Forhold til sjefen....

[Ulv I Faarikaal]

Var du fornuftig da?

6 år gammel må man begynne å få orden på livet.

:-)))

[Babette]

Her tenker vi veldig likt, jeg vet heller ikke om jeg hadde klart å levd med tanken på at jeg hadde ødelagt et ekteskap... Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg traff en som var fri, men er redd for å sammenligne med han jeg har idag og at jeg dermed vil være på en evig søken etter noe bedre. Jeg føler virkelig jeg har funnet den store kjærligheten - uansett hvor klisje-aktig det høres ut.

Problemet hans er jo det at han og tenker på meg hele tiden, også når de har sex... (forstå det den som kan, men de har faktisk det - og jeg sliter veldig med det. Men, han skal jo "holde masken" til han finner ut hva han skal gjøre med saken....) og det er visstnok veldig problematisk for ham. Han sier selv at han ikke klarer å ha det slik stort lenger, det sliter på samvittigheten....

I mitt tilfelle snakket han aldri om kona eller om ekteskapet. Han la lokk på alt som hadde med familielivet å gjøre, og jeg ville følt meg meget beklemt hvis han hadde fortalt om sexlivet sitt med henne. Han sa heller aldri et vondt ord om henne. Det satte jeg pris på. "Min kone forstår meg ikke" blir liksom litt for banalt og klamt, synes jeg.

Jeg synes du bør begynne å forberede deg på et liv uten ham, og stille deg åpen for å møte en ny mann som er fri. I de fleste tilfeller i slike situasjoner velger han kona.

Samtidig finnes det jo også eksempler på det motsatte, jfr. Camilla Parker Bowles og prins Charles.

[Gjest skyline]

Hei igjen Skyline,

Jeg vil ikke si at det var pga han at jeg ble skilt, selv om det var en medvirkende årsak. Som fremskyndet det. Jeg og mannen min hadde vokst fullstendig fra hverandre, forskjellige interesser og livsverdier og kommunikasjonen mellom oss ble jo deretter. Det var min elsker som var blitt min fortrolige og nærmeste venn, som jeg er for ham.

De første årene ferierte jeg med min familie og han med sin. Det var ikke alltid like enkelt, men det gikk nå på et vis. Nå, etter at jeg er blitt alene så ferierer jeg sammen med mine barn og venner. Er helt enig med deg, det er ikke enkelt å takle hans ferier, familiesammenkomster etc. I fjor sommer var jeg fast bestemt på at innen ferien kom så skulle vi ha funnet en løsning den ene eller andre veien. Det samme tenkte jeg i år. Men her sitter jeg fortsatt. Jeg takler det best ved å ha minst mulig kontakt med han, skyver tanken unna. Og holder meg opptatt med mine ting. Så nå sender vi bare litt sms på kveldstid. Så slipper jeg sitte å se på telefonen hele dagen. Han skjønner ikke helt dette og liker ikke at jeg reagerer sånn, men akkurat nå bryr jeg meg ikke om det.

Jeg tror grunnen til at det har tatt så lang tid med oss er fordi at vi har hatt mye annet å slite med, jeg som har kutta forholdet noen ganger, det at forholdet vårt har blitt oppdaget opptil flere ganger, min skilsmisse osv osv. Men nå føler jeg at vi har kommet lenger i tankegangen rundt vårt forhold så etter ferien nå så må det bli en løsning. Jeg makter bare ikke mer. Og det gjør ikke han heller.

Barna hans er i småskolealder.

Det føles jammen godt å få skrevet av seg litt frustrasjon…..

Jeg kjenner meg sånn igjen! Det var godt å få høre dette fra noen andre, så vet jeg at det finnes andre som opplever noe lignende.

Vi hadde alt for mye kontakt de 2 første ukene av ferien hans, det gikk meg på nervene. Jeg sa jeg trengte litt tid for meg selv, uten å bli avbrutt av telefonsamtaler - slik at jeg kunne finne ut hva jeg skulle gjøre når han kommer tilbake. Nå har vi ikke snakket siden mandag, han skal ringe i kveld og jeg er veldig spent på hvordan det blir. Er redd for at han skal virke for glad, er redd for at jeg skal bli lei meg og si at jeg ikke orker mer osv.... Har du det også sånn? Kona oppdaget den ene meldingen min en kveld og han fikk selvfølgelig panikk og ba meg om å sende ny melding hvor jeg beklaget at jeg hadde sendt den feil! Han har sagt han aldri kommer til å be meg om det igjen, og det hadde jeg ikke gjort heller. At hun kjøpte unnskyldningene hans det skjønner jeg ikke, eller rettere sagt: jeg hadde håpet at hun ikke gjorde det.

Får bare håpe jeg klarer å bryte ut før neste ferie.....

[Gjest Wita]

Føler nok ikke at sitasjonen er den helt samme som naboen din sin - kall meg gjerne naiv og blind. For det første: han klager aldri over kona. Problemet hans er at han føler seg bundet til henne etter over 20 år i sammen og har vondt for å forlate henne. De mangler kjærlighet og lidenskap (den har med tiden dødd ut....) men har det helt OK. Det er mye han savner mellom de to som han sier han får hos meg. For det andre: han har aldri lovet meg noen ting - tvert i mot. Han har et ønske og håp om at det skal bli oss to, men han har ikke samvittighet til å forlate henne pga forpliktelser og er veldig redd for å forårsake smerte rundt sine nærmeste. Ett år med meg kan ikke sammenlignes med de 25 han har hatt med kona - en kan ikke bare stikke og si "takk for meg, det har vært hyggelig men nå har jeg funnet noe bedre." Det tar tid, først å fremst for å finne ut om det er verdt det - om det er verdt å satse på. Så må en venne seg til tanken på at en ikke skal leve lenger med den personen men faktisk begynne på nytt. Alt fra familie, venner, barn, kolleger - ja til og med naboer kan reagere med avsky. Det er viktig å vite litt om dette før en tar et sånn et valg. Derfor har jeg valgt å vente og velger fremdeles å tro at han er ærlig når han snakker om sine følelser overfor meg, og jeg tror han når han sier at han innerst inne ønsker å være hos meg.

Jo da.

Din historie er nesten prikk lik naboens historie.

Når jeg skriver at han hadde det vondt i ekteskapet, var det fordi det manglet kjærlighet og lidenskap i forholdet.det fikk han hos naboen osv. Han hadde også vondt for å forlate kona, fordi hun var så snill.Dessuten var det jo barna da. Han klaget visst heller aldri på kona. Tvertimot. han mente at hun var veldig snill, en perfekt husmor, en snill og god mor, men kjedelig.

Han var lei av alt det perfekte.

Ja, ja tenkte jeg. Spenningen blir ihvertfall STOR, hvis du forlater kona til fordel for den mentalt ustabile naboen min. Da kommer han nok til å savne snillheten hennes og tenke at hun kanskje ikke var så kjedelig allikevel.

Alle de følelsene du beskriver mellom deg og din elsker, satt min nabo også og utbroderte for meg. Dette var bare noe helt unikt.

Det er ingen forskjell, absolutt ingen. Eneste forskjellen jeg kan se, er at denne elskeren hadde 2 barn, mens din har 3 barn.

Jeg er litt slem med deg nå skyline, men det er for å få deg til å vokne opp. Skjønt jeg tror nok ikke du gjør det.

Fordi du er helt blind av forelskelse, og tror AKKURAT DIN historie er mer spesiell enn andre elskerinnes historie.

Men mest sannsynlig er den ikke det. Jeg har hørt den før. Akkurat samme historie.

Selvsagt finnes det menn som forlater konene sine, men jeg tror ikke din elsker kommer til å gjøre det.

Hvis ekteskapet er så kjærlighetsløst som han hevder, hvorfor har han ikke forlatt hennne før han traff deg?

Og nå har han truffet deg, som han sikkert hevder han elsker over alt på jord. Hvorfor forlater han ikke fredeles kona? Etter ett år?

Hmm, tror du det blir lettere og forlate kona etter enada lenger tid?

Det var det ikke for elskeren til naboen min, og det blir nok ikkei det for din heller.

[Gjest skyline]

Hva er det som er så fantastisk med denne mannen som du ikke KAN leve uten og som du garantert ikke kan finne hos noen annen mann lurer jeg på... han er på en måte trygg, siden du VET han er utro og dermed slipper lure på om han er det? hvem vet om han har flere elskerinner, og hvem vet om han ikke kommer til å finne seg ei til om han kutter ut kona og tar deg til kone isteden... det går jo så fint nå... og hvordan skal du vite at han da ikke bruker kona som elskerinne? han må jo få besøke henne og barna... og alt hatet hennes til deg, barna som aldri får være hos dere, barna som får vite hva du har gjort mot faren deres... -grøss-

Vanskelig å forklare, men han vekker følelser i meg jeg aldri før har kjent (har et 15 års langt samliv bak meg uten å vært i nærheten av det jeg føler i dag....). Mulig jeg kan finne det hos noen andre, men hjertet mitt er ikke åpent for det - det tilhører han.... Og om han hadde vært utro mot meg kan jeg jo ikke vite, men jeg vet at han ikke har andre i dag - og foreløpig trenger jeg ikke mer for å vite at jeg kan stole på han. Han har vært ærlig med meg hele tiden og jeg føler ikke at han skjuler noe for meg. Det er kona han "lyver" for, ikke meg. Barna er forresten så store at de flytter nok for seg selv etter hvert og er store nok til selv å ta et valg om de vil være hos faren eller ei. Jeg kjenner ikke barna, men har truffet de i forskjellige sammenhenger - og for å være helt ærlig virke de veldig fornuftige og åpne. Jeg sier ikke at det hadde blitt lett, men optimistisk må jeg være.

[Gjest skyline]

Du har allerede ødelagt et ekteskap, det blir jo aldri det samme igjen uansett om de skilles eller ikke, så dette lever du jo med allerede.

Han kommer til å bryte med deg, og han liker såklart å ha to damer å ha sex med. Selvfølgelig sier han til deg at han tenker på deg hele tiden, ellers ville du vel forlatt ham for lenge siden. Tror dette forholdet er veldig dårlig for deg jeg, selvdestruerende, og at det beste ville vært å bli såret først som sist og bryte forholdet til denne mannen. Så får du jo se om et års tid, om han har skilt seg fra kona si og fortsatt er din store kjærlighet. I mellomtiden kan du finne en bedre mann, som ikke er utro!

Ja, hadde det bare vært så enkelt.....

[Gjest skyline]

Synes du skal spørre mennene her inne:

Går det greit å ha sex med kona, når du er himmelstups forelsket i en annen? Rent fysisk og følelsesmessig altså)

Jeg sluttet å ha sex med eksen en god stund før jeg gjorde det slutt. Det føltes helt feil...

Hvor lenge er en god stund?

[Gjest Wita]

Her tenker vi veldig likt, jeg vet heller ikke om jeg hadde klart å levd med tanken på at jeg hadde ødelagt et ekteskap... Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg traff en som var fri, men er redd for å sammenligne med han jeg har idag og at jeg dermed vil være på en evig søken etter noe bedre. Jeg føler virkelig jeg har funnet den store kjærligheten - uansett hvor klisje-aktig det høres ut.

Problemet hans er jo det at han og tenker på meg hele tiden, også når de har sex... (forstå det den som kan, men de har faktisk det - og jeg sliter veldig med det. Men, han skal jo "holde masken" til han finner ut hva han skal gjøre med saken....) og det er visstnok veldig problematisk for ham. Han sier selv at han ikke klarer å ha det slik stort lenger, det sliter på samvittigheten....

Elskeren til naboen min sa også at han tenkte på henne når han når han var sammen med kona.

Han holdt også daglig kontakt med sin elskerinne, når han var på ferie med familien. Klart det var spennende.

Men følelsene for kona var nok likevel større, når han endelig kom til den situasjonen at han MÅTTE velge.

[mil1365380270]

Tror jeg kunne stolt på han, men hadde nok følt en usikkerhet ifht kona - om han noen gang kom til å gå tilbake til henne....

Føler meg ikke som svarteper, men heldig som har fått muligheten til å oppleve så sterke følelser.

Ja, jeg skulle gjerne brytt ut, reist på ferie, danset og flørtet og funnet meg en fri mann.....hadde jeg bare ikke følt så mye for han, hadde jeg bare hatt litt mer penger og en venninne som også var singel og "sugen på livet"....

For meg er min elsker verdt å vente på - men ikke i all evighet. Problemet blir å takle smerten når jeg bryter ut....

Synd du ikke kan dra på ferie! Etter en uke eller to, hadde du kanskje tenkt at "jeg er for bra for dette her", og klart å stille ultimatumet! Hvis han venter mye lenger med å gå, har han ett vrak (deg) som venter på ham. Vil han det?

Du har jo litt erfaring; er du ikke redd for at du underbevisst har bygget opp et sinne mot ham, som kommer frem dersom dere blir et stabilt par?

Har du anledning til å sette av noen penger, og planlegge en ferie, da?

Og ventetaktikken hans igjen; jo mindre barna er, jo lettere tilpasser de seg vel den nye situasjonen? Fritt for å ikke ha tenåringer som hater meg!

[Gjest Wita]

Vanskelig å forklare, men han vekker følelser i meg jeg aldri før har kjent (har et 15 års langt samliv bak meg uten å vært i nærheten av det jeg føler i dag....). Mulig jeg kan finne det hos noen andre, men hjertet mitt er ikke åpent for det - det tilhører han.... Og om han hadde vært utro mot meg kan jeg jo ikke vite, men jeg vet at han ikke har andre i dag - og foreløpig trenger jeg ikke mer for å vite at jeg kan stole på han. Han har vært ærlig med meg hele tiden og jeg føler ikke at han skjuler noe for meg. Det er kona han "lyver" for, ikke meg. Barna er forresten så store at de flytter nok for seg selv etter hvert og er store nok til selv å ta et valg om de vil være hos faren eller ei. Jeg kjenner ikke barna, men har truffet de i forskjellige sammenhenger - og for å være helt ærlig virke de veldig fornuftige og åpne. Jeg sier ikke at det hadde blitt lett, men optimistisk må jeg være.

Desverre han lyver nok for deg også. Og det grundig.

Du er fryktelig blind akkurat nå.

Det vil du først oppdage senere.

[mil1365380270]

Hvor lenge er en god stund?

Mener du hvor lang frist han skal få?

Om det er en uke eller en mnd, tror jeg ikke spiller noen rolle for noen av dere. Du trenger bekreftelsen, og han trenger å få en frist!

[Gjest skyline]

6 år gammel må man begynne å få orden på livet.

:-)))

Jeg som trodde jeg skulle får høre om en tabbe som var større enn min.....åsså var du bare 6 år i 1963.... Du høres ut til å være en mann i passende alder - fikk du orden på livet ditt den gang?

[Gjest skyline]

I mitt tilfelle snakket han aldri om kona eller om ekteskapet. Han la lokk på alt som hadde med familielivet å gjøre, og jeg ville følt meg meget beklemt hvis han hadde fortalt om sexlivet sitt med henne. Han sa heller aldri et vondt ord om henne. Det satte jeg pris på. "Min kone forstår meg ikke" blir liksom litt for banalt og klamt, synes jeg.

Jeg synes du bør begynne å forberede deg på et liv uten ham, og stille deg åpen for å møte en ny mann som er fri. I de fleste tilfeller i slike situasjoner velger han kona.

Samtidig finnes det jo også eksempler på det motsatte, jfr. Camilla Parker Bowles og prins Charles.

Han forteller ikke så mye, og kun når jeg spør - heldigvis. Jeg ønsker ikke å vite så mye, men jeg er litt opptatt av å vite litt om hva som foregår i hodet hans når han er hjemme og hvordan han takler hverdagen.....

Får håpe det dukker opp en prins på min vei som kan ta meg med større storm enn det han her har gjort - og at han er fri da!

[Gjest skyline]

Jo da.

Din historie er nesten prikk lik naboens historie.

Når jeg skriver at han hadde det vondt i ekteskapet, var det fordi det manglet kjærlighet og lidenskap i forholdet.det fikk han hos naboen osv. Han hadde også vondt for å forlate kona, fordi hun var så snill.Dessuten var det jo barna da. Han klaget visst heller aldri på kona. Tvertimot. han mente at hun var veldig snill, en perfekt husmor, en snill og god mor, men kjedelig.

Han var lei av alt det perfekte.

Ja, ja tenkte jeg. Spenningen blir ihvertfall STOR, hvis du forlater kona til fordel for den mentalt ustabile naboen min. Da kommer han nok til å savne snillheten hennes og tenke at hun kanskje ikke var så kjedelig allikevel.

Alle de følelsene du beskriver mellom deg og din elsker, satt min nabo også og utbroderte for meg. Dette var bare noe helt unikt.

Det er ingen forskjell, absolutt ingen. Eneste forskjellen jeg kan se, er at denne elskeren hadde 2 barn, mens din har 3 barn.

Jeg er litt slem med deg nå skyline, men det er for å få deg til å vokne opp. Skjønt jeg tror nok ikke du gjør det.

Fordi du er helt blind av forelskelse, og tror AKKURAT DIN historie er mer spesiell enn andre elskerinnes historie.

Men mest sannsynlig er den ikke det. Jeg har hørt den før. Akkurat samme historie.

Selvsagt finnes det menn som forlater konene sine, men jeg tror ikke din elsker kommer til å gjøre det.

Hvis ekteskapet er så kjærlighetsløst som han hevder, hvorfor har han ikke forlatt hennne før han traff deg?

Og nå har han truffet deg, som han sikkert hevder han elsker over alt på jord. Hvorfor forlater han ikke fredeles kona? Etter ett år?

Hmm, tror du det blir lettere og forlate kona etter enada lenger tid?

Det var det ikke for elskeren til naboen min, og det blir nok ikkei det for din heller.

Jeg sier ikke at min historie er annerledes enn andres, men det er bare jeg (og han) som kjenner følelsene mellom oss - det går ikke ann å forklare. Det tror jeg de fleste er enige i. Neivel, så forlater han ikke kona og jeg blir værende alene. Men, da har jeg i hvert fall fått opplevd noe jeg ikke trodde var mulig og vil leve lenge på minnene. Så får jeg håpe da at drømmeprinsen i en annen drakt vil dukke opp en gang....

[Gjest skyline]

Elskeren til naboen min sa også at han tenkte på henne når han når han var sammen med kona.

Han holdt også daglig kontakt med sin elskerinne, når han var på ferie med familien. Klart det var spennende.

Men følelsene for kona var nok likevel større, når han endelig kom til den situasjonen at han MÅTTE velge.

Ja, jeg vet at faren er stor for at han velger kona når han MÅ velge. Inntil den dagen kommer vil jeg nyte det han har å by på....

[Ulv I Faarikaal]

Jeg som trodde jeg skulle får høre om en tabbe som var større enn min.....åsså var du bare 6 år i 1963.... Du høres ut til å være en mann i passende alder - fikk du orden på livet ditt den gang?

Nei, det gikk mange år. Den prosessen er vel ikke over enda.

[Gjest skyline]

Synd du ikke kan dra på ferie! Etter en uke eller to, hadde du kanskje tenkt at "jeg er for bra for dette her", og klart å stille ultimatumet! Hvis han venter mye lenger med å gå, har han ett vrak (deg) som venter på ham. Vil han det?

Du har jo litt erfaring; er du ikke redd for at du underbevisst har bygget opp et sinne mot ham, som kommer frem dersom dere blir et stabilt par?

Har du anledning til å sette av noen penger, og planlegge en ferie, da?

Og ventetaktikken hans igjen; jo mindre barna er, jo lettere tilpasser de seg vel den nye situasjonen? Fritt for å ikke ha tenåringer som hater meg!

Ja, jeg skulle gjerne hatt en ferie - kanskje jeg kan legge av litt en gang, men akkuratt nå sliter jeg for å få endene til å møtes. Ønsker ikke å selge huset før jeg må....

Har tenkt litt på det med sinne ja....allikevel føler jeg at jeg får tatt de tingene opp med han etter hvert som de dukker opp. Vi er veldig flinke sånn - prater om alt og kommuniserer utrolig bra (ikke særlig vanlig et forhold har jeg erfart).

Alle barna hans er tenåringer - og vel så det, så ventetaktikken hans har ingenting med det å gjøre men frykt for hvordan omgivelsen (og han selv) vil takle forandringen.....

[mil1365380270]

Jeg som trodde jeg skulle får høre om en tabbe som var større enn min.....åsså var du bare 6 år i 1963.... Du høres ut til å være en mann i passende alder - fikk du orden på livet ditt den gang?

"Du høres ut til å være en mann i passende alder-"

Sånn ja, nå er du på rett spor! Utvid horisonten, verden er full av interessante menn!

Måtte bare tulle litt med deg skyline ;-)

[Gjest skyline]

Desverre han lyver nok for deg også. Og det grundig.

Du er fryktelig blind akkurat nå.

Det vil du først oppdage senere.

Tror ikke han lyver, til det er han for ærlig som person. Han har tidligere fordømt og uglesett menn som gjør det han nå gjør. Han er ikke særlig stolt av å ha blitt "en av dem som bedrar kona si" - og nettopp derfor kommer han til å gjøre en slutt på det en gang (enten med å fortelle alt eller å bryte med meg).

[Gjest terracina]

Du ber om råd... Jeg ser du har fått nok pepper fra innleggene under, og jeg er enige med de.

Men bare du vet hvilke forhold dere to har og hvordan han er ovenfor deg. Bare du kan si om han er verdt å vente på. Du er ei voksen jente og jeg vet du vil ta den riktige avgjørelsen for deg selv når du er moden for det.

Hva utfallet blir vet ikke jeg.