IVF

[Gjest tenker`n]

Hei,

Sikkert mange - mange her som har gjennomgått IVF. Jeg skal begynne på sprayen om to uker og ser ikke frem til det. Men ser fram og opp og lys i tunnelen med tanke på at vi kanskje endelig skal få til å få barn etter mange års prøving. Er det flere som er i samme "båt" så setter jeg pris på å høre fra deg og/ eller noen som har gjennomgått denne prosessen.

Kjekt å dele erfaringer med noen ) ser frem til å høre fra deg!

Klæm fra ei som tenker mye på "dette"

[x-woman]

Jeg har bare positive opplevelser hittil i forsøket og synes det er kjempe-spennende. Jeg synes det har vært lettere å ta det nå når det har vært sommer og når det er fint vær. Det hjelper å få tankene vekk fra forsøket.

Håper at det vil gå bra med deg, husk at vi er mange her som kan hjelpe og støtte hverandre.

[tillajo]

Velkommen i "klubben" ! ) Jeg har vært her i noen år allerede, og er i gang med forsøk nr. 4. Mannen min har tette sædledere, så vi må bruke ICSI med operativt sæduttak i Danmark. Jeg ble gravid på 1. forsøk, men aborterte, gravid igjen på andre forsøk, og fikk ei nydelig jente for snart to år siden. Nå driver vi med andre søskenforsøk.

Jeg synes ikke du skal bruke energien din på å grue deg. Gled deg isteden over å være i gang med denne prosessen som uansett utfall bringer dere et skritt videre på veien mot å bli foreldre. Selv om ikke alle lykkes med å bli biologiske foreldre, har dere sannsynligvis mulighet til å adoptere, og kan bli foreldre til et barn på den måten.

Men for øyeblikket kan dere konsentrere dere om IVF-forsøkene. Disse forsøkene kan ofte være en påkjenning - særlig psykisk. Men det er ikke så mye å grue seg veldig for. Det kan være noen ubehagligheter underveis, men det trenger ikke være så galt.

Det verste er vanligvis det psykiske. Mitt råd i så måte, er at dere passer på å ta vare på hverandre. Det er lett for oss jenter å mene at mannen skal ta vare på oss, og vi har lett for å kreve at han også skal være engasjert på samme måte som oss jenter. Men i praksis fungerer mannen og kvinnen ganske ulikt på dette området. Jeg tror man kommer best ut, hvis man aksepterer denne forskjelligheten, og støtter hverandre til tross for den.

Uansett hva som skjer, blir ingenting bedre av å bekymre seg på forhånd. Det er greiest å ta det etter hvert som det kommer. Kanskje blir du overrasket over hvor greit det går. Mange av oss har ikke særlig bivirkninger av medisinene. For min egen del har jeg hatt noen vonde egguttak, men de varer jo ikke så lenge, så jeg tåler det i alle fall helt fint. Noen synes ikke egguttak er vondt heller.

Ønsker dere lykke til med forsøket.