Vi er som dag og natt

[Gjest Er han den rette?]

Jeg er 24 år, har vært sammen med Kenneth i 3 år nå.

Han er verdens skjønneste og snilleste, men kanskje litt naiv. Da vi ble sammen, hadde jeg en fryktelig kjærlighetssorg bak meg, mens han bare hadde hatt "uskyldige" forhold.

Han var jomfru, og hadde aldri

vært forelsket før.

Av natur er han stille og sjenert, men en råtass på fotballbanen. Jeg setter stor pris på at han har aktiviteter og holder seg i form, men fotball interesserer meg midt i rosettringen.

Vi har ingen felles interesser.

Vi har ennå ikke vært på ferie sammen, og vi finner aldri på noe. Likevel har vi det bra på mange måter, for vi er fryktelig glad i hverandre og kjenner hverandre meget godt.

Vi er for lenge siden innviet i hverandres familier, og de fleste tror nok at det ender med giftermål og barn.

(bare ikke jeg)

Han elsker meg uforbeholdent. Han sier hver dag at jeg er drømmedamen, at jeg er nydelig og at han vil leve resten av livet sitt med meg. Han er veldig kosete, og jeg kjenner jeg blir lei innimellom.

Det hele står og faller med at vi er så forskjellige. Jeg er kritisk, liker å diskutere, er utadvendt med mange venninner og guttevenner, elsker å lese, osv. Han spiller fotball og playstation med kameratene sine.

Og så bor han fortsatt hjemme. Han har et utmerket forhold til sin familie, og jeg føler at han er litt mammadalt.

Dette blir litt rart for meg, for jeg mistet moren min da jeg var 19 og har hatt et anstrengt forhold til pappa i mange år. Jeg flyttet ut for fire år siden, og har et veldig selvstendig liv.

Jeg tror at vi er på litt forskjellig bølgelengde.

Jeg har mange ganger tenkt på å slå opp, og hintet litt frempå om at vi kanskje er litt forskjellige, men da får han helt panikk og gjør ALT for å få samtalen over på noe annet. Og så hisser han seg opp, og sier "hva skal jeg gjøre da???"

Jeg tror kanskje det er noe fundamentalt feil her, selv om vi er veldig glade i hverandre.

Nå hører det med til historien at jeg har truffet en ny gutt. Jeg er som sagt utadvendt og flørtete og da treffer man lett folk. Denne gutten er interessert i meg, og jeg er interessert i ham, men han vet

at jeg har type.

Vi snakker veldig mye bedre sammen og har en god kjemi.

Denne gutten er imidlertid ikke et "sikkert" kort, da han er ung (22 år) og har sagt klart ifra at han ikke tør å love meg et like seriøst forhold som jeg har nå, da han ikke har lyst å slå seg til ro ennå...

Så hva gjør man...

Jeg vil ikke såre noen...

[Gemini]

Du sier du ikke er sikker på at du vil gifte deg, alt du sier tyder egentlig på at du ikke er fornøyd slik forholdet er.

Vil du ha barn med typen?

Hvis du ikke har tro på at han kan forandre seg tilstrekkelig dersom han flytter hjemmefra og blir mer selvstendig, så har vel knapt forholdet deres noen framtid. Høres ut som om det er din redsel for å såre og "gammel vane" som gjør at dere fortsatt er sammen.

Jeg mener - som jeg tidligere har sagt - at man ikke skal gi opp ved første motstand, men er det ingen framtid så vet man det gjerne innerst inne...

[mil1365380270]

Du er bare redd for å såre ham, høres det ut for. Det er ekkelt å gjøre det slutt uansett, og det blir værre jo lenger du venter...

Og når det gjelder den andre gutten: Ikke bland kortene - avklar dette forholdet, før du rømmer inn i et nytt.

[Gjest Sarkofag]

Høres ut som om han er den voksne/modne i forholdet, mens du fortsatt har igjen å "rase fra deg".

[Gjest girliegirl]

det er i hvertfall et dårlig utgangspunkt for et nytt forhold dersom du slår opp med han du har nå for å bli sammen med en ny! mener ikke at det er det du tenker, altså. om du og nåværende passer sammen, det vet vel bare du. men jeg er enig med andre at gammel vane ofte holder par sammen. prøvd å finne en ny hobby sammen? synes liksom vi/dere/du er for unge til å binde oss fullstendig nå.

[Gjest ikke sign]

Husk ærlighet er viktig i et forhold. Er du glad i ham så finn ut av dette. Ikke hold ham for narr. Ikke ha forhold.

[Gjest Nepe]

Sliter med akkurat det samme. Føler ikke at vi er på bølgelengde, og har gjort alvorlige forsøk på å bryte opp noen ganger. Og da får han panikk og bryter helt sammen.

Jeg prøver å få han til å innse at kanskje begge vil ha det bedre hvis vi går hver til vårt, for det blir mye surmuling og småkjekling som sliter på oss begge. Men det tar tid, -hittil har det tatt to år.....

[Gjest meg igjen]

Sliter med akkurat det samme. Føler ikke at vi er på bølgelengde, og har gjort alvorlige forsøk på å bryte opp noen ganger. Og da får han panikk og bryter helt sammen.

Jeg prøver å få han til å innse at kanskje begge vil ha det bedre hvis vi går hver til vårt, for det blir mye surmuling og småkjekling som sliter på oss begge. Men det tar tid, -hittil har det tatt to år.....

Så er det best å ordne opp i det før det tar to nye år.. for begges skyld!

[Good Golly!]

Du begynner historien med å fortelle at noe er fundamentalt feil mellom deg og kjæresten din gjennom 3 år.

Så avslutter du med at du har truffet en ny... Jeg vet hva du vil med dette. Du er delvis lei av kjæresten og analyserer forholdet mer nå enn noen ganger før. Du føler deg splittet mellom det kjente og trygge og det nye og spennende. Du høres utilfreds ut med kjæresten og vil prøve noe nytt.

Min erfaring er at gresset er ikke grønnere på den andre siden av gjerdet. Hvis du forlater Kenneth og går til den nye, tror jeg det kommer til å bli en kortvarlig fling. Du risikerer å miste Kenneth for alltid og du står på bar bakke.

Tenk deg godt om. Prøver du ikke å finne feil ved kjæresten din nå, slik at du skal ha en unskyldning for å gå fra ham?

Husk: gresset blir grønnere der du vanner.

[snilen]

Tre år, da er det snart på tide å flytte sammen. Og før han kan flytte sammen med deg, så må han flytte litt for seg selv. Og dere må dra på ferie sammen. Har du ikke lyst til det engang, så er det vel noe galt med forholdet. Er det ikke noe positivt med forholdet da? Annet enn at han er så glad i deg? Det må da være en grunn til at du har vært sammen med ham i tre år? Er det så galt at han var jomfru da dere ble sammen?

Han andre typen høres iallfall ikke noe bedre ut. "Kan ikke love deg et like seriøst forhold", han har lyst på sex med deg, men han har også lyst på sex med andre, hørtes ikke ut som en pålitelig type. Nei, skal du ut av et tre års langt forhold må du prøve å være singel et halvt års tid iallfall synes jeg, før du hopper over i noe nytt. Mye følelser og stor mulighet for at du vil ta med deg disse følelsene over i et nytt forhold.

Du må prøve å prate med kjæresten din uten at dere krangler iallfall. Pek på hva du er misfornøyd med i forholdet, ikke ta det som en "breakupsamtale".

Og fotball er det lett å bli interessert i, men da må han være tålmodig og sette deg inn i regler, spillere, forskjellige kamper, med en øl og potetgull og gode venner. Det er da ikke så vanskelig å finne felles interesser heller, utrolig mye man kan finne på, ulike idretter og aktiviteter. Bruk fantasien litt!