Sviger-problemer

[Gjest kjærringa]

Jeg har vært sammen med mannen min i snart 4 år, og vi har vært gift i snart 2 år. Vi har en sønn på 2 år sammen, og har det egentlig ganske fint sammen med unntak av problemene jeg har med svigerfamilien min.

Spesielt har jeg problemer med å takle svigermor, som er en klegg uten like.

Da sønnen vår ble født kom hun på besøk hver eneste dag og ringte minst 3 ganger om dagen for å sjekke at jeg tok meg godt nok av barnebarnet hennes. Hun hang over meg mens jeg ammet og kommenterte stadig melkemengden min osv, og det gjorde meg så stresset at jeg mistet melken etter kort tid. Jeg er overbevisst om at dette er grunnen, men selv skjønner hun visst ikke koblingen i det hele tatt. Hun er nesten like ille nå nesten 2 år etterpå, og ringer eller kommer på besøk nesten hver dag. Jeg synes det hele blir litt vel intenst, og har sagt det mange ganger til mannen min. Men han tør ikke å si noe til mora si, for da blir hun sur.

I tilegg har mannen min en søster som er nøyaktig lik moren sin, hun ringer og kommer på besøk hele tiden. Sier vi nei enten til svigermor eller svigersøsteren min blir de sure lenge etterpå, og jeg veit at de kjefter mye på mannen min fordi de ser oss "for sjelden".

Mannen min vet at jeg synes de er for masete, og han prøver ofte å "dekke over for dem" ved å si til meg at de ikke ringte for å be om å få besøk, men for å bare snakke litt. Han blir alikevel avslørt når svigermor ringer dagen etter og kjefter på meg fordi vi ikke kom på besøk som hun hadde bedt sønnen om. Jeg har spurt han mange ganger om hvorfor han ikke bare forteller meg at de ringer for å be om besøk, og han sier at han gjør det for at jeg ikke skal tro at de er masete. Men da er det jo ikke bare noe jeg tror, det er jo faktisk sant!

I går gikk jeg inn på mailen til mannen min for å se på noen baby-bilder et vennepar av oss har sendt til mailen hans. Jeg la merke til en mail fra mora hans datert et par måneder tilbake, og fristelsen ble for stor og jeg leste den. Jeg fikk helt sjokk, det var en lang avhandling om at hun mente jeg hadde stjålet mannen min fra familien deres og at de var sikre på at jeg var grunnen til at de ser han og sønnen vår så sjelden. Hun skrev også masse om at tantene og onklene og søskenbarnene til mannen min ikke syntes de så han og sønnen vår ofte nok, og hun mente at han hadde sviktet dem alle sammen.

Jeg ble helt sjokkert, er det virkelig forventet at vi skal dra på besøk til såpass fjerne slektninger like ofte som vi besøker foreldrene våre?? Det er tydelig at svigermor innbiller seg at vi har mer kontakt med mine fjerne slektninger enn de på min manns side, men det er jo ikke tilfellet. Vi møter dem kun på bursdager, og ingen på min side har noengang blitt sure for at vi ikke oppsøker dem oftere. Nøyaktig like ofte møter vi slektningene til mannen min, og jeg trodde det var mer enn nok. Men det er det tydeligvis ikke. Hva mener dere om dette, er det jeg som er rar?

Mannen min har jo heller ingen interesse av å besøke dem oftere, de har jo aldri stått hverandre særlig nær i utgangspunktet.

Og bør jeg fortelle mannen min at jeg har lest mailen? Jeg er litt irritert for at han ikke har fortalt meg om den, den handlet jo i all hovedsak om meg og familien min. Hva ville dere gjort?

[Gjest magnetic]

Det er mulig å ha to telefonnumre til samme telefon... og flytte lengre unna....

Men aller best er det kanskje bare å tale med hjertets røst til svigermor og sette henne ordentlig, ordentlig på plass?

[Gjest yodo]

Kjære deg!

Du sliter nok med å være av den underdanige typen, og har funnet deg i å bli manipulert og trakassert av sviger-helvetet alt for lenge. Jo lenger tid det går før du setter ned foten, jo vanskeligere blir det. Lett å si for andre som ikke er midt oppi det...

Jeg grøsser når jeg leser at du bl.a. mistet melken av hennes mas, faktisk ble jo hele barseltiden din ødelagt av dette skrekkelige mennesket. Jeg grøsser også fordi det fremkaller minner fra min egen barseltid med datteren min, der jeg ble trakassert av min svigermor på det aller skrekkeligste. Man er så uendelig sårbar i en slik tid, full av hormoner, så usikker på om man gjør ting riktig, og så opptatt av det beste for det lille uskyldige barnet sitt. Føler med deg i det du har gjennomlevd og det du lever i hver dag!

Jeg tror ikke du skal si noe til mannen din om mailen. Han vil ikke forstå deg uansett, han kjenner sin mor på en helt annen måte enn deg og tar henne sikkert ikke så veldig høytidelig. Iallefall var det min opplevelse med min mann...

Nøkkelordet er å sette grenser og tenke på deg selv fremfor å gjøre sviger-helvetet til lags. Utrolig vanskelig, men helt nødvendig. Hun vil sikkert reagere kraftig på at du begynner å ta igjen med henne, men stålsett deg og gjør det helt klart både overfor henne og mannen din at du ikke kan leve slik.

Lykke til!

[petter smart]

Kjære deg!

Du sliter nok med å være av den underdanige typen, og har funnet deg i å bli manipulert og trakassert av sviger-helvetet alt for lenge. Jo lenger tid det går før du setter ned foten, jo vanskeligere blir det. Lett å si for andre som ikke er midt oppi det...

Jeg grøsser når jeg leser at du bl.a. mistet melken av hennes mas, faktisk ble jo hele barseltiden din ødelagt av dette skrekkelige mennesket. Jeg grøsser også fordi det fremkaller minner fra min egen barseltid med datteren min, der jeg ble trakassert av min svigermor på det aller skrekkeligste. Man er så uendelig sårbar i en slik tid, full av hormoner, så usikker på om man gjør ting riktig, og så opptatt av det beste for det lille uskyldige barnet sitt. Føler med deg i det du har gjennomlevd og det du lever i hver dag!

Jeg tror ikke du skal si noe til mannen din om mailen. Han vil ikke forstå deg uansett, han kjenner sin mor på en helt annen måte enn deg og tar henne sikkert ikke så veldig høytidelig. Iallefall var det min opplevelse med min mann...

Nøkkelordet er å sette grenser og tenke på deg selv fremfor å gjøre sviger-helvetet til lags. Utrolig vanskelig, men helt nødvendig. Hun vil sikkert reagere kraftig på at du begynner å ta igjen med henne, men stålsett deg og gjør det helt klart både overfor henne og mannen din at du ikke kan leve slik.

Lykke til!

Det er vel heller han som er underdanig, en tøffel som ikke tør si fra til sin mor og søster.

Det skal jo ikke være slik at en må ordne opp med den andres foreldre.

[serendipity]

Det der får mannen din ta seg av å ordne opp i. Han virker jo som en bortkommen "dott".

[favn]

Kanskje ikke et råd du greier å forholde deg til, men jeg hadde ikke nølt:

Be dem dra til helvete.

[Gjest isoldesmann]

Det er mulig å ha to telefonnumre til samme telefon... og flytte lengre unna....

Men aller best er det kanskje bare å tale med hjertets røst til svigermor og sette henne ordentlig, ordentlig på plass?

Dette burde egentlig være lett match. Jeg synes ikke du skal fortelle at du har lest mailen - og i hvert fall ikke enda. Husk at du nå har nyttig informasjon, men du vet jo ikke om han nesten spøy da han leste den. Men barn er som regel veldig lojale mot foreldre, til døden - kan man si i noen tilfelle. Det skal egentlig veldig, veldig mye til for enkelte før boblen sprekker, og noen velger å tro livsløgnen så lenge de lever!

Men i ditt tilfelle er det håp! Din svigermor oppfører seg så bøllete, sleskt og stygt, at det ikke skulle være vanskelig å ramme henne. List opp for deg selv hva du faktisk har opplevd, frem med blokk og blyant. Ta det opp med din mann, husk punktene i hue, ikke bruk en "handlelapp"!! Gråt gjerne både mye og lite (det klarer du, å, kom igjen da!!) og si at du er så sliiiten av alt dette at du kunne tenke deg å snakke med .. ja, velg selv .. en fagperson, venninne a, b eller c, eller for den saks skyld din egen mor! Når han hører hva du sier og ser hvordan du har det, vil han bli sint, og når du nevner at du kanskje bør snakke med noen, vil han bli dødsredd: tenk om dette kommer ut, at mora hans er DEN DRITTSEKKEN!! Du skjønner hvor jeg vil. Dette tar du grepet på! Ikke vær redd! Er du glad i mannen din, bør du gjøre det, og er han sånn litt under middels begavet eller derover, så vil han ta poenget med det samme. Gjør han det IKKE er det alvorlig grad til bekymring!!

[Girl interrupted]

Dette burde egentlig være lett match. Jeg synes ikke du skal fortelle at du har lest mailen - og i hvert fall ikke enda. Husk at du nå har nyttig informasjon, men du vet jo ikke om han nesten spøy da han leste den. Men barn er som regel veldig lojale mot foreldre, til døden - kan man si i noen tilfelle. Det skal egentlig veldig, veldig mye til for enkelte før boblen sprekker, og noen velger å tro livsløgnen så lenge de lever!

Men i ditt tilfelle er det håp! Din svigermor oppfører seg så bøllete, sleskt og stygt, at det ikke skulle være vanskelig å ramme henne. List opp for deg selv hva du faktisk har opplevd, frem med blokk og blyant. Ta det opp med din mann, husk punktene i hue, ikke bruk en "handlelapp"!! Gråt gjerne både mye og lite (det klarer du, å, kom igjen da!!) og si at du er så sliiiten av alt dette at du kunne tenke deg å snakke med .. ja, velg selv .. en fagperson, venninne a, b eller c, eller for den saks skyld din egen mor! Når han hører hva du sier og ser hvordan du har det, vil han bli sint, og når du nevner at du kanskje bør snakke med noen, vil han bli dødsredd: tenk om dette kommer ut, at mora hans er DEN DRITTSEKKEN!! Du skjønner hvor jeg vil. Dette tar du grepet på! Ikke vær redd! Er du glad i mannen din, bør du gjøre det, og er han sånn litt under middels begavet eller derover, så vil han ta poenget med det samme. Gjør han det IKKE er det alvorlig grad til bekymring!!

Fortell hvordan det går da!

Er så nysgjerrig.Har du gjort noe drastisk enda?

[Gjest lurtelittegranne]

Fortell hvordan det går da!

Er så nysgjerrig.Har du gjort noe drastisk enda?

Nei, ikke noe drastisk enda, men jeg snakker med jenta mi hver dag. Nå drar'a til syden i 14 dager, jeg unner henne det av hele hjertet! Hun er jo ikke bundet til meg, men om jeg "stoler på" den nydelige jenta? JA! Hundre prosent sikker der gitt!! Hun er en latino.. men altså ingen flyefille.