Voksen nok til å bestemme selv? (langt)

[Gjest Ny-singel]

Før helga gjorde jeg det slutt med samboeren min etter tre års samboerskap. Dette førte til en diskusjon hvor vi ikke ble enig.

Vi har som sagt bodd sammen i tre år. Etter hvert som tiden har gått har det utviklet seg på en måte jeg ikke ønsket å leve med.

Han har gjort mindre og mindre av sin del av husarbeidet.

Han har vært mer og mer ute på byen sammen med gutta, og ikke ønsket å ha meg med.

Han har tydelig vist at all moro må foregå uten min tilstedeværelse. Det være seg fjellturer, fisketurer, jaktturer, weekendturer osv. Ting vi hadde felles i starten og som gjorde forholdet godt og morsomt å være i.

Når jeg så begrunner bruddet med disse tingene mener han at jeg burde ha sagt klart ifra for lenge siden, før jeg gjorde det slutt. Han mener jeg burde ha krevd at han gjorde mer husarbeid og krevd at han var mer hjemme sammen med meg eller planla reiser sammen med meg.

Jeg har aldri ment at jeg kan kreve noe som helst, jeg har betraktet oss som to voksne individer (vi er 30 og 32), og ment at vi var voksne nok til å ta egne avgjørelser om hvordan vi ville leve våre liv.

Jeg har sagt til han at jeg synes jeg gjør en for stor del av husarbeidet som burde vært felles, han har hørt etter men ikke orket å gjøre mer likevel.

Jeg har sagt til han mange ganger at jeg ville satt pris på om vi to kunne gjør ting sammen, ha det gøy sammen slik vi gjorde det første året vi var sammen. Han har sagt at det ikke blir noe moro med damer med. Mange av hans venner er singel, og han ville av hensyn til dem ikke dra med seg meg.

Selvsagt har jeg ikke sittet hjemme og sturet og ventet på han, jeg har venninner og et eget liv, så etter hvert som han har valgt bort meg i sine gjøremål har jeg selv klart å etablere ting som ikke inkluderer han.

Likevel har jeg hele tiden, uten å mase og grine og skjenne, gjort det klart for han at jeg ønsket at VI TO kunne finne på noe sammen.

Nå har jeg etter lang tids tenking kommet fram til at vårt forhold er blitt dødt, han har klart fordeler av å ha tilgang på sex når han vil, og det å ha en som tar seg av alt husarbeid og praktiske ting i hjemmet. Vi har for øvrig hatt en godt og spennende sexliv, men et forhold er vel mer enn det.

Burde jeg skjent og smelt og blitt sint over hans valg, og nærmest truet han til å prioritere meg? Det mener han, jeg mener han hele tiden har visst hva jeg ønsket, men likevel valgt meg bort?

Noen innspill???

Vi har ikke barn sammen, så jeg føler meg egentlig veldig fri til å velge mitt liv eventuellt sammen med en partner som kan ha det gøy sammen med meg.

[snilen]

Jeg mener han har rett, at du burde sagt tydligere ifra. Gutter trenger å få slikt inn med teskje, de skjønner ikke alvoret, og avfeier det som litt pms sutring fra kjæresten.

men det er såklart noe galt, men istedenfor å ta en "jeg slår opp" samtale, så burde du ha tatt en "hvis dette fortsetter tror jeg ikke dette samboerskapet har noen fremtid" samtale.

nå er det imidlertid kanskje litt for sent, og siden du har gått så langt så er jeg usikker på om du elsker ham, om du er forelsket i ham lenger, og motsatt fra hans side.

dette kan dere kanskje finne ut av? isteden for å bryte helt så kan dere kanskje prøve å løse problemene deres? bo hver for dere en stund og finne på ting sammen uten å være kjærester? eller rett og slett hoppe i det og prøve litt til... men det blir jo litt på nåde da, og han vil være livredd for å gjøre noe galt... uff, blir ikke lett dette.

misunner deg ikke, lurer på hva du føler for ham jeg. og om dere virkelig har pratet ferdig sammen? han burde ha tatt med deg en gang i blant med gutta synes jeg, er ingen grunn til at det må være bare gutta HVER kveld vel, selv om jeg skjønner at det ikke er gøy om det alltid er dere to heller. og han må kunne prioritere deg en helg, og gutta en annen slik at det ble litt jevnere fordelt, og lettere for både deg og vennene å akseptere.

og det er jo merkelig at ikke dere to kunne finne på ting som dere gjorde sammen før lenger? i skog og mark?

husarbeidet har du nok skjemt ham bort med, så det er noe du skulle tatt opp litt mer alvorlig for lenge siden. lett å bare gjøre det, istedenfor å be ham om å gjøre det...

er det virkelig dette du vil? og synes han det er helt greit? er det dette han vil også?

[Gjest Ny-singel]

Jeg mener han har rett, at du burde sagt tydligere ifra. Gutter trenger å få slikt inn med teskje, de skjønner ikke alvoret, og avfeier det som litt pms sutring fra kjæresten.

men det er såklart noe galt, men istedenfor å ta en "jeg slår opp" samtale, så burde du ha tatt en "hvis dette fortsetter tror jeg ikke dette samboerskapet har noen fremtid" samtale.

nå er det imidlertid kanskje litt for sent, og siden du har gått så langt så er jeg usikker på om du elsker ham, om du er forelsket i ham lenger, og motsatt fra hans side.

dette kan dere kanskje finne ut av? isteden for å bryte helt så kan dere kanskje prøve å løse problemene deres? bo hver for dere en stund og finne på ting sammen uten å være kjærester? eller rett og slett hoppe i det og prøve litt til... men det blir jo litt på nåde da, og han vil være livredd for å gjøre noe galt... uff, blir ikke lett dette.

misunner deg ikke, lurer på hva du føler for ham jeg. og om dere virkelig har pratet ferdig sammen? han burde ha tatt med deg en gang i blant med gutta synes jeg, er ingen grunn til at det må være bare gutta HVER kveld vel, selv om jeg skjønner at det ikke er gøy om det alltid er dere to heller. og han må kunne prioritere deg en helg, og gutta en annen slik at det ble litt jevnere fordelt, og lettere for både deg og vennene å akseptere.

og det er jo merkelig at ikke dere to kunne finne på ting som dere gjorde sammen før lenger? i skog og mark?

husarbeidet har du nok skjemt ham bort med, så det er noe du skulle tatt opp litt mer alvorlig for lenge siden. lett å bare gjøre det, istedenfor å be ham om å gjøre det...

er det virkelig dette du vil? og synes han det er helt greit? er det dette han vil også?

Hei og takk for innspill. Den mannen jeg ble glad i for noen år siden er jeg fortsatt glad i. Han som foretrakk å dra på turer sammen med meg og ha det gøy sammen med meg, det var det som bandt oss sammen og gjorde det så gøy å være sammen med han.

Nå mener jeg at voksne menn og kvinner på en måte er "ferdig oppdratt". Jeg ønsker ikke å oppdra mannen i mitt liv, og jeg ønsker ikke å forringe hans liv med å forlange at han skal dra på fisketur meg meg hvis han heller vil dra på fisketur med vennene sine. Hvorfor skulle jeg det?

Jeg har hele tiden sagt at jeg skulle ønske vi to kunne gjør ting sammen, og mint han på hvor morsomt vi hadde det på våre turer.

Jeg er ikke typen til å skjenne og smelle og kjefte og surmule, jeg har stor resepkt for mine medmennesker, også han, og synes at alle har rett til å gjøre det de selv ønsker. Et forhold skal ikke være en slags løpestreng.

Han har bevisst valgt bort meg i sine gjøremål, og mine forslag til ting vi kunne gjøre har aldri passet fordi han allerede hadde avtalt med vennene sine. Synes du det høres ut som om han har likt seg sammen med meg da? Jeg synes ikke det.

Hvis han viste sitt sanne jeg den gangen for over tre år siden, nemlig en som ikke ønsket kvinneselskap på turer og ute på byen, ville jeg aldri i verden valgt han.

Jeg er heller ikke typen som truer med at "blir det ikke sånn og sånn så blir det slutt". Vi har hatt mange diskusjoner hvor jeg har tatt forholdet vårt opp til evaluering, kanskje er det det at jeg aldri blir sint og kjefter som gjør at han ikke har tatt meg på alvor??

Men ærlig talt,må man virkelig gjøre det for å ha det gøy sammen med sin elskede? Jeg tror ikke han elsker meg slik jeg vil bli elsket, fordi han ikke ønsker å tilbringe sin fritid sammen med meg, ha det gøy sammen med meg. Jeg vil ikke være bare "kjerringa" der hjemme, en som gjør livet behagelig for han.

[snilen]

Hei og takk for innspill. Den mannen jeg ble glad i for noen år siden er jeg fortsatt glad i. Han som foretrakk å dra på turer sammen med meg og ha det gøy sammen med meg, det var det som bandt oss sammen og gjorde det så gøy å være sammen med han.

Nå mener jeg at voksne menn og kvinner på en måte er "ferdig oppdratt". Jeg ønsker ikke å oppdra mannen i mitt liv, og jeg ønsker ikke å forringe hans liv med å forlange at han skal dra på fisketur meg meg hvis han heller vil dra på fisketur med vennene sine. Hvorfor skulle jeg det?

Jeg har hele tiden sagt at jeg skulle ønske vi to kunne gjør ting sammen, og mint han på hvor morsomt vi hadde det på våre turer.

Jeg er ikke typen til å skjenne og smelle og kjefte og surmule, jeg har stor resepkt for mine medmennesker, også han, og synes at alle har rett til å gjøre det de selv ønsker. Et forhold skal ikke være en slags løpestreng.

Han har bevisst valgt bort meg i sine gjøremål, og mine forslag til ting vi kunne gjøre har aldri passet fordi han allerede hadde avtalt med vennene sine. Synes du det høres ut som om han har likt seg sammen med meg da? Jeg synes ikke det.

Hvis han viste sitt sanne jeg den gangen for over tre år siden, nemlig en som ikke ønsket kvinneselskap på turer og ute på byen, ville jeg aldri i verden valgt han.

Jeg er heller ikke typen som truer med at "blir det ikke sånn og sånn så blir det slutt". Vi har hatt mange diskusjoner hvor jeg har tatt forholdet vårt opp til evaluering, kanskje er det det at jeg aldri blir sint og kjefter som gjør at han ikke har tatt meg på alvor??

Men ærlig talt,må man virkelig gjøre det for å ha det gøy sammen med sin elskede? Jeg tror ikke han elsker meg slik jeg vil bli elsket, fordi han ikke ønsker å tilbringe sin fritid sammen med meg, ha det gøy sammen med meg. Jeg vil ikke være bare "kjerringa" der hjemme, en som gjør livet behagelig for han.

Sier han at han ikke vil finne på ting med deg lenger, eller er det bare blitt sånn, og han tror det ikke spiller noen rolle for deg?

Er heller ikke typen som kjefter og smeller, må derfor si klart og tydelig at det jeg sier er alvorlig, at jeg ikke gir meg før vi har snakket ferdig om det, og at det må skje en forandring.

og det er ikke å true å si du vil gå fra ham, for et er jo sannheten og ikke tomme trusler, det er det du virkelig føler, og det må du få han til å forstå.

du har tydligvis gitt opp, så da er det vel ikke mer å gjøre. klarer ikke helt å tro på at han ikke vil dra på turer med deg lenger, om dere hadde det gøy med det før, og han virkelig elsker deg.

hva sier HAN om forholdet deres da, og hva mener HAN om hva han føler for deg?

har dere virkelig snakket ordentlig, og lyttet til hva hverandre har å si? eller fikk han forståelse av at det ikke var noen vei tilbake, at du hadde bestemt deg, og at det ikek var noe mer han kunne si. ble han i det hele tatt lei seg for dette? og ble du?

å være glad i noen er ikke det samme som å være forelsket i dem og se en fremtid med dem.

[Gjest Karlsenpåtaket]

På meg virker det som om du har vært alt for passiv i forholdet...

f.eks. å ønske noe fremfor å foreslå noe er ganske stor forskjell..

Du ser deg kanskje som et "offer" fordi han har gjort det han har lyst til.. Jeg forstår ham godt - vi har jo alle ansvar for våre liv og så lenge du ikke har sagt i fra tidligere så har han nok regnet med at dette har vært greit!!

På meg virker det som om du har hele tiden forventet noe av ham, at du skal settes opp på en pidestall og kurtiseres hele tiden...hmmm.. man må gi for å få, vettu

[Gjest mener jeg]

Høres ut som dere hadde det litt dødt.. Sex er ikke alt, nei! Virket som dere bare bodde sammen, men ikke var ordentlige kjærester.. Dere har nok godt av å være hver for dere. Du kan ha vært litt for kjapp, og kanskje sagt til ham at han måtte endre seg ellers gikk ikke forholdet. Det virker som dere hadde det kjedelig. Man skal jo ville være sammen! Og i tillegg til å gjøre ting hver for seg gjøre ting sammen! Ut på ting, eller hjemmekveld. Elsket du ham? Var du forelsket? Tok de etter hvert slutt? Sier han at han elsker deg? Hva med småting; gjorde han små ting innimellom for å glede deg? Jeg tror nok du tok rett valg.. men det er det bare du som vet.

[Gjest mener jeg]

Høres ut som dere hadde det litt dødt.. Sex er ikke alt, nei! Virket som dere bare bodde sammen, men ikke var ordentlige kjærester.. Dere har nok godt av å være hver for dere. Du kan ha vært litt for kjapp, og kanskje sagt til ham at han måtte endre seg ellers gikk ikke forholdet. Det virker som dere hadde det kjedelig. Man skal jo ville være sammen! Og i tillegg til å gjøre ting hver for seg gjøre ting sammen! Ut på ting, eller hjemmekveld. Elsket du ham? Var du forelsket? Tok de etter hvert slutt? Sier han at han elsker deg? Hva med småting; gjorde han små ting innimellom for å glede deg? Jeg tror nok du tok rett valg.. men det er det bare du som vet.

Glemte noe viktig: kommunikasjon! Snakket dere sammen? Kan virke som du gikk og tenkte på ting du skulle sagt til ham...

[Gjest Ny-singel]

På meg virker det som om du har vært alt for passiv i forholdet...

f.eks. å ønske noe fremfor å foreslå noe er ganske stor forskjell..

Du ser deg kanskje som et "offer" fordi han har gjort det han har lyst til.. Jeg forstår ham godt - vi har jo alle ansvar for våre liv og så lenge du ikke har sagt i fra tidligere så har han nok regnet med at dette har vært greit!!

På meg virker det som om du har hele tiden forventet noe av ham, at du skal settes opp på en pidestall og kurtiseres hele tiden...hmmm.. man må gi for å få, vettu

Nei, jeg har ikke vært passiv, jeg har stadig foreslått ting vi kunne gjøre sammen.

Jeg har også mint han på hva vi bygget forholdet på, nemlig like interesser for bl.a. friluftsliv.

Det er feil at jeg ikke har gjort noe, bare ventet på at forholdet skulle gå over. Jeg har virkelig forsøkt å snakke med han, diskutere, fortalt han hvordan jeg føler det når han aldri prioriterer meg osv.

Det han sier er at han trodde ikke jeg mente det siden jeg aldri ble sint og sur og kjeftet på han. DA ville han forstått alvoret sier han.

Det jeg mener er at hvis han synes det er bedre med turer med gutta framfor med meg, så må han få lov til å velge det. Men han kan ikke samtidig forvente at jeg skal trives i forholdet og forbli der når han prioriterer på den måten. Jeg mener han har fått masse sjanser.

Jeg synes det verste er at han ikke har tatt mine ord på alvor siden jeg ikke har vært sint. Skal virkelig par drive og kjefte på hverandre og surmule??

[snilen]

Nei, jeg har ikke vært passiv, jeg har stadig foreslått ting vi kunne gjøre sammen.

Jeg har også mint han på hva vi bygget forholdet på, nemlig like interesser for bl.a. friluftsliv.

Det er feil at jeg ikke har gjort noe, bare ventet på at forholdet skulle gå over. Jeg har virkelig forsøkt å snakke med han, diskutere, fortalt han hvordan jeg føler det når han aldri prioriterer meg osv.

Det han sier er at han trodde ikke jeg mente det siden jeg aldri ble sint og sur og kjeftet på han. DA ville han forstått alvoret sier han.

Det jeg mener er at hvis han synes det er bedre med turer med gutta framfor med meg, så må han få lov til å velge det. Men han kan ikke samtidig forvente at jeg skal trives i forholdet og forbli der når han prioriterer på den måten. Jeg mener han har fått masse sjanser.

Jeg synes det verste er at han ikke har tatt mine ord på alvor siden jeg ikke har vært sint. Skal virkelig par drive og kjefte på hverandre og surmule??

han burde kjenne deg bedre etter så langt tid, og ha skjønt når du mener alvor og ikke, uten å kjefte og skrike. det har han jo fått forklart nå da, men det hjelper jo ikke når du har gitt opp forholdet.

fortsatt ikke et ord om hva dere føler om å slå opp og flytte fra hverandre da... bare snakk om hvor mange sjanser du har gitt ham, ikke om hvordan dere har hatt det ellers, og hva dere føler nå.

har du en annen i kikkerten kanskje?

vi får bare håpe du ikke har gjort ditt livs største tabbe da...

[Gjest Ny-singel]

han burde kjenne deg bedre etter så langt tid, og ha skjønt når du mener alvor og ikke, uten å kjefte og skrike. det har han jo fått forklart nå da, men det hjelper jo ikke når du har gitt opp forholdet.

fortsatt ikke et ord om hva dere føler om å slå opp og flytte fra hverandre da... bare snakk om hvor mange sjanser du har gitt ham, ikke om hvordan dere har hatt det ellers, og hva dere føler nå.

har du en annen i kikkerten kanskje?

vi får bare håpe du ikke har gjort ditt livs største tabbe da...

Hva jeg føler for han? Jeg er jo glad i han selvfølgelig. Dvs. den mannen han var for over tre år siden. Nå føler jeg meg veldig såret fordi han ikke har ønsket å være mer sammen med meg enn han har vært. Jeg har tenkt nøye igjennom saker og ting mens han benyttet vår siste ferieuke til en guttetur på fjellet (med dameforbud). Jeg har kommet fram til at jeg ønsker meg en livspartner som ønsker å dele opplevelser sammen med meg. Jeg ønsker å kunne planlegge ferier og helger sammen med den jeg er glad i.

Jeg er lei meg, jeg har grått mye, likevel forsøker jeg å se dette fra en praktisk synsvinkel. Jeg vil ikke være som et møbel for noen mann, det er sant, jeg vil bli satt pris på også som venn.

Noen ny mann har jeg ikke i kikkerten, men selvfølgelig håper jeg å finne en som deler mine interesser og som kan være både sammen med meg og sine venner. Å henge sammen hele tiden blir kjedelig, men å aldri gjøre noe sammen synes jeg også er ganske stusselig. Det handler om å dele livet og opplevelser uten å eie hverandre. Jeg er ikke av den sjalu typen, er heller ikke den som klamrer meg til andre. Kan godt finne på ting for meg selv, og har gjort det også i denne tiden.

Det er bare det at jeg plutselig innså at forholdet vårt ikke er noe kjæresteforhold, vi gjør sjelden morsomme ting sammen, og da har det liksom mistet sin mening. Orker ikke å ende opp som en misfornøyd og frustrert kvinne. Vi ta tiden til hjelp og komme meg over dette, og håpe at jeg i fremtiden treffer på en trivelig fyr.

[snilen]

Hva jeg føler for han? Jeg er jo glad i han selvfølgelig. Dvs. den mannen han var for over tre år siden. Nå føler jeg meg veldig såret fordi han ikke har ønsket å være mer sammen med meg enn han har vært. Jeg har tenkt nøye igjennom saker og ting mens han benyttet vår siste ferieuke til en guttetur på fjellet (med dameforbud). Jeg har kommet fram til at jeg ønsker meg en livspartner som ønsker å dele opplevelser sammen med meg. Jeg ønsker å kunne planlegge ferier og helger sammen med den jeg er glad i.

Jeg er lei meg, jeg har grått mye, likevel forsøker jeg å se dette fra en praktisk synsvinkel. Jeg vil ikke være som et møbel for noen mann, det er sant, jeg vil bli satt pris på også som venn.

Noen ny mann har jeg ikke i kikkerten, men selvfølgelig håper jeg å finne en som deler mine interesser og som kan være både sammen med meg og sine venner. Å henge sammen hele tiden blir kjedelig, men å aldri gjøre noe sammen synes jeg også er ganske stusselig. Det handler om å dele livet og opplevelser uten å eie hverandre. Jeg er ikke av den sjalu typen, er heller ikke den som klamrer meg til andre. Kan godt finne på ting for meg selv, og har gjort det også i denne tiden.

Det er bare det at jeg plutselig innså at forholdet vårt ikke er noe kjæresteforhold, vi gjør sjelden morsomme ting sammen, og da har det liksom mistet sin mening. Orker ikke å ende opp som en misfornøyd og frustrert kvinne. Vi ta tiden til hjelp og komme meg over dette, og håpe at jeg i fremtiden treffer på en trivelig fyr.

virker bare så rart når dette er eneste problemet i forholdet liksom. løser seg jo lett ved at dere bare begynner å finne på ting sammen igjen. men han vil absolutt ikke. har null lyst???

merkelig.

tror nok du har større grunner til å forlate ham jeg da, siden du har bestemt deg for det. andre ting du ønsker deg i et forhold.

hva svarer han når du forteller ham hvorfor du slår opp. at du ønsker å planlegge ferier og turer med kjæresten din? han sier bare, javel, da er vi ikke kjærester mer???

[Zelig]

Jeg synes du har opptrådd ryddig og ordentlig, jeg, og at han burde tatt de direkte signalene dine. Det er jo ikke som om du har gått og lidd stille og ikke sagt et ord om hva problemet har vært. Skal han liksom tvinge deg til å oppføre deg som et barn ved å kreve at han er sammen med deg? Legge deg ned på gulvet å hyle og bønnfalle? Nei, er man voksen bør man tenke gjennom hvilke signaler og beskjeder man får fra omgivelsene, og spesielt fra dem man er glad i. Bommer man i stor grad på noe som burde være enkelt, så er det ikke så rart at man mister folk rundt seg.

Nok et barnslig trekk viser han jo ved å faktisk være misfornøyd med måten det blir slutt på, at det er DU som burde gjort ting annerledes og sagt fra før, og ikke at han selv burde tatt dine utsagn alvorlig.

Jeg forstår deg veldig godt og tror du kan vente deg mye mer i et forhold som er riktig for deg.

trøsteklem

[Gjest Ny-singel]

Jeg synes du har opptrådd ryddig og ordentlig, jeg, og at han burde tatt de direkte signalene dine. Det er jo ikke som om du har gått og lidd stille og ikke sagt et ord om hva problemet har vært. Skal han liksom tvinge deg til å oppføre deg som et barn ved å kreve at han er sammen med deg? Legge deg ned på gulvet å hyle og bønnfalle? Nei, er man voksen bør man tenke gjennom hvilke signaler og beskjeder man får fra omgivelsene, og spesielt fra dem man er glad i. Bommer man i stor grad på noe som burde være enkelt, så er det ikke så rart at man mister folk rundt seg.

Nok et barnslig trekk viser han jo ved å faktisk være misfornøyd med måten det blir slutt på, at det er DU som burde gjort ting annerledes og sagt fra før, og ikke at han selv burde tatt dine utsagn alvorlig.

Jeg forstår deg veldig godt og tror du kan vente deg mye mer i et forhold som er riktig for deg.

trøsteklem

Takk for trøsteklemmen og for støtten.

:-)

Jeg begynte å lure på om det er min tankegang det er noe galt med.

[Zelig]

Takk for trøsteklemmen og for støtten.

:-)

Jeg begynte å lure på om det er min tankegang det er noe galt med.

Jeg reagerte også på at du hadde fått så mange innlegg fra folk som sa seg enige med eksen din, da det står veldig tydelig for meg hvem som har "rett" her, om man kan kalle det det

[Åsemor]

Er litt forundra over svarene du har fått, men tror det er forskjell på kjønn her. Gutta forstår samboeren din, og jentene forstår deg...

Men, jeg tror rett og slett dere har vokst fra hverandre, det beste dere kan gjøre er å gå hver deres vei og finne nye mennesker som kan komme inn i livene deres.

[snilen]

Er litt forundra over svarene du har fått, men tror det er forskjell på kjønn her. Gutta forstår samboeren din, og jentene forstår deg...

Men, jeg tror rett og slett dere har vokst fra hverandre, det beste dere kan gjøre er å gå hver deres vei og finne nye mennesker som kan komme inn i livene deres.

jeg er jente...

[Gjest Sarkofag]

Jeg synes du har opptrådd ryddig og ordentlig, jeg, og at han burde tatt de direkte signalene dine. Det er jo ikke som om du har gått og lidd stille og ikke sagt et ord om hva problemet har vært. Skal han liksom tvinge deg til å oppføre deg som et barn ved å kreve at han er sammen med deg? Legge deg ned på gulvet å hyle og bønnfalle? Nei, er man voksen bør man tenke gjennom hvilke signaler og beskjeder man får fra omgivelsene, og spesielt fra dem man er glad i. Bommer man i stor grad på noe som burde være enkelt, så er det ikke så rart at man mister folk rundt seg.

Nok et barnslig trekk viser han jo ved å faktisk være misfornøyd med måten det blir slutt på, at det er DU som burde gjort ting annerledes og sagt fra før, og ikke at han selv burde tatt dine utsagn alvorlig.

Jeg forstår deg veldig godt og tror du kan vente deg mye mer i et forhold som er riktig for deg.

trøsteklem

Bare ett ord om kommunikasjon:

Når budskapet ikke kommer fram til mottakeren, så er det så og si alltid dårlig eller utydlig kommunikasjon fra avsender som er årsaken.

Er man i tvil om budskapet har blitt mottatt, så er det også mulig å stille kontrollspørsmål for å få bekreftet dette.

[pip]

Om du har rett eller ei er jo bare opp til deg selv? Om du ville fortsatt å være sammen med ham, så kunne du ha gått flere runder, men om du ikke er det, så slo du opp på en ryddig måte.

Personlig er den mest positive erfaringen jeg har hatt i mitt etterhvert lange forhold nettopp at det nytter å si ifra -bare det blir gjort på en slik måte at den andre faktisk forstår at dette er alvor.

Det er kanskje det du kaller å true, jeg opplever det ikke slik, det er jo ikke å true om en forklarer hvordan noe oppelves, og hvor skadelig noe er for en selv, eller for forholdet.

Og for meg ville det vært utenkelig å på egen hånd tenkt ut at om dette fortsatte, så var det over og ut -det er noe jeg ville tatt opp før det kom så langt, jeg ville sagt skikkelig ifra at slik som det var, ville jeg ikke fortsette å ha det. Og jo, jeg ville synes det var svært dårlig gjort av kjæresten min og ikke gjøre det samme for meg.

[Gjest Signatur: Ryddig]

Litt sent kanskje, men... Ut fra det du sier har du opptrådt voksent og ryddig. At enkelte mener at du burde vært mer aktiv for å oppdra og sosialisere samboeren din skal du ikke bry deg om. Som du sier, hvorfor skal du _kreve_ at en voksen mann gjør husarbeide?

Ut fra det du sier har han ikke giddet, verken å høre på dine ord eller å være aktiv i forholdet deres. Ganske sikkert komfortabelt med rent hus og fri tilgang på sex.

All respekt til deg som har prøvd å behandle ham som en voksen og jevnbyrdig. At han ikke har vist seg å være det, vel, synd for ham.