Jeg er en patetisk tusseladd

[Tusseladden]

Dessverre. Snill, redd for å såre, naiv, you name it. Nå har jeg plutselig oppdaget at jeg har rotet meg inn i et kanskje håpløst ekteskap med 1, snart 2 barn.

Jeg har alt å tape, god jobb, bra stilling, hadde et godt sosialt liv. Var alltid blid. Nå bruker jeg mye energi på å redde stumper. Ofte deppa/bekymret

Hun har alt å vinne. Var helt på bånn da jeg ble sammen med henne, men så snill jeg er kunne jeg ikke såre henne. Hun har alltid vært sjalu, temperaments-full, og hvis jeg så mye som antyder noe som kan såre henne, så fikk hun meg til å føle meg som djevelen selv.

Jeg har oppdaget at jeg har latt henne styre meg dit hun vil ha meg, og det kommer hun til å fortsette med.

Grunnen er at hun har enormt lav selvtillit p.g.a tidligere ekteskap med fysisk/psykisk vold, samt en vanskelig oppvekst. Jeg får gjennomgå ved beskyldninger og at hun ofte er sint/sur/irritert mot meg.

Nå må dette ta slutt! Jeg vil ikke at barna skal vokse opp med en mor som er konstant aggresiv. Vi går til familievernkontoret, og der skal de prøve å få "oss" til å se det positive. Men det er dessverre for lite glad-dager til at det er noe å satse på. Jeg har også mistanke om at psykologen hennes ikke når ned i problemet.

Det jeg kunne ønske er målrettet, konkret terapi for å dempe aggresjonen.

[Gjest skyline]

Hva har du å tape? Dersom du vil ut av ekteskapet fordi du ikke elsker henne og ikke klarer å leve sammen med henne syns jeg du skal gjøre noe med det før det gjør deg deprimert. Familierådgivning er et godt utgangspunkt, men det hjelper kun hvis begge parter har et ønske om at ekteskapet skal fortsette og at det skal bli bedre.

Jeg har levd i et ekteskap som ikke fungerte, prøvd familierådgivning og prøvd og slitt i 3 år før vi omsider ble enige om at det var best å gå hver vår vei. Jeg var så heldig oppleve en skilsmisse i all vennlighet og vi har et kjempefint forhold i dag - ett år etter. Barna har taklet skilsmissen utrolig fint og trives både hos meg og hos faren.

Håper du finner utav ting og gjør det som føles riktig for deg. Vi lever bare en gang, og jeg unner alle å oppleve ekte kjærlighet og alt det den har å by på!

Lykke til!

[Gjest cheater]

Hva har du å tape? Dersom du vil ut av ekteskapet fordi du ikke elsker henne og ikke klarer å leve sammen med henne syns jeg du skal gjøre noe med det før det gjør deg deprimert. Familierådgivning er et godt utgangspunkt, men det hjelper kun hvis begge parter har et ønske om at ekteskapet skal fortsette og at det skal bli bedre.

Jeg har levd i et ekteskap som ikke fungerte, prøvd familierådgivning og prøvd og slitt i 3 år før vi omsider ble enige om at det var best å gå hver vår vei. Jeg var så heldig oppleve en skilsmisse i all vennlighet og vi har et kjempefint forhold i dag - ett år etter. Barna har taklet skilsmissen utrolig fint og trives både hos meg og hos faren.

Håper du finner utav ting og gjør det som føles riktig for deg. Vi lever bare en gang, og jeg unner alle å oppleve ekte kjærlighet og alt det den har å by på!

Lykke til!

Who are you to give advice skyline?

[snilen]

Hun høres ut fra din beskrivelse litt ut som en psykopat...

[Gjest skyline]

Who are you to give advice skyline?

En som har erfaring i såvel ekteskap, utroskap, depresjon, kjærlighet og forelskelse!

[Gjest ehhhhhh]

Hun høres ut fra din beskrivelse litt ut som en psykopat...

Nå må du passe deg litt.

Hør hva mannen skriver da:

"Grunnen er at hun har enormt lav selvtillit p.g.a tidligere ekteskap med fysisk/psykisk vold, samt en vanskelig oppvekst."

Hørt om oppsamlet aggresjon?? Synes ikke det han skriver gir noen videre indikasjoner om psykopati. Psykiske problemer, ja, men psykopati?! Det kunne likegjerne vært borderline for den saks skyld om man skal inn på personlighetsforstyrrelser!

[Good Golly!]

Punktum

[Tusseladden]

Nå må du passe deg litt.

Hør hva mannen skriver da:

"Grunnen er at hun har enormt lav selvtillit p.g.a tidligere ekteskap med fysisk/psykisk vold, samt en vanskelig oppvekst."

Hørt om oppsamlet aggresjon?? Synes ikke det han skriver gir noen videre indikasjoner om psykopati. Psykiske problemer, ja, men psykopati?! Det kunne likegjerne vært borderline for den saks skyld om man skal inn på personlighetsforstyrrelser!

Må si meg ganske enig med skyline.

Men jeg har vært inne på tanken på snev av/moderat manisk deppresiv, sciz, manisk paranoid, psykopat o.l. Likeså personlighets-forstyrrelse, men det jeg har lest om emnene har imidlertid avkreftet dette. Psykologen har heller ikke hintet om noe såt, men det har jeg tenkt å snakke med ham om. Sånn for å avkrefte. Dermed blir det verre for henne å unnskylde seg. Dermed kan jeg si at jeg tar med gutten en tur for å kjøpe is og lar henne roe seg ned.

Derimot har hun vært sykelig sjalu, noe hun faktisk er på god vei å komme over. Når jeg skriver det, så innser jeg at det faktisk har vært framgang fra den verste tiden. Men synes det tar for lang tid. Derfor er jeg opptatt av å få fortgang i saker.

[Gjest ghjfgjhgj]

Må si meg ganske enig med skyline.

Men jeg har vært inne på tanken på snev av/moderat manisk deppresiv, sciz, manisk paranoid, psykopat o.l. Likeså personlighets-forstyrrelse, men det jeg har lest om emnene har imidlertid avkreftet dette. Psykologen har heller ikke hintet om noe såt, men det har jeg tenkt å snakke med ham om. Sånn for å avkrefte. Dermed blir det verre for henne å unnskylde seg. Dermed kan jeg si at jeg tar med gutten en tur for å kjøpe is og lar henne roe seg ned.

Derimot har hun vært sykelig sjalu, noe hun faktisk er på god vei å komme over. Når jeg skriver det, så innser jeg at det faktisk har vært framgang fra den verste tiden. Men synes det tar for lang tid. Derfor er jeg opptatt av å få fortgang i saker.

Post-traumatisk stresslidelse kanskje??

Og er det noe DU kan gjøre med din adferd for å gjøre det lettere for HENNE? F.eks. ikke flørte så mye, være mer oppmerksom ovenfor henne, etc?