fortvilet over sambis og svigermor langt

[Gjest alene]

Hei folkens.

Jeg er helt rådvill her jeg sitter.

For ca litt over en mnd siden hadde vi en lite hyggelig opplevelse med svigermor.

Da vi var hos henne anklagde hun oss for både det ene og det andre,og begynnte først mot meg da sambisen min kom inn i rommet og så at hun stod nok en gang og ga meg skjylden for ting,og kritiserte meg.

Da han kom og han støttet meg i det jeg sa og ikke var enig med henne i det hun sa om meg,begynnte hun å grine for å spille på samvittigheten hans.

Og da jeg skulle si til henne hvordan jeg følte tingene når det hadde roet seg og jeg ville snakke rolig med henne skulle alt bare ligge i følge henne..når jeg prøvde å si at det klarte jeg ikke var hun bare totalt avisende og ville ikke høre på noe,så jeg fikk ikke sagt noe,og gikk derfra i sinne.

Samboeren min lovde å snakke med henne,noe han i det lengste har utssatt,med masse unskjyldninger,og jeg syntes han er feig som ikke kan stå for det han har lovd,i deres familie skal alt bare gå videre som at ingenting har hendt..

Men slikt er ikke jeg vandt til, og klarer heller ikke å roe meg med det eller være meg selv når vi skal på besøk der.

Jeg har sagt til samboeren min at jeg nekter å sette mine ben hos henne før jeg vet hvor jeg har henne og hun har lært å respektere meg.

Vi har også en sønn, og mest sannsynlig er hun sur fordi hun ikke får se han like mye lenger og gir skjylden på meg,og ser jo ikke sin egen sønns ansvar oppi dette, for han bare jatter med henne.

Noe slikt som skjedde sist,går jeg bare ikke med på en gang til, og jeg er møkk lei av a bli trakasert av henne hver gang det passer henne.

Hun benytter sjansen til å gå løs på meg hver gang han ikke er der.Og alt jeg gjør som mor i hennes nærvær er ikke bra nok.Hun må alltid rette på det jeg gjør,eller forandre på det.

Nå pga han ser det ut som at hun har begynnt å forstå at jeg ikke vil komme ned der for å spise midagg eller noe,siden han ikke har gitt beskjed,og jeg ikke kommer,og da blir jeg seendes ut som synderen.

Han har lovd å snakke med henne, og gjør det aldri, og nå nærmer det seg jul pluss at det er lenge siden vi har vært der.

hun virker nå som at hun prøver å tvinge meg ned der fordi hun skal kunne skjylde på meg at vi ikke kommer, eller som at hun prøvr å finne en anledning til å hakke på meg,og gi meg skjylden for alt,og i dag ville hun at jeg skulle komme ned ,og jeg hørte på stemmen hennes at hun var sur, så derfor ville jeg absolutt ikke.Jeg var også dårlig i dag, noe hun svarte på som at det ikke spillte noen rolle om jeg var dårlig her hjemme eller om jeg var det hos henne,så hun mente med andre ord at jeg SKULLE ned til henne selv om jeg er dårlig,og at hun mest sansynlig dreit i at jeg var dårlig.

Nå vil sikkert dere lure på hvorfor sønnen min ikke blir med faren, og det er fordi hun da durer frem med å ta over min rolle når jeg ikke er der,og gjør tingene slik HUN skal ha dem, og nekter å respektere det jeg og sønnen hennes har blitt enige om ang vår sønn,og han lar henne jo selvfølgelig bare holde på...for husefreden,så derfor går jeg ikke med på at han skal være der nede uten meg, og de fleste gangene sambisen går ned der,skal han være et annet sted og fikse ting, og det er da hun liksom skal passe junior,uten at faren er der.Og jeg vet at hun ikke bryr seg om det vi har sagt skal gjøres når han er hos henne.

Men men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med dette, for det blir verre og verre, og sambisen nekter å ta slike ting på tlf, og han later som alt er i orden, men likevell går han ikke å snakker med henne,for han har liksom ikke tid, selv om han har vært der flere ganger etterpå...

Så JEG blir sittende igjen som den som er synderen,og føler meg totalt sviktet av han,fordi han gir blanke i alt.Og forstår ikke hvor jæ***g jeg har det.

Så kan dere hjelpe meg?har noen av dere hadt det slik?Nå ble dette jo lengre enn jeg ventet på forhånd,og kansje litt rotete,men jeg håper dere forstår.Jeg føler meg helt

[Gjest flytte ut?]

Det e alltid noen svigermødre som elsker og lage bråk og ståhei.

Det er vel ikke så mye du kan gjøre, hvis du har prøvd alt.

Og det e du som e mora, ikke ho, og eg synes ho skal respektere det dere har bestemt. Det e dere som er foreldrene.

Og det virker ikke som om gubben din bryr seg så veldig mye om hvordan du har det, så lenge han kan holde litt på husfreden.

Eg foreslår en ALVORLIG prat med han, så han skjønner at dette går ikke lenger.

Og hvis det ikke går, hvorfor ikke bare

[Gjest alene]

Det e alltid noen svigermødre som elsker og lage bråk og ståhei.

Det er vel ikke så mye du kan gjøre, hvis du har prøvd alt.

Og det e du som e mora, ikke ho, og eg synes ho skal respektere det dere har bestemt. Det e dere som er foreldrene.

Og det virker ikke som om gubben din bryr seg så veldig mye om hvordan du har det, så lenge han kan holde litt på husfreden.

Eg foreslår en ALVORLIG prat med han, så han skjønner at dette går ikke lenger.

Og hvis det ikke går, hvorfor ikke bare

Hei .

Takk for svar.

Jeg fikk akkuratt nå beskjed av sambisen at han hadde snakket med moren,så det er vell håp for han likevell.

Han kom nettopp hjem og sa at han hadde snakket med henne.

Men hun latet jo selvfølgelig som at det jeg følte var helt bak mål, og kunne liksom ikke forstå noe..

Men det er slik det er når det er HAN som sier det til henne.

Tviler på at hun ville sagt det samme til meg.

Jaja men du har rett, dette går ikke i lengden, og jeg sa til han at hvis han nå ikke snakket med henne var det slutt, så da var det vell det som var grunnen til at han endelig gjorde det.

Håper du får en fin helg,og en goood klem til deg som prøvde å hjelpe.:-)

klem fra

[Gjest flytte ut?]

Hei .

Takk for svar.

Jeg fikk akkuratt nå beskjed av sambisen at han hadde snakket med moren,så det er vell håp for han likevell.

Han kom nettopp hjem og sa at han hadde snakket med henne.

Men hun latet jo selvfølgelig som at det jeg følte var helt bak mål, og kunne liksom ikke forstå noe..

Men det er slik det er når det er HAN som sier det til henne.

Tviler på at hun ville sagt det samme til meg.

Jaja men du har rett, dette går ikke i lengden, og jeg sa til han at hvis han nå ikke snakket med henne var det slutt, så da var det vell det som var grunnen til at han endelig gjorde det.

Håper du får en fin helg,og en goood klem til deg som prøvde å hjelpe.:-)

klem fra

D var bra d da.

Og hvis svigermora ikke skjerper seg etter dette, da vet ikke eg engang hva som hjelper.

Og enkelte svigermødre er helt korka i huet uansett, så uansett hva du sier til dem, så går det inn det ene øret og ut det andre øret.

Håper dere får en fin jul uansett hvem dere skal feire den hos.

Eg er glad eg ikke skal feire med svigermor i år *phu*

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "alene"

Du er ikke alene om å føle deg kritisert og tilsidesatt av en svigermor. Ekstra leit og vanskelig blir det jo når du opplever at samboeren din ikke støtter deg.

Du peker på det som er sentralt i svigermor-affærer: at svigermors sønn (altså din samboer) kommer i klemme mellom deg og sin mor, og blir feig og handlingslammet.

Selv om du synes du er den som både har krav på og respekt fra din samboer, vil jeg strø litt salt i såret.

Det kan ligge mange usynlige grunner bak din samboers tafatthet overfor sin mor. Det kan kanskje forklares med en motvilje mot å såre henne, eller et behov for å beskytte henne, som en slags takk , eller det kan være redsel for å sette i gang spetakkel som ingen vet hvor ender.

Mitt råd til deg er at du og samboer snakker gjennom saken alene, grundig. Vær på jakt etter din samboers motiver for hans utydelighet overfor moren. Forsøk å bli enige om en strategi for hvilken kontakt dere ønsker å ha til svigermor/mor. Bestem konkret hva dere skal gjøre, og når.

Jeg regner med at den viktigste for deg er din samboer og forholdet til han?

[Gjest alene]

Hei "alene"

Du er ikke alene om å føle deg kritisert og tilsidesatt av en svigermor. Ekstra leit og vanskelig blir det jo når du opplever at samboeren din ikke støtter deg.

Du peker på det som er sentralt i svigermor-affærer: at svigermors sønn (altså din samboer) kommer i klemme mellom deg og sin mor, og blir feig og handlingslammet.

Selv om du synes du er den som både har krav på og respekt fra din samboer, vil jeg strø litt salt i såret.

Det kan ligge mange usynlige grunner bak din samboers tafatthet overfor sin mor. Det kan kanskje forklares med en motvilje mot å såre henne, eller et behov for å beskytte henne, som en slags takk , eller det kan være redsel for å sette i gang spetakkel som ingen vet hvor ender.

Mitt råd til deg er at du og samboer snakker gjennom saken alene, grundig. Vær på jakt etter din samboers motiver for hans utydelighet overfor moren. Forsøk å bli enige om en strategi for hvilken kontakt dere ønsker å ha til svigermor/mor. Bestem konkret hva dere skal gjøre, og når.

Jeg regner med at den viktigste for deg er din samboer og forholdet til han?

Hei Vennesland.

Tusentakk for svar.

Jeg måtte i dag være med ned til svigermor for å feire bursdagen til partneren hennes.

Og gruet meg noe helt forferdlig,men jeg hadde alts ikke noe valg, siden det gjaldt bursdagen hans.

Men det gikk faktisk bedre enn ventet siden sønnen hennes snakket med henne i går,etter jeg sa at han nå var nødt til å ta et valg, noe han gjorde.

Så når jeg kom ned der,og hun viste en varmere side enn vanlig,og hun var høffelig,sa jeg at jeg ville at hun bare skulle godta meg for den jeg er og at jeg hadde følt meg mindre verdt i hennes øyne,og ikke god nok for sønnen hennes.

Vi fikk ikke sagt så mye siden det var besøk,men vi ga hverandre ihvertfall en klem og ble enig om at dette nå skulle være over,og at vi skulle godta hverandre slik vi er og begynne litt på nytt igjen.

så det gikk bedre enn jeg ventet,og jeg føler meg bedre nå og,jeg bare håper hun holder det hun har lovd nå,og at hun ikke er tilbake på samme sporet etter hvert.

Jeg skal møte henne i morgen og,så da får vi kansje snakket mer,og kansje vi får renset litt opp til det positive,jeg håper ihvertfall at det hun viste i dag var ekte og ikke noe hun sa fordi hun hadde gjester og,slik som før,men men.

Jeg håper det går bra i morgen.

Takk for at du tok deg tid til å svare meg,det betydde mye for meg.

Så får jeg håpe alt ordner seg til slutt.

Vennlig hilsen