Null sex og ikke fungerende forhold.

[Gjest P-piller]

Har hun startet å bruke P-piller i denne perioden? Det du beskriver høres ut som meg på P-piller, hissig, tårefull og null sexlyst...

[Wolverin]

Har hun startet å bruke P-piller i denne perioden? Det du beskriver høres ut som meg på P-piller, hissig, tårefull og null sexlyst...

hun går på p-piller ja, men det har hun gjort heletiden da.. merkelig om de skulle ha noe med det å gjøre nå.

Trionetta heter dem.

[Wolverin]

tror ikke det blir noe bedre av at du får skyldefølelse altså, bare kutt ned litt på oppmerksomheten en tid på en måte... la henne få sjansen.

håper dere ikke blir nødt å bryte, må være en måte dere kan leve sammen på, selv om hun trenger tid å finne seg selv på.

synes synd på deg, en pause i et forhold ender svært ofte med brudd, en drastisk forandring derimot kan jo kanskje være bra. at hun blir mer selvstendig, og du mer hard to get...

lykke lykke til!

Er ikke bare enkelt å skal forandre meg sånn plutselig og bli "hard to get", men om jeg hadde trodd det kunne ha hjulpet, så hadde jeg gjort det.

[snilen]

Er ikke bare enkelt å skal forandre meg sånn plutselig og bli "hard to get", men om jeg hadde trodd det kunne ha hjulpet, så hadde jeg gjort det.

mener absolutt ikke at du skal forandre deg, og gjøre tvert om av hva du pleier... men litt mindre liksom...

[Wolverin]

mener absolutt ikke at du skal forandre deg, og gjøre tvert om av hva du pleier... men litt mindre liksom...

Det blir ikke enkelt i så fall... Trenger hun hjelp, så er det ikke enkelt for meg å ikke hjelpe. Ønsker hun seg noe hun trenger, så er det ikke enkelt å ikke ville kjøpe henne det..

Ville du klart det? Noe spesielt man må tenke på?

[Gjest lis@bet]

heisann.

Følte ikke jeg ble angrepet nei, men jeg ønsket bare å fortelle hva jeg hadde forsøkt og hvordan situasjonen er.

Jeg er garantert ikke feilfri, og jeg gjør sikkert mye dumt og sier ting jeg ikke burde gjøre. Men jeg elsker henne, over alt, og jeg var villig til å gjøre alt for henne.

så uten at det gir noen mening for meg, så sier hun at hun ikke lengre føler sånn for meg.

Når jeg spør hva galt jeg har gjort, så får jeg til svar at jeg ikke har gjort noe galt.

Jeg kan ikke annet enn å bli forferdelig frustrert og lei meg, og det er det jeg er nå...

Jeg har skaffet bredbånd linje fordi hun skulle kunne studere via internett når hun ikke dro på forelesning, eller hadde behov for å kunne være på nett over lang tid.

Jeg har hjulpet til med penger til togreiser. Jeg har presset og styra på jobb for å klare å få henne med på forretningsreiser, hvor hun selv ikke har betalt noe som helst. Ligget gratis på hotell og fått oppleve masse.

Er alltid jeg som ringer og ordner for henne når det er litt ekkle ting, som f.eks å bestille tannlege timer, snakke med legen eller andre offentlige kontorer som kan være av litt sensitiv art.

Jeg tok meg fri på jobben for å være med henne som støtte når hun skulle konte på en eksamen hun slet med å stå på, og skaffet meg selv et tonn med ting å ta igjen etterpå, men klaget aldri. Kjøpte en søt liten teddy bjørn som gratulasjons gave til henne da hun var ferdig med eksamen.

Tok meg fri for å være med til tannlegen, og betalte for hele greia. Det blir tannlege regning + tapt jobbinntekt.

Alt hva jeg har kommet på jeg kunen gjøre, har jeg gjort for henne, likevel har hun ikke følelser for meg lengre...

Setter utrolig pris på at du orker å svare meg, og at du forsøker å gi meg råd. Tusen tusen takk.

klem

Hei! Følte bare for å hoppe inn i samtalen deres da jeg leste at det er du som må bestille tannlegetimer og ringe og ordne for henne.

Dette kjenner jeg igjen fra meg selv, og det kan ha med sosial fobi å gjøre, i større eller mindre grad.

Slik jeg tolker det, etter å ha lest det du skriver om henne, så har hun først og fremst problemer med seg selv. Det kan være veldig deprimerende å avhenge av en annen, både økonomisk og praktisk, slik det virker på meg som hun gjør. Det er veldig enkelt å overlate "ubehagelige" telefonsamtaler til deg, men likevel gjør hun det, fordi det er enklest. (Nå handler ikke dette om telefonsamtaler i seg selv, men det var et godt eksempel)

Når man i lengden velger den enkleste veien så blir det vanskeligere for henne å tro at hun kan klare slike ting på egen hånd. Jeg tror hun rett og slett er forbannet på seg selv som er så avhengig av deg, og at hun svært gjerne skulle vært like sterk og snill som du synes å være. Hun misunner deg, og dermed får hun en slags forakt for deg.

Forstår du noe av dette? :-) Det kan hende jeg bommer totalt, men dette er noe jeg selv har jobbet med, og er på vei ut av.

[Goliath]

Det blir ikke enkelt i så fall... Trenger hun hjelp, så er det ikke enkelt for meg å ikke hjelpe. Ønsker hun seg noe hun trenger, så er det ikke enkelt å ikke ville kjøpe henne det..

Ville du klart det? Noe spesielt man må tenke på?

Jeg tror jeg vet nøyaktig hvordan du har det, og det er ikke lett.

Uansett hva man gjør, så blir det på en måte "galt".

Jeg tror nok hun personlig kanskje vil ha godt av å stå litt på egne ben, men samtidig så er det ikke sikkert at det vil være bra for forholdet på sikt.

Så det vanskelige her er vel å finne ut av om det er noe som både er bra for hver og en av dere - og som samtidig er bra for forholdet.....

[snilen]

Det blir ikke enkelt i så fall... Trenger hun hjelp, så er det ikke enkelt for meg å ikke hjelpe. Ønsker hun seg noe hun trenger, så er det ikke enkelt å ikke ville kjøpe henne det..

Ville du klart det? Noe spesielt man må tenke på?

at idet hun ber deg om værsåsnill å hjelpe henne økonomisk, eller låne henne penger, så blir det noe annet enn når du gir henne det helt av deg selv... da er det lettere å skille mellom noe hun virkelig trenger, og noe som kunne vært kjekt å ha... hun kunne jo skaffet seg en lørdagsjobb?

[Wolverin]

Et klokt og godt svar! :-)

Da er det blitt ny dag, og enda et døgn med fortvilelse, tårer og ulike meninger er blitt utvekslet.

Vi hadde planlagt å skulle "snakke ut" som hun sier det, noe jeg virkelig ser mørkt på. Frykter at den samtalen blir starten på et brudd, og jeg merker jeg blir kvalm og kjenner det presser i magen hver gang hun nevner det.

Er klar over at det er noe vi må gjøre, men det skremmer meg likvel veldig.

Da vi hadde planlagt å snakke sammen så kom bestekompisen min på besøk. Det ødela naturlig nok for mulgiheten til å få snakket ut.

Han vet ikke om noe, for jeg vil ikke trekke inn personer som kan involvere seg for mye. Hun skal ikke føle at jeg har en horde bak meg og hun står alene som det sorte fåret..

Han dro så sent at det ble vanskelig å få snakket så mye, men vi fikk snakket litt.

Hun fortalte blandt annet at hun syntes det var vondt og ekkelt å føle at hun ikke strekker til og skuffer meg hele tiden. Med at jeg synes hun er sur, sint og vanskelig, og samtidig at hun føler hun ikke strekker til seksuelt, for de 2 siste gangene vi har prøvd, noe som er leeenge siden, så var det ikke alt som fungerte helt som det skulle. Det var 30 grader ute, og vi slet litt, men jeg regnet det som naturlig og tok ikke noe mer på vei for det, mens hun ble lei seg og mener hun ikke får det til...

Hun fortalte også at hun sliter med måten vi bor på. Vi bor jo i sokkelen hos mine foreldre, og vi må dele kjøkken med dem. hun føler da at hun ike kan bake engang uten at hun er i veien for dem.

Jeg viste ikke at hun følte det var så galt, ellers hadde vi nok flyttet selv om det blir å kaste penger ut vinduet for oss. Vi bor billig og ligger å sparer penger nå, slik at vi kan kjøpe oss og eie en egen plass senere.. sukke

[snilen]

Da er det blitt ny dag, og enda et døgn med fortvilelse, tårer og ulike meninger er blitt utvekslet.

Vi hadde planlagt å skulle "snakke ut" som hun sier det, noe jeg virkelig ser mørkt på. Frykter at den samtalen blir starten på et brudd, og jeg merker jeg blir kvalm og kjenner det presser i magen hver gang hun nevner det.

Er klar over at det er noe vi må gjøre, men det skremmer meg likvel veldig.

Da vi hadde planlagt å snakke sammen så kom bestekompisen min på besøk. Det ødela naturlig nok for mulgiheten til å få snakket ut.

Han vet ikke om noe, for jeg vil ikke trekke inn personer som kan involvere seg for mye. Hun skal ikke føle at jeg har en horde bak meg og hun står alene som det sorte fåret..

Han dro så sent at det ble vanskelig å få snakket så mye, men vi fikk snakket litt.

Hun fortalte blandt annet at hun syntes det var vondt og ekkelt å føle at hun ikke strekker til og skuffer meg hele tiden. Med at jeg synes hun er sur, sint og vanskelig, og samtidig at hun føler hun ikke strekker til seksuelt, for de 2 siste gangene vi har prøvd, noe som er leeenge siden, så var det ikke alt som fungerte helt som det skulle. Det var 30 grader ute, og vi slet litt, men jeg regnet det som naturlig og tok ikke noe mer på vei for det, mens hun ble lei seg og mener hun ikke får det til...

Hun fortalte også at hun sliter med måten vi bor på. Vi bor jo i sokkelen hos mine foreldre, og vi må dele kjøkken med dem. hun føler da at hun ike kan bake engang uten at hun er i veien for dem.

Jeg viste ikke at hun følte det var så galt, ellers hadde vi nok flyttet selv om det blir å kaste penger ut vinduet for oss. Vi bor billig og ligger å sparer penger nå, slik at vi kan kjøpe oss og eie en egen plass senere.. sukke

dere bør nok vurdere å flytte ja, om dere ikke har kjøkken for dere selv engang, så hadde jeg blitt gal etter kort tid!

eller at hun bor et annet sted, og du fortsetter å bo der da, om det hjelper en periode, at dere kanskje flyttet sammen litt raskt? vanskelig når dere allerede har bodd sammen en tid men...

prøv å få til en samtale uten at det blir en "begynnelsen til brudd" samtale. der dere finner ut av dette. tror hovedproblemet er hennes ensomhet, og at dere bor hos dine foreldre. for meg måtte dette være kun til nød en kort periode iallfall... trenger mye privatliv! er det litt trangt også kanskje? går oppå hverandre hele tiden?

her trengs forandring av noen sort iallfall... og hun har jo tydlig dårlig selvbilde når hun tar ansvar og føler hun ikke strekker til seksuelt... det er helt naturlig at det går litt opp og ned, spesielt i denne varmen som har vært.

tror hun setter litt vel store krav til seg selv og forholdet deres jeg. og er litt for bundet og knyttet til deg...

[angelica2]

Da er det blitt ny dag, og enda et døgn med fortvilelse, tårer og ulike meninger er blitt utvekslet.

Vi hadde planlagt å skulle "snakke ut" som hun sier det, noe jeg virkelig ser mørkt på. Frykter at den samtalen blir starten på et brudd, og jeg merker jeg blir kvalm og kjenner det presser i magen hver gang hun nevner det.

Er klar over at det er noe vi må gjøre, men det skremmer meg likvel veldig.

Da vi hadde planlagt å snakke sammen så kom bestekompisen min på besøk. Det ødela naturlig nok for mulgiheten til å få snakket ut.

Han vet ikke om noe, for jeg vil ikke trekke inn personer som kan involvere seg for mye. Hun skal ikke føle at jeg har en horde bak meg og hun står alene som det sorte fåret..

Han dro så sent at det ble vanskelig å få snakket så mye, men vi fikk snakket litt.

Hun fortalte blandt annet at hun syntes det var vondt og ekkelt å føle at hun ikke strekker til og skuffer meg hele tiden. Med at jeg synes hun er sur, sint og vanskelig, og samtidig at hun føler hun ikke strekker til seksuelt, for de 2 siste gangene vi har prøvd, noe som er leeenge siden, så var det ikke alt som fungerte helt som det skulle. Det var 30 grader ute, og vi slet litt, men jeg regnet det som naturlig og tok ikke noe mer på vei for det, mens hun ble lei seg og mener hun ikke får det til...

Hun fortalte også at hun sliter med måten vi bor på. Vi bor jo i sokkelen hos mine foreldre, og vi må dele kjøkken med dem. hun føler da at hun ike kan bake engang uten at hun er i veien for dem.

Jeg viste ikke at hun følte det var så galt, ellers hadde vi nok flyttet selv om det blir å kaste penger ut vinduet for oss. Vi bor billig og ligger å sparer penger nå, slik at vi kan kjøpe oss og eie en egen plass senere.. sukke

Hei igjen!

Ja, du skriver det i overskriften! Nye muligheter! Jeg synes det er positivt at dere og ikke minst hun, har begynt å lufte ting som du overhodet ikke var klar over. - Det at hun ikke trives i kjelleren hos dine foreldre, synes jeg er svært forståelig. Selv synes jeg det er godt "å ha mitt eget hjem", uten å evn. ha svigeforeldre tuslende rundt bena på meg (ikke at jeg tror de gjør det, likevel får en ikke samme privatlivet - de vil se når hun kommer/går, evn. hva hun gjør - sitter hun ute, er de der osv...).

I den fasen dere nå er i, tror jeg det er utrolig viktig at du er åpen for hennes måte "å se verden på". Du kan selv ha en helt annen oppfatning av ting, og kanskje ikke sett eller hørt etter hva hun har prøvd å uttrykke. Kanskje har hun ikke uttrykt noen ting heller, i redsel for å såre deg...

Hvis dere fortsetter samtalene, - du kommer med konkrete forslag - f.eks. at dere kan leie dere en leilighet et annet sted (ikke for hennes skyld, men for deres...). Sikkert godt for deg også å være for deg selv, på en måte! - Foreslå også at dere setter av en dato for hjemreise til hennes hjemby. Overrask henne med blomster og inviter henne med ut og spise. Hvis dere er ute og spiser, ikke snakk for mye om problemenene, men heller prøv å skap en åpen, koselig tone.. Ikke snakk om sex, - hvis du prøver en slik taktikk kan det jo hende hun kaster seg over deg når du kommer hjem!

Du har ingenting å tape nå - bare masse å vinne - så lenge du er helt trygg på at det er henne du elsker og vil ha! Kjemp for kjærligheten!

[Wolverin]

dere bør nok vurdere å flytte ja, om dere ikke har kjøkken for dere selv engang, så hadde jeg blitt gal etter kort tid!

eller at hun bor et annet sted, og du fortsetter å bo der da, om det hjelper en periode, at dere kanskje flyttet sammen litt raskt? vanskelig når dere allerede har bodd sammen en tid men...

prøv å få til en samtale uten at det blir en "begynnelsen til brudd" samtale. der dere finner ut av dette. tror hovedproblemet er hennes ensomhet, og at dere bor hos dine foreldre. for meg måtte dette være kun til nød en kort periode iallfall... trenger mye privatliv! er det litt trangt også kanskje? går oppå hverandre hele tiden?

her trengs forandring av noen sort iallfall... og hun har jo tydlig dårlig selvbilde når hun tar ansvar og føler hun ikke strekker til seksuelt... det er helt naturlig at det går litt opp og ned, spesielt i denne varmen som har vært.

tror hun setter litt vel store krav til seg selv og forholdet deres jeg. og er litt for bundet og knyttet til deg...

Da vi bodde sammen i en leilighet før, når jeg studerte, så bodde vi for oss selv i en leilighet vi lånte. Da var vi begge enige om at det var å kaste penger ut av vinduet. Vi betalte over 5000 kroner måneden for en 60 kvadratmeter stor sokkel leilighet med en del skader og et dårlig inne miljø.

Da vi bestemte oss for å flytte slik at jeg kunne jobbe og hun kunne gå på skole, så ble vi enige om at vi skulle flytte inn slik vi bor nå. vi har en stor og pen stue, vi har eget bad, og vi har et stort og pent soverom. Det eneste som mangler er kjøkkenet, ellers er alt for oss selv.

Mine foreldre holder seg unna til vi ønsker kontakt med dem, eller at det er noe spesielt som skal gis beskjed om.

Vi skulle bo slik til vi fikk råd til å få oss en egen plass, men boligprisene her er slik at det er ikke sjangs med bare en inntekt.

Vi var å kikket aktivt på en masse rekkehus leiligheter i starten, men det var alt for høyt over våre muligheter slik det var.

Vi snakket da sammen og ble enige om at vi skulle avvente.

hun har uttrykket heletiden til meg at hun har virkelig trivdes og at hennes foreldre har merket hvor glad og hvor godt hun har hatt det når de har snakket med henne.

En stund siden nå så ble det en leilighet vi likte tilgjengelig, den var bare utleie, men vi så det slik at den kunne vi godt tenkt oss, og den var billig. Det vi ikke var klar over var hvorfor den var så billig. Han som leier den ut er en kjeltring, og det var blandt annet ikke rømningsvei for brann. trappen opp var så smal at det var ikke sjangs om å få opp og ned en sofa eller et normalt kjøleskap.

Vi fikk leiligheten der, men vi valgte å takke nei.

Etter det har det aldri vært snakk om noen plass annet enn de vanlige drømmene vi begge har om vår egen plass, og det å be venner og familie på middag hos oss i vårt hus/hjem.

Jeg hørte ført om det da vi snakket sammen i natt, og ble overrasket over at det ikke hadde blitt tatt opp tidligere om det var et problem for henne nå.

vi har egen bil, så det er ikke noe problemer med å kjøre seg en tur om det skulle være at man vil være 100% garantert å få være i fred. Og vi har bare max 8mnd igjen nå så kunne husdrømmen begynt å bli en realitet.

Slik det er nå, når hun sier mens hun ser meg rett i øynene at "jeg har ikke de følelsene for deg" "jeg er ikke forelsket i deg lengre" så anser jeg det som temmelig risky å skulle flytte inn sammen med henne i en leilighet basert på to personer.

Sannsynligheten for at jeg blir sittende alene er svært stor, og hvordan blir det da?

Da blir jeg helt alene i en leilighet som er for stor og alt for dyr for en person alene....

Jeg vet hun er jenta jeg elsker, men det nytter lite når hun ikke elsker meg tilbake.. Kan ikke tvinge henne til å forelske seg i meg.

Om det blir ferietur sammen eller ikke kommer jo veldig ann på om hun klarer å føle for meg eller ikke igjen, ellers blir det veldig rart og ekkelt å skulle gå sammen med hennes besteforeldre å bli presentert som kommende svigersønn..

[snilen]

Da vi bodde sammen i en leilighet før, når jeg studerte, så bodde vi for oss selv i en leilighet vi lånte. Da var vi begge enige om at det var å kaste penger ut av vinduet. Vi betalte over 5000 kroner måneden for en 60 kvadratmeter stor sokkel leilighet med en del skader og et dårlig inne miljø.

Da vi bestemte oss for å flytte slik at jeg kunne jobbe og hun kunne gå på skole, så ble vi enige om at vi skulle flytte inn slik vi bor nå. vi har en stor og pen stue, vi har eget bad, og vi har et stort og pent soverom. Det eneste som mangler er kjøkkenet, ellers er alt for oss selv.

Mine foreldre holder seg unna til vi ønsker kontakt med dem, eller at det er noe spesielt som skal gis beskjed om.

Vi skulle bo slik til vi fikk råd til å få oss en egen plass, men boligprisene her er slik at det er ikke sjangs med bare en inntekt.

Vi var å kikket aktivt på en masse rekkehus leiligheter i starten, men det var alt for høyt over våre muligheter slik det var.

Vi snakket da sammen og ble enige om at vi skulle avvente.

hun har uttrykket heletiden til meg at hun har virkelig trivdes og at hennes foreldre har merket hvor glad og hvor godt hun har hatt det når de har snakket med henne.

En stund siden nå så ble det en leilighet vi likte tilgjengelig, den var bare utleie, men vi så det slik at den kunne vi godt tenkt oss, og den var billig. Det vi ikke var klar over var hvorfor den var så billig. Han som leier den ut er en kjeltring, og det var blandt annet ikke rømningsvei for brann. trappen opp var så smal at det var ikke sjangs om å få opp og ned en sofa eller et normalt kjøleskap.

Vi fikk leiligheten der, men vi valgte å takke nei.

Etter det har det aldri vært snakk om noen plass annet enn de vanlige drømmene vi begge har om vår egen plass, og det å be venner og familie på middag hos oss i vårt hus/hjem.

Jeg hørte ført om det da vi snakket sammen i natt, og ble overrasket over at det ikke hadde blitt tatt opp tidligere om det var et problem for henne nå.

vi har egen bil, så det er ikke noe problemer med å kjøre seg en tur om det skulle være at man vil være 100% garantert å få være i fred. Og vi har bare max 8mnd igjen nå så kunne husdrømmen begynt å bli en realitet.

Slik det er nå, når hun sier mens hun ser meg rett i øynene at "jeg har ikke de følelsene for deg" "jeg er ikke forelsket i deg lengre" så anser jeg det som temmelig risky å skulle flytte inn sammen med henne i en leilighet basert på to personer.

Sannsynligheten for at jeg blir sittende alene er svært stor, og hvordan blir det da?

Da blir jeg helt alene i en leilighet som er for stor og alt for dyr for en person alene....

Jeg vet hun er jenta jeg elsker, men det nytter lite når hun ikke elsker meg tilbake.. Kan ikke tvinge henne til å forelske seg i meg.

Om det blir ferietur sammen eller ikke kommer jo veldig ann på om hun klarer å føle for meg eller ikke igjen, ellers blir det veldig rart og ekkelt å skulle gå sammen med hennes besteforeldre å bli presentert som kommende svigersønn..

vanskelig å råde deg, tydlig at hun har gått og båret på endel ting, og at det nå kommer frem. er ikke sikkert hun har innsett ordentlig at hun syntes det var et problem heller, før hun sa det høyt. åtte måneder er fort et år, og da hadde det nok vært verdt det å finne et nytt sted.

for meg er iallfall eget kjøkken kjempeviktig.

jeg lurer litt på om hun kanskje skulle tatt den ferieturen hjem alene jeg. og at dere heller skulle ha dratt på ferie bare dere to om det ble aktuelt. men hun trenger nok alenetid med venner og familie nå.

så får vi håpe hun kan føle forelskelsen for deg igjen, når hun har klart å bli glad i seg selv og livet sitt igjen.

ofte man kan leve i en ikke ideell tilværelse en stund vet du, i håpet og drømmen om å en dag få det bedre, men så sprekker det bare til slutt, og da kommer ofte alt på en gang.

lykke til med ny samtale!

[Wolverin]

Et klokt og godt svar! :-)

Nå har vi elsket for første gang på veldig lenge. Det var ubeskrivelig deilig.

Hun er så nydelig og så myk og god i huden. Å se nytelsen i øynene hennes og kjenne varmen og de hete kyssene, det går nesten ikke ann å beskrive.

Det har vært mye tårer fra oss begge i kveld. På et stadium hadde vi så godt som bestemt oss for å slå opp, og vi var begynt å snakke om å finne henne en hybel å bo på, men heldigvis så roet det seg ned, og vi ble liggende inntil hverandre. Jeg helt naken, og hun med naken overkropp.

Ømmekyss og kjærtegn, stryk over naken hud. Det ene førte heldigvis til det neste og det neste der etter igjen, og til slutt var vi begge tilfredse og lykkelige der vi lå svette i sengen.

Jeg skal sannsynligvis være med hjem og møte familien, og jeg gleder meg utrolig mye til det. Det skal bli morro og godt å få møte de folkene hun bryr seg så mye om og er så glad i.

Vi får se hvordan det blir med å flytte eller ikke. Må kanskje forsøke å få det til å fungere her, men om hun sier at hun vil ha sin egen plass, så blir vi nok å begynne å lete snart etter en høvelig plass å leie oss en leilighet.

En plass vi kan kalle vår...

Kanskje slipper vi det nå i første omgang, og vi kan legge av noe penger og drømme oss bort i IKEA katalogen etter hvordan vi skal ha det i vårt hus når noen måneder er gått forbi... Håper veldig på det..

Min filmstue, og hennes romslige og klokt innredte systue. Et koselig kjøkken med praktiske løsninger. Et pent soverom, et rom for kjærlighet og elskov, søvn og stille stunder. Kanskje rommet hvor vårt barn blir unfanget? )

Et gjesterom vi kan få besøk av hennes venner fra langt og fjærnt, familien hennes, eller rett og slett noen fulle og gode venner etter en god fest og et godt måltid hos oss..

Et kontor hvor jeg kan sitte å jobbe, slik at jeg kan være hjemme sammen med henne og ikke måtte være på jobb når det er overtid på gang...

Jeg skal holde dere underrettet om utviklingen, men jeg er nå lykkelig og med nytt ferskt og godt mot.

Tusen hjertelig takk for alle svarene og tankene jeg har fått av dere, og for at jeg har kunnet dele mine med dere!

[Gjest shedevil]

Hun har venner her, men de fleste av dem er dessverre mine venner. Hun har problemer med å få seg nye venner, og det har hun alltid hatt. De få nye vennene hun klarer å få seg mister interessen etter en stund, og vender henne ryggen.

Mine venner har tatt veldig godt imot henne, og hun vet at dem stiller opp og er snille, men det er jo mine venner da, så de er selvsagt lojale til meg.

Hun har fått god kontakt med en del av dem hun studerer sammen med, men noe hodler henne igjen, så hun drar aldri til dem eller har annen kontakt enn via sms.

Hun er av og til ute sammen med de fra skolen, på f.eks feiring av slutt på et semester eller slikt, eller på studie gruppe. Bortsett fra det er hun ikke aktivisert i det hele tatt, og hun virker lite interessert i å bli det også.

Jeg hadde tenkt å få bedre forhold til hennes familie og venner ved å dra dit på ferie. da var det også meningen at hun og jeg skulle dra dit jeg studerte og vi møttes og hadde noen kjempe fine år sammen.

Jeg var borte å studerte i 5 år, hvorav hun var med i 3 av dem. Vi har vært her i 2 år bare nå, og jeg sliter ltit med å forstå at det skal være så mye verre for henne enn det var for meg, for hun har jo meg, mine venner, min familie og sin egen familie samt muligheten til å reise ofte hjem om det er ønskelig. Hun burde jo ha det mye enklere enn meg egentlig.

Kjære Wolverin!!

Må bare si at du virker å være en veldig unik mann...

men sånn TÅLMODIGHET som du har og har hatt...du må være for go til å være sann.

Synd at det er slik for deg- du fortjener noe veldig bra..og jeg vet at du fortsatt elsker henne.

Men når hun sier til deg " jeg elsker deg ikke lenger, har ikke de samme følelsen for lenger". Ok du elsker henne fortsatt, men grensen hadde "gått" der for meg asså.

Hadde bare bedt henne om å flytte ut...så får dere ta ting som det kommer.

Noen ting er bare_som_det_er!!

Syns du har vært mer enn tålmodig jeg.. uansett er dette seff trist.

ØNSKER DEG LYKKE TIL!!

Sommerklem....

NB:"man kan ikke forstå en person ihjel"!!!

[angelica2]

Nå har vi elsket for første gang på veldig lenge. Det var ubeskrivelig deilig.

Hun er så nydelig og så myk og god i huden. Å se nytelsen i øynene hennes og kjenne varmen og de hete kyssene, det går nesten ikke ann å beskrive.

Det har vært mye tårer fra oss begge i kveld. På et stadium hadde vi så godt som bestemt oss for å slå opp, og vi var begynt å snakke om å finne henne en hybel å bo på, men heldigvis så roet det seg ned, og vi ble liggende inntil hverandre. Jeg helt naken, og hun med naken overkropp.

Ømmekyss og kjærtegn, stryk over naken hud. Det ene førte heldigvis til det neste og det neste der etter igjen, og til slutt var vi begge tilfredse og lykkelige der vi lå svette i sengen.

Jeg skal sannsynligvis være med hjem og møte familien, og jeg gleder meg utrolig mye til det. Det skal bli morro og godt å få møte de folkene hun bryr seg så mye om og er så glad i.

Vi får se hvordan det blir med å flytte eller ikke. Må kanskje forsøke å få det til å fungere her, men om hun sier at hun vil ha sin egen plass, så blir vi nok å begynne å lete snart etter en høvelig plass å leie oss en leilighet.

En plass vi kan kalle vår...

Kanskje slipper vi det nå i første omgang, og vi kan legge av noe penger og drømme oss bort i IKEA katalogen etter hvordan vi skal ha det i vårt hus når noen måneder er gått forbi... Håper veldig på det..

Min filmstue, og hennes romslige og klokt innredte systue. Et koselig kjøkken med praktiske løsninger. Et pent soverom, et rom for kjærlighet og elskov, søvn og stille stunder. Kanskje rommet hvor vårt barn blir unfanget? )

Et gjesterom vi kan få besøk av hennes venner fra langt og fjærnt, familien hennes, eller rett og slett noen fulle og gode venner etter en god fest og et godt måltid hos oss..

Et kontor hvor jeg kan sitte å jobbe, slik at jeg kan være hjemme sammen med henne og ikke måtte være på jobb når det er overtid på gang...

Jeg skal holde dere underrettet om utviklingen, men jeg er nå lykkelig og med nytt ferskt og godt mot.

Tusen hjertelig takk for alle svarene og tankene jeg har fått av dere, og for at jeg har kunnet dele mine med dere!

Så koselig å høre! En slik opplevelse av nærhet som sex gir, var sikkert utrolig viktig for dere nå! Gleder meg på dine vegne!!

Kanskje du har blitt mer oppmerksom på henne enn du tidligere har vært, og ser hennes behov mer, og at det er grunnen til at hun nå "åpner seg".

Ønsker deg (dere) all mulig lykke, og hold oss oppdatert!

Føler "nesten" jeg er blitt en del av det!

Sommerklem med varme tanker om at alt ordner seg!

[Gjest tullehøna]

heisann.

Følte ikke jeg ble angrepet nei, men jeg ønsket bare å fortelle hva jeg hadde forsøkt og hvordan situasjonen er.

Jeg er garantert ikke feilfri, og jeg gjør sikkert mye dumt og sier ting jeg ikke burde gjøre. Men jeg elsker henne, over alt, og jeg var villig til å gjøre alt for henne.

så uten at det gir noen mening for meg, så sier hun at hun ikke lengre føler sånn for meg.

Når jeg spør hva galt jeg har gjort, så får jeg til svar at jeg ikke har gjort noe galt.

Jeg kan ikke annet enn å bli forferdelig frustrert og lei meg, og det er det jeg er nå...

Jeg har skaffet bredbånd linje fordi hun skulle kunne studere via internett når hun ikke dro på forelesning, eller hadde behov for å kunne være på nett over lang tid.

Jeg har hjulpet til med penger til togreiser. Jeg har presset og styra på jobb for å klare å få henne med på forretningsreiser, hvor hun selv ikke har betalt noe som helst. Ligget gratis på hotell og fått oppleve masse.

Er alltid jeg som ringer og ordner for henne når det er litt ekkle ting, som f.eks å bestille tannlege timer, snakke med legen eller andre offentlige kontorer som kan være av litt sensitiv art.

Jeg tok meg fri på jobben for å være med henne som støtte når hun skulle konte på en eksamen hun slet med å stå på, og skaffet meg selv et tonn med ting å ta igjen etterpå, men klaget aldri. Kjøpte en søt liten teddy bjørn som gratulasjons gave til henne da hun var ferdig med eksamen.

Tok meg fri for å være med til tannlegen, og betalte for hele greia. Det blir tannlege regning + tapt jobbinntekt.

Alt hva jeg har kommet på jeg kunen gjøre, har jeg gjort for henne, likevel har hun ikke følelser for meg lengre...

Setter utrolig pris på at du orker å svare meg, og at du forsøker å gi meg råd. Tusen tusen takk.

klem

Hei! Kort innpå, bare: (Og jeg bare SPØR, altså!) Kan det være at forholdet mellom dere har utviklet seg i retning av at du er blitt en slags farsfigur for henne? Kan det være hun føler seg for bundet av deg? Er du blitt "for trygg" for henne?

Du virker veldig reflektert, og har helt sikkert svært mye å gi den du en gang måtte slå deg sammen med, om det blir henne eller ikke!

[Gjest hjkhk]

Hva kan DU gi henne?

Hoeres ut paa meg som om hun ikke foeler seg akseptert 100% som den hun er og "trygg" i forhold til deg. Selvtillit, selvfoelelse, foelelse av verdi...? Hvordan behandler du henne? i flg henne?

[MinnieM]

På meg høres det ut som om kjæresten din kanskje har blitt deprimert etter at hun flyttet fra familie og venner. Tror ofte vi jenter er mer avhengig av dette nettverket rundt oss enn menn er. Hun hadde sikkert gode intensjoner og ønsket å gjennomføre flyttingen, men kan være at hun ikke har taklet det slik hun forventet. Kanskje bør dere prate med en lege, det er behandling å få - eller så kan dere prøve en terapeut (gjerne begge deler) Er du glad i henne, så vis henne det gjennom denne vanskelige tiden, uten at du forventer å få så mye tilbake med det første...Dette med tap av sexlyst, aggresjon osv kan være symptomer på depresjon i alle fall. Lykke til...

[Wolverin]

Så koselig å høre! En slik opplevelse av nærhet som sex gir, var sikkert utrolig viktig for dere nå! Gleder meg på dine vegne!!

Kanskje du har blitt mer oppmerksom på henne enn du tidligere har vært, og ser hennes behov mer, og at det er grunnen til at hun nå "åpner seg".

Ønsker deg (dere) all mulig lykke, og hold oss oppdatert!

Føler "nesten" jeg er blitt en del av det!

Sommerklem med varme tanker om at alt ordner seg!

Ja, nærneten og gleden og nytelsen ved å ha sex var veldig viktig for meg, og jeg tror det ble enkelere for henne etter det også. Humøret hennes var godt, og vi var veldig følsomme ovenfor hverandre etter på. Det var i det store og hele en deilig og behagelig kveld etter da.

Nå er det gått noen dager og jeg og hun har blitt enige om at vi må forsøke å ta en og en dag av gangen, så det skal vi prøve på.

Jeg har enda ikke fått noe svar på om jeg er ønsket som eskorte hjem til hennes familie på ferietur, men jeg lever i håpet og håper virklig på det.

Jeg gleder meg til å møte de folkene hun annser som spesielle og som er familien hennes, håper bare jeg får lov...

Det har ikke blitt noe mer nærhet på oss i det siste, for hun er blitt i dårlig form nå. Kvalm, litt feber og er kjempe slapp. Er typisk at det blir sånn akkurat i ferien, men det er vel egentlig til det beste. Da er jeg hjemme og kan pleie henne og hun slipper tid borte fra skolen og mister ikke noen viktig undervisning da.

Håper og tror likevel det skal bli mer nærhet og sex mellom oss, for det er veldig viktig for oss å sette av tid til å være nær og tid til å nyte hverandre. det er slikt som gjør at det blir enklere å takle de andre problemene.. Håper bare hun er enig og at hun også vil, men det får tiden vise.

Jeg gjør i alle fall mitt aller beste, men det er ikke alltid så enkelt.

Skal holde deg (dere) informert videre.

Takk for at du (dere) stiller opp og lytter.

klem