Når barn tar makten

[soleil]

Hei og tusen takk for svar. Kan jeg få lov å spørre om du har erfaring med dette? Det virker som om du vet hva dette dreier seg om. Vi er svært intresserte i å holde kontakt med mennesker som har hatt lignende tilfeller da vi trenger råd og veiledning.

Jeg har ikke erfaring med dette. Jeg er bare interessert i temaet. (Er i likhet med Vanedis utdannet sosionom)

[Gjest erler]

Ikke godt å si hva dette skyldes. Kanskje dere skal ta en kikk på denne siden?

http://www.neurozym.com/

[Frost40]

Jeg har ikke erfaring med dette. Jeg er bare interessert i temaet. (Er i likhet med Vanedis utdannet sosionom)

Vel. Jeg hadde heller ingen erfaring med denne type problematikk før jeg påtok meg ansvaret for denne gutten. Jeg føler nå at jeg har gapet over mer enn jeg hadde regnet med, menønsker fortsatt å kjempe for at han skal få riktig behandling. Helt klart at vår gutte er en figther og han ønsker ikke under noen omstendighet å slippe kontrollen over hjemmet og de han har rundt seg. Jeg har to sønner fra et tidligere forhold. Min eldste er er også 13 år akkurat som gutten. Det største problemet her er at vår gutt....la oss kalle han Ove... har en svert sterk sjalusi mot mine to sønner. Dette gies uttrykk i regelrett mobbing og høylytt krangling. Vel nå er ikke min minstemann borte når det gjelder erting og han vet så godt hvordan han skal vippe Ove av pinnen. Jeg straffer minstemann når han gjør dette og min sønn etterkommer straffen. I de tilfeller, og de er mange, når det er påkrevd med straff for Ove behandler han meg som om jeg er luft. Han har en meget arrogant holdning og prater bort problemet med at fortiden hans har vært så forferdelig urettferdig mot han. I tillegg kommer han med utsangn som at "dere bør kaste meg på gaten for jeg er et problem for dere" og " jeg skulle aldri vært født for da hadde dere sluppet alle problemene". Dette er utsagn for å skaffe seg kontroll gjennom sympati. Etter en alvorlig samtale forholder han seg normal ca en dag før han igjen starter opp sin kamp for å styre alt og alle. En annen alvorlig side ved Ove er at når han kjeder seg lar han dette gå utover søsteren på 9 år. Han har rett og slett ødelagt henne slik at også hun nå trenger hjelp. Jeg har kun vært i dette forholdet i ett år, men spør meg hva barneværn og Bup har gjort for denne familien før jeg kom inn i bildet. Vi har nå flyttet fra Bergen til Åmot i Buskerud og hans barneværnsak er overført hit. her har dem vært raske til å stille opp og vi har nå et lite håp om at den hjelpen han trenger skal bli gitt. Vi har også vurdert familieterapi, men først etter at Ove har vært på behandligshjem i ett år. Dette er tiden vi trenger til å få tilbake pågangsmotet for å kunne gi Ove en bedre livskvalitet. Pr. idag er det motløsheten som råder. Hans mor er totalt utslitt etter å hatt ansvaret for gutten alen siden han ble født. Det har liten eller ingen avlastning. veldig mye prat og forslag og i tillegg har behandlingen han har fått gått ut på alt som er morro...Ingen konkrete hjelpetiltak i form av terapi eller behandling. Selv er jeg i den siste tiden blitt veldig kjølig og avvisende ovenfor han og føler til tider også en form for avsky mot han. Dette gjør meg så inderlig vondt da jeg ser andre sider hos han som heller burde komme til uttrykk, men hans dårlige side overskygger alt dette. Jeg tror jeg har prøvet ut alle måter å nærme meg han og nå inn til han på, men uten at dette har hjulpet. han er veldig knyttet til meg, men klarer ikke å holde sine dårlige sider i sjakk ovenfor meg. Ove og meg har hatt noen kvelder hvor han har fått lov å synge ut alt som plager han, men det har somregel vært alle andres dårlige sider han har trukket frem uten at han har vært i nærheten av sine egne problemer. I dag har jeg for andre gang vært i kontakt med barneværnet her i bygda og bedt om at det søkes om plass for han på en institusjon hvor han kan få hjelp. Det er to årsaker til at vi ønsker å sende han av gårde. Den ene er et håp om at han skal få den hjelpen han trenger til å føre et normalt liv. Den andre er for å redde stumpene av familien og klare å bygge opp selvfølelsen hos Oves søster som lider stygt under den terror han har påført henne hver gang han har kjedet seg. Vi er enige om at denne hjelpen må gies han nå om det ikke er forsent allerede. Vel som sosionom håper jeg at du vil bli istand til å gi hjelp til barn med disse problemene. Vel..Jeg er sikker på at du vil kunne bidra sterkt til å bedre livssituasjonen for familier med denne type problematikk. Lykke til videre med din jobb.