Gå til innhold

Anbefalte innlegg

... når ex'en får seg ny dame? For det gjør han nok, før eller siden. Blir det aldeles forjævlig eller vil det greit tro? Ikke det at jeg ikke unner ham det, for jeg unner ham en å dele livet med av hele mitt hjerte!

Det vil vel være lettere om en selv får ny kjæreste først? Noen som er ledige der ute?? ;o)

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/114426-hvordan-vil-det-f%C3%B8les/
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 51
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Lillemus

    16

  • pjusken

    4

  • snilen

    4

  • angelica2

    3

Mest aktive i denne tråden

Tror det er stor forskjell på akkurat det i forhold til om man er den som avslutter tidligere forhold eller det er man selv som blir dumpet.

Hadde jeg blitt dumpet hadde jeg sikkert blitt dødssjalu om kjæresten min traff ny type, for på en måte hadde jeg fortsatt følt at hun var min... om dere skjønner hva jeg mener?!

Tror det er stor forskjell på akkurat det i forhold til om man er den som avslutter tidligere forhold eller det er man selv som blir dumpet.

Hadde jeg blitt dumpet hadde jeg sikkert blitt dødssjalu om kjæresten min traff ny type, for på en måte hadde jeg fortsatt følt at hun var min... om dere skjønner hva jeg mener?!

Du sier noe der. Her er det han som helst vil gå så det er kanskje derfor jeg lurer litt på dette nå?

For tiden kjenner jeg bare litt på følelsen av å være ute på "markedet" igjen. :o) Kanskje mye spennende venter meg der ute?

Du sier noe der. Her er det han som helst vil gå så det er kanskje derfor jeg lurer litt på dette nå?

For tiden kjenner jeg bare litt på følelsen av å være ute på "markedet" igjen. :o) Kanskje mye spennende venter meg der ute?

Jeg går og grunner på det samme, lurer fælt på hvordan det skulle bli om exén min finner en ny. Hvem av oss som egentlig gjorde det slutt vet jeg faktisk ikke! Vi var bare sjelden på samme sted til samme tid - følelsesmessig. Så nå er jeg også ute og lukter litt på livet. Tror nok at det (huff så egoistisk) vil være mye, mye mer morro om det er jeg som finner meg en ny søt hyggelig pike :-) Jeg må forte meg nå så ikke hun treffer en kjekk type før jeg er i gang! Noen ledige der ute? Søte koselige piker i Oslo? Sommer er jo tiden for flørt Lillemus!

Gjest sigridt

Jeg går og grunner på det samme, lurer fælt på hvordan det skulle bli om exén min finner en ny. Hvem av oss som egentlig gjorde det slutt vet jeg faktisk ikke! Vi var bare sjelden på samme sted til samme tid - følelsesmessig. Så nå er jeg også ute og lukter litt på livet. Tror nok at det (huff så egoistisk) vil være mye, mye mer morro om det er jeg som finner meg en ny søt hyggelig pike :-) Jeg må forte meg nå så ikke hun treffer en kjekk type før jeg er i gang! Noen ledige der ute? Søte koselige piker i Oslo? Sommer er jo tiden for flørt Lillemus!

Tenk om hun allerede har gjort det du! Du har ingen tid å miste, ut å sjekke nå!

Annonse

Jeg tror det alltid vil være "rart" at ex'en finner seg en ny. Men hvor j... det blir kommer nok an på hvor lang tid det tar og hvordan dame han finner!

Men siden dere har barn, vil jo alltid hun nye (når det blir seriøst) være en del av dine barns liv også. Og det er nok ennå rarere! Hun vil jo - forhåpentligvis - bli en viktig omsorsperson i dine barns liv. Jeg har venninnner som opplever at barna bruker det litt mot foreldrene. Av typen "xxx lar meg få lov, hun er MYE snillere enn deg!" Da skjærer det nok i morshjertet!

MEN så lenge dere klarer å være så gode venner og enige om ting som dere virker nå, tror jeg dette kommer til å gå kjempebra!

"forlang" å få hilse på henne når det blir seriøst, slik at du vet hvem barna dine er hos når de er hos pappa! :-)

Og nyt sommerflørtene, med sommerfugler i magen og forhåpenltigvis en liten forelskelse! ;-)

(gleder meg til du legger inn historiene her!)

Jeg tror det alltid vil være "rart" at ex'en finner seg en ny. Men hvor j... det blir kommer nok an på hvor lang tid det tar og hvordan dame han finner!

Men siden dere har barn, vil jo alltid hun nye (når det blir seriøst) være en del av dine barns liv også. Og det er nok ennå rarere! Hun vil jo - forhåpentligvis - bli en viktig omsorsperson i dine barns liv. Jeg har venninnner som opplever at barna bruker det litt mot foreldrene. Av typen "xxx lar meg få lov, hun er MYE snillere enn deg!" Da skjærer det nok i morshjertet!

MEN så lenge dere klarer å være så gode venner og enige om ting som dere virker nå, tror jeg dette kommer til å gå kjempebra!

"forlang" å få hilse på henne når det blir seriøst, slik at du vet hvem barna dine er hos når de er hos pappa! :-)

Og nyt sommerflørtene, med sommerfugler i magen og forhåpenltigvis en liten forelskelse! ;-)

(gleder meg til du legger inn historiene her!)

Vi har med i den skriftlige avtalen at vi skal informere hverandre om evt. nye kjærester _før_ ungene får vite noe og at ingen av oss skal presentere ungene for nye kjærester (bare som venner i tilfelle) i løpet av separasjonstiden.

Kjære Lillemus!

Jeg har vært gjennom noe av det samme som deg. - Ble separert for 1 1/2 år siden, og er nå skilt. - Vi skiltes som venner, men hadde vokst fra hverandre. Jeg også var veldig spent på hvordan det ville bli når vi begge evn. skulle treffe en ny... - Vi begge var mye ute, flørtet og koste oss med nye, og jeg husker jeg følte det litt "rart" når jeg hørte om "den nye". Hun var mye yngre enn meg, bare 24 år (jeg er 31 - min ex. 35)... Jeg ba om å få treffe henne (sammen med min sønn som er 4) - før hun skulle treffe sønnen vår alene. Det gikk fint, men jeg følte det litt rart på en måte...

Så gikk det et par måneder, og jeg traff mannen i mitt liv... HAn har også barn fra før, og alt har gått utrolig fint - barna våre storkoser seg sammen, - og jeg må jo si - når du skriver at dere kun skal presentere evn. nye som "venner" i hele separasjonstiden (det kan jo være opptil 1 1/2 år..) så kan det hende det blir du som angrer på det...

Jeg tenkte litt som deg i starten, men når du kanskje skulle treffe "den rette", vil dine følelser og oppfatninger om ting bli helt annerledes! Jeg tror det er dumt å sette regler for slike ting nå, ingen vet hvordan livet blir fremover - og ingen kan fortelle deg hvordan ditt liv ser ut om ett halvt år.

Prøv å gradvis venne deg til din nye tilværelse - vær åpen mot livet og de muligheter som byr seg - og ikke sett deg ned og vær forutinntatt i forhold til hva som skjer, både i ditt og din ex- liv!

Ønsker deg Lykke til!! :-)

Kjære Lillemus!

Jeg har vært gjennom noe av det samme som deg. - Ble separert for 1 1/2 år siden, og er nå skilt. - Vi skiltes som venner, men hadde vokst fra hverandre. Jeg også var veldig spent på hvordan det ville bli når vi begge evn. skulle treffe en ny... - Vi begge var mye ute, flørtet og koste oss med nye, og jeg husker jeg følte det litt "rart" når jeg hørte om "den nye". Hun var mye yngre enn meg, bare 24 år (jeg er 31 - min ex. 35)... Jeg ba om å få treffe henne (sammen med min sønn som er 4) - før hun skulle treffe sønnen vår alene. Det gikk fint, men jeg følte det litt rart på en måte...

Så gikk det et par måneder, og jeg traff mannen i mitt liv... HAn har også barn fra før, og alt har gått utrolig fint - barna våre storkoser seg sammen, - og jeg må jo si - når du skriver at dere kun skal presentere evn. nye som "venner" i hele separasjonstiden (det kan jo være opptil 1 1/2 år..) så kan det hende det blir du som angrer på det...

Jeg tenkte litt som deg i starten, men når du kanskje skulle treffe "den rette", vil dine følelser og oppfatninger om ting bli helt annerledes! Jeg tror det er dumt å sette regler for slike ting nå, ingen vet hvordan livet blir fremover - og ingen kan fortelle deg hvordan ditt liv ser ut om ett halvt år.

Prøv å gradvis venne deg til din nye tilværelse - vær åpen mot livet og de muligheter som byr seg - og ikke sett deg ned og vær forutinntatt i forhold til hva som skjer, både i ditt og din ex- liv!

Ønsker deg Lykke til!! :-)

1 1/2 år? Man kan vel kreve skillsmisse etter å ha vært separert i 12 mnd? Og da spiller det ingen rolle om den andre parten er enig eller ikke såvidt jeg har forstått.

Og skulle jeg nå være så heldig å få en kjæreste så trenger han jo ikke akkurat overnatte de helgene (annenhver) jeg har ungene hos meg. :o)

Annonse

Gjest Pricilla

Det tror jeg vil svi nor jævlig.... Selv om dere ikke er sammen nå har han liksom alltid vært "din" og når du ser han med en annen blir dt som et slag i trynet!

det opplevde jeg i hvert fall, selv om det var jeg som valgte å gå. Etter jeg så dem begynte tankene å rulle.. hun ligger på armen hans (armkroken MIN ; ), hun kysser han godnatt osv. osv.

Derfor: Få deg kjæreste fort som f.. så blir det ikke så rart og kanskje vondt..

følt, spesielt når det er ei han har sagt stygge ting om bak ryggen til tidligere, og som du vet har flørtet med ham når dere var sammen, og du tenker hun var endel av grunnen til at det ble slutt, og du hater henne litt...

og det er nok en slags konkurranse om å få seg kjæreste først, derfor sa jeg ikke noe til eksen min da jeg fikk meg ny kjæreste. da han fikk vite det tok det en uke, så ble han sammen med elskerinna si og det ble plutselig veldig seriøst. jaja.

funnet ut at det er lettest å bryte alle bånd meg eksen jeg da, men det er ekkelt å vite at jeg kan møte ham på gata...

1 1/2 år? Man kan vel kreve skillsmisse etter å ha vært separert i 12 mnd? Og da spiller det ingen rolle om den andre parten er enig eller ikke såvidt jeg har forstått.

Og skulle jeg nå være så heldig å få en kjæreste så trenger han jo ikke akkurat overnatte de helgene (annenhver) jeg har ungene hos meg. :o)

For det første tar det jo noen måneder før separasjonen trår i kraft (en må til megling først), papirer må sendes inn og det er en viss behandlingstid på søknaden. - Når det har gått ett år etter separasjonen er innvilget, kan en søke om skillsmisse og dette tar også 6-8 uker før den "godkjennes" og skilsmissen blir et faktum. Det tok ihvertfall så lang tid før jeg ble skilt selvom vi ikke ventet med å sette i gang...

Bor barna hos far og kun besøker deg annenhver helg? Eller har dere delt omsorg? Bor dere i nærheten av hverandre? Skjønner at du har en vanskelig tid nå!! Men husk på at tiden jobber for deg!!

Jeg syntes det var helt jævlig da eksen fikk seg ny dame, og det føles fortsatt litt vondt selvom jeg er veldig forelsket i kjæresten min. "Jeg vil hjem"-følelsen er der fortsatt...

Men vi er alle forskjellige, og de fleste vil nok si at det er lettere hvis du har en ny selv. Men for alle del: Ikke forhast deg inn i et nytt forhold for å dempe sorgen!

følt, spesielt når det er ei han har sagt stygge ting om bak ryggen til tidligere, og som du vet har flørtet med ham når dere var sammen, og du tenker hun var endel av grunnen til at det ble slutt, og du hater henne litt...

og det er nok en slags konkurranse om å få seg kjæreste først, derfor sa jeg ikke noe til eksen min da jeg fikk meg ny kjæreste. da han fikk vite det tok det en uke, så ble han sammen med elskerinna si og det ble plutselig veldig seriøst. jaja.

funnet ut at det er lettest å bryte alle bånd meg eksen jeg da, men det er ekkelt å vite at jeg kan møte ham på gata...

fælt mener jeg, ikke følt.

å få seg ny kjæreste må du ikke stresse med, men flørte er såklart lov. for meg tok det fem måneder, enda jeg hadde lovet meg selv at jeg skulle vente iallfall syv-åtte, hadde kjærlighetssorg og var nyforelsket på en gang, veldig forvirrende, men kjæresten min var veldig forståelsesfull og det beste som har hendt meg. så du skal se dette egentlig er det beste som har hendt deg også, når alt kommer på avstand.

men vondt vil det vel alltid gjøre...

følt, spesielt når det er ei han har sagt stygge ting om bak ryggen til tidligere, og som du vet har flørtet med ham når dere var sammen, og du tenker hun var endel av grunnen til at det ble slutt, og du hater henne litt...

og det er nok en slags konkurranse om å få seg kjæreste først, derfor sa jeg ikke noe til eksen min da jeg fikk meg ny kjæreste. da han fikk vite det tok det en uke, så ble han sammen med elskerinna si og det ble plutselig veldig seriøst. jaja.

funnet ut at det er lettest å bryte alle bånd meg eksen jeg da, men det er ekkelt å vite at jeg kan møte ham på gata...

Å bryte alle bånd er umulig, vi har jo to barn sammen. :o)

Jeg er ikke desperat etter å få meg en ny mann, men koser meg med tanken på at jeg er fri og at jeg kan flørte litt uten at noen bryr seg. :o)

For det første tar det jo noen måneder før separasjonen trår i kraft (en må til megling først), papirer må sendes inn og det er en viss behandlingstid på søknaden. - Når det har gått ett år etter separasjonen er innvilget, kan en søke om skillsmisse og dette tar også 6-8 uker før den "godkjennes" og skilsmissen blir et faktum. Det tok ihvertfall så lang tid før jeg ble skilt selvom vi ikke ventet med å sette i gang...

Bor barna hos far og kun besøker deg annenhver helg? Eller har dere delt omsorg? Bor dere i nærheten av hverandre? Skjønner at du har en vanskelig tid nå!! Men husk på at tiden jobber for deg!!

Separasjonssøknaden er under behandling og vi regner med å være offisielt separert i slutten av august.

Foreløbig bor vi sammen (tar litt tid å fikse penger til å kjøpe ny leilighet), men når den tid kommer skal vi ha dem 50/50.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...