Utro - Nok en gang....

[Colt1365380519]

Jeg og min samboer har vært i sammen i 8 år(6 år som samboere), vi har 1 felles barn, og hun har et fra før som jeg nærmest betrakter som mitt.

Forholdet vårt har aldri vært det perfekte forhold. Vi er ganske ullike og har gjort svært lite sammen (spesielt de siste 2-3 årene). Man kan telle på en hånd antall samleier det siste året. (Det er hun som har vært bremseklossen på det seksuelle.. begrunnes med at hun ikke "tenner" på meg..) Det siste året har jeg prøvd å ta tak i manglende felles interesser ved å foreslå ullike aktiviteter vi kan gjøre. Bl.a. foreslo jeg å dra på ferie sammen, bare oss to, men dette ønsket hun ikke.

Ingen av oss er særlig flinke til å "åpne" oss opp, og "snakke om problemer."

Hun var "utro" mot meg helt innledningsvis i forholdet vårt. (Hun mener vi ikke var i et fast forhold på det tidspunktet). Dette har jeg allikevel tilgitt, og lagt bak meg.

Men de siste par årene har jeg følt det var ting som skjedde bak ryggen min. Jeg har fått signaler og hørt rykter. Og for et par uker siden fant jeg ut at hun hadde vært utro med mange (minst 5 menn) de siste 3-4 årene. Dette har vært alt fra "one night" til "forhold" over flere måneder.

Etter å ha konfrontert henne med dette kom det også frem at hun var blitt gravid (med en av disse mennene) og tok abort for to år siden.

Alle jeg har snakket med de siste ukene (venner og familie) mener dette er utilgivelig, umoralsk, mangel på respekt osv osv.

Jeg var 100% bestemt på å avslutte forholdet umiddelbart jeg konfronterte henne med det.

Men etter å ha hatt flere lengre samtaler og sett hennes "anger" i øynene er jeg begynt å tvile.

Jeg elsker henne, jeg er glad i henne og jeg ønsker mine barn et trygt og godt hjem.

Jeg vet bare ikke om jeg klarer å tilgi henne for de handlinger hun har gjort.

Og ikke minst vet jeg ikke om jeg lenger kan stole på henne.

Jeg er heller ikke sikker på om hun er instilt på å fortsette forholdet på bakgrunn av kjærlighet til meg eller om hun er redd for hvordan situasjonen blir økonomisk og for barna hvis vi går hver vår vei.

Jeg trenger noen tips og råd på veien videre. Kanskje en link til en artikkel eller erfaringer med samtaler med familieterapeut/prest ol.

Anyone?

[Vectrex]

Face it!

Du kan ikke stole på henne!

Jeg hater hele konseptet med utroskap. Er man sammen med noen så er man SAMMEN med noen. Har man det ikke greitt nok sammen til å la være å være utro så er ikke forholdet verd noe uansett (men det er min mening)

H****** jeg føler med deg mann!

[BettyBlue]

Selv om hun angrer etter de 4-5 sidesprangene, og du mener du elsker henne, har jeg ikke tro på at dette forholdet kan bli noe bedre.

Å holde sammen for barnas skyld er en god tanke, men skal du tenke på deg selv og din egenverd, bør du trekke deg ut av forholdet snarest. Det er selvsagt et vanskelig skritt, men hvordan vil du egentlig ha det med deg selv i et slikt forhold, resten av livet? Hun respekterer deg da ikke? Har ikke engang lyst på deg. Men økonomien din er en viktig trygghet for henne. Tenk over dette, hvor overflatisk dette er!

Lykke til, og ta vare på deg selv....! Skjønner godt at du sliter.

[Gjest shedevil]

Kjære deg!!

Er enig med Betty Blue her..

Bra tanke og "holde sammen pgr av barna"- men dere kommer ikke til å få det bra sammen. Og dette vil barna etterhvert merke.

Hun virker til å være kald og kynisk- helt utrolig at du fortsatt er gla/elsker henne.

Jeg "skjønner" at du er gla i henne, men alikevel så "skjønner" jeg det ikke.

Alt det hun har gjort mot deg, tom gravid!! Med en annan mann!! Forkastelig dette syns jeg og "resten av verden".

Nei du må bare se og komme deg vekk fra henne (lett og si jeg vet) barna vil du ha kontakt med uansett.

Gått bak ryggen på deg i så mange år....

heelt utroolig...

Sett en sluttstrek for forholdet deres og kom deg videre i livet- du fortjener så mye mye bedre. Det gjør vi alle!!

Lykke Til-

Sommerklem!!

[Gjest ikke sign]

Synes du fortjener bedre!! Men dere har jo også barn... Man SKAL kunne stole på hverandre i et forhold! Du må ha det fælt nå... Bare du vet om du kan være sammen med henne, men da vil du jo ikke kunne stole på henne. Det er synd, men hennes feil. Kan ikke forstå at hun har gjort dette mot deg. Så burde hun vært ærlig å gjøre det slutt før utroskap. Frekt av henne. Håper du har det bra, og at du tar rett valg.. vanskelig situasjon. Vanskelig når du elsker henne. Men hun har vært en drittsekk.

[Gjest ikke sign]

Synes du fortjener bedre!! Men dere har jo også barn... Man SKAL kunne stole på hverandre i et forhold! Du må ha det fælt nå... Bare du vet om du kan være sammen med henne, men da vil du jo ikke kunne stole på henne. Det er synd, men hennes feil. Kan ikke forstå at hun har gjort dette mot deg. Så burde hun vært ærlig å gjøre det slutt før utroskap. Frekt av henne. Håper du har det bra, og at du tar rett valg.. vanskelig situasjon. Vanskelig når du elsker henne. Men hun har vært en drittsekk.

Glemte det med aborten.. også dette er utilgivelig av henne. Uansvarlig dame. Synes du må gjøre det slutt. Det er nok det beste. Forholdet kan umulig bli bedre.. siden du ikke kan stole på henne, og hun har gjort så mye mot deg!!

[Gjest Bulten i Bo]

Åssen kan du elske en person som viser så tydelig at hu ikke elsker deg? Ikke bare det, men hu oppfører seg direkte råttent mot deg. Å ikke ville snakke med deg, ikke ville dra på ferie med deg, si direkte til deg at du ikke har seksuell appell, være utro, jeg mener å se et mønster her... En skal strekke seg langt for ungenes skyld, og hvis dere kan klare å leve sammen og omgås på en ålreit måte, så kanskje. Men det er grenser for alt, og det er viktig for ungene at mor og far har det bra med seg sjøl også.

[bridget75]

Face it!

Du kan ikke stole på henne!

Jeg hater hele konseptet med utroskap. Er man sammen med noen så er man SAMMEN med noen. Har man det ikke greitt nok sammen til å la være å være utro så er ikke forholdet verd noe uansett (men det er min mening)

H****** jeg føler med deg mann!

Prøv det og finn ut om hun egentlig vil skjerpe seg.

Det tipper jeg hun tror hun vil, men hun kommer ikke til å gjøre det.

Jeg kjenner meg igjen. En kjæreste gjorde det slutt meg meg en gang i tida fordi han var lei av at jeg ikke gjengjeldte følesene hans. Jeg var ikke forelsket lenger. Men det kom som et sjokk på meg. Jeg grein i tre måneder og fikk endelig lurt han utpå igjen. Jeg trodde virkelig det skulle bli bra og at han var den rette. Men

etter tre nye måneder var det slutt. Jeg gikk fra han fordi jeg rett og slett ikke hadde de rette følelsene.

Det høres ut som du er for snill mot henne. Tenk så bra du en gang kan få det med en kvinne som elsker det. Det blir tøft nå men en bedre hverdag venter. Jeg tipper det beste er å forlate henne. Lykke til!

[Gjest Pricilla]

kanskje, men bare kanskje hadde jeg klart å tilgi etter en laaaaang stund hvis samboern hadde vært utro hvis han var skikkelig full eller vi hadde hatt masse problemer. Men det dama di har gjort hadde jeg aldri tilgitt! hadde ikke engang orket å være i samme hus som vedkommedne, ville i hvert fall ikke sovet i samme selng eller tatt på vedkommende overhode!

Hun har jo bevist at du ikke kan stole på dama. Flere forhold, gravid med en annen, skjult abort??? Og dette tenker du over?

Velbekomme, men du komemr til å bli knust! Så hvorfor bli mer såra?

[mil1365380270]

Forutsatt at du har vært trofast: Du er blind! Virker som om du har mistet både gangsynet og selvrespekten. Veldig tøffe ord, men du må åpne øynene! INGEN fortjener den behandlingen du har fått!

Kjenn på magefølelsen din; tror du hun vil forandre seg?

Saken er ikke om du KLARER å tilgi henne, men VIL du virkelig det?

Det er skremmende å se for seg at forholdet er slutt, og at man skal fortsette alene, men hva slags liv har du foran deg med henne?

Du er knust nå, men du kommer helt sikkert til å velge smartere neste gang. Bruk støtten fra familie og venner, og kom deg gjennom dette. Når det er over, kommer du sikkert ikke til å skjønne hva du holdt på med, som kunne vurdere å fortsette i det forholdet...

Lykke til!

[Gjest undrerpå]

kanskje, men bare kanskje hadde jeg klart å tilgi etter en laaaaang stund hvis samboern hadde vært utro hvis han var skikkelig full eller vi hadde hatt masse problemer. Men det dama di har gjort hadde jeg aldri tilgitt! hadde ikke engang orket å være i samme hus som vedkommedne, ville i hvert fall ikke sovet i samme selng eller tatt på vedkommende overhode!

Hun har jo bevist at du ikke kan stole på dama. Flere forhold, gravid med en annen, skjult abort??? Og dette tenker du over?

Velbekomme, men du komemr til å bli knust! Så hvorfor bli mer såra?

hun elsker deg ikke, hun respekterer deg ikke. barna har det nok like trygt hos deg enn hos dere sammen.. dette går ikke... få henne bort..

[Good Golly!]

Hva mener du med "utro", "forhold", "anger" osv. Hvorfor gåsetegn.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Her er det mye som er galt. Din samboers mange sidesprang og utroskapsforhold gjennom lengre tid er et stort svik, eller mange svik, mot deg og fellesskapet dere startet ut med. Hvorfor hun har gått slik bak ryggen din kan ha mange forklaringer. Kanskje hun også føler seg sveket av deg, selv om du ikke har vært utro med andre. Men samlivet deres har i alle fall spilt fallitt, og samlivet og fellesskapet er dere begge ansvarlige for.

Jeg forstår at du er mer innstilt på å fortsatte forholdet enn å avslutte det. Jeg har mange erfaringer med at samlivet kan reetableres etter utroskap. Men det forutsetter beinhard jobbing og at begge vil og er klare for å gjenreise tilliten og lysten og til hverandre. Vil dere begge det?

Det er umulig å forstå og løse problemet uten å snakke sammen. Hvis du bare skal gjette deg til hva hun mener og vil, kommer du ikke langt. Ta initiativ til å snakke sammen om forholdet deres, uten forstyrrelser av barna, og bruk god nok tid. Still de spørsmålene du har til henne, og fortell at du elsker henne. Gjennom slike samtaler vil dere forhåpentligvis få klarhet i om det fortsatt er grunnlag for et samliv mellom dere to. Eller har dere vokst fra hverandre gjennom disse årene?

Bruk en samlivsrådgiver dersom dere ikke klarer å snakke sammen uten å krangle. Les artikler om utroskap under FAKTA her på DOL.

Jeg forstår

[Gjest Har vært utro]

Åssen kan du elske en person som viser så tydelig at hu ikke elsker deg? Ikke bare det, men hu oppfører seg direkte råttent mot deg. Å ikke ville snakke med deg, ikke ville dra på ferie med deg, si direkte til deg at du ikke har seksuell appell, være utro, jeg mener å se et mønster her... En skal strekke seg langt for ungenes skyld, og hvis dere kan klare å leve sammen og omgås på en ålreit måte, så kanskje. Men det er grenser for alt, og det er viktig for ungene at mor og far har det bra med seg sjøl også.

Heisann!

Jeg skjønner ditt dilemma, ekstra vondt siden dere har et barn sammen.

Jeg tror aldri hun kommer til

å forandre seg. Det er noe hun savner i forholdet.

Og så lenge du ikke har stilt henne et ultimatun, kan hun ture på med andre menn og ha en trygg samboer som sitter hjemme og venter.

Kanskje hun er notorisk utro

av natur også - hvem vet.

Jeg ville brutt ut!