dialog vs diskusjon

[pip]

Noen liker dialog, noen liker diskusjon. Noen liker begge deler.

Uansett tror jeg alle har godt av å lære seg forskjellen, go kanksej noen gode kjøreregler for dialog. her er det noen som er laget av Inge Eidsvåg ( http://www.verdikommisjonen.no/publikasjoner/FLERE%20RELIGIONER%20OG%20LIVSSYN.htm )

1) Det er viktig å bruke god tid på å lære hverandre å kjenne. Fall ikke for fristelsen til å begynne med meningene. Vi er noe mer enn våre meninger. Gjennom

å fortelle våre egne og lytte til de andres historier, skaper vi et landskap omkring våre meninger. Vi har alle en barndom, familie, venner, arbeid, interesser.

Våg å gjøre dette synlig for de andre, og bruk din fantasi til å tenke deg inn i deres situasjon.

2) Inviter alle deltakerne med på å drøfte tema og arbeidsmåter. Det gir eierskap til prosjektet, og skaper trygghet hos deltakerne. Man forsikrer seg om at

prosjektledelsen ikke har noen skjult agenda. Forsøk på manipulering undergraver tilliten og er ødeleggende for enhver ekte dialog.

3) Å gi seg inn i dialogen er å akseptere at de andres synspunkter er tilgjengelige for en gjennom språket. Alle parter forplikter seg i forhold til dette språklige

fellesskapet, og må derfor også underkaste seg språkets iboende regler for argumentasjon og sammenheng, sannhet og oppriktighet.

4) Hensikten med dialogen må aldri være å tvinge eller lokke de andre til å forandre seg. Dette er propagandaens kjennetegn. Vi deltar i dialogen for selv å

lære, vokse og forandres. Det er pedagogikkens metode, som virker i skjæringspunktet mellom den vi er og den vi er i ferd med å bli. For gjennom dialogen

søker vi ikke enighet, men forståelse.

5) Dialogdeltakerne må få lov til å representere seg selv. Det betyr at de definerer og forklarer egne synspunkter - og at dette respekteres. Ingen bør si at

motparten egentlig mener noe annet enn det hun/han faktisk har sagt.

6) Bare likeverdige kan delta i en virkelig dialog. Maktforholdet mellom herren og hans trell er i utgangspunktet så forskjellig at det undergraver selve

forutsetningen for en felles søken etter sannhet. Jeg sier ikke at dialog mellom mennesker med svært ulik status er umulig, men at likeverdigheten da må

opprettes før man kommer videre. Det kan blant annet skje gjennom en utdypende personlig samtale, der maktens ytre attributter skrelles vekk og man kommer

ned til de personlige egenskaper.

7) Vi bør sammenligne våre idealer med dialogpartnernes idealer, vår praksis med deres praksis, våre beste øyeblikk med deres, våre forsyndelser med

deres, etc. Vi vil komme galt ut hvis vi insisterer på å sammenligne våre blankpussede idealer av i dag med deres forgåelser i fortiden.

8) Vi må øve oss i å være lydhøre for nyanser, i tonefall så vel som kroppsspråk. I vår evne til å oppfatte nyanser ligger ofte åpninger for tilnærming og

forståelse. Små sprekker i fasaden kan vise seg å bli inngangsdører til hverandre.

9) Noen ganger må vi gå omveier for å komme den korteste veien fram. Det som kan synes som irriterende digresjoner og avsporinger, kan være nødvendige

sidesteg for å gjøre den felles stien bredere. Vær lydhør og vis tålmodighet også overfor det som umiddelbart lyder som utenomsnakk. Ofte skaper det

lysninger som gjør at andre også kan gå lettere.

10) Ha god tid. Dialogens verste fiende er ofte tidspresset. Da stivner posisjonene lett til og angsten for å bli "overkjørt" gjør en lukket og tilbakeholden. De

nye tankene må gis tid til å modnes i eget sinn, slik at en kjenner og vet hva en godtar og hva en forkaster.