Hva betyr det egentlig å prate sammen..

[Gjest har det ikke bra nå]

..for menn??

Jeg og typen har blåst ut aggresjon i det siste...jeg har sagt hva jeg mener og han har sagt sitt..

men hva opplever jeg?? Jo, at det som jeg fortalte at irriterte meg ved vårt forhold;jo det bare fortsetter...Mens jeg prøver å gjøre noe med det han sa...føler at han for faan ikke hører på meg med begge ørene!!

Er det bare slik at vi skal prate og ikke prøve å gjøre noe med det? Om ikke han skjønner hvorfor jeg reagerer som jeg gjør og irriterer meg, så gpår det vel ann å prøve å forandre seg for min skyld?? Er det ikke slik at en vil prøve å forandre seg hvis en er glad i en annen person?? Er det bare meg som er dum, når jeg prøver å gjøre noe med det han sier??...

Etter hver sånn utblåsing sier han; "kommer du nå med den gamle leksa igjen..?"

" JA, for helvete så gjør jeg det!!!..Det har jo ikke skjedd noe siden sist...."

Jeg gir snart opp å prate, folk gir som regel bare en laaaang faan i det som kommer frem alikavel...

det er bare sååå frustrerende å være i et forhold som ikke fungerer skikkelig, og føle at en er den eneste som prøver å gi...og forandre...mens den andre fremdeles lar middagsbordet stå uryddet til 21 om kvelden...og som fremdeles legger seg på sofaen etter jobb og ber ungene roe seg slik at han kan sove...og som fremdeles ikke ser rot på kjøkkenet og på rommene...og som fremdeles ikke legger klærne sine i skittentøyskurven, eller bare fortsetter å slenge fra seg ditt og datt her og der...

Jeg blir faktisk nesten litt gal jeg....

...Han tenker ikke på å hjelpe meg...det burde ikke bli sett på som hjelp heller...vi burde dele arbeidet uten at jeg skal føle at jeg må takke han for hjelpen...blæhh"%#"#%&

Er skikkelig lei nå...det frister med egen leilighet og eget rot...

Måtte bare si det til noen..Alle tror at han er så perfekt..Alle forteller meg om hvor heldig jeg er som har han...ingen forteller han hvor heldig han er som har meg...

...Er bare så møkkl..., av å føle meg usett...

Det eneste jeg ønsker er en som kan se på meg og bare se at jeg ikke har det så veldig bra for tiden...

En som tar hensyn til meg og tenker på meg.....som jeg FØLER bryr seg om meg,...det har jeg ikke følt på lenge..

[Gjest flere av oss]

Han er heldig som har deg...

[sigga]

Han er heldig som har deg...

Takk!!!!

Det var akkurat det jeg trengte å høre...(",)..

[Gjest doubtfire]

Dette lukter skilsmisse lang vei.

[Good Golly!]

Klassiker... Du prøver å gjøre noe som er umulig. Kan ikke forandre på en mann.

[Gjest jgjdogkld]

Klassiker... Du prøver å gjøre noe som er umulig. Kan ikke forandre på en mann.

Men det er like umulig for meg å bare "leve med det" og la han holde på...det vitner om lite respekt spør du meg...Er vi ikke ment til å leve sammen da...kvinner og menn...Hvem skal gi seg egentlig...skal det være en slik maktkamp mellom oss...Hva er da poenget...bør vi ikke komme til en enighet...?????... Der vi forandrer litt begge to???

Hvis en mann IKKE kan forandre seg, da har regjeringen bommet stygt og lagt inn tvungen megling...de kunne spart mye pæng på det...

[petter smart]

Du sier du prøver å gjøre noe med det han ikke likte, men har du faktisk endret oppførsel? Ellers kan dere være like gode, kanskje han også prøver å endre seg, men ikke klarer det.

Det er jo heller ikke slik at alt som irriterer den andre nødvendigvis må opphøre.

Kanskje han tar lettere på ting og ikke synes det er nødvendig å rydde så ofte osv. Det er ikke nødvendigvis den som vil rydde og vaske mest som "har rett".

En ting er å ta hensyn, en annen ting er å gjøre alt den andre sier.

Men det er også godt mulig han er en lat slask som du, dessverre, har skjemt bort og nå får lide for.

[Gjest et svar helt i din linje]

Du sier du prøver å gjøre noe med det han ikke likte, men har du faktisk endret oppførsel? Ellers kan dere være like gode, kanskje han også prøver å endre seg, men ikke klarer det.

Det er jo heller ikke slik at alt som irriterer den andre nødvendigvis må opphøre.

Kanskje han tar lettere på ting og ikke synes det er nødvendig å rydde så ofte osv. Det er ikke nødvendigvis den som vil rydde og vaske mest som "har rett".

En ting er å ta hensyn, en annen ting er å gjøre alt den andre sier.

Men det er også godt mulig han er en lat slask som du, dessverre, har skjemt bort og nå får lide for.

Med andre ord, det er hennes feil uansett. Enten stiller hun for store krav, eller så har hun skjemt ham bort.

[petter smart]

Med andre ord, det er hennes feil uansett. Enten stiller hun for store krav, eller så har hun skjemt ham bort.

Jeg prøver bare å komme med alternative råd, ikke bare uforbeholdne støtteerklæringer.

Som sagt, kanskje han er en lat slask. Er det hennes feil? Nei, men hun har muligens sett gjennom fingrene med dette i mange år i et håp om at han skal skjerpe seg, noe som aldri skjer. Men det er ikke hennes feil, det er hans.

Og så er det jo også mulig at hun krever mer enn det som er normalt og/eller at han faktisk prøver.

Hvorfor skal det alltid være mannens feil når det skurrer i et forhold da?

[sigga]

Du sier du prøver å gjøre noe med det han ikke likte, men har du faktisk endret oppførsel? Ellers kan dere være like gode, kanskje han også prøver å endre seg, men ikke klarer det.

Det er jo heller ikke slik at alt som irriterer den andre nødvendigvis må opphøre.

Kanskje han tar lettere på ting og ikke synes det er nødvendig å rydde så ofte osv. Det er ikke nødvendigvis den som vil rydde og vaske mest som "har rett".

En ting er å ta hensyn, en annen ting er å gjøre alt den andre sier.

Men det er også godt mulig han er en lat slask som du, dessverre, har skjemt bort og nå får lide for.

jeg tolerer endel mer rot ja,...og har endret en del punkter det har jeg...

men jeg mener da at han også kan gjøre en liten innstas, ikke nødvendigvis for at han skjønner hvor galt jeg synest det er, men nettopp fordet jeg mistrivest. Synest det er viktig jeg å avogtil gjøre ting rett og slett for den andre i forholdet. Jeg gjør det og gir han mye mer frihet enn jeg har selv.

Det er alltid han sine ting som kommer fæørst, jeg må omtrent be om at han ser til ungene mens jeg får vasket hus...og tro du meg; det vaskest bare hver 14. dag...og støvsuges etter behov...

Men det er så mye mer enn det, med tre unger i huset ligger det leker over alt, sokker og våte håndklær likeså...Er det så vanskelig å stoppe opp på sin vandring fra rom til rom og ta noie med seg på veien...eller hva med å se søppelkposen på trappa....bade baggen som har stått fremme hele sommeren...hvorfor er det alltid jeg som skal ta slike ting..??...Vi har likt ansvar for sånne ting mener npå jeg...og jeg holder på å bli gal av at alle slike banale og selvfølgelige ting som dette skal slite på forholdet vårt. Vi har så mye annet også som skal ordnest...Han prioriterer å rydde garasje fremfor å sitte i stua med ungene og meg en kveld....jeg synest vi fortjener og bør ha litt stille tid sammen også.

Og at menn er tankeløse at de ikke ser hvor det bærer hen, men påstår at vi skjemmer dem bort og får svi...ja, det sier bare enda mer om hvor iq'en sitter...

Sorry, Petter Smart...men jeg er bare så lei...

Det lukter kanskje skilsmisse...

[petter smart]

jeg tolerer endel mer rot ja,...og har endret en del punkter det har jeg...

men jeg mener da at han også kan gjøre en liten innstas, ikke nødvendigvis for at han skjønner hvor galt jeg synest det er, men nettopp fordet jeg mistrivest. Synest det er viktig jeg å avogtil gjøre ting rett og slett for den andre i forholdet. Jeg gjør det og gir han mye mer frihet enn jeg har selv.

Det er alltid han sine ting som kommer fæørst, jeg må omtrent be om at han ser til ungene mens jeg får vasket hus...og tro du meg; det vaskest bare hver 14. dag...og støvsuges etter behov...

Men det er så mye mer enn det, med tre unger i huset ligger det leker over alt, sokker og våte håndklær likeså...Er det så vanskelig å stoppe opp på sin vandring fra rom til rom og ta noie med seg på veien...eller hva med å se søppelkposen på trappa....bade baggen som har stått fremme hele sommeren...hvorfor er det alltid jeg som skal ta slike ting..??...Vi har likt ansvar for sånne ting mener npå jeg...og jeg holder på å bli gal av at alle slike banale og selvfølgelige ting som dette skal slite på forholdet vårt. Vi har så mye annet også som skal ordnest...Han prioriterer å rydde garasje fremfor å sitte i stua med ungene og meg en kveld....jeg synest vi fortjener og bør ha litt stille tid sammen også.

Og at menn er tankeløse at de ikke ser hvor det bærer hen, men påstår at vi skjemmer dem bort og får svi...ja, det sier bare enda mer om hvor iq'en sitter...

Sorry, Petter Smart...men jeg er bare så lei...

Det lukter kanskje skilsmisse...

Jeg kjenner ikke deres situasjon og kan derfor ikke si noe sikkert. For alt jeg vet har du støv på hjernen og det er han som lider.

Men det virker ikke slik. Det virker som om dere har et typisk mann-kvinne problem. Menn har ofte en høyere terskel for når vi mener det må ryddes. Når vi i tillegg opplever at dere tar det før dette lar vi det gjerne ligge enda litt lenger.

Dere har kommet inn i en situasjon der han (og du?) ser på husarbeid som din jobb, ditt ansvar. Hwn kan kanskje hjelpe til litt iblant, men da føler han seg sikkert stolt. Selv om dette egentlig er begges jobb og ansvar. Hva med å fordele oppgavene slik at enkelte ting som ligger og flyter blir hans og kun hans ansvar. Det er ikke snakk om at han hjelper deg, det er hans jobb.

Jeg ser på meg selv som både lat og mannssjåvinist, men jeg gjør ca 50 % av husarbeidet. Ser på det som naturlig. Men hadde jeg bodd sammen med en kvinne som tok alt og lot meg ligge på sofaen hadde jeg sikkert ikke gjort noe som helst. Heller ikke når det kom unger ++ i huset. Tror kanskje du har skjemt han bort. Han er vant til litt klaging, og så gjør du det selv.

Men jeg tror ikke det er særlig heldig å "bli gal" av at f.eks. badebagen står framme, eller at skitne sokker ligger på gulvet. Er det virkelig så viktig for deg? Prøv heller å konsentrere deg om de store og viktige tingene, ellers risikerer du at han ikke tar deg alvorlig. Det blir bare et mas for han, om ting han synes er helt latterlige.

Prøv å fortelle han hvordan du føler det og opplever forholdet og hans manglende innsats. Kanskje han ikke innser hvordan dette påvirker deg og kan ødelegge hele forholdet.

Prøv å møtes på halvveien, ikke mas om alt rotet, dere dør ikke av det, men sett og oppgaver han skal gjøre, og helst når. Enkelte menn blir som barn igjen når de bor sammen med en kvinne.

Ønsker deg lykke til og håper dere finner ut av det.

[Gjest undrerpå]

virker ikke som dere kommuniserer særlig bra.. samtaleterapi? det hjelper mange par...

man skal jo kunne avslutte et tema for hver krangel, ikke terpe på det. en annen ting er at dere må prate saklig sammen. bli enige på en rolig måte. skjellsord og piss gjør det bare verre...

[snilen]

jeg tolerer endel mer rot ja,...og har endret en del punkter det har jeg...

men jeg mener da at han også kan gjøre en liten innstas, ikke nødvendigvis for at han skjønner hvor galt jeg synest det er, men nettopp fordet jeg mistrivest. Synest det er viktig jeg å avogtil gjøre ting rett og slett for den andre i forholdet. Jeg gjør det og gir han mye mer frihet enn jeg har selv.

Det er alltid han sine ting som kommer fæørst, jeg må omtrent be om at han ser til ungene mens jeg får vasket hus...og tro du meg; det vaskest bare hver 14. dag...og støvsuges etter behov...

Men det er så mye mer enn det, med tre unger i huset ligger det leker over alt, sokker og våte håndklær likeså...Er det så vanskelig å stoppe opp på sin vandring fra rom til rom og ta noie med seg på veien...eller hva med å se søppelkposen på trappa....bade baggen som har stått fremme hele sommeren...hvorfor er det alltid jeg som skal ta slike ting..??...Vi har likt ansvar for sånne ting mener npå jeg...og jeg holder på å bli gal av at alle slike banale og selvfølgelige ting som dette skal slite på forholdet vårt. Vi har så mye annet også som skal ordnest...Han prioriterer å rydde garasje fremfor å sitte i stua med ungene og meg en kveld....jeg synest vi fortjener og bør ha litt stille tid sammen også.

Og at menn er tankeløse at de ikke ser hvor det bærer hen, men påstår at vi skjemmer dem bort og får svi...ja, det sier bare enda mer om hvor iq'en sitter...

Sorry, Petter Smart...men jeg er bare så lei...

Det lukter kanskje skilsmisse...

han rydder garasjen istedenfor å prioritere deg og ungene? er det ikke nettopp det du vil da? at han rydder? garasjen er vel også begges ansvar?

faste plikter, rydde og vaske sammen, vaskeliste? funker sånt?

[Gjest et svar helt i din linje]

Jeg prøver bare å komme med alternative råd, ikke bare uforbeholdne støtteerklæringer.

Som sagt, kanskje han er en lat slask. Er det hennes feil? Nei, men hun har muligens sett gjennom fingrene med dette i mange år i et håp om at han skal skjerpe seg, noe som aldri skjer. Men det er ikke hennes feil, det er hans.

Og så er det jo også mulig at hun krever mer enn det som er normalt og/eller at han faktisk prøver.

Hvorfor skal det alltid være mannens feil når det skurrer i et forhold da?

Har jeg sagt at det alltid er mannens feil ?

[Gjest mølleren]

Ville bare si at her i huset er det jeg som rydder.. mannen har nå fått skittentøyskurven helt inn på sin side av sengen, men skittentøyet havner alikevel på gulvet! Er dritlei det jeg og, og lei av å mase! Han rydder ikke etter seg! Ved pc'en må jeg hente skitne glass og tomme flasker.. selv om jeg ber han om å rydde etter seg. Jada, sier han. Jeg elsker jo fyren, men er sliten av å måtte gjøre alt alene. Har hatt besøk nå to dager på rad, og jeg har gjort omtrent alt. Han handlet.. Jeg la meg to i natt, mens han så film. Skal det være slik? Lei av at man snakker til veggen... Mye om meg her, men forstå at andre har det som deg..

[Gjest er vel egentlig avslørt..]

Jeg kjenner ikke deres situasjon og kan derfor ikke si noe sikkert. For alt jeg vet har du støv på hjernen og det er han som lider.

Men det virker ikke slik. Det virker som om dere har et typisk mann-kvinne problem. Menn har ofte en høyere terskel for når vi mener det må ryddes. Når vi i tillegg opplever at dere tar det før dette lar vi det gjerne ligge enda litt lenger.

Dere har kommet inn i en situasjon der han (og du?) ser på husarbeid som din jobb, ditt ansvar. Hwn kan kanskje hjelpe til litt iblant, men da føler han seg sikkert stolt. Selv om dette egentlig er begges jobb og ansvar. Hva med å fordele oppgavene slik at enkelte ting som ligger og flyter blir hans og kun hans ansvar. Det er ikke snakk om at han hjelper deg, det er hans jobb.

Jeg ser på meg selv som både lat og mannssjåvinist, men jeg gjør ca 50 % av husarbeidet. Ser på det som naturlig. Men hadde jeg bodd sammen med en kvinne som tok alt og lot meg ligge på sofaen hadde jeg sikkert ikke gjort noe som helst. Heller ikke når det kom unger ++ i huset. Tror kanskje du har skjemt han bort. Han er vant til litt klaging, og så gjør du det selv.

Men jeg tror ikke det er særlig heldig å "bli gal" av at f.eks. badebagen står framme, eller at skitne sokker ligger på gulvet. Er det virkelig så viktig for deg? Prøv heller å konsentrere deg om de store og viktige tingene, ellers risikerer du at han ikke tar deg alvorlig. Det blir bare et mas for han, om ting han synes er helt latterlige.

Prøv å fortelle han hvordan du føler det og opplever forholdet og hans manglende innsats. Kanskje han ikke innser hvordan dette påvirker deg og kan ødelegge hele forholdet.

Prøv å møtes på halvveien, ikke mas om alt rotet, dere dør ikke av det, men sett og oppgaver han skal gjøre, og helst når. Enkelte menn blir som barn igjen når de bor sammen med en kvinne.

Ønsker deg lykke til og håper dere finner ut av det.

Du ER koselig du..(",).

[Gjest hrm]

virker ikke som dere kommuniserer særlig bra.. samtaleterapi? det hjelper mange par...

man skal jo kunne avslutte et tema for hver krangel, ikke terpe på det. en annen ting er at dere må prate saklig sammen. bli enige på en rolig måte. skjellsord og piss gjør det bare verre...

Ja, kommunikasjon er mangelvare...

[Gjest jgjhg]

han rydder garasjen istedenfor å prioritere deg og ungene? er det ikke nettopp det du vil da? at han rydder? garasjen er vel også begges ansvar?

faste plikter, rydde og vaske sammen, vaskeliste? funker sånt?

En garasje trenger ikke å ryddes hver kveld...men det gjør faktisk et kjøkken og et bad når det bor tre barn i huset...Jeg er bare sliten av det....Rett og slett misfornøyd med livet slik det er blitt...

[Gjest også kvinne]

Som en skriver under her, du prøver det umulige, nemlig å forandre en mann.

En samtale er vel ikke nødvendigvis for at man skal gjøre så store endringer, men vel så mye for at man skal få forståelse for den andre, synspunktene og hvorfor de gjør som de gjør, og føler som føler.

Ting som går på ens personlighet er vanskelig å endre. Selvsagt kan man prøve å komme fram til en annen arbeidsfordeling, men da er det jo ikke nok at den ene parten prater, bestemmer og planlegger, mens den andre parten skal forandre seg.

Rent teoretisk - hvem har bestemt at middagsbordet må ryddes til et bestemt klokkeslett? Hvem har bestemt at klesvaska må henges opp straks maskina er ferdig? OK, det er rotete med skittentøyet på golvet, men det skal jo vaskes likevel, og er jo bare å samle sammen.

Mange ganger tror jeg særlig kvinner har lett for å forvente at mannen skal se, følte, tenke og gjøre akkurat som dem. Alt skal gjøres på en bestemt måte og på et bestemt tidspunkt, fordi det har HUN bestemt. Hvis han lar klesvaska ligge i maskina til neste morgen, eller lar middagsbordet stå til han går å legger seg - ja så er han en slask og en dust og utnytter sin kjære.

Forventer du at han skal gjøre ting i huset, så må du jo gi ham en reell sjanse.

Nå vet jeg ikke ut i fra innlegget ditt om du er i jobb eller er hjemme med barna. Er du i jobb så er det vel mest naturlig å dele husarbeidet ganske likt, men er du hjemme er det naturlig at du må ta mer enn halvparten.

Voksne mennesker er individer, selv om de velger å bo sammen. Enten må man være relativt like for å få det til å fungere, eller så må man akseptere hverandres forskjeller. Det å gå inn i et forhold og tro at man kan forandre den andre - det er dødfødt.

Så jeg mener at enten må du prøve å komme til en enighet om hvem som gjør hva (og da får hver og en gjøre "sine" ting på sin måte og når det passer for dem), eller så må du akseptere at han er som han er, eller så må dere flytte fra hverandre.

[petter smart]

Du ER koselig du..(",).

Hysj, sånt må du ikke si. Du kan jo ødelegge mitt sjåvinist-image.