Seksuelt frustrert i ekteskapet

[Gjest kvinne i 30-årene]

Dette blir vanskelig å skrive om, men jeg skal forsøke.

Jeg er en kvinne på 36 år, gift med en på 41 år (mann).

I begynnelsen av forholdet, for 7 år siden, hadde vi et vanlig aktivt seksualliv. Men det dalte egentlig ganske fort, han jobbet mye og var mye sliten. jeg ble etter hvert underernært på den type intimitet, tok ofte initativet - og ble ofte avvist. Dette har slitt veldig hardt på min selvtillit, jeg har gransket stort sett alt ved meg selv for å finne ut hva det er som gjør at han ikke tenner på meg - men han sier at det ikke er problemet. Klart han tenner på meg, men bare 1 -2 ganger i mnd.! Vi ligger naken ved siden av hverandre stort sett hver kveld, tett inntil hverandre - men han får aldri reisning av det. Jeg savner så fælt å kjenne at han reagerer på kroppen min, kjenne et skikkelig begjær.

Vi er begge nøye med hygiene, dusjer hver kveld, ikke dårlig ånde etc. - begge er vi slanke og prøver å holde oss sånn noenlunde i form. Så jeg føler vel selv og at det ikke har så mye med dette å gjøre.

Vi har pratet mye om hva det er som gjør at vi ikke elsker oftere, han mener at jeg kan ta initativ mer - men det året hvor jeg ble avvist så ofte, har lagt så dype spor i meg. Og han avviser meg ofte nå og, ikke nødvendigvis verbalt - men det er like mye avvisning at han ikke reagerer på min berøring.

Det blir til at jeg onanerer ofte...... noen ganger med han sovende ved siden av meg, engstelig for at han skal oppdage hva jeg gjør på. Det gir meg en tilfredsstillelse, men ingen god følelse. Nå jeg er "alene hjemme" tenker jeg ofte på sex, og onanerer mye. Og føler meg ikke noe bra etter på da heller.

Jeg har aldri vært utro mot mannen min, og ser heller ikke på det som noen løsning - men jeg merker at jeg er veldig svak for andre menns oppmerksomhet. Da tenner jeg for et godt ord, og må virkelig ta meg sammen for å ikke vise det på noen måte. Hadde jeg bare kunne tatt det begjæret med meg hjem, og elsket med mannen min - så hadde dette vært helt supert, men slik blir det bare ikke.

Så hva skal jeg gjøre? Jeg må jo bare tro på han når han sier at det ikke er noe "galt" med meg, at han tenner på meg, at han vil elske oftere - men at det "bare" blir 1 til 2 ganger i mnd.

Og hva gjør jeg med mitt eget behov?

Og så til det store spørsmålet - kan to så ulike seksuelle behov klare å leve sammen resten av livet?

Og hvor finner jeg orakelet i Delfi......

[Gjest ikke-noe-orakel]

Du spør om det virkelig er mulig for et par å leve resten av livet sammen, til tross for at de har det slik som der....

Beklager å måtte si det, men det er utrolig mange feiginger som surrer videre, fordi de setter penger og fasade foran det å ha det bra. Jeg holdt selv på å gå i den fellen, gudskjelov klarte jeg å få avsluttet ekteskapet.....og på den måten "reddet" jeg et videre godt og mye mer verdifullt liv enn fin fasade.

[Gjest Sprint]

Du spør om det virkelig er mulig for et par å leve resten av livet sammen, til tross for at de har det slik som der....

Beklager å måtte si det, men det er utrolig mange feiginger som surrer videre, fordi de setter penger og fasade foran det å ha det bra. Jeg holdt selv på å gå i den fellen, gudskjelov klarte jeg å få avsluttet ekteskapet.....og på den måten "reddet" jeg et videre godt og mye mer verdifullt liv enn fin fasade.

Dersom det bare er en fasade, var nok dette ett godt tips, men om det er snakk om kjærlighet, så er det vanskeligere å gi slipp enn du tror "ikke-noe-orakel".. Om du har opplevd ekte kjærlighet, ville du forstått at man faktisk heller prøver å finne en løsning på problemet enn å forlate en man elsker pga. sex..

Til deg kvinne i 30-årene.. vell.. om du har lest mitt innlegg lengre nede, har jeg egentlig ett ganske likt problem selv om aldersforskjellen mellom oss er stor.. jeg fikk mange gode tips der, og jeg har begynt å jobbe veldig med meg selv.. Jeg synes iallefall at det ville vært galt om dama mi skulle ha sex med meg uten å ville det selv..

I kveld hadde vi deilig sex.. har ikke hatt sex på 3 uker.. kanskje det har noe med måten jeg takla det på da hun ikke ville ha sex i går og hvordan jeg ikke egentlig brydde meg om jeg fikk sex i dag eller ikke..

Når det gjelder onaneringen din, tror jeg at de fleste menn vil være enig i at dette absolutt ikke er noe du bør skjule for din mann.. Mange, kanskje de aller fleste menn, tenner veldig på akkurat det.. del det med han, det kan kanskje vekke sex-instinktet i han igjen..

[Gjest Zapper]

Det var rart å lese ditt innlegg, det var som å se sine egne tanker skrevet av en annnen. Selv om jeg er mann, og du er kvinne, så er sårbarheten og skuffelsen den samme når vi blir avvist for ofte. Da går det utover selvbildet, og til slutt kan man virkelig få problemer. Din beskrivelse av de «ensomme» nettene ved siden av mannen din er kjenner jeg så altfor godt. Aldri er man så ensom som da! Det er mye bedre å være alene når man lengter.

Da ER man alene.

Hvis denne tilstanden mellom dere fortsetter tror jeg dessverre at det til slutt går galt, på en eller annen måte. Ditt behov for nærhet og lidenskap ligger dypt i deg, du er født med det - og du fortjener å bli tatt på alvor.Ingen skulle behøve å ha det slik i ekteskapet, særlig ikke når man mener alvor selv og virkelig elsker sin partner. Jeg tror at sjansen er stor for at du til slutt ikke orker å vente lenger, kanskje treffer du en mann som har den samme gløden som deg, og gir deg opplevelser du alltid har lengtet etter.

Selv er jeg i disse dager i ferd med å avslutte et 18 år langt ekteskap av grunner som kan spores tilbake til de samme problemer som du strir med. Disse problemene har over år slitt i stykker et varmt og godt forhold mellom oss. Det er fryktelig trist, men sant. Når man er så ulike, så tror jeg at før eller senere er et brudd uungåelig.

Ønsker deg lykke til, men gi ikke opp lidenskapen! Den bærer oss gjennom livet . . .

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Dere er stilt overfor et alvorlig problem. I første omgang bør dere søke faglig hjelp, for eks. et familierådgivningskontor.

Forhåpentligvis vil dere der kunne få en terapeut som forstår problemet, som ikke hengir seg til det evindelige snakket om barndommen og forholdet til foreldrene etc. For det er snøen som falt i fjor.Deter en snedig måte for terapeuten å slippe unna problemet fordi terapeuten kanskje selv opplever seksualiteten som vanskelig.

Dere må ta fatt direkte på hva som ligger bak hans avvisning av deg, hvorfor han ikke er villig til å jobbe mer med seg selv.

Hvis det viser seg at han ikke er motivert for å ta dette problemet alvorlig,har du i realiteten to valgmuligheter, avfinne deg med situasjonen, slik du har gjort hittil, leve mer eller mindre i sølibat, eller kutte mannen ut, dvs. skille deg fra han.

Så alvorlig må du forklare han at situasjonen er. Han må forstå hvor grunnleggende dette er. Han må ikke gis anledning til å lure seg unna vanskene.

De fleste kvinner velger å resignere, de blir i ekteskapet og lar sexlivet langsomt dø hen.

Du har nok et valg, men det spørs om han godtar det, nemlig at du finner deg en fast elsker, der du kan få det du lengter etter og ikke får hjemme.

Det er et vanskelig valg for dere begge. I praksis viser det seg at et slikt forhold ikke fungerer i det lange løp. Det ender gjerne i skilsmisse, men slettes ikke alltid. Noen fortsetter å leve i et slikt varig trekantforhold. det er utrolig hva som går på dette området.

[Gjest (Anonymous)]

Hei du!

Leste innlegget ditt, høres ut som om du står ovenfor et problem som kan ramme ganske mange mennesker. Du sier at dere har snakket sammen mye om dette, men vet du den egentlige årsaken til at mannen din aviser deg? Det kan hende at han forteller deg sannheten eller det kan være en unskyldning (sannsyneligvis det siste). Vanligvis har dette neppe noe med deg å gjøre! Derimot kan mannen din kanskje holde noe inni seg som han ikke har fortalt deg. Prøv å finne ut om mannen din for eksempel har noen problemer med seg selv, ofte fører dette til at man avstår fra sex. Man må ha de riktige følelsene. Du sier at du føler deg fristet av andre menn, vet mannen din dette? Jeg har selv erfaring med at min elsker flørtet med andre menn, hun danset med andre menn når vi var ute på byen osv. Dette førte til at jeg bygget opp en slags avsky mot henne, jeg var glad i henne, men vi hadde aldri sex! Dette behøver ikke være tilfelle hos deg,men jeg vil advare deg mot en ting som "Berthold Grunfeld" kom inn på, nemlig dette med en alternativ elsker. Er du glad i mannen din så for all del ikke nevn dette for ham!!! Derimot, er du lei, ønsker forandring koste hva det koste vil.. ja, da kan dette være løsningen (men da må dette være så viktig at du også er forberedt på å miste ham). Uansett er ikke dette noen som helst proffesionell løsning som burde komme frem i et forum som dette. Det de fleste leger glemmer å fortelle om er hvor stort ansvar som du egentlig har i et forhold. Begge parter bør være trofaste, dette av hygeniske årsaker osv. jeg tror neppe du vil påføre mannen din unødige sykdommer osv. Dette ville i så fall være svært egoistiskt av deg (det er ikke bare snakk om etiske retningslinjer viss du skjønner hva jeg mener). Etter min mening bør mannen din kunne stole på deg nok til å kunne ha sex med deg uten å bli syk, ellers kunne man jo hatt sex med hvem som helst. Jeg ber deg derfor... fortell mannen din om dette før du gjør noe slikt(det vil sannsyneligvis føre til en alvorlig konflikt, men jeg mener mannen din har rett til å vite hva han gjør og hvilken risiko det er når dere har sex sammen). Noen par kommer frem til at dette fungerer helt greit, men dette er svært sjelden! Så mitt råd til deg er: Gjør et siste forsøk på å finne ut om mannen din kanskje har lavt selvbildet på noen omeråder, dette kan være alt fra potens til alle mulige kropslige ting. Finner dere ikke ut av dette søk proffesjonell hjelp, håper dere finner ut av dette!!!