Vanskelig kjæreste

[Gjest Jody]

Jeg er 39 år. Jeg har en kjæreste som jeg ikke bor sammen med. Han bor på en annen kant av landet og kommer på besøk i helgene. Han er oftest på besøk hos meg, da han kan reise billig med fly. Det er uaktuelt for meg å flytte til han, fordi jeg har en veldig god jobb der jeg bor, og dessuten har jeg ett barn som er knyttet til nærmiljøet. Jeg har også min egen leilighet og bil. Han ser det også som vanskelig å flytte til meg, da han har vanskeligheter med å finne yrket sitt på mitt sted, dessuten har han barn og familie/venner der hvor han bor.

Kjæresten min er veldig frustrert over måten vi lever på. Han ønsker mest av alt at jeg skal forlate alt jeg har her nede, familie, venner, jobb og flytte opp til han. Det vil bli veldig vanskelig for meg å finn jobb der han bor, og jeg er ikke interessert i å være hjemmeværende hustru. Han prøver samtidig å finne seg jobb der jeg bor, og er veldig innstilt på å flytte til meg hvis han finner yrket sitt der jeg bor.

Jeg er imidlertid litt i tvil om vi skal flytte sammen og om vi skal fortsette å være sammen.

Problemet er at han oppfører seg som en bortskjemt tenåring når han er hos meg og har ofte mange klager og er ofte i dårlig humør. Han kjeder seg og jeg føler ofte jeg må hele tiden finne på ting for å underholde han. Han synes det er gøy når han kan gjøre noe håndtverk i leiligheten, men det begrenser seg jo også. Dessuten hvis jeg inviterer venner på besøk påstår han det er ”min fest” og ”mine venner” og gidder egentlig ikke involvere seg så mye i besøket, selv om han er veldig hyggelig mot mine venner og familie når de først er der.

Han tolker ofte ting jeg sier mener veldig negativt, selv om jeg mener det i beste mening. Han svarer meg ofte også veldig kort og biter meg av, hvis jeg prøver å starte en samtale om helt vanlige ting, med for eksempel ”det gir vel jeg blaffen i”, eller ”jeg kjenner ikke den personen, så hvorfor skulle jeg bry meg om det”. Likeså hvis jeg prøver meg på en spøk, så furter han ofte lett, fordi han tar alt så personlig. Resultatet blir at jeg ofte ikke gidder å si noe i det hele tatt, når vi for eksempel sitter å spiser middag, fordi jeg føler jeg oftest blir bitt av.

Han er også sinnsykt sjalu på ex-en min, og jeg blir veldig ofte beskyldt for å snakke om ex-en hele tiden, selv om det er 9 år siden vi ble skilt! Jeg har et helt normalt forhold til ex-en og han har giftet seg på nytt og venter sitt tredje barn. Til tross for dette påstår han at ex-en er fremdeles interessert i meg osv osv. osv.

Når det gjelder datteren min, som er tenåring, klager han ofte på utseende hennes og oppførselen hennes, men kun ovenfor meg. Ovenfor henne sier han ingenting, er bare søt og hyggelig, og det setter jeg selvfølgelig pris på. Men det virker som om han egentlig ikke vil såre henne, det er meg han vil hakke på. Han kritiserer meg også når jeg lar barnets behov gå foran mine egne, ….”hvorfor skal hun bestemme alt vi gjør, osv. ” Det hjelper ikke at jeg påpeker at det samme skjer når vi er sammen med hans barn og at det er slik det er å ha barn. Dette synes jeg han burde forstå og jeg tror egentlig han forstår det, men bare gnåler fordi han vil kverulere rundt dette.

Ellers er han veldig opptatt av sex og prater veldig mye om dette. Hvis vi ikke har sex hver dag de helgene han er hos meg, blir han i veldig dårlig humør og gnåler hele dagen på om det er noe galt med forholdet vårt. Han er veldig redd for å miste potensen (selv om det ikke er noe fare for det) og det virker som om han vil bevise ovenfor seg selv at alt fungerer. Jeg føler meg også av og til litt presset til å ha sex.

Likeså hvis han har vært i dårlig humør en dag og jeg har trukket meg litt unna han fordi jeg vil la han være i fred når han er i så dårlig humør. Da får jeg spørsmål om jeg ikke er glad i han lenger fordi jeg har vært så ”kald” hele dagen. Jeg synes dette er innlysende ting som man ikke trenger å spørre om.

I begynnelsen når vi var sammen hadde han store problemer med at jeg er så selvstendig, med en god utdannelse og jobb. Han hadde også store problemer med at jeg reiser i jobben, eller gikk ut med venninner en lørdagskveld. Dette har blitt bedre etter hvert da han, på min oppfordring, gikk til psykolog på grunn av dette.

Utenom dette har vi selvfølgelig mange koselige stunder til sammen, ferier med barna, kino, restaurant, sykkelturer osv. Han gir ofte uttrykk for at han elsker meg og at jeg er hele hans liv, og at jeg virkelig er kvinnen i hans liv. Så jeg føler at det er mye bra i forholdet. Og han er selvfølgelig ikke slik HELE tiden, men veldig ofte.

Jeg føler ofte at han ønsker mer oppmerksomhet fra meg enn jeg er i stand til å gi og jeg føler ofte at han finner på ting for å lage bråk. Jeg føler ofte at han er litt stolt av at han er så vanskelig, for han sier at slik har han alltid vært, også i sitt første ekteskap. Han har til og med innrømmet at det var derfor ex-en gikk fra han. Enda innser han ikke at han må forandre seg!!!! Jeg føler at han ofte tapper meg for krefter og at jeg av og til trenger pauser fra han. Vi har veldig forskjellige behov og det blir ikke bedre av at han gnåler hele tiden.

Hva er ditt råd til meg? Hvordan skal jeg takle han? Jeg har hittil bare kjørt mitt løp og gjort det med magefølelsen føler er riktig for meg og mitt barn, fordi jeg føler at han ofte er så pågående så jeg må beskytte meg litt mot han. PS Familierådgivning vil han ikke på.

[angelica2]

Kjære Jody,

På meg høres det ut som om du delvis har bestemt deg, og ikke minst er svært klarsynt i forhold til hvordan han er og behandler deg. Han virker på meg som en egoistisk person, og jeg lurer litt på om han i det hele tatt "gir noe av seg selv" til deg? - Ofrer han noen gang (utenom reise til deg..) noe av seg selv for å glede bare deg? - Det virker som du selv skrev, at han er misunnelig på deg. Du er selvstendig, sterk og har klart deg bra, og trenger vel strengt tatt ingen til å "passe på deg". Det du, som oss alle trenger, er en skulder å hvile på når livet er tøft, en samtalepartner en kan utveksle tanker og følelser med, og en å ha det moro sammen med. Du trenger absolutt ikke en som stadig finner måter å kritistere deg på, få deg til å føle deg som en dårlig mor/kjæreste osv. En kjæreste skal løfte deg opp, ikke trekke deg ned!

Jeg er helt sikker på at du er klar over at du bør bryte med han, jo før jo bedre. Vet ikke hvor gammel du er, men husk at hvis du "kaster bort" enda mer tid på en slik mann, - har du gitt av din verdifulle og tilmålte tid - på noe som på meg virker dømt til å mislykkes.

Jeg leser av innlegget ditt at du vel mener det samme selv også - og forstår det er et stort skritt å avslutte forholdet....

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du skriver langt og informativt, men jeg må bruke færre ord.

For meg høres det ut som om du har en lite voksen kjæreste. Når hans atferd i stor grad dreier seg om å styre og kritisere, vitner det om et stort behov for å kjære sitt eget løp. Han trenger stadig å bli bekreftet for å føle seg vel. Det virker ikke som han har sett at samliv handler om å gi og forstå. Han vil ha og ta. Alt i alt høres ikke dette ut til å være noe for deg.

[laban]

Jeg hadde tenkt å skrive noe liknende det familierådgiveren gjør - på meg virker det som om du til tider har to tenåringer i huset, ikke bare én.

Tro i hvert fall ikke at tingene vil bli noe bedre dersom dere flytter sammen og blir gående i hverandres hverdag på fulltid - han sier jo selv at han ikke kommer til å forandre seg. Kjenn godt på om du lengter mest etter å ha ham der når han er borte, eller etter den normale hverdagen deres når han er på besøk. Det er det daglige som teller i lengden, ikke ferier og andre unntakssituasjoner.

[Gjest Sarkofag]

Hei!

Du skriver langt og informativt, men jeg må bruke færre ord.

For meg høres det ut som om du har en lite voksen kjæreste. Når hans atferd i stor grad dreier seg om å styre og kritisere, vitner det om et stort behov for å kjære sitt eget løp. Han trenger stadig å bli bekreftet for å føle seg vel. Det virker ikke som han har sett at samliv handler om å gi og forstå. Han vil ha og ta. Alt i alt høres ikke dette ut til å være noe for deg.

Det blir vanskelig å rådgi ut fra en enkel beskrivelse fra den ene parten i forholdet.

Tenkte bare jeg skulle si at det nok ikke er helt enkelt for kjæresten din heller. Han kommer stadig på besøk og føler seg sikkert hele tiden som gjest hos deg. Alt er ditt, leilighet, inventar, bil, andre gjester, og han kjenner det sikkert slik at han ikke er fri til å gjøre som han vil. Over lengre tid blir dette gjerne frustrerende og slitsomt.

Når du sier han ikke "gidder involvere seg", så er dette helt sikkert noe av årsaken.

Samtidig forstår jeg godt at han kan bli frustrert hvis du prioriterer andre gjester, går ut alene (hvis du gjør det da), mens han er på besøk.

Det kan virke på meg som om han gir en hel del for å få forholdet til å fungere (leter etter jobb, kommer på besøk hver helg etc.), og at han ikke alltid føler han får like mye igjen, det skaper usikkerhet, frustrasjon og irritasjon. Det kan være en ide for deg å fortelle han tydlig at du forstår og setter pris på at han prøver, men at du har en slitsom hverdag, med mange baller i lufta, og ikke alltid har overskudd til å besvare dette slik han kanskje ønsker.

Det at dere har det koselig og godt når dere kan gjøre noe sammen på felles premisser (turer, etc.) tyder på at dere bør finne et felles ståsted, slik at han slipper å føle seg som en gjest hele tiden.

[snilen]

hei! det er sjelden jeg sier dette, jeg synes som regel man ikke skal gi opp kjærligheten så lett, men her virker det helt ærlig ut som du ikke elsker ham lenger.

du er såklart glad i ham, og han betyr mye for deg, men det er så alt for mye du skulle ønske du kunne forandre med ham. de få tingene du nevner som er positivt, synes jeg ikke på langt nær veier opp for alt det negative du trekker frem.

det virker som forholdet funker best sånn det gjør nå, med å se hverandre sjelden. og selv når dere er sammen en sjelden gang, så kjeder han seg, og han gidder ikke involvere seg i vennene dine...

tror ikke dette kan forandre seg. han vil nok alltid være en sutrekopp og en egoist. tror faktisk du fortjener bedre, og at det er best han blir boende der han bor og beholde jobben sin.

har jeg litt rett i at det beste med forholdet deres er når han er hjemme hos deg, og du hos deg, og dere kan savne hverandre?

nei, dette tror jeg ikke kan fungere i lengden. beklager!

[Gjest Sarkofag]

hei! det er sjelden jeg sier dette, jeg synes som regel man ikke skal gi opp kjærligheten så lett, men her virker det helt ærlig ut som du ikke elsker ham lenger.

du er såklart glad i ham, og han betyr mye for deg, men det er så alt for mye du skulle ønske du kunne forandre med ham. de få tingene du nevner som er positivt, synes jeg ikke på langt nær veier opp for alt det negative du trekker frem.

det virker som forholdet funker best sånn det gjør nå, med å se hverandre sjelden. og selv når dere er sammen en sjelden gang, så kjeder han seg, og han gidder ikke involvere seg i vennene dine...

tror ikke dette kan forandre seg. han vil nok alltid være en sutrekopp og en egoist. tror faktisk du fortjener bedre, og at det er best han blir boende der han bor og beholde jobben sin.

har jeg litt rett i at det beste med forholdet deres er når han er hjemme hos deg, og du hos deg, og dere kan savne hverandre?

nei, dette tror jeg ikke kan fungere i lengden. beklager!

Så veldig egoistisk synes jeg ikke han høres ut, det er jo han som kommer på besøk, det er han som må finne seg nytt arbeid etc.

[Gjest shedevil]

HEI!

Som snilen her sier, så syns jeg ærlig talt at han virker til å være utrolig egoistisk, "metter" sine behov, og furtent mannfolk som ikke er fornøyd med noe...han er rett og slett bortskjemt drittunge!!(beklager språket)

Nei du mitt råd til deg:

Kom deg videre i livet...du sier du er gla i han- men vil du virkelig leve slik?

Tenk deg at dere skal bo sammen på "heltid" da? snakk om forholdet fra helvete!!

LYKKE TIL- DU FINNER BEDRE MANNFOLK-OG DET ER MAAANGE AV DE.

GO SOMMER!!

[Gjest Bulten i Bo]

Han høres ut som et lite barn. Skjønner ikke helt hvorfor du holder fast på han. Og siden det ikke er store sjanser for at dere flytter sammen, så er det enda en grunn til å gjøre det slutt.

[Gjest springeren]

Ikke gå i fellen og tro ting blir bedre bare dere flytter sammen etc.

Ikke gå i fellen og tro du kan forandre han.

Det virker som du kjenner han godt, så må du selv vurdere det positive mot det negative og følelsene dine, og selv vurdere om du vil satse på han.