Forhold til sjefen....

[Gjest skyline]

Ååhh, det er jo helt håpløst å få deg til å skjønne noe som helst.

Nei, han lyver ikke bare for kona, han lyver i aller høyeste grad for deg også.

Han sier jo til deg at forholdet til kona er helt kjærlighetsløst,og at han finner det han savner hos deg.

Selvfølgelig sier han det til deg. Han vet at du elsker å høre nettopp det.

Men samtidig skriver du at mannen fikk panikk, da kona oppdaget en tekstmelding fra deg.

Hvorfor fikk han panikk tror du?

Jo, fordi at han er mer glad i kona enn i deg.Han vil ikke skilles. Hans følelser for kona er mye dypere og sterkere enn hans følelser for deg.

Den store forelskelsen er kanskje over, men han er eldre enn deg og vet derfor at den store forelskelsen til deg vil også forsvinne om noen år. Han var sikkert like forelsket i sin kone i begynnelsen. Men til deg benekter han selvfølgelig det. Og sikkert på en så overbevisende måte at du tror han ærlig ovenfor deg.

Det er ikke bare sin kone han bedrar, han bedrar deg også, og det så grundig at du ikke skjønner det kvekk.

Hvorfor ble akkurat du hans elskerinne?

Jo du var tilgjengelig. Rett ved siden av han på jobben og logret med halen.

Dette var en drømmesituasjon for han. Så smigrende og bli beundret av en ung kvinne for en mann som ikke er helt ung lenger.

Og så enkelt da gitt. Han kunne ikke ha hatt det bedre.

Og slik kommer det til å fortsette, helt til du begynner å sette større krav. Da blir det plutselig ikke så spennende lenger. Det var ikke slik han tenkte det seg.

Frem til da, vil han bare si at HAN TRENGER LITT TID PÅ SEG:

Jeg skulle virkelig ønske at jeg så det på samme måten - det hadde gjort det så mye enklere for meg! Jeg vurderer veldig sterkt nå (sterkere enn for 2 dager siden) å bryte ut av dette. Må jo bare vente til han kommer hjem fra ferien, kan jo ikke risikere at den siste uka blir helt fantastisk med kona for at han ikke har meg på samvittigheten lenger! Kjenner jeg begynner å bli litt hevnlysten nå.....uff neida....skal bare prøve å ta til fornuft....

[Gjest skyline]

Nai.

Er 46 år og ukysset, i hvert fall siste par mnd.

Vil ikke ut av noe, mer inn i. Men nå har jeg starta noe som tar all min tid snart. Damer blir det lite tid til, siden jeg ikke har noen er det ikke problem for andre enn meg.

OK - jeg skjønte den!

[Ulv I Faarikaal]

OK - jeg skjønte den!

Og tolkningen er hvordan ?

[snilen]

Nai.

Er 46 år og ukysset, i hvert fall siste par mnd.

Vil ikke ut av noe, mer inn i. Men nå har jeg starta noe som tar all min tid snart. Damer blir det lite tid til, siden jeg ikke har noen er det ikke problem for andre enn meg.

det er så bra, for etter noen måneder er man jo som en jomfru igjen, sant? nye forhold føles kanskje jomfruelige uansett forresten, kan jo aldri sammenlikne helt.

[snilen]

Jeg skulle virkelig ønske at jeg så det på samme måten - det hadde gjort det så mye enklere for meg! Jeg vurderer veldig sterkt nå (sterkere enn for 2 dager siden) å bryte ut av dette. Må jo bare vente til han kommer hjem fra ferien, kan jo ikke risikere at den siste uka blir helt fantastisk med kona for at han ikke har meg på samvittigheten lenger! Kjenner jeg begynner å bli litt hevnlysten nå.....uff neida....skal bare prøve å ta til fornuft....

ødelegger vel fortere ferien om du slår opp med ham over sms idag da... og om ferien hans ble bedre om du slo opp, da har han jo virkelig bare gått og ventet på at du skal ta dette skrittet da, og kona i tillegg reagerte på alle meldingene som kom inn.

hadde du bare sluppet å se ham igjen...

[Ulv I Faarikaal]

det er så bra, for etter noen måneder er man jo som en jomfru igjen, sant? nye forhold føles kanskje jomfruelige uansett forresten, kan jo aldri sammenlikne helt.

Sant nok.

[Gjest skyline]

Og tolkningen er hvordan ?

Mulig jeg er treig nå men har mistet litt tråden..... Hva blir tolkningen av hva?

[Gjest skyline]

ødelegger vel fortere ferien om du slår opp med ham over sms idag da... og om ferien hans ble bedre om du slo opp, da har han jo virkelig bare gått og ventet på at du skal ta dette skrittet da, og kona i tillegg reagerte på alle meldingene som kom inn.

hadde du bare sluppet å se ham igjen...

Jeg kommer ikke til å gjøre det slutt så lenge han er på ferie, og uansett ikke over sms. Egentlig tror jeg han hadde fått det forjævlig dersom jeg gjorde det sluttt....

Mitt valg i første omgang blir å vente til han er tilbake, treffe han ved første anledning og se hvordan det går de første ukene. Dersom det viser seg å gå inn i det samme uten at hun oppdager noe eller at han gjør noe med situasjonen - ja da håper jeg at jeg klarer å bryte ut. I hvert fall å stille det store ultimatumet.....

[snilen]

Jeg kommer ikke til å gjøre det slutt så lenge han er på ferie, og uansett ikke over sms. Egentlig tror jeg han hadde fått det forjævlig dersom jeg gjorde det sluttt....

Mitt valg i første omgang blir å vente til han er tilbake, treffe han ved første anledning og se hvordan det går de første ukene. Dersom det viser seg å gå inn i det samme uten at hun oppdager noe eller at han gjør noe med situasjonen - ja da håper jeg at jeg klarer å bryte ut. I hvert fall å stille det store ultimatumet.....

det høres iallfall bedre ut enn å bare vente i all evighet!

du har gjort det veldig lett for ham vet du, han sier han trenger tid, og du gir ham all mulig tid, dermed er det bare for ham å utsette det og utsette det og holde deg på pinebenken. dermed kan han blokke ut slike tanker, og slipper å ta noen avgjørelse før en av dere kvinnene hans gjør at han er nødt å ta et valg. så jeg synes nok du burde presse ham iallfall, i det minste.

(selv om jeg synes du fortjener bedre for deg selv og burde ha slettet hele typen fra livet ditt da, men det er såklart ikke så lett...)

[Gjest skyline]

det høres iallfall bedre ut enn å bare vente i all evighet!

du har gjort det veldig lett for ham vet du, han sier han trenger tid, og du gir ham all mulig tid, dermed er det bare for ham å utsette det og utsette det og holde deg på pinebenken. dermed kan han blokke ut slike tanker, og slipper å ta noen avgjørelse før en av dere kvinnene hans gjør at han er nødt å ta et valg. så jeg synes nok du burde presse ham iallfall, i det minste.

(selv om jeg synes du fortjener bedre for deg selv og burde ha slettet hele typen fra livet ditt da, men det er såklart ikke så lett...)

Joda, jeg tar poenget - og som nevnt: kravet kommer, men bare ikke akkuratt nå. Har forresten nettopp snakket med han og han savner meg såååå - det gjør jo godt å høre og holder motet mitt oppe. Enn så lenge.....

[Gjest moral?]

Har du ikke dårlig samvittighet overfor kona hans? Skjønner ikke at du greier å gjøre dette mot hans familie. Hvor er moralen liksom?

[Gjest skyline]

Har du ikke dårlig samvittighet overfor kona hans? Skjønner ikke at du greier å gjøre dette mot hans familie. Hvor er moralen liksom?

Selvfølgelig har jeg dårlig samvittighet overfor kona. Jeg kjenner henne ikke så det gjør det nok litt enklere. Likevel, det er ikke den dårlige samvittigheten som er verst, det er tanken på at hun er en del av livet hans (og mitt for den saks skyld) - skulle selvfølgelig ønsket at de var skilt (og det helst for leeenge siden). Tror jeg på en måte har vendt meg til situasjonen og fortrenge den mer og mer bare for å kunne nyte di stjålne stundene vi har sammen. Hvor er moralen spør du - tror den tok beina fatt og stakk for lenge siden. Egentlig var det jo jeg som burde gjort det, men hjerte mitt har holdt igjen. Denne mannen gir meg så mye i dag, han inspirerer meg, gir meg kjærlighet og selvtillit, sammen med han føler jeg at jeg kan være meg selv for første gang - foreløpig veier dette opp for den dårlige samvittigheten.... Ingen god unnskyldning kanskje, men foreløpig er det ikke særlig rom for fornuft blant følelsene mine - dessverre.

[Gjest slitern]

Selvfølgelig har jeg dårlig samvittighet overfor kona. Jeg kjenner henne ikke så det gjør det nok litt enklere. Likevel, det er ikke den dårlige samvittigheten som er verst, det er tanken på at hun er en del av livet hans (og mitt for den saks skyld) - skulle selvfølgelig ønsket at de var skilt (og det helst for leeenge siden). Tror jeg på en måte har vendt meg til situasjonen og fortrenge den mer og mer bare for å kunne nyte di stjålne stundene vi har sammen. Hvor er moralen spør du - tror den tok beina fatt og stakk for lenge siden. Egentlig var det jo jeg som burde gjort det, men hjerte mitt har holdt igjen. Denne mannen gir meg så mye i dag, han inspirerer meg, gir meg kjærlighet og selvtillit, sammen med han føler jeg at jeg kan være meg selv for første gang - foreløpig veier dette opp for den dårlige samvittigheten.... Ingen god unnskyldning kanskje, men foreløpig er det ikke særlig rom for fornuft blant følelsene mine - dessverre.

Jeg er redd du kommer til å gå tapende ut av dette forholdet. Det ender gjerne slik for elskere til gifte menn. Hvis han ikke vil gi slipp på kona, betyr hun mer enn deg. Godt at du ikke føler deg brukt. Han bruker deg når du vil noe mer og ikke han. Face it.

[angelica2]

Jeg er redd du kommer til å gå tapende ut av dette forholdet. Det ender gjerne slik for elskere til gifte menn. Hvis han ikke vil gi slipp på kona, betyr hun mer enn deg. Godt at du ikke føler deg brukt. Han bruker deg når du vil noe mer og ikke han. Face it.

Så, en ny uke Skyline... - Er han fremdeles på ferie? Hvordan føler du det når "tiden går" og han har vært borte en stund? - Har det hjulpet å lese "meninger og råd" fra andre her inne? - Har du gjort deg opp noen mening om hva du vil gjøre når dere treffes igjen? - Det er sikkert lett å bestemme seg for det en eller det andre, noe annet når du treffer han på jobben igjen... - Huff jeg håper virkelig du tvinger deg selv til å se det "utenifra", - vet ikke om du husker jeg skrev til deg for noen dager siden at du virkelig har fått en ny mulighet - nå som du selv har valgt å skille deg og starte et nytt liv. Hvis du fortsetter i dette forholdet (uten at han velger å gjøre noe konkret), er jeg redd for at du blir stående fast og ikke kommer deg videre... Uansett hvor mye han gir deg nå, finnes det helt sikkert mange andre, frie menn der ute, som kan gi deg akkurat det samme! Husk det, og lykke til !

[Gjest skyline]

Jeg er redd du kommer til å gå tapende ut av dette forholdet. Det ender gjerne slik for elskere til gifte menn. Hvis han ikke vil gi slipp på kona, betyr hun mer enn deg. Godt at du ikke føler deg brukt. Han bruker deg når du vil noe mer og ikke han. Face it.

Det høres kanskje rart ut, men det er ikke kona han ikke vil gi slipp på - men "hele pakken". Han er redd for å miste alt rundt seg dersom han forlater kona (kontakt med barn, felles venner, familie - det sosiale nettverket rett og slett), og det er det som gjør det vanskelig for han. Jeg har aldri følt meg "brukt" (i hvert fall ikke hittil), av den enkle grunn av vi ønsker det samme men det er bare så vanskelig å få det til. Hvis jeg måtte valgt mellom 1 opplevelse sammen med han for så å dø, eller å levd et helt liv uten - hadde jeg valgt opplevelsen med han. Så fantastisk får han meg til å føle meg og derfor synes jeg han er verdt å vente på. Det gjenstår jo å se om jeg venter "i all evighet" og sitter til slutt som en ensom grå mus som aldri fikk det jeg ventet på......

[Gjest skyline]

Så, en ny uke Skyline... - Er han fremdeles på ferie? Hvordan føler du det når "tiden går" og han har vært borte en stund? - Har det hjulpet å lese "meninger og råd" fra andre her inne? - Har du gjort deg opp noen mening om hva du vil gjøre når dere treffes igjen? - Det er sikkert lett å bestemme seg for det en eller det andre, noe annet når du treffer han på jobben igjen... - Huff jeg håper virkelig du tvinger deg selv til å se det "utenifra", - vet ikke om du husker jeg skrev til deg for noen dager siden at du virkelig har fått en ny mulighet - nå som du selv har valgt å skille deg og starte et nytt liv. Hvis du fortsetter i dette forholdet (uten at han velger å gjøre noe konkret), er jeg redd for at du blir stående fast og ikke kommer deg videre... Uansett hvor mye han gir deg nå, finnes det helt sikkert mange andre, frie menn der ute, som kan gi deg akkurat det samme! Husk det, og lykke til !

Han er på ferie enda, kommer hjem til helgen. Disse ukene har fått meg til å lengte, kjenne etter hva jeg egentlig vil og bruke tid på meg selv. Rådene/kommentarene jeg har fått her inne har hjulpet meg til å se litt annerledes på det, tenke tanker jeg ikke helt har villet innrømme. Men aller mest har denne tiden, kombinert med kommentarene her inne og samtalene/meldingene med han, fått meg til å innse at jeg kan ikke gi slipp på han. Det første jeg ser fram til er å treffe han igjen. Så vil jeg se tiden ann en liten stund (noen uker, kanskje ett par måneder) for å se om han gjør skritt til å forlate henne. Dersom alt kommer inn i det vanlige igjen med treff når det passer og ingen snakk om fremtiden, ja da håper jeg at jeg klarer å gjøre det slutt. Vet at det er til det beste, men den påfølgende smerten skremmer meg. Vet den med tiden vil gå over, men jeg er redd for hvor lang tid. Av og til ønsker jeg at det skal dukke opp en mann som tar meg fullstendig med storm og får meg til å glemme min nåværende elsker. Til nå har det altså ikke skjedd og jeg kjenner at hjerte mitt ikke er særlig åpen for det. Jeg har det vanskelig, men samtidig opplever jeg de beste opplevelsene i mitt liv hittil sammen med han. Tape gjør jeg muligens uansett, men hvorfor tape før jeg må?

Takk for rådene dine, de har vært av de beste her inne - jeg føler empati fra deg og det er ikke ofte en finner hos folk idag!

[angelica2]

Han er på ferie enda, kommer hjem til helgen. Disse ukene har fått meg til å lengte, kjenne etter hva jeg egentlig vil og bruke tid på meg selv. Rådene/kommentarene jeg har fått her inne har hjulpet meg til å se litt annerledes på det, tenke tanker jeg ikke helt har villet innrømme. Men aller mest har denne tiden, kombinert med kommentarene her inne og samtalene/meldingene med han, fått meg til å innse at jeg kan ikke gi slipp på han. Det første jeg ser fram til er å treffe han igjen. Så vil jeg se tiden ann en liten stund (noen uker, kanskje ett par måneder) for å se om han gjør skritt til å forlate henne. Dersom alt kommer inn i det vanlige igjen med treff når det passer og ingen snakk om fremtiden, ja da håper jeg at jeg klarer å gjøre det slutt. Vet at det er til det beste, men den påfølgende smerten skremmer meg. Vet den med tiden vil gå over, men jeg er redd for hvor lang tid. Av og til ønsker jeg at det skal dukke opp en mann som tar meg fullstendig med storm og får meg til å glemme min nåværende elsker. Til nå har det altså ikke skjedd og jeg kjenner at hjerte mitt ikke er særlig åpen for det. Jeg har det vanskelig, men samtidig opplever jeg de beste opplevelsene i mitt liv hittil sammen med han. Tape gjør jeg muligens uansett, men hvorfor tape før jeg må?

Takk for rådene dine, de har vært av de beste her inne - jeg føler empati fra deg og det er ikke ofte en finner hos folk idag!

Hei igjen...

Skjønner godt du vil treffe han og ta det derfra.. Sikkert ikke lett å skulle skru av alt etter ikke å ha sett han på en stund. Du virker som en klok dame, så jeg er sikker på du er klar over "faresignalene". Ingen andre enn du selv kan vite hva som er riktigst å gjøre. Men husk at du skal leve med valgene dine videre også. Kanskje derfor det er så lett å "utsette valget"... for ingen vet jo hva som vil skje når en konkret gjør noe (enten du eller han...)

Klem :-)

Ps. hyggelig å høre du har satt pris på mine tilbakemeldinger... Jeg har ikke selv opplevd det du gjør - å være elsker med en gift/samboende mann - men kan bare prøve å sette meg inn i det. Forelskelse er likt uansett hvem det er i...

[Gjest skyline]

Hei igjen...

Skjønner godt du vil treffe han og ta det derfra.. Sikkert ikke lett å skulle skru av alt etter ikke å ha sett han på en stund. Du virker som en klok dame, så jeg er sikker på du er klar over "faresignalene". Ingen andre enn du selv kan vite hva som er riktigst å gjøre. Men husk at du skal leve med valgene dine videre også. Kanskje derfor det er så lett å "utsette valget"... for ingen vet jo hva som vil skje når en konkret gjør noe (enten du eller han...)

Klem :-)

Ps. hyggelig å høre du har satt pris på mine tilbakemeldinger... Jeg har ikke selv opplevd det du gjør - å være elsker med en gift/samboende mann - men kan bare prøve å sette meg inn i det. Forelskelse er likt uansett hvem det er i...

Nok en gang takk - jeg tar med meg rådene/kommentarene dine og kommer til å tenke nøye gjennom valgene mine, mye pga det du har skrevet.

Forelskelse er nok likt uansett ja, utrolig deilig - men allikevel vondt, vanskelig og usikkert innimellom.... :-)

[Gjest slitern]

Det høres kanskje rart ut, men det er ikke kona han ikke vil gi slipp på - men "hele pakken". Han er redd for å miste alt rundt seg dersom han forlater kona (kontakt med barn, felles venner, familie - det sosiale nettverket rett og slett), og det er det som gjør det vanskelig for han. Jeg har aldri følt meg "brukt" (i hvert fall ikke hittil), av den enkle grunn av vi ønsker det samme men det er bare så vanskelig å få det til. Hvis jeg måtte valgt mellom 1 opplevelse sammen med han for så å dø, eller å levd et helt liv uten - hadde jeg valgt opplevelsen med han. Så fantastisk får han meg til å føle meg og derfor synes jeg han er verdt å vente på. Det gjenstår jo å se om jeg venter "i all evighet" og sitter til slutt som en ensom grå mus som aldri fikk det jeg ventet på......

Hvis du betyr like mye for han som det han betyr for deg, burde han skilt seg fra kona for lenge siden. Synes det er feigt av han å ikke velge. Han må jo se at det sliter på deg. Mener ikke å være for mistenksom, men det virker som om han vil ha i pose og sekk. Han vil selvfølgelig ikke si til deg at det er kona han har problemer med å skille seg fra, derfor skylder han på nettverket rundt. Bare en tanke.

[Gjest skyline]

Hvis du betyr like mye for han som det han betyr for deg, burde han skilt seg fra kona for lenge siden. Synes det er feigt av han å ikke velge. Han må jo se at det sliter på deg. Mener ikke å være for mistenksom, men det virker som om han vil ha i pose og sekk. Han vil selvfølgelig ikke si til deg at det er kona han har problemer med å skille seg fra, derfor skylder han på nettverket rundt. Bare en tanke.

Til å begynne med i forholdet innrømmet han at han gjorde det mye for spenningens skyld og at han ønsket "i pose og sekk" samtidig som han syns jeg var attraktiv og kjekk å være sammen med. For meg fungerte det fint, jeg var nyseparert og syns det var fint med litt oppmerksomhet og god sex.

Etterhvert forandret treffene våre seg, de handlet ikke lenger bare om sex. Vi begynte å gjøre andre ting, vi lagte mat i sammen, leide film, pratet i timevis uten sex - ja han hjelper meg t.o.m. med snekkerarbeid i huset! Etter hvert innså jeg at jeg ønsket meg mer og jeg sa det til han. Han kunne si at han følte det samme men at han aldri har hatt til hensikt å forlate det han har - det ville bli for vanskelig.

Tiden har gått enda litt lenger og de siste månedene har altså følelsene utviklet seg hos oss begge og di to siste månedene har vi snakket mye om hva vi skal gjøre. Som du skjønner er tanken på skilsmisse ganske ny for hans del, derfor trenger han tid.

Allikevel, jeg skjønner tankegangen din og noterer meg bak øret.....