Leiligheten full av folk når jeg kom fra jobb..

[fantasiløs_1980]

Jeg lurer på hvordan jeg skal reagere på denne:

Samboeren min jobber på Rimi, og nå i det siste har de hatt diverse sammenkomster.

Samboeren min inviterte 6 stykker hjem til oss uten at jeg fikk vite om det var greit engang.

Jeg jobbet sent da dette skjedde, og hadde i å for seg vært greit for meg, bare de hadde dratt før jeg kom hjem.

Da jeg kom hjem sto det masse biler i veien utafor leiligheten vår.. Da gadd jeg ikke å parkere for å gå inn. Så jeg kjørte til foreldrene mine og sov over der, da jeg skulle opp 5 timer etterpå for å jobbe igjen.

I ettertid sier hun til meg at hun fortalte vennene sine at jeg skulle jobbe tidlig, derfor måtte alle gå når jeg kom.

Men det sa hun ikkeno om i går, og dessuten ville det blitt altfor teit.. "her kommer han som skal kaste oss ut" lixom..

Og når jeg har konfrontert henne med hvorfor hun ikke spurte meg om det var greit, så spør hun bare hvordan JEG kunne oppføre meg så grusomt som å dra å sove hos foreldrene mine... (da vennene hennes hadde spurt om hvor jeg ble av etc..)

føler at jeg har grunn til å være sint på henne da hun ikke spurte meg om lov først.. Men uansett liker jeg ikke at det kommer 6 folk jeg ikke kjenner hjem til oss..

Hun sier jeg er en skikkelig sær fyr..

Jeg sier at hun er det mest selvopptatte menneske jeg vet om da hun våger å tenke på seg selv i dette tilfellet..

håpløst?

[Gjest papirtiger]

Jeg synes dere begge overreagerer. Ja, hun burde sagt i fra at hun fikk gjester. Men hun trenger da visselig ikke å spørre om lov til å ha gjester?

Og folk flest ville forstått at de måtte dra hjem tidlig siden du skulle på jobb nesten morgen.

Kan skjønne at hun ikke likte at du sov hos dine foreldre, det blir litt barnslig, du rømmer fra problemene på en måte.

[serendipity]

Dette var da helt tåplig. Å ha 6 stykker på besøk er da ike så uvanlig. Du fikk heller ha dratt hjem og hørt hva hun hadde å si. OG det at "her kommer han som kal kaste dem ut" Sånn innstilling har ikk e voksen mennesker. Syntes du var den som overreagerte i denne saken!!!!

[fantasiløs_1980]

Jeg synes dere begge overreagerer. Ja, hun burde sagt i fra at hun fikk gjester. Men hun trenger da visselig ikke å spørre om lov til å ha gjester?

Og folk flest ville forstått at de måtte dra hjem tidlig siden du skulle på jobb nesten morgen.

Kan skjønne at hun ikke likte at du sov hos dine foreldre, det blir litt barnslig, du rømmer fra problemene på en måte.

Jeg ordla meg litt feil når det gjelder det at hun må spørre om lov.. altså.. det jeg poengterer er at hun kan jo høre med meg først før hun inviterer alle de folka?!

Saken er at hun kjenner ei av de 6 ganske godt, og har blitt ei god venninne med henne. Men de andre kjenner hun bare fra jobben.

Jeg vil gjerne hilse på disse, men ikke på den måten at jeg kommer hjem fra jobb, så sitter det 4 stykker i sofaen, en i godstolen min og den siste på kontorstolen.. hvor jeg lixom skal føle meg inneklemt og føle at alle må hjem på grunn av meg..

Jeg liker å bli forberedt på ting, og når jeg ringer fra jobben klokka 22:00 om kvelden for å høre hvordan jenta mi har det, hører jeg en avvisende stemme fra henne og at det er masse folk i bakgrunnen..

Så spør jeg nysgjerrig om hvor hun er, og hun svarer at hun er hjemme med masse folk..

Da blir jeg liksom litt forvirra og brydd.. tenker lixom "etter at jeg er hjemme fra jobb kl 00:00 så skal jeg hilse på masse ukjente folk"

og 5 timer etterpå skal jeg opp på jobb igjen..

Kan forstå at det at jeg reiste hjem til foreldra mine og sov der kan virke barnslig på noen, men jeg trenger virkelig all søvn jeg kan få når jeg skal opp så tidlig.. Det hjalp ikke akkurat at tanken om at hun hadde gått bak min rygg uten å spørre meg først hjalp på med å være likegyldig den natta..

[Ulv I Faarikaal]

Jeg hadde gått inn og hilst på alle, og evt så gått for å sove hos foreldrene, tatt opp saken senere med tankene ordnet.

Du har ikke noe å hente på å demonstrere, hverken overfor venner eller henne.

Men jeg mener det var en underlig ordning hun fant på uten at du fikk vite det på forhånd også.

Jeg hadde tatt det som en mulighet til å etablere et kortsiktig argument, slik at hvis du driter deg ut en gang, kan du skilte med at du tok det pent da hun dreit seg ut. Hvis hun innrømmer å ha gjort noe feil da . Men det er en god mulighet for det hvis du tar det rolig. En beklagelse er et mål når det helt klart er den ene som trår over.

[serendipity]

Jeg ordla meg litt feil når det gjelder det at hun må spørre om lov.. altså.. det jeg poengterer er at hun kan jo høre med meg først før hun inviterer alle de folka?!

Saken er at hun kjenner ei av de 6 ganske godt, og har blitt ei god venninne med henne. Men de andre kjenner hun bare fra jobben.

Jeg vil gjerne hilse på disse, men ikke på den måten at jeg kommer hjem fra jobb, så sitter det 4 stykker i sofaen, en i godstolen min og den siste på kontorstolen.. hvor jeg lixom skal føle meg inneklemt og føle at alle må hjem på grunn av meg..

Jeg liker å bli forberedt på ting, og når jeg ringer fra jobben klokka 22:00 om kvelden for å høre hvordan jenta mi har det, hører jeg en avvisende stemme fra henne og at det er masse folk i bakgrunnen..

Så spør jeg nysgjerrig om hvor hun er, og hun svarer at hun er hjemme med masse folk..

Da blir jeg liksom litt forvirra og brydd.. tenker lixom "etter at jeg er hjemme fra jobb kl 00:00 så skal jeg hilse på masse ukjente folk"

og 5 timer etterpå skal jeg opp på jobb igjen..

Kan forstå at det at jeg reiste hjem til foreldra mine og sov der kan virke barnslig på noen, men jeg trenger virkelig all søvn jeg kan få når jeg skal opp så tidlig.. Det hjalp ikke akkurat at tanken om at hun hadde gått bak min rygg uten å spørre meg først hjalp på med å være likegyldig den natta..

Gått bak din rygg??? overdriver vi ikke litt mye her.... Dette er da ikke så ille.

[Gjest singel og sang]

Å gud, jeg får helt noia av å lese dette, så slitsomt det må være å hele tiden spørre om lov for hver minste ting.

Spørre om lov til å ha besøk, spørre om lov til å overnatte hos foreldre....... også krangle i ettertid om hvem som er mest dum!

Føles det ikke kvelende å alltid måtte lure på hvordan den andre parten vil reagere på ting du gjør og ikke gjør?

Glad jeg bor alene!

[Dorthe]

Jeg synes du er litt sær ja. Hun behøver vel ikke spørre om å få ha folk med hjem i sin egen leilighet når du ikke er hjemme.

Og hvis hun tom hadde avtalt at de skulle gå når du kom hjem burde ikke besøket spillt noen rolle for deg.

Hmmm, jeg begynner å skjønne hvorfor jeg er single

[org]

Herlighet da, gutt. Bli litt mer voksen!

[Rød sopp]

Kommunikasjon er en fin ting. Bor man sammen har man alltid en annen person enn seg selv å ta hensyn til. Hvorfor ikke avtale nå at i fremtiden så avtaler dere med hverandre om slike ting skulle skje. Hun må jo ha lov til å ta med venner hjem spontant. Men det er jo greit om hun sier i fra til deg at de kommer, og at de evt drar før du kommer.

- Hun kunne ha sagt ifra til deg at hun fikk besøk.

- Du kunne sagt i fra til henne at du sov over hos foreldrene dine.

[Altman]

På meg virker du som en intolerant fjott

[fantasiløs_1980]

Å gud, jeg får helt noia av å lese dette, så slitsomt det må være å hele tiden spørre om lov for hver minste ting.

Spørre om lov til å ha besøk, spørre om lov til å overnatte hos foreldre....... også krangle i ettertid om hvem som er mest dum!

Føles det ikke kvelende å alltid måtte lure på hvordan den andre parten vil reagere på ting du gjør og ikke gjør?

Glad jeg bor alene!

Uff.. det virker jo som i dette innlegget at vi har det helt for jævlig.. at jeg tvinger henne til å spørre om lov til ditt og datt, men vi har det faktisk ikke sånn. Tenker tilbake på dette som bare en tullete sak, selv om det ble mye krangel mellom meg og henne.. Jeg har innsett at det var utrolig barnslig av meg å sove et annet sted uten å si ifra. Jeg sa riktignok i fra at jeg var i live.. men jeg har tenkt meg om, og hun må ha hatt det veldig vondt når jeg ikke kom hjem.. (fordi hun tok igjen på meg i går.. hehe) så vi har vel lært av hverandre denne gangen.. jeg pleier alltid å si at en krangel i ny og ne er sundt, men jeg vil aldri oppleve dette igjen.. på 1,5 år sammen med henne, var dette den lengste krangelen..

Kjøpte roser til henne og ba om unnskyldning i går =)

Uansett takk til alle som svarte! Hjelper å få snakket med andre, spesielt når man er anonym..

[fantasiløs_1980]

Å gud, jeg får helt noia av å lese dette, så slitsomt det må være å hele tiden spørre om lov for hver minste ting.

Spørre om lov til å ha besøk, spørre om lov til å overnatte hos foreldre....... også krangle i ettertid om hvem som er mest dum!

Føles det ikke kvelende å alltid måtte lure på hvordan den andre parten vil reagere på ting du gjør og ikke gjør?

Glad jeg bor alene!

Føles utrolig kvelende.. som jeg skrev i det andre innlegget.. har lært av meg selv nå.. sa til jenta mi at jeg aldri skal tvinge henne til å spørre om det er greit med ditt og greit med datt..

lurer på om jeg er litt påvirket fra det tidligere forholdet mitt.. eksen min var helt gal.. skar seg opp etc.. hun gikk til psykolog med problemene..

Men hun satt meg skikkelig i bås.. føltes ut som om jeg satt i fengsel og ikke fikk lov til noen ting! Grøsser på ryggen med tanke på at jeg holdt sammen med henne i et halvt år! Når jeg slo opp med henne så fikk jeg et bilde av henne på epost hvor hun hadde kuttet/rispet opp hele halsen og ansiktet sitt.. fortalte at det var min skyld blabla..

Vet at dette var kun for å få oppmerksomhet, men det var en ganske ekkel og skremmende opplevelse allikevel.

Prøver å fortrenge alt det gamle der, men jeg er redd jeg er litt påvirket fra dette enda

[petter smart]

Hun burde sagt fra, ikke spurt om lov, sånn at du ble "advart".

Men når du kom hjem, hvordan visste du at hun hadde invitert noen? Kanskje kom de uten invitasjon. Da blir det ekstra dumt å bare stikke til foreldrene sine.

Du burde gått hjem og sett, i det minste sagt at du gikk til foreldrene dine slik at de ikke måtte gå hjem.

Du virker litt barnslig ja, håper rosene hjalp :-)

[Gjest vcbf]

Føles utrolig kvelende.. som jeg skrev i det andre innlegget.. har lært av meg selv nå.. sa til jenta mi at jeg aldri skal tvinge henne til å spørre om det er greit med ditt og greit med datt..

lurer på om jeg er litt påvirket fra det tidligere forholdet mitt.. eksen min var helt gal.. skar seg opp etc.. hun gikk til psykolog med problemene..

Men hun satt meg skikkelig i bås.. føltes ut som om jeg satt i fengsel og ikke fikk lov til noen ting! Grøsser på ryggen med tanke på at jeg holdt sammen med henne i et halvt år! Når jeg slo opp med henne så fikk jeg et bilde av henne på epost hvor hun hadde kuttet/rispet opp hele halsen og ansiktet sitt.. fortalte at det var min skyld blabla..

Vet at dette var kun for å få oppmerksomhet, men det var en ganske ekkel og skremmende opplevelse allikevel.

Prøver å fortrenge alt det gamle der, men jeg er redd jeg er litt påvirket fra dette enda

Eh, og da var hun "helt gal"? Hun hadde problemer, JA, men du virker verken særlig voksen eller real når du kan omtale henne som det.

Vet du at slike psykologiske problemer kan trigges ved at man ikke blir behandlet særlig bra av den man er sammen med? Hvor stor selvinnsikt har DU?

[Gjest Lolololololah!]

Uff.. det virker jo som i dette innlegget at vi har det helt for jævlig.. at jeg tvinger henne til å spørre om lov til ditt og datt, men vi har det faktisk ikke sånn. Tenker tilbake på dette som bare en tullete sak, selv om det ble mye krangel mellom meg og henne.. Jeg har innsett at det var utrolig barnslig av meg å sove et annet sted uten å si ifra. Jeg sa riktignok i fra at jeg var i live.. men jeg har tenkt meg om, og hun må ha hatt det veldig vondt når jeg ikke kom hjem.. (fordi hun tok igjen på meg i går.. hehe) så vi har vel lært av hverandre denne gangen.. jeg pleier alltid å si at en krangel i ny og ne er sundt, men jeg vil aldri oppleve dette igjen.. på 1,5 år sammen med henne, var dette den lengste krangelen..

Kjøpte roser til henne og ba om unnskyldning i går =)

Uansett takk til alle som svarte! Hjelper å få snakket med andre, spesielt når man er anonym..

Det er nokså vanlig med sånne små bagatellkrangler i et forhold. Man trenger lang tid før man blir 'skikkelig' kjent med hverandre.

Man sier kanskje onde ting til hverandre, gjør mye dumt - men det viktigste av alt er at stort sett lærer man av det.

Det har du gjort, det har dere begge gjort, i større eller mindre grad.

Og du har bedt om unnskylding og kommet med roser. Det var skikkelig fint gjort!!

[fantasiløs_1980]

Eh, og da var hun "helt gal"? Hun hadde problemer, JA, men du virker verken særlig voksen eller real når du kan omtale henne som det.

Vet du at slike psykologiske problemer kan trigges ved at man ikke blir behandlet særlig bra av den man er sammen med? Hvor stor selvinnsikt har DU?

Jeg kan trygt si at hun var helt gal.. hadde du møtt henne hadde du skjønt det.. Alle vennene mine skjønte også at det var noe galt med henne, men ville ikke såre meg, så de sa det til meg først etter at det ble slutt..

Jeg ble sammen med henne etter at jeg fikk høre om problemene hennes, jeg vet at i ettertid så var jeg nok sammen med henne fordi jeg ville hjelpe henne. Hun hadde også hatt mange fler forhold med akkurat de samme tingene som å kutte seg selv og sånt..

Du får mene hva du vil, men denne saken er det bare jeg som vet best hvem som var "gal"