Vi er som dag og natt - del 2

[Gjest Ung og vil ikke være bundet lenger]

Takk for mange svar!

Det er mye fornuftig å lese her. Mesteparten er jeg bevisst og ubevisst klar over.

Jeg har hatt 3 flotte år med "Kenneth". Han er snill og omtenksom, og har fått meg til å føle meg som en prinsesse.

Jeg vet ikke hva som gikk galt.

Mange vil synes jeg er utakknemlig, men jeg blir "kvalt" av all oppmerksomheten hans. Han ringer hver ENESTE kveld, forteller meg HVER dag hvor fantastisk jeg er, osv.

I begynnelsen av forholdet var jeg smigret, men etterhvert ble det for mye.

Jeg har prøvd å formidle dette, men for ham er det naturlig, og da klarer han ikke å bryte mønsteret.

Ofte når vi sitter og ser på TV, begynner han å bite i øreflippen min, og "tvinger" seg til en suss. Han krever mye både psyksik og fysisk,

og jeg klarer ikke holde masken stort lenger.

Det er trist å si det, men jeg går i grunn og "kvinner meg opp" til å snakke med ham.

Det blir helt forferdelig!

Jeg prøvde å ta en pause for to år siden. Da ble han helt knust. Han sendte blomster, ringte, sendte 30 mld om dagen, osv. Gråt i telefonen, gråt da vi skulle treffes etter en uke, osv.

Jeg klarte ikke å stå imot.

Jeg angrer ikke en dag på at vi ble sammen igjen, men jeg synes det er et tankekors at

han ikke kan respektere at jeg

trenger avstand. Han leser meg

veldig dårlig, føler jeg.

Denne nye gutten er et kapittel for seg. Jeg vil ha godt av å være singel, men jeg gruer meg som en hund til å bli alene. Tenk om jeg blir ensom? Hva skal jeg gjøre om søndagnene... Sånne tanker har jeg...

Jeg er redd for at han skal bli helt KNUST og nekte å akseptere sannheten. Jeg lurer på hvor "hard" jeg skal være.

Hvis jeg først tar den samtalen, orker jeg ikke den samme leksen som forrige gang.

Da er det over.

Jeg vil ikke såre ham, men

hvordan kan jeg unngå det...?

[Gjest nassejenta]

Heisann.

Vel, hardt og brutalt - av og til må man ta hensyn til seg selv. Dersom du ikke føler at dette forholdet har livets rett har du ikke annet valg enn å fortelle gutten det. Et brudd er alltid vondt, men blir bare verre jo lengre du venter.

Dårlig samvittighet er en kvinneting, men du kan ikke leve livet for han. Du har også rett til å være lykkelig og være i et forhold som gir ditt liv mening. Selv om han bare er snill og god, og aldri har gjort deg noe vondt.

Ditt liv kan bare du leve, og føler du ikke at det er rett så må du gjøre noe med det.

Du kommer slett ikke til å kjede deg på søndagene, det lover jeg deg!

Jeg sier ikke at du skal gjøre sånn og sånn - men at du må lytte til hjertet ditt. Prøv å bo fra hverandre en stund, be han ikke ta kontakt, så du får tenke deg godt om. Kjenn etter om du savner han. Gjør du det - flytt tilbake. Gjør du ikke - vel, nytt liv, nye erfaringer.

Lykke til.

Med vennlig hilsen

[Gjest Leonidas]

"Mange vil synes jeg er utakknemlig, men jeg blir "kvalt" av all oppmerksomheten hans. Han ringer hver ENESTE kveld, forteller meg HVER dag hvor fantastisk jeg er, osv. I begynnelsen av forholdet var jeg smigret, men etterhvert ble det for mye."

Men det er din feil! Det er du som har lært han opp til at det er slik det skal være. Han husker selvsagt at du ble smigret i begynnelsen av forholdet. Når ting begynner å gå dårlig, så kommer han bare bevisst eller ubevisst til å legge enda mer vekt på dette, i et håp om å vinne tilbake intimiteten og varmen fra den gangen.

Hvis han ringer hver eneste kveld, så er det nettopp for å vise deg respekt og kjærlighet. Hvis han ikke skulle ringe en kveld, så kan du komme til å lure på hva som har skjedd, bli engstelig, eller tro han ikke er så glad i deg lenger, og det vil han for all del ikke skal skje.

"Jeg angrer ikke en dag på at vi ble sammen igjen, men jeg synes det er et tankekors at han ikke kan respektere at jeg trenger avstand."

Fordi han ringer hver dag og sier han er glad i deg? Det er da absolutt ikke mangel på respekt!

Hva gjør du for å vise han respekt?

"Han leser meg veldig dårlig, føler jeg."

;-) Det kommer du til å oppleve med absolutt alle. Det er veldig få som er tankelesere.

"Denne nye gutten er et kapittel for seg."

Det virker på meg som om han ubevisst er grunnen til at du gjør det slutt...

Men det er et veldig dårlig forhold hvis alt han kan tenke på er deg, og alt du kan tenke på er deg selv. (Jaja, dere har hvertfall felles interesser.)

Foreslår at du ligger unna han nye en stund, og istedet forsøker å være den personen "Kenneth" ønsker at du skal være. Prøv det noen måneder. Da er sjansen stor for at du vil oppleve at han forandrer seg, blir roligere (ikke så desperat), og at dere får et mye bedre forhold.

Du vil også få det bedre hvis du vet med deg selv at du virkelig har kjempet for å få forholdet til å fungere. (Men da må du også kjempe for det, og ikke bare dilte med og tenke for deg selv at "dette går ikke".)

[snilen]

du kan iallfall ikke bare være sammen med en gutt for å ha noe å gjøre på søndager...

jeg kjenner meg igjen i kenneth jeg, selv om jeg er jente. det var da forholdet med eksen begynte å skrante. jeg merket hvordan han ble mer og mer interessert i de nye venninnene sine, og mindre og mindre interessert i meg. og jeg ble desperat!

dermed kvalte jeg ham, jeg fant på tusen ting vi kunne gjøre, jeg ville være med ham døgnet rundt, jeg var aldri opptatt og alltid tilgjengelig og klar for ham. dette var såklart ikke bra.

han er nødt å roe seg ned, og det kan han såklart ikke om han ikke vet at du er villig til å fortsette forholdet til ham og er glad i ham. men er du det burde han aktivisere seg. han må trene, være med venner, studere, være litt opptatt. og han må ikke ringe deg hver dag. du trenger litt pusterom til å tenke, og han trenger å leve litt uten å tenke på deg døgnet rundt.

og kanskje han trenger å flytte for seg selv.

prøv å få han til å forstå hvordan du føler det, at du ikke blir smigret av komplimentene når du får dem hele tiden, da blir dem en vane, sier han dem sjeldnere er det lettere å tro på dem og bli ordentlig glad, og ikke tro han sier det bare for å si det.

kanskje er pause det rette, men vi vet alle at det aldri vil gå, men litt mer avstand og mulighet til å savne hverandre, og finne på noe ordentlig koselig når dere først er sammen og ikke sms og telefon hver eneste dag og time, det kan hjelpe masse.

ta deg noen søndager uten ham allerede nå du, og se hva du kan finne på alene eller med andre venner, bare det kan være et skritt mot et bedre forhold skal du se.

[favn]

Uff ja, de søndagene du...

[shandy]

Uff ja, de søndagene du...

Hehe, de ærlige mægge :-)

Har de unger? Har ikke fulgt med?

[favn]

Hehe, de ærlige mægge :-)

Har de unger? Har ikke fulgt med?

Det vet jeg ingenting om. Men argumentet om lange søndager var ubetalelig...