Er du radiograf? El under utdanning?

[Gjest lurer litt i dag]

Hva syns du om yrket/utdanningen din. Plusser og minuser ved den...

Jeg lurer på å utdanne meg til radiograf, men vil gjerne høre synspunkter fra mennesker underveis i utdanningen eller som jobber i yrket.

vennlig hilsen Liza

[SoriaMoria]

Ja, jeg er radiograf - har vært ferdigutdannet i litt over to år nå. Jobber i en middels stor røntgenavdeling med kombinert poliklinisk- og akuttfunksjon.

Positivt med yrket:

Variert, i den forstand at man i løpet av en arbeidsdag både må mestre teknikk, stålevern, omsorg, kommunikasjon med alle aldersgrupper, sykepleietekniske oppgaver, samarbeid med andre yrkesgrupper, data mm.

Man har mulighet til å spesialisere seg på f.eks mammografi, MR, stråleterapi og nukleærmedisin. Det finnes også andre videreutdanninger.

Man jobber både selvstendig og i samarbeid i løpet av en dag.

Et temmelig dynamisk yrke - den tekniske utviklingen går FORT inne radiologifaget.

Negativt:

Pasientene som undersøkes på sykehus blir generelt dårligere, og det kan bli relativt mange tunge løft.

Og selvsagt er det også mye de samme undersøkelsene som går igjen - men så enkelte kan kanskje oppleve dette som lite variert. (Men man må ofte gjøre individuelle tilpasninger til hver enkelt pasient, så det blir likevel en viss variasjon i dette også.)

Presset på å få utført radiologiske undersøkelser er kraftig økende - i takt med at leger ber om undersøkelser "for sikkerhets skyld" som det egentlig ikke finnes klinisk belegg for dette. Da kan det være frustrerende å stå der å være den som kanskje vet mest av de involverte parter om strålingens fordeler og faremomenter og å måtte sende røntgenstråler inn i en person der det egentlig ikke er nødvendig. Men som yrkesgruppe har vi ikke noen selvstendig rett til å stoppe undersøkelser som er lite relevante. Det er det røntgenlegene som kan gjøre.

Hvis man jobber som radiograf på et sykehus, vil man ofte gå i turnustjeneste - inkludert nattarbeid. Noen synes dette er positivt, andre negativt.

---

Det er ikke så lett å bare skrive når dine spørsmål er såpass lite konkrete - men jeg håper at du i alle fall har fått noen opplysninger her )

Still gjerne flere spørsmål, så skal jeg forsøke å svare.

mvh

[Gjest takk til deg]

Ja, jeg er radiograf - har vært ferdigutdannet i litt over to år nå. Jobber i en middels stor røntgenavdeling med kombinert poliklinisk- og akuttfunksjon.

Positivt med yrket:

Variert, i den forstand at man i løpet av en arbeidsdag både må mestre teknikk, stålevern, omsorg, kommunikasjon med alle aldersgrupper, sykepleietekniske oppgaver, samarbeid med andre yrkesgrupper, data mm.

Man har mulighet til å spesialisere seg på f.eks mammografi, MR, stråleterapi og nukleærmedisin. Det finnes også andre videreutdanninger.

Man jobber både selvstendig og i samarbeid i løpet av en dag.

Et temmelig dynamisk yrke - den tekniske utviklingen går FORT inne radiologifaget.

Negativt:

Pasientene som undersøkes på sykehus blir generelt dårligere, og det kan bli relativt mange tunge løft.

Og selvsagt er det også mye de samme undersøkelsene som går igjen - men så enkelte kan kanskje oppleve dette som lite variert. (Men man må ofte gjøre individuelle tilpasninger til hver enkelt pasient, så det blir likevel en viss variasjon i dette også.)

Presset på å få utført radiologiske undersøkelser er kraftig økende - i takt med at leger ber om undersøkelser "for sikkerhets skyld" som det egentlig ikke finnes klinisk belegg for dette. Da kan det være frustrerende å stå der å være den som kanskje vet mest av de involverte parter om strålingens fordeler og faremomenter og å måtte sende røntgenstråler inn i en person der det egentlig ikke er nødvendig. Men som yrkesgruppe har vi ikke noen selvstendig rett til å stoppe undersøkelser som er lite relevante. Det er det røntgenlegene som kan gjøre.

Hvis man jobber som radiograf på et sykehus, vil man ofte gå i turnustjeneste - inkludert nattarbeid. Noen synes dette er positivt, andre negativt.

---

Det er ikke så lett å bare skrive når dine spørsmål er såpass lite konkrete - men jeg håper at du i alle fall har fått noen opplysninger her )

Still gjerne flere spørsmål, så skal jeg forsøke å svare.

mvh

Takk til deg SoriaMora for et godt forklart svar.

Viste nemlig ikke så mye om hva radiografer gjør.

[Gjest lurer litt i dag]

Ja, jeg er radiograf - har vært ferdigutdannet i litt over to år nå. Jobber i en middels stor røntgenavdeling med kombinert poliklinisk- og akuttfunksjon.

Positivt med yrket:

Variert, i den forstand at man i løpet av en arbeidsdag både må mestre teknikk, stålevern, omsorg, kommunikasjon med alle aldersgrupper, sykepleietekniske oppgaver, samarbeid med andre yrkesgrupper, data mm.

Man har mulighet til å spesialisere seg på f.eks mammografi, MR, stråleterapi og nukleærmedisin. Det finnes også andre videreutdanninger.

Man jobber både selvstendig og i samarbeid i løpet av en dag.

Et temmelig dynamisk yrke - den tekniske utviklingen går FORT inne radiologifaget.

Negativt:

Pasientene som undersøkes på sykehus blir generelt dårligere, og det kan bli relativt mange tunge løft.

Og selvsagt er det også mye de samme undersøkelsene som går igjen - men så enkelte kan kanskje oppleve dette som lite variert. (Men man må ofte gjøre individuelle tilpasninger til hver enkelt pasient, så det blir likevel en viss variasjon i dette også.)

Presset på å få utført radiologiske undersøkelser er kraftig økende - i takt med at leger ber om undersøkelser "for sikkerhets skyld" som det egentlig ikke finnes klinisk belegg for dette. Da kan det være frustrerende å stå der å være den som kanskje vet mest av de involverte parter om strålingens fordeler og faremomenter og å måtte sende røntgenstråler inn i en person der det egentlig ikke er nødvendig. Men som yrkesgruppe har vi ikke noen selvstendig rett til å stoppe undersøkelser som er lite relevante. Det er det røntgenlegene som kan gjøre.

Hvis man jobber som radiograf på et sykehus, vil man ofte gå i turnustjeneste - inkludert nattarbeid. Noen synes dette er positivt, andre negativt.

---

Det er ikke så lett å bare skrive når dine spørsmål er såpass lite konkrete - men jeg håper at du i alle fall har fått noen opplysninger her )

Still gjerne flere spørsmål, så skal jeg forsøke å svare.

mvh

Jeg syns det var interessant det du skrev. Tusen takk skal du ha:o)

Jeg lurer litt på noe angående selve måten utdanningen foregår på også. For jeg har et problem med angst i enkelte situasjoner. For eksempel om jeg må stå foran mennesker og lese opp noe. Da besvimer jeg eller føler at jeg rett og slett dør. Ellers takler jeg å være i klasse og å være sosial og slikt. Er utdanningen lett å tilpasse til mennesker med angst? Slik at de slipper å stå foran hele klassen å lese opp prosjekt etc? Eller er opplæringen i stor grad basert på prosjekter som skal fremføres til syvende og sist. Hørte også noe om at andre året må en ha muntlig eksamen. Hvordan foregår denne? Er det skrekk og gru?

Jeg lurer også på en annen sak. Er jobben psykisk slitende? Det er vel noen ganger det er hardt skadede personer som må tas røntgen av.

Hvordan er det fagmessige innenfor radiografi? Er det veldig tungt stoff. Mye matematikk etc... ?

Tuusen takk for at du svarte meg.

[SoriaMoria]

Jeg syns det var interessant det du skrev. Tusen takk skal du ha:o)

Jeg lurer litt på noe angående selve måten utdanningen foregår på også. For jeg har et problem med angst i enkelte situasjoner. For eksempel om jeg må stå foran mennesker og lese opp noe. Da besvimer jeg eller føler at jeg rett og slett dør. Ellers takler jeg å være i klasse og å være sosial og slikt. Er utdanningen lett å tilpasse til mennesker med angst? Slik at de slipper å stå foran hele klassen å lese opp prosjekt etc? Eller er opplæringen i stor grad basert på prosjekter som skal fremføres til syvende og sist. Hørte også noe om at andre året må en ha muntlig eksamen. Hvordan foregår denne? Er det skrekk og gru?

Jeg lurer også på en annen sak. Er jobben psykisk slitende? Det er vel noen ganger det er hardt skadede personer som må tas røntgen av.

Hvordan er det fagmessige innenfor radiografi? Er det veldig tungt stoff. Mye matematikk etc... ?

Tuusen takk for at du svarte meg.

Så godt som alle helsefagutdanninger på høyskole innebærer i dag blant annet muntlige gruppeframføringer. Radiografutdanningen er intet unntak, dessverre.

På Høyskolen i Oslo er undervisningen stort basert på såkalt "PBL-arbeid" Altså gruppe-prosjekter.

Om man kan fritas for framføringer, vet jeg ikke - du kan kanskje ringe til radiografutdanningen og høre med dem hvilke muligheter som finnes for tilpasning til din situasjon før du bestemmer deg?

Muntlig eksamen synes jeg var helt ok - opplevde den ikke særlig annerledes enn andre muntlige eksamener jeg har vært gjennom (f.eks på videregående).

Ang. spørsmålet om det er psykisk tøft:

Ja, man møter noen hardt skadde mennesker hvis man jobber på en akuttavdeling. Og man møter andre mennesker med alvorlige diagnoser. Men man møter også mennesker som er på kontroll etter å ha overvunnet sin kreftsykdom, barn som hopper rundt med tusen maur i beina til tross for armbrudd, positive mennesker og spennede mennesker. Variasjonen er stor, heldigvis.

Dessuten jobber ikke alle radiografer på sykehus heller, men f.eks på røntgeninstitutter. Og noen jobber på små sykehus som ikke mottar mennesker med store skader, andre velger å bruke utdannelsen til å slå inn på en karriere i legemiddel-salgs-industrien, apparaturprodusent-industrien, osv.

Jeg hadde en mangeårig psykisk sykehistorie som jeg ble betraktelig bedre av et års tid før jeg begynte på utdannelsen. Jeg var selvsagt spent på hvorvidt jeg ville være i stand til å takle å se andre menneskers sykdom hver eneste dag, men det gikk mye bedre enn jeg trodde. Jeg lærte utrolig fort å legge igjen jobben _på jobben_. Noe som er viktig innen alle helserelaterte yrker, dersom man ikke skal bli "utbrent".

Fagmessig under utdannelsen:

1/4 mattematikk/fysikk/teknologi, 1/4 radiografi, strålehygiene osv

1/4 Helsefag (slik som anatomi, sykepleie, legemiddelregning, sykdomslære osv) og 1/4 "samfunnsfag" (Etikk, psykologi, lovgiving osv)

Fysikken skremte meg da jeg begynte på studiet... for jeg har aldri vært spesielt glad i det og følt at jeg mestret realfag... men det gikk jo tross alt! Til og med bedre enn jeg ventet. Fysikken er en nødvendig del av bakgrunnskunnskapen man bør ha for å skjønne hva hva man egentlig gjør, selv om man i den praktiske yrkeshverdagen ikke bruker så mye av den "rene" fysikken, så er det det vi jobber med, selv om vi ikke tenker på det. Har du en gjuennomsnittskarakter i matte fra videregående, og er instilt på at det skal gå, så tror jeg det skal gå bra.

Min mail: [email protected]

mvh