Skikkelig floke

[Cro]

Hei der !

Hva skal jeg gjøre ?

Jeg kom hjem fra jobb en morgen, etter å ha vært borte i 14 dager. Jeg var trøtt, og hadde reist hele natten og dagen for å komme hjem. Jeg gikk rett til sengs, ettersom huset var tomt, og min samboer var på jobb, og barna var på skole og i barnehage. Etter en stund går soveromsdøren opp, og min samboer kommer brasende inn og sier at jeg må flytte, fordi hun ikke er glad i meg lenger. Jeg får sjokk, og later som jeg ikke hører hva hun sier. Jeg spør etter en stund om vi ikke kan prøve på ny, for barnas skyld, men hun er avvisende, og går bare såvidt med på dette etterhvert. Vi reiser så på ferie, og er borte i en uke. Jeg har merket at mobiltelefonen har blitt en ytterst hemmelig liten sak, og hun mottar og sender meldinger hele tiden. Hun sier at grunnen til at mobilen er så hemmelig, er at hun ikke vil at jeg skal lese meldinger fra hennes venninner. Jeg godtar dette, og fortsetter ferien med det for øyet at vi prøver å få ting til å fungere. Når vi kommer hjem fra ferien, ligger det plutselig en melding på mobiltelefonen min fra en felles venninne av oss, hvor det står at min samboer og hennes mann (min kamerat) har en pågående affære, og at de har møttes noen ganger. Dette har vår felles venninne funnet ut ved å sniklese meldingene på min tidligere kamerats mobiltelefon. Jeg blir rasende, og knuser etpar glass, samtidig som jeg virkelig må styre meg for ikke å slå til min samboer (som jeg selvfølgelig aldri heller tidligere har gjort). Jeg spør hvor lenge dette har pågått, og hun svarer 3 uker. Jeg ser på dette som et stort tillitsbrudd, og har gjort det klart at min tidligere venn ikke bør vise seg for mine øyne, for da tror jeg virkelig at jeg ville forsøke å ta ham av dage. Nå skal vi til familieterapi, men jeg er veldig redd for at dette ikke kommer til å hjelpe. Jeg er så forbannet, at jeg har lyst til å fortelle alle jeg kjenner om dette. Jeg vil selvfølgelig skjerme barna, men hvor lenge klarer jeg det ? Historien skulle vært slutt her, men selv etter denne historien har mobilen vært litt hemmelig, og jeg har sagt at om jeg ikke får fullt innsyn i alle meldinger som kommer inn, og går ut, så vil jeg tro hun er utro. I forrige uke ble hennes beste venninne også avslørt av tekstmeldinger på sin mobil av sin mann. Hun har vært utro med en mann på 55 år, og selv er hun 32 ?!? Hva skjer med verden ??? Jeg har veldig lyst til å kvele noen, får ikke sove på natten, men ligger bare å tenker på hvordan jeg kan løse denne floken, og hvordan jeg kan få tatt livet av min tidligere kamerat. Er jeg unormal som vil ta livet av min tidligere kamerat ? Om dette skjer igjen, vil jeg gjøre min kone mindre attraktiv v.h.a. saltsyre e.l. Jeg er virkelig så full av hat at jeg kan drepe nå om dagen !!!

[SierDuDet]

Det første du bør gjøre er å roe deg ned betraktelig. Snakk med noen, en kompis, en venninne, en spesialist, hva som helst, for å få bukt med ditt sinne.

Det er normalt å være forbanna i en sånn situasjon, og det er normalt å ville sin kompis vondt, men å ville dunke sin kompis litt og så aldri se han igjen er en ting. Noe annet er det når man faktisk seriøst tenker tanken på å ta fyren av dage, samt seriøst vurderer å ødelegge sin samboer.

Du bør søke hjelp så familien din ikke ender opp i avisa som en ny tragedie.

Tenk på unga dine. De trenger sin far, og gjør du virkelighet av noen av dine tanker så har de ikke lenger han, altså deg.

Og DET vil nok være et langt større tap både for deg selv og dine barn, enn det faktum at din samboer og din kompis har innledet et forhold.

Vel, lykke til, men du må få hjelp mot dine tanker, for de er ikke normale selv i denne situasjonen.

[Dorthe]

Hvorfor kan du ikke bare be samboeren flytte? Behold barna og hiv henne ut.

[angelica2]

Kjære Cro,

Jeg håper virkelgi at sinnet du uttrykker er en tanke, og ikke av en slik kraft at du virkelig vurderer å gjøre det... Er sikker på at hvis jeg hadde opplevd det samme, ville jeg nok tenkt at den drittsekken av en venn skulle jammen få svi... og ikke minst min utroe mann...

SKjønner du er frustrert, lei deg og fortvilet over å ha blitt sviktet av to av dine nærmeste. Alle ville følt at verden "gynger" og vært fullstendig ute av seg.

Men - nå er det tid for å samle tankene. - Ta action.

Vurder hva du praktisk kan gjøre nå. Har du råd til å beholde huset? Har du mulighet til å ha barna dine på halv tid? Hvis jeg var deg, ville jeg kastet ut samboeren, og bedt henne finne seg en leilighet. Tror nok kanskje ikke hun heller "tenker klart" nå, antagelig midt inne i forelskelsens rus. Det kan imidlertid bli borte, kanskje det er spenningen som driver dem?

Hvis du viser deg som en mann som tar konsekvenser og som hardt og brutalt sender henne på dør, vil hun nok være nødt til å tenke seg om mer enn en gang...

Begynn å planlegg livet ditt fremover - hvem vet, kanskje dette er en sjanse for deg til å oppleve lykken på ny! Har dere hatt et perfekt forhold hele tiden? Kanskje du heller får sjansen til å treffe en som er bedre for deg! Å bli sviktet slik du har blitt nå, gjør at du sannsynligvis trenger tid for deg selv, men jeg er sikker på at du vokser på det også...

Tillat deg selv å sørge, være lei deg og sint, men ikke pass på å ikke utvikle sinnet ditt til en besettelse..

[Gjest Opplever det samme]

Det første du bør gjøre er å roe deg ned betraktelig. Snakk med noen, en kompis, en venninne, en spesialist, hva som helst, for å få bukt med ditt sinne.

Det er normalt å være forbanna i en sånn situasjon, og det er normalt å ville sin kompis vondt, men å ville dunke sin kompis litt og så aldri se han igjen er en ting. Noe annet er det når man faktisk seriøst tenker tanken på å ta fyren av dage, samt seriøst vurderer å ødelegge sin samboer.

Du bør søke hjelp så familien din ikke ender opp i avisa som en ny tragedie.

Tenk på unga dine. De trenger sin far, og gjør du virkelighet av noen av dine tanker så har de ikke lenger han, altså deg.

Og DET vil nok være et langt større tap både for deg selv og dine barn, enn det faktum at din samboer og din kompis har innledet et forhold.

Vel, lykke til, men du må få hjelp mot dine tanker, for de er ikke normale selv i denne situasjonen.

Jeg opplever omtrent helt nøyaktig det samme som deg. I mitt tilfelle oppdaget jeg at min samboer hadde sendt over 200 tekstmeldinger til fyren i løpet av en måned i vår. Jeg fikk også tilgang til disse. Det handler om masse følelser og tekst-sex. I tillegg hadde de hatt telefon-sex, framgikk det. Men ellers ingenting fysisk - det tror jeg henne på.

Dette hadde foregått over noen måneder, og med en kar jeg godt vet hvem er.

Av svært mange årsaker kom jeg raskt fram til at jeg ikke vil ha noen brudd. Hun tryglet om at vi måtte fortsette - for vi er svært glade i hverandre.

Siden har opp- og nedturene vært svært mange. Det har mye sinne, frustrasjon, fortvilelse. Tillitsbruddet er enormt, ja, helt ubeskrivelig.

Men vi har samtidig virkelig fått opprøsk i alt som var galt i forholdet - og mange ting er blitt bedre.

Vi har snakket i timesvis, ofte har jeg rast - men nå går omsider ting bedre.

Samtidig er denne karen gift. Jeg har skånet ham, fordi av forskjellige grunner ville en avsløring overfor hans kone fått store negative konsekvenser for min samboer. Men jeg har innkalt ham på teppet face to face, skjelt ham ut etter noter og flere ganger siden kommet med trusler overfor ham pr SMS om at jeg likevel akter å avsløre dette. Så han er redd, og det gjør meg veldig godt å vite.

Jeg vil han skal lide med meg - og oss.

Jeg har ingen råd til deg. Det store spørsmålet er om din partner virkelig vil satse videre på et liv med deg. I så fall er det håp, om du vil det samme.

Å banke opp kameraten din, er uansett ingen løsning. Tro meg, han har et helvete han også. Selv om det er en fattig trøst.

[Cro]

Jeg opplever omtrent helt nøyaktig det samme som deg. I mitt tilfelle oppdaget jeg at min samboer hadde sendt over 200 tekstmeldinger til fyren i løpet av en måned i vår. Jeg fikk også tilgang til disse. Det handler om masse følelser og tekst-sex. I tillegg hadde de hatt telefon-sex, framgikk det. Men ellers ingenting fysisk - det tror jeg henne på.

Dette hadde foregått over noen måneder, og med en kar jeg godt vet hvem er.

Av svært mange årsaker kom jeg raskt fram til at jeg ikke vil ha noen brudd. Hun tryglet om at vi måtte fortsette - for vi er svært glade i hverandre.

Siden har opp- og nedturene vært svært mange. Det har mye sinne, frustrasjon, fortvilelse. Tillitsbruddet er enormt, ja, helt ubeskrivelig.

Men vi har samtidig virkelig fått opprøsk i alt som var galt i forholdet - og mange ting er blitt bedre.

Vi har snakket i timesvis, ofte har jeg rast - men nå går omsider ting bedre.

Samtidig er denne karen gift. Jeg har skånet ham, fordi av forskjellige grunner ville en avsløring overfor hans kone fått store negative konsekvenser for min samboer. Men jeg har innkalt ham på teppet face to face, skjelt ham ut etter noter og flere ganger siden kommet med trusler overfor ham pr SMS om at jeg likevel akter å avsløre dette. Så han er redd, og det gjør meg veldig godt å vite.

Jeg vil han skal lide med meg - og oss.

Jeg har ingen råd til deg. Det store spørsmålet er om din partner virkelig vil satse videre på et liv med deg. I så fall er det håp, om du vil det samme.

Å banke opp kameraten din, er uansett ingen løsning. Tro meg, han har et helvete han også. Selv om det er en fattig trøst.

Takk for svar, vi har bestemt oss for å prøve å løse saken gjennom familieterapi, men i mellomtiden er jeg så ufattelig forbanna at hodet snart eksploderer. Det er flott at noen med liknende opplevelser skriver inn. Jeg håper det løser seg for deg og din kone !

[Gjest en doler som har fått mye hjelp herfra]

Jeg har også opplevd noe av det samme. Min daværende og også nåværende venninne hadde telefonsex med min daværende samboer (nåværende ektemann).

Han lovet på tro og ære at det aldri skulle gjenta seg. Likevel tok jeg dem på færsken tre ganger. Jeg trenger vel ikke fortelle deg at følelsen av svik var enorm. Hun både er og var gift. Mannen hennes vet ikke noe.

Forholdet oss imellom fikk en skikkelig knekk. Jeg fant ut at både forholdet til min kjære og forholdet til min venninne_skulle_jeg redde.

Jeg tror at det som reddet forhold(ene), var:

1... Disse to turtelduene begynte å krangle. Den dag idag vil ikke hun ha noe med ham å gjøre.

2... Vi flyttet 10 mil.

Vel, jeg kan ikke gjøre annet enn å ønske lykke til.

Du kommer til å være sint lenge. Og det må du ha lov til. Men for din egen og barnas del: Tenk deg om! Ikke gjør noe galt.

[Gjest Også sint....]

Takk for svar, vi har bestemt oss for å prøve å løse saken gjennom familieterapi, men i mellomtiden er jeg så ufattelig forbanna at hodet snart eksploderer. Det er flott at noen med liknende opplevelser skriver inn. Jeg håper det løser seg for deg og din kone !

Hei. Føler med deg og faktisk så skjønner jeg også de tankene du har. Jeg tror faktisk at en mann er i stand i tullsinne å slå noen ihjel for slikt! Det er jo galt, men man blir så gærn når de nærmeste sviker en. Fikk vite av min kone at hun hadde datet for 1 uke siden og hun er min kone!!! Min første tanke var at det var godt for henne at hun sa det på tlf til meg og ikke var i samme rom! Så vi har vel noe å bearbeide alle og en hver! Lykke til.

[Gjest også skuffet]

Kjønner deg veldig godt. Det er ikke alltid like enkelt å vite hva man skal og bør gjøre når slike ting rammer. For rammer gjør det langt inn i hjerteroten. Jeg vet hva jeg snakker om. Har fått hvite at min samboer gjennom åtte år plutselig har begjær for en arbeidskollega. Men han sier at det er meg han elsker og at det er hos meg han vil bo. Men han klarer ikke la være å tenke på henne, han drømmer om henne. Snakker til og med i søvne om henne.Hun føler også sterkt for han, er villig til å flytte fra sin samboer til fordel for min samboer. Er veldig glad i han, men vet ikke helt om jeg klarer å stole på han igjen. Han har lovet å skaffe seg annet arbeid for å komme bort fra henne, men føler at det ikke skjer noen ting. Jeg følte også sinne ovenfor henne ettersom jeg kjenner henne. At hun kunne gjøre sånn mot meg. Har mest lyst til å kverke henne men det hjelper jo ingen ting. Men prøver å unngå å treffe henne. Har det ikke så veldig enkelt når min samboer er på jobb og jeg vet at han må omgås med henne hele dagen.

Kjære Cro ønsker deg virkelig lykke til. For dette kan nok bli vanskelig. Men det har du nok skjønt selv. Håper at alt ordner seg best mulig.

Det er et ordtak som sier at :

ingen ting er så galt at det ikke godt for noe.