Babyboom i familien, men ikke for oss.

[Maja74]

Nå er jeg rett og slett oppgitt og lei.

Mannen min og jeg har prøvd å få barn i ca. ti år, og har gjennomgått maaaange behandlinger med både ICSI og inseminasjon. Dette har resultert i seks spontanaborter

Jeg forventer på ingen som helst måte at noen skal sette livene sine på hold for å skåne oss, men det finns grenser for tankeløshet.

Babyboomen begynte i mai da vi fikk vite at min manns nevø skulle bil far. Han er 17 år, og kjæresten var 15 år da hun ble gravid. Problemet er vel at dette ikke kom som noe sjokk i og med de vordende foreldre har hatt barnenavn klare i mer enn et år i forveien. Min svigerinne har vel ikke direkte oppmuntert til dette, men ble iallefall kjempestolt av sin sønn.

Neste på lista var min andre svigerinne. I juni ringte hun meg å sa at hun var gravid. Jeg visste at hun og samboeren hadde prøvd siden nyttår, så det kom ikke som noe sjokk, men litt sved det allikevel.

Så litt senere i juni fikk jeg en telefon fra min andre svigerinne igjen. Hun hadde mistet babyen sin. Og er ikke det typisk, hun er den som har ventet til hun kom i et stabilt forhold før hun ville prøve å få barn. (Hun er 34 år og har ingen barn fra før)

Så fikk jeg vite at min første svigerinne var gravid med sitt femte barn !!!!!! Så hun skal nå bli bestemor og mor til samme tid. Hun lever i et ustabilt ekteskap og har ikke vært noe flink til å ta seg av de barna hun har.

Og så kommer vi til foreløpig sistemann ut. Nå i juli fikk jeg en telefon fra min søster som fortalte at hun var gravid med sitt tredje barn. Hun lever i et nytt forhold og har problemer nok med å ta seg av seg selv og de barna hun allerede har.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette, jeg blir helt matt. Her sliter jeg og mannen min oss omtrent ihjel for å få et barn. Vi har lagt alle forhold tilrette og virkelig fått tid til å tenke igjennom hva det vil si å bli forelder, og så går andre bare å får barn sånn helt uten videre. Det virker som om det er ett større skritt å flytte sammen enn å få et barn sammen idag !

Jeg er også redd for min andre svigerinne og hva hun skulle måtte gå igjennom. Vi får håpe at denne aborten bare var tilfeldig og at det går bra neste gang. Er det noen jeg virkelig unner å få barn, så er det henne !!!

Jeg vet at dette ble en skikkelig klagesalme, men jeg måtte bare få det ut.

SUKK !!!!!!!

[fidelacastra]

Er det ikke sånn generelt, da, at det vi får lett tar vi også lettere på enn det vi virkelig må streve for å få?

Vi som blir lett gravide kan kanskje til tider ta for lettvint på det å få barn; det "blir liksom bare slik" enkelte ganger - noen ganger tar også livet avgjørelser for oss ved å lure på oss svangerskap trass prevensjonsbruk, og da er det vel bare å gi seg over og se lett på det å få barn (hvis ikke hadde vel aborttallene i Norge vært mye større enn hva de er i dag)...?

Føler med deg; skjønner ut fra innlegget ditt at du sliter, også siden du tydeligvis er klar over at du egentlig reagerer litt urettferdig; ut fra ditt eget ståsted - (men det gjør vi vel alle, gjør vi ikke?)

...bare ment som noen tanker - jeg blir nesten for lett gravid, og mener selv jeg har godt av å lese om dere som strever mere, slik at jeg blir bedre i stand til å virkelig skjønne hvor fantastisk heldig jeg er som blir gravid, og samtidig bedre vite hvordan jeg kanskje kan møte de rundt meg som strever med å bli gravide - for det kan være vanskelig å vite for slike som meg.

[Gjest jente 31]

Er det ikke sånn generelt, da, at det vi får lett tar vi også lettere på enn det vi virkelig må streve for å få?

Vi som blir lett gravide kan kanskje til tider ta for lettvint på det å få barn; det "blir liksom bare slik" enkelte ganger - noen ganger tar også livet avgjørelser for oss ved å lure på oss svangerskap trass prevensjonsbruk, og da er det vel bare å gi seg over og se lett på det å få barn (hvis ikke hadde vel aborttallene i Norge vært mye større enn hva de er i dag)...?

Føler med deg; skjønner ut fra innlegget ditt at du sliter, også siden du tydeligvis er klar over at du egentlig reagerer litt urettferdig; ut fra ditt eget ståsted - (men det gjør vi vel alle, gjør vi ikke?)

...bare ment som noen tanker - jeg blir nesten for lett gravid, og mener selv jeg har godt av å lese om dere som strever mere, slik at jeg blir bedre i stand til å virkelig skjønne hvor fantastisk heldig jeg er som blir gravid, og samtidig bedre vite hvordan jeg kanskje kan møte de rundt meg som strever med å bli gravide - for det kan være vanskelig å vite for slike som meg.

Helt klart at livet er urettferdig..det har jeg sagt lenge..Kanskje også fordi jeg begynner å bli litt mere voksen samt kjønner litt mer..

Håper for din del at du har fortalt familien din om dette..slik at du ikke går og gjemmer deg og holder dette for deg selv og partneren..Jeg holder så utrolig med deg..Skulle gjerne gitt deg en kjempe stor klem