Når barn tar makten

[Frost40]

I ett år har jeg nå bodd sammen med min samboer og hennes to barn. Den eldste barnet, en gutt på 13, har spesielle behov som gir seg uttrykk i sinne, arroganse og en respektløs holdning ovenfor alt og alle. Han har også hatt småkriminelle tendenser. Han er testet ut for ADHD, men lå akkurat på håret under grensen slik at noe diagnose ble det ikke. Jeg har på alle måter prøvet å hjelpe han til et bedre liv, men han er nå på veg til å bli verre. Han kommanderer. Han er sint og han behandler sin mor og meg som luft. Vi har selv meldt han inn til barnevernet, men hittil har det vært liten eller ingen hjelp å få. Det har gått så langt nå at forholdet mellom meg og min samboer er på kanten av ryke fordi vi er totalt utslitt av dette. Selv er jeg på veg inn i en depresjon på grunn av at jeg ser mitt samliv renne ned i sluken. I to uker nå har mine to sønner også vært her på ferie. De er den rake motsetningen til han og dette innebærer bråk hver dag. Mye av dette skyldes at vår gutt med problemer er også svært sjalu på mine sønner. Moren er totalt utslitt av dette og har gitt uttrykk for at dette ikke går særlig mye lenger. Er det noen mulighet for råd for denne type problematikk. Hva bør vi gjøre når barnevernet ikke vil ta ansvar

[Gjest ellen-mor]

Uff, dette hørtes veldig trasig ut. Har ikke noe råd og gi deg bortsett fra å finne noen å snakke med om det. Ta kontakt med BUP hvis dere ikke får respons fra barnevernet. Det er uansett et pluss for dere at dere har kontaktet barnevernet selv hvis gutten skulle bli involvert i noe alvorlig.Jeg har hatt samtaler på BUP i to år og har fått et nytt fohold til sønnen min. Ta kontakt, det er mye flinke folk der ute!

[Vanedis]

Du skriver ikke noe om hvorfor barnevernet ikke har tilbydt hjelp - om de har henlagt meldingen eller om de holder på med undersøkelse e.l.?

Slik jeg ser det så trenger dere hjelp i forhold til samspillet i familien.

Kanskje dere kan hente noen tips fra http://www.familiekonsult.no/wsp/familiekonsult/webon.cgi?func=show&table=CONTENT&template=content&func_id=10194&meny=Temaartikler'>http://www.familiekonsult.no/wsp/familiekonsult/webon.cgi?func=show&table=CONTENT&template=content&func_id=10194&meny=Temaartikler - de skriver om små barn, men viser til at det også gjelder ungdom - siterer derifra (er usikker om man kommer direkte til siden):

"Fighterrelasjon

De to danske psykologene Margot Jørgensen og Peter Schreiner har beskrevet forholdet (relasjonen) mellom barn og voksne når det oppstår kamp – og bruker begrepet fighterrelasjon. Psykologene har høstet internasjonal anerkjennelse for sin tilnærmingsmåte til barn med atferdsproblemer. De har jobbet spesielt med barn som oppfattes som vanskelige og umulige, og der tradisjonelle behandlingsformer og kjente pedagogiske virkemidler har hatt liten effekt. Når atferdsproblemer ses i sammenheng med fighterrelasjonteorien, finnes en rekke effektive muligheter for endring, selv der hvor problemene synes uløselige.

I boken "barns kamp med voksne" beskriver de hvordan barnet "trykker på de rette knappene," eller oppfører seg slik at den voksne ender med å si og gjøre ting de ikke var innstilt på. Fighterbarna blir eksperter på å finne den voksnes sårbarheter og styre via dem. Det klassiske eksempelet er barnet som lager voldsomme scener i butikken for å få det de har lyst på . De vet at den voksnes sårbarhet i slike tilfeller kan være hvordan andre voksne oppfatter dem som foreldre, i tillegg til at tretthet og travelhet også kan utnyttes i en slik situasjon. Ikke sjelden havner barnet, rødøyd , på utsiden av butikken med pastillesken i hånden, vel vitende om hvordan de skal gå frem neste gang.

Ond sirkel

Når den voksne via tradisjonelle oppdragelsesmetoder forsøker å få barnet til å "holde opp", fører det ofte til en kamp slik at barnet fortsetter å "holde på". Barnet og den voksne har sammen havnet på feil spor, og begge parters handlinger får den andre til å fortsette, det oppstår en ond sirkel.

De fleste voksne som har med barn å gjøre opplever at de av og til kan komme i en "kamp" med barnet, og de fleste våkne barn prøver ut grensene. Det er først når samværet i stor grad preges av kampsituasjoner at ting begynner å låse seg.

Beskrivelse av fighterbarn

Voksne som har med fighterbarn å gjøre, kommer ifølge Jørgensen og Schreiner bl.a. med følgende karakteristikker av disse barna;

Aggressive

Dominerende og asosiale

Ukonsentrerte, rastløse og hyperaktive

Kontaktproblemer

Vanskelig å få kontakt med - nå inn til

Engstelige

Svært voldsomme og voldelige fantasier

Umettelige eller grådige

Utspekulerte

Lav frustrasjonsterskel

Ondskapsfulle – sadistiske tilbøyeligheter

Ulykkelige, triste (smiler sjelden, sutrer mye, uttrykker ikke spontan begeistring)

Stadig flere barn kommer i en fighterrelasjon til voksne, og man kan etter hvert tenke at det er noe galt med barnet og at det trenger behandling – i stedet for å se at det er relasjonen mellom barnet og den voksne som må endres.

Voksnes sårbarheter

Barn i fighterrelasjon blir eksperter på å gjennomskue de voksne og finne deres sårbare punkter. De har imidlertid ofte liten kontakt med egne følelser og har store vansker med å sette ord på hva de tenker og føler. De forteller lite, og ser ofte vekk for å unngå øyekontakt. Barnet handler uopphørlig for å få den voksne til å henvende seg til det, eks. slår og plager andre barn. De kan ende med å ”skru av empatien” for å kunne opprettholde fighterrelasjonen. I boken skisserer Jørgensen og Schreiner hvordan vi reagerer forskjellig når en 5-åring slår sin mor, kontra når en 16-åring gjør det, mens de hevder at prinsippet og samspillet er det samme.

Ifølge psykologene bak fighterrelasjonsteorien handler dette ofte om ressurssterke barn som kan skru på sjarmen når det trengs for å beholde styringen. Disse barna oppfattes ofte som to personligheter; på dårlige dager ”helt umulig å ha med å gjøre”, og på gode dager - ”et utrolig sjarmerende barn”…

Når barnet oppfører seg ulikt i forhold til hvilke voksne de er sammen med, er det naturlig å se på hvordan den voksne oppfatter barnet og handler overfor det. Det er ifølge Jørgensen og Schreiner avgjørende for den voksne å bli bevisst sine sårbarheter og bearbeide dem, for å kunne ”tre ut av” fighterrelasjonen.

Hva går den voksnes sårbarhet ut på ..?

Dette er selvsagt individuelt, men det er en del som ifølge psykologenes erfaringer går igjen, f.eks;

Ansvarsfølelse, man føler ansvar for å handle.

Opplevelse av å bli akseptert av barnet (spesielt viktig ved skilsmisse osv..)

Forståelsesmåten, hvem har skylden, hva er årsaken?

Skyldfølelse

Renomé som oppdrager

Normalitetsoppfattelse

Normer og ordenssans

Tretthet og stress

Disse sårbarhetene sett i sammenheng med utviklingen av en fighterrelasjon, står nøye beskrevet i boken, og hva man kan gjøre for å bearbeide disse. Boken gir en nøye beskrivelse av problematikken, og kommer med konkrete metoder for å løse dette. Enkle ting satt ut i livet kan gi en revolusjonerende effekt!

Hva kan man gjøre?

Ifølge boken er det er i første omgang viktig å slutte med det som man har erfart at ikke virker, fordi det ofte forsterker den negative atferden. Jørgensen og Schreiner snakker om å gi barnet ”hakeslippopplevelser” for å bryte mønsteret. Et eksempel fra boken er barnehagebarnet som til stadighet ikke vil komme inn og spise, men gjemmer seg under sklia og lager bråk når det blir ”dratt inn”. Man kan her gå inn å si at det er greit at barnet sitter under sklia, men at vi andre går inn og spiser. Dette vil da være en overraskende handling som gir barnet ”hakeslipp”, og ikke sjelden vil barnet komme tuslende inn etter hvert. Ifølge denne teorien gjelder det å forberede seg på situasjoner der en vet det vil bli kamp, og si eller gjøre noe overraskende slik at barnet ikke får gjennomslag for sine innarbeidede metoder. Jørgensen og Schreiner poengterer at man må unngå å bruke ironi i slike situasjoner, mens humor derimot ofte kan være et godt hjelpemiddel.".

Her finner du info. vedr. Marte Meo-metoden: http://www.familiekonsult.no/wsp/familiekonsult/webon.cgi?func=show&table=CONTENT&template=content&func_id=10218&meny=Temaartikler'>http://www.familiekonsult.no/wsp/familiekonsult/webon.cgi?func=show&table=CONTENT&template=content&func_id=10218&meny=Temaartikler

Du kan også se under "Temaartikler" inne på http://www.familiekonsult.no/ - om der er flere artikler.

[Gjest ellen-mor]

Du skriver ikke noe om hvorfor barnevernet ikke har tilbydt hjelp - om de har henlagt meldingen eller om de holder på med undersøkelse e.l.?

Slik jeg ser det så trenger dere hjelp i forhold til samspillet i familien.

Kanskje dere kan hente noen tips fra http://www.familiekonsult.no/wsp/familiekonsult/webon.cgi?func=show&table=CONTENT&template=content&func_id=10194&meny=Temaartikler'>http://www.familiekonsult.no/wsp/familiekonsult/webon.cgi?func=show&table=CONTENT&template=content&func_id=10194&meny=Temaartikler - de skriver om små barn, men viser til at det også gjelder ungdom - siterer derifra (er usikker om man kommer direkte til siden):

"Fighterrelasjon

De to danske psykologene Margot Jørgensen og Peter Schreiner har beskrevet forholdet (relasjonen) mellom barn og voksne når det oppstår kamp – og bruker begrepet fighterrelasjon. Psykologene har høstet internasjonal anerkjennelse for sin tilnærmingsmåte til barn med atferdsproblemer. De har jobbet spesielt med barn som oppfattes som vanskelige og umulige, og der tradisjonelle behandlingsformer og kjente pedagogiske virkemidler har hatt liten effekt. Når atferdsproblemer ses i sammenheng med fighterrelasjonteorien, finnes en rekke effektive muligheter for endring, selv der hvor problemene synes uløselige.

I boken "barns kamp med voksne" beskriver de hvordan barnet "trykker på de rette knappene," eller oppfører seg slik at den voksne ender med å si og gjøre ting de ikke var innstilt på. Fighterbarna blir eksperter på å finne den voksnes sårbarheter og styre via dem. Det klassiske eksempelet er barnet som lager voldsomme scener i butikken for å få det de har lyst på . De vet at den voksnes sårbarhet i slike tilfeller kan være hvordan andre voksne oppfatter dem som foreldre, i tillegg til at tretthet og travelhet også kan utnyttes i en slik situasjon. Ikke sjelden havner barnet, rødøyd , på utsiden av butikken med pastillesken i hånden, vel vitende om hvordan de skal gå frem neste gang.

Ond sirkel

Når den voksne via tradisjonelle oppdragelsesmetoder forsøker å få barnet til å "holde opp", fører det ofte til en kamp slik at barnet fortsetter å "holde på". Barnet og den voksne har sammen havnet på feil spor, og begge parters handlinger får den andre til å fortsette, det oppstår en ond sirkel.

De fleste voksne som har med barn å gjøre opplever at de av og til kan komme i en "kamp" med barnet, og de fleste våkne barn prøver ut grensene. Det er først når samværet i stor grad preges av kampsituasjoner at ting begynner å låse seg.

Beskrivelse av fighterbarn

Voksne som har med fighterbarn å gjøre, kommer ifølge Jørgensen og Schreiner bl.a. med følgende karakteristikker av disse barna;

Aggressive

Dominerende og asosiale

Ukonsentrerte, rastløse og hyperaktive

Kontaktproblemer

Vanskelig å få kontakt med - nå inn til

Engstelige

Svært voldsomme og voldelige fantasier

Umettelige eller grådige

Utspekulerte

Lav frustrasjonsterskel

Ondskapsfulle – sadistiske tilbøyeligheter

Ulykkelige, triste (smiler sjelden, sutrer mye, uttrykker ikke spontan begeistring)

Stadig flere barn kommer i en fighterrelasjon til voksne, og man kan etter hvert tenke at det er noe galt med barnet og at det trenger behandling – i stedet for å se at det er relasjonen mellom barnet og den voksne som må endres.

Voksnes sårbarheter

Barn i fighterrelasjon blir eksperter på å gjennomskue de voksne og finne deres sårbare punkter. De har imidlertid ofte liten kontakt med egne følelser og har store vansker med å sette ord på hva de tenker og føler. De forteller lite, og ser ofte vekk for å unngå øyekontakt. Barnet handler uopphørlig for å få den voksne til å henvende seg til det, eks. slår og plager andre barn. De kan ende med å ”skru av empatien” for å kunne opprettholde fighterrelasjonen. I boken skisserer Jørgensen og Schreiner hvordan vi reagerer forskjellig når en 5-åring slår sin mor, kontra når en 16-åring gjør det, mens de hevder at prinsippet og samspillet er det samme.

Ifølge psykologene bak fighterrelasjonsteorien handler dette ofte om ressurssterke barn som kan skru på sjarmen når det trengs for å beholde styringen. Disse barna oppfattes ofte som to personligheter; på dårlige dager ”helt umulig å ha med å gjøre”, og på gode dager - ”et utrolig sjarmerende barn”…

Når barnet oppfører seg ulikt i forhold til hvilke voksne de er sammen med, er det naturlig å se på hvordan den voksne oppfatter barnet og handler overfor det. Det er ifølge Jørgensen og Schreiner avgjørende for den voksne å bli bevisst sine sårbarheter og bearbeide dem, for å kunne ”tre ut av” fighterrelasjonen.

Hva går den voksnes sårbarhet ut på ..?

Dette er selvsagt individuelt, men det er en del som ifølge psykologenes erfaringer går igjen, f.eks;

Ansvarsfølelse, man føler ansvar for å handle.

Opplevelse av å bli akseptert av barnet (spesielt viktig ved skilsmisse osv..)

Forståelsesmåten, hvem har skylden, hva er årsaken?

Skyldfølelse

Renomé som oppdrager

Normalitetsoppfattelse

Normer og ordenssans

Tretthet og stress

Disse sårbarhetene sett i sammenheng med utviklingen av en fighterrelasjon, står nøye beskrevet i boken, og hva man kan gjøre for å bearbeide disse. Boken gir en nøye beskrivelse av problematikken, og kommer med konkrete metoder for å løse dette. Enkle ting satt ut i livet kan gi en revolusjonerende effekt!

Hva kan man gjøre?

Ifølge boken er det er i første omgang viktig å slutte med det som man har erfart at ikke virker, fordi det ofte forsterker den negative atferden. Jørgensen og Schreiner snakker om å gi barnet ”hakeslippopplevelser” for å bryte mønsteret. Et eksempel fra boken er barnehagebarnet som til stadighet ikke vil komme inn og spise, men gjemmer seg under sklia og lager bråk når det blir ”dratt inn”. Man kan her gå inn å si at det er greit at barnet sitter under sklia, men at vi andre går inn og spiser. Dette vil da være en overraskende handling som gir barnet ”hakeslipp”, og ikke sjelden vil barnet komme tuslende inn etter hvert. Ifølge denne teorien gjelder det å forberede seg på situasjoner der en vet det vil bli kamp, og si eller gjøre noe overraskende slik at barnet ikke får gjennomslag for sine innarbeidede metoder. Jørgensen og Schreiner poengterer at man må unngå å bruke ironi i slike situasjoner, mens humor derimot ofte kan være et godt hjelpemiddel.".

Her finner du info. vedr. Marte Meo-metoden: http://www.familiekonsult.no/wsp/familiekonsult/webon.cgi?func=show&table=CONTENT&template=content&func_id=10218&meny=Temaartikler'>http://www.familiekonsult.no/wsp/familiekonsult/webon.cgi?func=show&table=CONTENT&template=content&func_id=10218&meny=Temaartikler

Du kan også se under "Temaartikler" inne på http://www.familiekonsult.no/ - om der er flere artikler.

Det var et veldig bra og inforativt innlegg. Håper du kan ta nytte av det, Frost40!

[jente adhd]

KJÆRE DEG!!

"Han lå akkurat på håret under grensen for og få diagnosen"??

Høres veldig merkelig ut for meg, da ADHD er ikke svart hvitt da!

Og hvor er han blitt testet...habiliteringstjenesten?

Jeg ville på nytt prøvd og få en annens spesialist til å teste han...gjerne privat-ofte det beste!!

Det med at han lå akkurat under grensen høres for meg helt latterlig ut.

Og jeg vet hva og hvilke tester man må igjennom for å få stilt en slik diagnose, da jeg selv har ADHD!!

Jeg fikk diagnosen da jeg var 25, og nå er jeg 27 og har fått et "nytt liv", ved hjelp av medisiner og støtteapparat.

Jeg er nok ikke hardest rammet, da ville de nok ha funnet ut dette tidligere, jeg har ADD(ikke hyperakt) men konsentrasjon og oppmerksomhetsvansker.

Men jeg ville ikke gitt meg med den ene "testen".

Hvis han har adhd, hvilket det tyder på, trenger han jo hjelp.

Vet ikke om dette hjalp noe spesielt..men...skrev nå noen ord i allefall.

LYKKE TIL!!

[Frost40]

KJÆRE DEG!!

"Han lå akkurat på håret under grensen for og få diagnosen"??

Høres veldig merkelig ut for meg, da ADHD er ikke svart hvitt da!

Og hvor er han blitt testet...habiliteringstjenesten?

Jeg ville på nytt prøvd og få en annens spesialist til å teste han...gjerne privat-ofte det beste!!

Det med at han lå akkurat under grensen høres for meg helt latterlig ut.

Og jeg vet hva og hvilke tester man må igjennom for å få stilt en slik diagnose, da jeg selv har ADHD!!

Jeg fikk diagnosen da jeg var 25, og nå er jeg 27 og har fått et "nytt liv", ved hjelp av medisiner og støtteapparat.

Jeg er nok ikke hardest rammet, da ville de nok ha funnet ut dette tidligere, jeg har ADD(ikke hyperakt) men konsentrasjon og oppmerksomhetsvansker.

Men jeg ville ikke gitt meg med den ene "testen".

Hvis han har adhd, hvilket det tyder på, trenger han jo hjelp.

Vet ikke om dette hjalp noe spesielt..men...skrev nå noen ord i allefall.

LYKKE TIL!!

Tusen takk for svaret fra deg. Vel akkurat under grensen var hva spesialistene kaldte det. Han er testet ut på Ritalin, men ble syk av det så han får ingen form for medisinering nå. Takk for tipset om en ny test. Det vil jeg sørge for fortest mulig

[Frost40]

Du skriver ikke noe om hvorfor barnevernet ikke har tilbydt hjelp - om de har henlagt meldingen eller om de holder på med undersøkelse e.l.?

Slik jeg ser det så trenger dere hjelp i forhold til samspillet i familien.

Kanskje dere kan hente noen tips fra http://www.familiekonsult.no/wsp/familiekonsult/webon.cgi?func=show&table=CONTENT&template=content&func_id=10194&meny=Temaartikler'>http://www.familiekonsult.no/wsp/familiekonsult/webon.cgi?func=show&table=CONTENT&template=content&func_id=10194&meny=Temaartikler - de skriver om små barn, men viser til at det også gjelder ungdom - siterer derifra (er usikker om man kommer direkte til siden):

"Fighterrelasjon

De to danske psykologene Margot Jørgensen og Peter Schreiner har beskrevet forholdet (relasjonen) mellom barn og voksne når det oppstår kamp – og bruker begrepet fighterrelasjon. Psykologene har høstet internasjonal anerkjennelse for sin tilnærmingsmåte til barn med atferdsproblemer. De har jobbet spesielt med barn som oppfattes som vanskelige og umulige, og der tradisjonelle behandlingsformer og kjente pedagogiske virkemidler har hatt liten effekt. Når atferdsproblemer ses i sammenheng med fighterrelasjonteorien, finnes en rekke effektive muligheter for endring, selv der hvor problemene synes uløselige.

I boken "barns kamp med voksne" beskriver de hvordan barnet "trykker på de rette knappene," eller oppfører seg slik at den voksne ender med å si og gjøre ting de ikke var innstilt på. Fighterbarna blir eksperter på å finne den voksnes sårbarheter og styre via dem. Det klassiske eksempelet er barnet som lager voldsomme scener i butikken for å få det de har lyst på . De vet at den voksnes sårbarhet i slike tilfeller kan være hvordan andre voksne oppfatter dem som foreldre, i tillegg til at tretthet og travelhet også kan utnyttes i en slik situasjon. Ikke sjelden havner barnet, rødøyd , på utsiden av butikken med pastillesken i hånden, vel vitende om hvordan de skal gå frem neste gang.

Ond sirkel

Når den voksne via tradisjonelle oppdragelsesmetoder forsøker å få barnet til å "holde opp", fører det ofte til en kamp slik at barnet fortsetter å "holde på". Barnet og den voksne har sammen havnet på feil spor, og begge parters handlinger får den andre til å fortsette, det oppstår en ond sirkel.

De fleste voksne som har med barn å gjøre opplever at de av og til kan komme i en "kamp" med barnet, og de fleste våkne barn prøver ut grensene. Det er først når samværet i stor grad preges av kampsituasjoner at ting begynner å låse seg.

Beskrivelse av fighterbarn

Voksne som har med fighterbarn å gjøre, kommer ifølge Jørgensen og Schreiner bl.a. med følgende karakteristikker av disse barna;

Aggressive

Dominerende og asosiale

Ukonsentrerte, rastløse og hyperaktive

Kontaktproblemer

Vanskelig å få kontakt med - nå inn til

Engstelige

Svært voldsomme og voldelige fantasier

Umettelige eller grådige

Utspekulerte

Lav frustrasjonsterskel

Ondskapsfulle – sadistiske tilbøyeligheter

Ulykkelige, triste (smiler sjelden, sutrer mye, uttrykker ikke spontan begeistring)

Stadig flere barn kommer i en fighterrelasjon til voksne, og man kan etter hvert tenke at det er noe galt med barnet og at det trenger behandling – i stedet for å se at det er relasjonen mellom barnet og den voksne som må endres.

Voksnes sårbarheter

Barn i fighterrelasjon blir eksperter på å gjennomskue de voksne og finne deres sårbare punkter. De har imidlertid ofte liten kontakt med egne følelser og har store vansker med å sette ord på hva de tenker og føler. De forteller lite, og ser ofte vekk for å unngå øyekontakt. Barnet handler uopphørlig for å få den voksne til å henvende seg til det, eks. slår og plager andre barn. De kan ende med å ”skru av empatien” for å kunne opprettholde fighterrelasjonen. I boken skisserer Jørgensen og Schreiner hvordan vi reagerer forskjellig når en 5-åring slår sin mor, kontra når en 16-åring gjør det, mens de hevder at prinsippet og samspillet er det samme.

Ifølge psykologene bak fighterrelasjonsteorien handler dette ofte om ressurssterke barn som kan skru på sjarmen når det trengs for å beholde styringen. Disse barna oppfattes ofte som to personligheter; på dårlige dager ”helt umulig å ha med å gjøre”, og på gode dager - ”et utrolig sjarmerende barn”…

Når barnet oppfører seg ulikt i forhold til hvilke voksne de er sammen med, er det naturlig å se på hvordan den voksne oppfatter barnet og handler overfor det. Det er ifølge Jørgensen og Schreiner avgjørende for den voksne å bli bevisst sine sårbarheter og bearbeide dem, for å kunne ”tre ut av” fighterrelasjonen.

Hva går den voksnes sårbarhet ut på ..?

Dette er selvsagt individuelt, men det er en del som ifølge psykologenes erfaringer går igjen, f.eks;

Ansvarsfølelse, man føler ansvar for å handle.

Opplevelse av å bli akseptert av barnet (spesielt viktig ved skilsmisse osv..)

Forståelsesmåten, hvem har skylden, hva er årsaken?

Skyldfølelse

Renomé som oppdrager

Normalitetsoppfattelse

Normer og ordenssans

Tretthet og stress

Disse sårbarhetene sett i sammenheng med utviklingen av en fighterrelasjon, står nøye beskrevet i boken, og hva man kan gjøre for å bearbeide disse. Boken gir en nøye beskrivelse av problematikken, og kommer med konkrete metoder for å løse dette. Enkle ting satt ut i livet kan gi en revolusjonerende effekt!

Hva kan man gjøre?

Ifølge boken er det er i første omgang viktig å slutte med det som man har erfart at ikke virker, fordi det ofte forsterker den negative atferden. Jørgensen og Schreiner snakker om å gi barnet ”hakeslippopplevelser” for å bryte mønsteret. Et eksempel fra boken er barnehagebarnet som til stadighet ikke vil komme inn og spise, men gjemmer seg under sklia og lager bråk når det blir ”dratt inn”. Man kan her gå inn å si at det er greit at barnet sitter under sklia, men at vi andre går inn og spiser. Dette vil da være en overraskende handling som gir barnet ”hakeslipp”, og ikke sjelden vil barnet komme tuslende inn etter hvert. Ifølge denne teorien gjelder det å forberede seg på situasjoner der en vet det vil bli kamp, og si eller gjøre noe overraskende slik at barnet ikke får gjennomslag for sine innarbeidede metoder. Jørgensen og Schreiner poengterer at man må unngå å bruke ironi i slike situasjoner, mens humor derimot ofte kan være et godt hjelpemiddel.".

Her finner du info. vedr. Marte Meo-metoden: http://www.familiekonsult.no/wsp/familiekonsult/webon.cgi?func=show&table=CONTENT&template=content&func_id=10218&meny=Temaartikler'>http://www.familiekonsult.no/wsp/familiekonsult/webon.cgi?func=show&table=CONTENT&template=content&func_id=10218&meny=Temaartikler

Du kan også se under "Temaartikler" inne på http://www.familiekonsult.no/ - om der er flere artikler.

Tusen takk for et utrolig nyttig svar fra deg. Dette er helt en beskrivelse av vår gutt og de problemer han drar med seg. Må nok investere i denne boken, men problemet for oss er at vi har kommet til et pungt der vi er totalt utslitte og hvor en stor grad av motløshet råder. Vi må nok på en eller annen måte samle krefter før vi kan gå igang med denne type jobbing mot vår gutt.

[petter smart]

KJÆRE DEG!!

"Han lå akkurat på håret under grensen for og få diagnosen"??

Høres veldig merkelig ut for meg, da ADHD er ikke svart hvitt da!

Og hvor er han blitt testet...habiliteringstjenesten?

Jeg ville på nytt prøvd og få en annens spesialist til å teste han...gjerne privat-ofte det beste!!

Det med at han lå akkurat under grensen høres for meg helt latterlig ut.

Og jeg vet hva og hvilke tester man må igjennom for å få stilt en slik diagnose, da jeg selv har ADHD!!

Jeg fikk diagnosen da jeg var 25, og nå er jeg 27 og har fått et "nytt liv", ved hjelp av medisiner og støtteapparat.

Jeg er nok ikke hardest rammet, da ville de nok ha funnet ut dette tidligere, jeg har ADD(ikke hyperakt) men konsentrasjon og oppmerksomhetsvansker.

Men jeg ville ikke gitt meg med den ene "testen".

Hvis han har adhd, hvilket det tyder på, trenger han jo hjelp.

Vet ikke om dette hjalp noe spesielt..men...skrev nå noen ord i allefall.

LYKKE TIL!!

Hva er så rart med at han lå akkurat under grensen for hva de definerer som ADHD? Det er jo nettopp fordi dette ikke er svart-hvitt at dette er mulig. Han har tydeligvis mange trekk som er vanlige hos en med ADHD, men at han ikke har mange nok/sterke nok til å bli definert som ADHD.

[Vanedis]

Tusen takk for et utrolig nyttig svar fra deg. Dette er helt en beskrivelse av vår gutt og de problemer han drar med seg. Må nok investere i denne boken, men problemet for oss er at vi har kommet til et pungt der vi er totalt utslitte og hvor en stor grad av motløshet råder. Vi må nok på en eller annen måte samle krefter før vi kan gå igang med denne type jobbing mot vår gutt.

Takk for tilbakemeldingen.

Forstår at dere føler det slik, og det er aldri lett å ta tak i problem, når "ting" kan ha gått for langt. Uansett kan det være greitt å få en forståelse for hvorfor ting er slik det har blitt.

Jeg vet ikke vet hvorfor dere ikke har fått hjelp fra barnevernet, men min oppfordring er å ta ny kontakt. Fortell hvordan dere føler det - at dere er veldig slitne og at det går utover hele familien. Barnevernet har ofte for mye å gjøre, og prioriterer i forhold til hva som haster. Slik jeg ser det så haster det for dere å få hjelp. Hvis ikke kan situasjonen, iflg. innlegget ditt, forverre seg.

Ønsker dere lykke til!

[Junflower66]

Uff, dette hørtes veldig trasig ut. Har ikke noe råd og gi deg bortsett fra å finne noen å snakke med om det. Ta kontakt med BUP hvis dere ikke får respons fra barnevernet. Det er uansett et pluss for dere at dere har kontaktet barnevernet selv hvis gutten skulle bli involvert i noe alvorlig.Jeg har hatt samtaler på BUP i to år og har fått et nytt fohold til sønnen min. Ta kontakt, det er mye flinke folk der ute!

Hei , jer er mor til gutten det er snakk om her, oh jeg har hatt kontakt med barnevernet siden han han var 5 år, de har hele tiden sagt at her må noe gjøres for å hjelpe dere men ingenting særlig har kommet ut av det.

Han har vært testet i alle ender og bukter,han var også innlagt på haukeland b.psyk i 6 uker,oppfølging etterpå har ikke forekommet,i alle år jeg prøvd å å få hjelp, noen år siden spurte jeg til og med om de kunne komme å hente ham da jeg var så sliten,men det eneste jeg fikk var avlastning en helg pr mnd.

Vil gjerne høre fra andre med samme erfaring og om evt om dere fikk noe effektiv hjelp.

[Junflower66]

Hei , jer er mor til gutten det er snakk om her, oh jeg har hatt kontakt med barnevernet siden han han var 5 år, de har hele tiden sagt at her må noe gjøres for å hjelpe dere men ingenting særlig har kommet ut av det.

Han har vært testet i alle ender og bukter,han var også innlagt på haukeland b.psyk i 6 uker,oppfølging etterpå har ikke forekommet,i alle år jeg prøvd å å få hjelp, noen år siden spurte jeg til og med om de kunne komme å hente ham da jeg var så sliten,men det eneste jeg fikk var avlastning en helg pr mnd.

Vil gjerne høre fra andre med samme erfaring og om evt om dere fikk noe effektiv hjelp.

Jeg glemte å legge til at han ikke har fått noe diagnose men har blitt utprøvd på retalin, og det var bare backfire totalt og barnet ble skikkelig dårlig av det.

[Vanedis]

Jeg glemte å legge til at han ikke har fått noe diagnose men har blitt utprøvd på retalin, og det var bare backfire totalt og barnet ble skikkelig dårlig av det.

Har ikke egen erfaring med mine barn vedr. dette, men har jobbet innen barneverntjenesten.

Leitt å lese historien deres. Dette er slikt som ikke burde skje, men som tydeligvis har skjedd.

Uansett det virker som dere har stort behov for hjelp, og selv om hjelpen hittil har vært uten resultat, så bør barnevernet komme på banen.

Mitt forslag - blir lite detaljert, siden jeg ikke kjenner hele saken:

Få et møte med barnevernet og evt. samarbeidspartnere som PPT, helsestasjon o.l.

Kom fram til en felles forståelse for hva som er problemet. Sett målsettinger - dere som foreldre må også stå inne for det man blir enig om. Sett opp evaluering etter en tid, for å vurdere resultat. Dette blir mer forpliktende, for alle parter.

Lykke til!

[jente adhd]

Hva er så rart med at han lå akkurat under grensen for hva de definerer som ADHD? Det er jo nettopp fordi dette ikke er svart-hvitt at dette er mulig. Han har tydeligvis mange trekk som er vanlige hos en med ADHD, men at han ikke har mange nok/sterke nok til å bli definert som ADHD.

Hei!!

Du er ikke kompetent nok til p kunne diskutere akkurat dette temaet Petter smart.

Så du burde heller holde en lav profil...

[petter smart]

Hei!!

Du er ikke kompetent nok til p kunne diskutere akkurat dette temaet Petter smart.

Så du burde heller holde en lav profil...

Hvordan vet du om jeg er kompetent til å diskutere dette temaet eller ikke?

Forøvrig diskuterte jeg ikke temaet, men prinsippet om at når det gjelder en tilstand som ikke er enten eller kan en person bli funnet å ha symptomer/tendenser, men ikke sterke nok til å få en diagnose.

[Junflower66]

Har ikke egen erfaring med mine barn vedr. dette, men har jobbet innen barneverntjenesten.

Leitt å lese historien deres. Dette er slikt som ikke burde skje, men som tydeligvis har skjedd.

Uansett det virker som dere har stort behov for hjelp, og selv om hjelpen hittil har vært uten resultat, så bør barnevernet komme på banen.

Mitt forslag - blir lite detaljert, siden jeg ikke kjenner hele saken:

Få et møte med barnevernet og evt. samarbeidspartnere som PPT, helsestasjon o.l.

Kom fram til en felles forståelse for hva som er problemet. Sett målsettinger - dere som foreldre må også stå inne for det man blir enig om. Sett opp evaluering etter en tid, for å vurdere resultat. Dette blir mer forpliktende, for alle parter.

Lykke til!

Barnevernet,ppt og helsesøs. har vært inne i bildet i 8 år men det har ikke ført frem til noe særlige resultater.Nå skal han imidlertid søkes inn på en institusjon,og jeg anser det som et siste håp, så langt har vi fått avslag på det meste vi har søkt på.

Både vi to voskne og de andre barna lider under problematikken med eldstegutten, og vi to voksne har ikke fått noe som helst tid for oss selv,da det er ingen som takler å ha ham på besøk.Vi har heller ikke møtt noen andre der vi bor som har samme type barn som oss, og det er vondt når vennene våre trekker seg tilbake pga sønnen min

[Vanedis]

Barnevernet,ppt og helsesøs. har vært inne i bildet i 8 år men det har ikke ført frem til noe særlige resultater.Nå skal han imidlertid søkes inn på en institusjon,og jeg anser det som et siste håp, så langt har vi fått avslag på det meste vi har søkt på.

Både vi to voskne og de andre barna lider under problematikken med eldstegutten, og vi to voksne har ikke fått noe som helst tid for oss selv,da det er ingen som takler å ha ham på besøk.Vi har heller ikke møtt noen andre der vi bor som har samme type barn som oss, og det er vondt når vennene våre trekker seg tilbake pga sønnen min

Dere må ha det tøft. Føler med dere, og håper dere får hjelp.

[soleil]

Syns dere skal purre på barnevernet. Når dere ikke fram så kontakt fylkesbarnevernet. Få gutten skikkelig undersøkt, ta alle undersøkelser som EEG og lignende i tillegg.

Det fins andre medisiner som kan hjelpe. Lamictal (antiepilektikum) prøves ut for AD/HD.

Uansett hva som eventuelt feiler han så ser jeg for meg en ulykkelig gutt som prøver å bli sett, men på feil måte..

(?)

MST metoden er en metode som dere bør undersøke om er noe for dere. (Multi-systemisk terapi.)

Fylkesbarnevernet har ansvaret for det de fleste steder.

Kan hende familieterapi kan være noe.

Ikke gi opp!

[Frost40]

Syns dere skal purre på barnevernet. Når dere ikke fram så kontakt fylkesbarnevernet. Få gutten skikkelig undersøkt, ta alle undersøkelser som EEG og lignende i tillegg.

Det fins andre medisiner som kan hjelpe. Lamictal (antiepilektikum) prøves ut for AD/HD.

Uansett hva som eventuelt feiler han så ser jeg for meg en ulykkelig gutt som prøver å bli sett, men på feil måte..

(?)

MST metoden er en metode som dere bør undersøke om er noe for dere. (Multi-systemisk terapi.)

Fylkesbarnevernet har ansvaret for det de fleste steder.

Kan hende familieterapi kan være noe.

Ikke gi opp!

Hei og tusen takk for svar. Kan jeg få lov å spørre om du har erfaring med dette? Det virker som om du vet hva dette dreier seg om. Vi er svært intresserte i å holde kontakt med mennesker som har hatt lignende tilfeller da vi trenger råd og veiledning.

[Junflower66]

Dere må ha det tøft. Føler med dere, og håper dere får hjelp.

Jeg vil gjerne få takke for alle gode råd og tips.Det har betydd mye for oss:-)

[Vanedis]

Syns dere skal purre på barnevernet. Når dere ikke fram så kontakt fylkesbarnevernet. Få gutten skikkelig undersøkt, ta alle undersøkelser som EEG og lignende i tillegg.

Det fins andre medisiner som kan hjelpe. Lamictal (antiepilektikum) prøves ut for AD/HD.

Uansett hva som eventuelt feiler han så ser jeg for meg en ulykkelig gutt som prøver å bli sett, men på feil måte..

(?)

MST metoden er en metode som dere bør undersøke om er noe for dere. (Multi-systemisk terapi.)

Fylkesbarnevernet har ansvaret for det de fleste steder.

Kan hende familieterapi kan være noe.

Ikke gi opp!

Flott innlegg, soleil.

Her er forresten info. vedr. Multisystemisk terapi (MST)

http://www.familiekonsult.no/wsp/familiekonsult/webon.cgi?func=show&table=CONTENT&template=content&func_id=10052