleie og utløsning? Ser det er foreslått dildo her, den kan jo mannen din og du bruke sammen! Og kanskje vil leken etterhvert vekke ham slik at dere begge får det bra! Men jeg er enig med dem som fraråder utroskap - og du er jo selv også inne på det: det blir så lett følelser involvert, og da sitter du igjen med svarteper. Ja, forutsatt at det er andre kvaliteter du setter høyt nok hos din mann til at du ønsker å fortsette ekteskapet, da!

[Thomas32]

Hei

Jeg må si at jeg føler med deg. Har det på samme måte selv, må altid ta initiativ til sex og føler at jeg hele tiden maser om sex,

Blir ofte avvist, som igjen av og til går ut over humøret. Blir rett å slett sur hvis jeg blir avvist nok ganger.

Det virker for meg som det er mer stress for henne å ha sex, enn det er å ta oppvasken.

Vi har diskutert og kranglet om dette gjennom hele forholdet (10 år).

Jeg har vel kanskje slått meg til ro med at menn trenger mer sex enn jenter......det er ikke sikkert at det er slik...?

Uansett, alle gode råd man får om hjelpemidler for å piffe opp sexlivet for å gjøre det mer spennende å attraktivt for den parten som ikke vil er bare tull, har prøvd det meste, ingenting hjelper...må være noe medfødt som er vanskelig og endre spør dere meg!

mvh

Thomas

[Gjest grautgramsen]

Enten får dere/du leve med at dere er ulike på det feltet - eller så får du kvitte deg med han. Man kan aldri påvirke den andre til å forandre seg likevel.Kanskje han syns du er masete? ...og derfor får han aldri "tiden" til å opparbeide nok lyst til at han føler det naturlig? Mas kan jo drepe enhver lyst om man selv ikke er av den direkte typen.

[flisa]

I 13 av de 14 årene vi har vært sammen, er det jeg som har bøyd meg for hans lyst. Etter å ha blitt avvist i årevis, overlot jeg til ham å ta initiativet. Synes du det er riktig at hans manglende behov skal legge premissene for hele vårt sexliv? Hvorfor må den som har størst lyst alltid innfinne seg den andres manglende lyst? Hvorfor kan da ikke den andre akseptere at den med størst lyst får sine behov oppfylt et annet sted? Etter min oppfatning er det like mye den med minst lyst som er egoist - "du får ikke sex hos meg, men du får heller ikke lov til å få dine behov oppfylt hos noen andre"...Dette er gjerne litt spissformulert, for det er så mange andre ting som betyr noe i et forhold, men ser man på dette med sex isolert sett, så mener jeg begge parter har et ansvar for å møtes på halvveien. Den med minst lyst bør ikke ha monopol på å få respekt for sine lyster og følelser...

Det syns jeg. Den med minst lyst har jo ikke noe å gi. Det blir som om den ene vil bruke mer penger enn man har...