Hvordan vil dette gå?

[Gjest udressa mann]

Vi har vært gift i ganske mange år. For et par år siden, godt og vel, sa min fru at "du har ødelagt alt", og har siden da holdt seg borte fra dobbeltsenga. Vi bor i samme hus da. Jeg har ikke vært utro el.l., men har slitt med tanker som hører fortiden til, men som rammer oss sterkt i vår sosiale setting. Jeg har prøvd og prøvd, men det er ting som er vanskelig å glemme, fordi den skapte en stor utrygghetsfaktor i vårt forhold de første årene vi var gift. Jeg har forsøkt gang på gang å nærme meg henne på mange måter, men hun avviser.. Jeg sliter egentlig økonomisk, ikke fordi jeg tjener for dårlig, langt bedre enn snittet ja, men pga. forbruk. Beskyldninger og klage, jada, i bøtter og spann. Hun arvet nylig en bra stor sum. Bare på en måned er en nesten hundre tusen kroner brukt opp, jeg aner ikke til hva, ikke blander jeg meg heller. Og her sitter jeg og sliter med regninger, også en drøssevis som hun påfører meg gjennom postordre.

Hvem er jeg? Snart halvveis i livet. Fortsatt ung og vakker - og slank m/sixpack!! God uttdanning. (Ikke viktig, bare sier det!) Har mange gode venner. Der er ikke problemet.

Men hun avviser meg og sa nylig noe om at jeg hadde lov til å ta ut skilsmisse, er det det du venter på at jeg skal gjøre? Altså - antagelig vil ikke HUN være "den dårlige" som gjør dette. Hun går når jeg kommer inn i rommet, sier trivielle spørsmål er unødvendige og slitsomme, vil aldri ha klem når jeg går lenger. lukker seg inne i slike situasjoner. Og snakker med de eldste barna. Jeg holder munnen i den fobindelse, men oppmuntrer bare barna - som er så godt som voksne. Hvordan vil dette ende? Noen gode forslag?

[Gjest ikke sign]

Du sier ikke hva som har skjedd, men du kan i alle fall ikke ha det slik du har det nå! Finn deg en leilighet/hybel og ta ut separasjon. La henne betale sine regninger og du dine. Men hva med familierådgivning nå først? En tredje part kan kanskje hjelpe dere til å se hvordan dere kan få det bedre? Du sier ikke hvorfor hun ikke deler seng med deg lenger. Men dere har jo ikke noe ekteskap nå... Om dere ikke elsker hverandre er det vel best å skille lag? Eller er dere egentlig glade i hverandre, og trenger å snakke om ting/få ut noen saker? Lykke til, men jeg tror du har det best alene jeg.

[reni1365380375]

Du sier ikke hva som har skjedd, men du kan i alle fall ikke ha det slik du har det nå! Finn deg en leilighet/hybel og ta ut separasjon. La henne betale sine regninger og du dine. Men hva med familierådgivning nå først? En tredje part kan kanskje hjelpe dere til å se hvordan dere kan få det bedre? Du sier ikke hvorfor hun ikke deler seng med deg lenger. Men dere har jo ikke noe ekteskap nå... Om dere ikke elsker hverandre er det vel best å skille lag? Eller er dere egentlig glade i hverandre, og trenger å snakke om ting/få ut noen saker? Lykke til, men jeg tror du har det best alene jeg.

Fikk en dårlig følelse av det du skreiv, for det minner meg om hva moren til ei venninne av meg "lærte" oss dette: "hvis man vil separeres, så ikke ta ut separasjonen selv, men vær så stygg og ekkel du kan mot mannen, så tar han ut seperasjon, og dere får all medlidenheten fra de rundt deg fordi HAN gikk fra DEG!".

Hadde jeg vært i din situasjon (selv om jeg bare vet en brøkdel om den sannsynligvis), hadde jeg ikke orket å bo i huset med en slik kvinne, hvis hun er slik som du "fremstiller" henne. Da er det vel bedre at du finner deg et eget sted å bo, tar ut seperasjon og kanskje blir lykkeligere enn du er nå!?

[Gjest udressa mann]

Fikk en dårlig følelse av det du skreiv, for det minner meg om hva moren til ei venninne av meg "lærte" oss dette: "hvis man vil separeres, så ikke ta ut separasjonen selv, men vær så stygg og ekkel du kan mot mannen, så tar han ut seperasjon, og dere får all medlidenheten fra de rundt deg fordi HAN gikk fra DEG!".

Hadde jeg vært i din situasjon (selv om jeg bare vet en brøkdel om den sannsynligvis), hadde jeg ikke orket å bo i huset med en slik kvinne, hvis hun er slik som du "fremstiller" henne. Da er det vel bedre at du finner deg et eget sted å bo, tar ut seperasjon og kanskje blir lykkeligere enn du er nå!?

Dere er nokså samstemte - Ikke sign og reni.. Rådene har jeg fått fra ei som kjenner saken inngående, fra en kjempegod venn! Indirekte, støttende - og direkte! Men hvordan skal jeg få det ALENE? Jeg som BARE MÅ HA ei ved min side, i hvert fall ei å kose med!! (Resten kan jeg ordne sjøl!) Spørsmålene hagler, hva med barna, økonomien, oppløsningen og alt som følger - senfølgene i et lengre perspektiv? Ja, rådgivning er nok et godt forslag, men jeg for min del er handlingslammet, helt uten initiativ. Har nettopp gått en lang tur. Ser at jeg har vært oppringt 10 ganger, men det var nok fordi de manglet noe hjemme, noe maling og sånn..! Forresten, det med lang tur var ikke sant, for jeg har hatt en 2-3 timers prat med hu som jeg nevnte innledningsvis.. Hun er kommet inn i bildet etter "bruddet" jeg beskrev. Hun er nok glad i meg, men å føre det videre enn det blir å tråkke over en ny grense, for oss begge. Jeg for min del har aldri vært så glad i noe menneske noen gang, kommer heller aldri til å bli det. Lykkes jeg i å "kjøpe" henne (feil uttrykk, men skitt!) i samme momentet, er jeg dødstrygg med tanke på fremtiden. Men det kan nok bli vanskelig ja!

[reni1365380375]

Dere er nokså samstemte - Ikke sign og reni.. Rådene har jeg fått fra ei som kjenner saken inngående, fra en kjempegod venn! Indirekte, støttende - og direkte! Men hvordan skal jeg få det ALENE? Jeg som BARE MÅ HA ei ved min side, i hvert fall ei å kose med!! (Resten kan jeg ordne sjøl!) Spørsmålene hagler, hva med barna, økonomien, oppløsningen og alt som følger - senfølgene i et lengre perspektiv? Ja, rådgivning er nok et godt forslag, men jeg for min del er handlingslammet, helt uten initiativ. Har nettopp gått en lang tur. Ser at jeg har vært oppringt 10 ganger, men det var nok fordi de manglet noe hjemme, noe maling og sånn..! Forresten, det med lang tur var ikke sant, for jeg har hatt en 2-3 timers prat med hu som jeg nevnte innledningsvis.. Hun er kommet inn i bildet etter "bruddet" jeg beskrev. Hun er nok glad i meg, men å føre det videre enn det blir å tråkke over en ny grense, for oss begge. Jeg for min del har aldri vært så glad i noe menneske noen gang, kommer heller aldri til å bli det. Lykkes jeg i å "kjøpe" henne (feil uttrykk, men skitt!) i samme momentet, er jeg dødstrygg med tanke på fremtiden. Men det kan nok bli vanskelig ja!

Det virker jo ikke så om kona di er så kosete av seg, og at du får noe som helst fra den kanten. Å holde fast bare på grunn av tryggheten det gir å være sammen med noen, hvis du føler noen trygghet i dette forholdet, blir jo litt feil, når alt annet ikke virker så bra.

Hvor gamle er barna dine?

Kanskje gresset faktisk ER grønnere på den andre siden, kanskje finner du ei annen som du trives godt sammen med en gang, det er en risiko man må ta, at kanskje finner man noen, kanskje forblir man alene.

Du får veie fordeler og ulemper opp mot hverandre.

Ville du trives best alene, eller ha det som nå, (ut fra innleggene dine virker det som om dere ikke snakker overhodet...).

Ta risikoen, flytte ut, være alene og muligens bygge opp et nytt forhold med tiden eller holde fast i ekteskapet og tryggheten den muligens gir, holde sammen pga barna osv.

Det er jo hardt for barn når foreldrene skilles, og der snakker jeg av erfaring, for jeg kommer selv fra et "oppbrutt" hjem, og det var til tider veldig hardt. I dag vet jeg langt mer enn jeg visste da, og skjønner godt at det ble som det ble, jeg er faktisk litt glad for et de gikk fra hverandre, ellers hadde nok ingen av dem hatt det godt i dag. Er ikke bra å holde fast på noe som tærer og sliter på en...!

[Gjest Ikke sign]

Det virker jo ikke så om kona di er så kosete av seg, og at du får noe som helst fra den kanten. Å holde fast bare på grunn av tryggheten det gir å være sammen med noen, hvis du føler noen trygghet i dette forholdet, blir jo litt feil, når alt annet ikke virker så bra.

Hvor gamle er barna dine?

Kanskje gresset faktisk ER grønnere på den andre siden, kanskje finner du ei annen som du trives godt sammen med en gang, det er en risiko man må ta, at kanskje finner man noen, kanskje forblir man alene.

Du får veie fordeler og ulemper opp mot hverandre.

Ville du trives best alene, eller ha det som nå, (ut fra innleggene dine virker det som om dere ikke snakker overhodet...).

Ta risikoen, flytte ut, være alene og muligens bygge opp et nytt forhold med tiden eller holde fast i ekteskapet og tryggheten den muligens gir, holde sammen pga barna osv.

Det er jo hardt for barn når foreldrene skilles, og der snakker jeg av erfaring, for jeg kommer selv fra et "oppbrutt" hjem, og det var til tider veldig hardt. I dag vet jeg langt mer enn jeg visste da, og skjønner godt at det ble som det ble, jeg er faktisk litt glad for et de gikk fra hverandre, ellers hadde nok ingen av dem hatt det godt i dag. Er ikke bra å holde fast på noe som tærer og sliter på en...!

Det er interessant det du skriver ut fra EGEN erfaring! Kan du si litt mere om "hva det var", "hva du vet", og hvor gammel du var, hvordan du opplevde det? Hvor gamle mine barn er. Det er stort sprang fra 10-23. Neida, vi snakker overhode ikke sammen. Det er nesten taust som i graven. Mange beskjeder og "klager" får jeg på lapp.

Jeg har faktisk møtt en helt fantastisk fin venn. Jeg er ikke helt sikker på hva hun vil, ikke tror jeg hun er det selv heller, men at det er noe hun vil, er helt sikkert. Bare idag har vi sms-et over 30 ganger, mailene leste hun på formiddagen, og i ettermiddag har vi vært sammen (prat på en lun plass i skogen) i nesten 3 timer, da kunne hun ikke lenger på grunn av en jobb.

Hvis hun ville, noe jeg altså enda ikke vet.. på en måte, ville fremtiden være trygg og god, selv om jeg også ser de sår og smerter som vil komme. Jeg har jobbet med mennesker (også i krise - i mer enn 15 år) og vært toppleder m.m. - og vet en del om smerte. Men min egen smerte?? Huh?!

Takk for at du bryr deg!

[reni1365380375]

Det er interessant det du skriver ut fra EGEN erfaring! Kan du si litt mere om "hva det var", "hva du vet", og hvor gammel du var, hvordan du opplevde det? Hvor gamle mine barn er. Det er stort sprang fra 10-23. Neida, vi snakker overhode ikke sammen. Det er nesten taust som i graven. Mange beskjeder og "klager" får jeg på lapp.

Jeg har faktisk møtt en helt fantastisk fin venn. Jeg er ikke helt sikker på hva hun vil, ikke tror jeg hun er det selv heller, men at det er noe hun vil, er helt sikkert. Bare idag har vi sms-et over 30 ganger, mailene leste hun på formiddagen, og i ettermiddag har vi vært sammen (prat på en lun plass i skogen) i nesten 3 timer, da kunne hun ikke lenger på grunn av en jobb.

Hvis hun ville, noe jeg altså enda ikke vet.. på en måte, ville fremtiden være trygg og god, selv om jeg også ser de sår og smerter som vil komme. Jeg har jobbet med mennesker (også i krise - i mer enn 15 år) og vært toppleder m.m. - og vet en del om smerte. Men min egen smerte?? Huh?!

Takk for at du bryr deg!

Vel, vet ikke helt hvor jeg skal begynne! Det er så sabla mye å fortelle.

Jeg var ikke gamle jenta da det skjedde, rundt en 4-5 år, og jeg har yngre halvsøsken som nylig har gått gjennom skilsmisser, og jeg merker jo veldig godt hvor vondt det er for dem også, men jeg tror heller de har mer vondt av at faren danser etter fløyten til den nye dama hans, hun skal bestemme alt, og når de prøver å si i fra til sin far, er svaret alltid "dere må høre på Hege", de er fullstendig overkjørt når de er hos dem, for hennes sønn går foran alt, og faren spanderer ikke tid med dem alene i det hele tatt.

Men, det var vel egentlig ikke det jeg skulle si.

Jeg tror alder har veldig mye å si på hvordan barn opplever foreldrenes skilsmisse, og jeg tror egentlig at det er letter jo yngre man er, og mindre man egentlig forstår, selv om barn nok forstår men enn det vi voksne tror.

Jeg husker følelsen av at jeg ikke skulle bo sammen med pappaen min lengre, og det var jo veldig vondt, jeg husker det veldig godt, men jeg husker ikke hvor mye jeg egentlig forstod av det hele.

Men min far var en meget innesluttet mann, og la meg legge til, en ytterst utro mann.

Men det visste jeg jo ikke da jeg var liten, jeg var jo kjempeglad i ham, og ville bo med både ham og min mor.

En av reaksjonene mine var vel at jeg lå og hylte om kvelden da jeg skulle sove. Da jeg var hos min mor, hylte jeg etter min far, da jeg var hos min far, hylte jeg etter min mor.

Og jeg klandret ikke den ene for at jeg ikke fikk bo med begge foreldrene mine, men begge, og det brukte jeg mot dem. Når jeg ikke fikk det som jeg ville, så begynte jeg å grine, og sa jeg ville være hos den andre av foreldrene mine. Ganske kynisk taktikk i grunn, men når barn merker at noe funker, bruker de det som må til.

Jeg hadde denne "annenhver helg og en dag i uka"ordningen, som jeg pr i dag ikke kan fordra. Annenhver jul og påske hos mor, annenhver hos far. Da jeg ble litt eldre følte jeg meg bare som en kasteball, og skulle helst sett at jeg fikk være like mye hos begge da jeg var liten, altså, annenhver UKE hos hver.

Hmm, du, det er så mye jeg kan fortelle om skilsmisse at det blir altfor langt som innlegg. Jeg kan både fortelle fra mine egne opplevelser, og om det søsknene mine går gjennom. (De er eldre enn det jeg var, de er fra 8-14 år).

Hvis du vil vite mer så får vi enten bytte e-mail adresser, eller du får stille noen veldig konkrete spørsmål, blir helt svett i trøya av å skrive så mye, hehe, og jeg kunne sikkert ha holdt på i evigheter....!

Klem fra...

[Gjest udressa mann]

Vel, vet ikke helt hvor jeg skal begynne! Det er så sabla mye å fortelle.

Jeg var ikke gamle jenta da det skjedde, rundt en 4-5 år, og jeg har yngre halvsøsken som nylig har gått gjennom skilsmisser, og jeg merker jo veldig godt hvor vondt det er for dem også, men jeg tror heller de har mer vondt av at faren danser etter fløyten til den nye dama hans, hun skal bestemme alt, og når de prøver å si i fra til sin far, er svaret alltid "dere må høre på Hege", de er fullstendig overkjørt når de er hos dem, for hennes sønn går foran alt, og faren spanderer ikke tid med dem alene i det hele tatt.

Men, det var vel egentlig ikke det jeg skulle si.

Jeg tror alder har veldig mye å si på hvordan barn opplever foreldrenes skilsmisse, og jeg tror egentlig at det er letter jo yngre man er, og mindre man egentlig forstår, selv om barn nok forstår men enn det vi voksne tror.

Jeg husker følelsen av at jeg ikke skulle bo sammen med pappaen min lengre, og det var jo veldig vondt, jeg husker det veldig godt, men jeg husker ikke hvor mye jeg egentlig forstod av det hele.

Men min far var en meget innesluttet mann, og la meg legge til, en ytterst utro mann.

Men det visste jeg jo ikke da jeg var liten, jeg var jo kjempeglad i ham, og ville bo med både ham og min mor.

En av reaksjonene mine var vel at jeg lå og hylte om kvelden da jeg skulle sove. Da jeg var hos min mor, hylte jeg etter min far, da jeg var hos min far, hylte jeg etter min mor.

Og jeg klandret ikke den ene for at jeg ikke fikk bo med begge foreldrene mine, men begge, og det brukte jeg mot dem. Når jeg ikke fikk det som jeg ville, så begynte jeg å grine, og sa jeg ville være hos den andre av foreldrene mine. Ganske kynisk taktikk i grunn, men når barn merker at noe funker, bruker de det som må til.

Jeg hadde denne "annenhver helg og en dag i uka"ordningen, som jeg pr i dag ikke kan fordra. Annenhver jul og påske hos mor, annenhver hos far. Da jeg ble litt eldre følte jeg meg bare som en kasteball, og skulle helst sett at jeg fikk være like mye hos begge da jeg var liten, altså, annenhver UKE hos hver.

Hmm, du, det er så mye jeg kan fortelle om skilsmisse at det blir altfor langt som innlegg. Jeg kan både fortelle fra mine egne opplevelser, og om det søsknene mine går gjennom. (De er eldre enn det jeg var, de er fra 8-14 år).

Hvis du vil vite mer så får vi enten bytte e-mail adresser, eller du får stille noen veldig konkrete spørsmål, blir helt svett i trøya av å skrive så mye, hehe, og jeg kunne sikkert ha holdt på i evigheter....!

Klem fra...

Men takk, da, Reni. Siden jeg ikke vet hvem du er, kunne det kanskje vært en idé å bytte mails, kunne jo opprettet en nøytral yahoo-adresse? Vil nødig stille meg i gapet med fullt navn.

Men som jeg vel har sagt noe om, henne jeg har møtt, og som jeg har mere kjær enn mitt eget liv (!) vet vel ALT om meg, og VET at jeg har vært en ytterst trofast mann (som et apropos!) helt fra jeg var ung.. At jeg har hennes tillit og kjærlighet beror litt på tilfeldigheter, men vi har kjent hverandre relativt godt i 10-15 år, svært godt i 2-3 år, og vi er kolleger også, ikke på samme arbeidsplass riktignok, men såpass at hun noen ganger også har sitti på til jobben.

Som du sier, blir helt svett!! Dette tar tid gitt! Men det er god terapi i å skrive. Snakke. Sms-e. Maile.

Takk for det du skrev om din egen barndom og slitet mellom to poler. Forstår jeg godt! Men når barna ser hvordan foreldrene har det, at de har det langt fra godt, ikke snakker sammen, snakker kanskje til andre f.eks. i familien osv. kommer de også i en knipe. Merker jo det!

Skal det skje som jeg frykter, kommer jo en vond tid. Men skal det skje som jeg inderlig håper, følger også en god tid. En vidunderlig tid, kort og godt!

Jeg er vesentlig eldre enn henne jeg har møtt, men det synes igrunnen ikke veldig godt. Hun ser voksen ut, jeg ser yngre ut enn jeg faktisk er, tror jeg da! Folk bommer ofte på alderen, men det gjør man jo også av høflighet. Eller som en kvinnelig kollega slengte etter meg idet jeg gikk ut døra: "Og du som kunne gått ut en lørdagskveld og bare fått hvem du ville!" Jeg tar det ikke så til meg, men som en bekreftelse.. på at jeg slett ikke ser så verst ut. "Det er det indre som teller!" - Floskel, spør du meg! Men det teller også. Er det iorden og i tillegg en stor tiltrekning, begynner det liksom å stemme for meg.

Kona sier at forholdet vårt er istykker. Overhørte nettopp at hun slarvet om meg til søstra si. Det hun sa hørtes nok riktig ut i hennes øre/øyne, (om økonomi), men var simpelthen løgn. Lyttet 10-30 sekunder, hun var på badet!

Isommer lyttet hun på meg i 2 timer, da jeg snakket litt om løst og fast med datters svigermor - om egne barn, positivt og litt mindre positivt. Det var en sunn drøfting uten bitter egg, men hun tok det veldig ille opp, det ble svær ballade. Kan ikke si mer om dette her, men fy!!

Så takk igjen. Kan kanskje opprette en nøytral yahoo. Har jo en fra før, men her har min gode venn(inne) også passordet!! Derfor.

Tøff tid!

PS! Det var jo jeg som var Ikke sign i forrige innlegg, men det skjønte du!

[Gjest udressa mann]

Men takk, da, Reni. Siden jeg ikke vet hvem du er, kunne det kanskje vært en idé å bytte mails, kunne jo opprettet en nøytral yahoo-adresse? Vil nødig stille meg i gapet med fullt navn.

Men som jeg vel har sagt noe om, henne jeg har møtt, og som jeg har mere kjær enn mitt eget liv (!) vet vel ALT om meg, og VET at jeg har vært en ytterst trofast mann (som et apropos!) helt fra jeg var ung.. At jeg har hennes tillit og kjærlighet beror litt på tilfeldigheter, men vi har kjent hverandre relativt godt i 10-15 år, svært godt i 2-3 år, og vi er kolleger også, ikke på samme arbeidsplass riktignok, men såpass at hun noen ganger også har sitti på til jobben.

Som du sier, blir helt svett!! Dette tar tid gitt! Men det er god terapi i å skrive. Snakke. Sms-e. Maile.

Takk for det du skrev om din egen barndom og slitet mellom to poler. Forstår jeg godt! Men når barna ser hvordan foreldrene har det, at de har det langt fra godt, ikke snakker sammen, snakker kanskje til andre f.eks. i familien osv. kommer de også i en knipe. Merker jo det!

Skal det skje som jeg frykter, kommer jo en vond tid. Men skal det skje som jeg inderlig håper, følger også en god tid. En vidunderlig tid, kort og godt!

Jeg er vesentlig eldre enn henne jeg har møtt, men det synes igrunnen ikke veldig godt. Hun ser voksen ut, jeg ser yngre ut enn jeg faktisk er, tror jeg da! Folk bommer ofte på alderen, men det gjør man jo også av høflighet. Eller som en kvinnelig kollega slengte etter meg idet jeg gikk ut døra: "Og du som kunne gått ut en lørdagskveld og bare fått hvem du ville!" Jeg tar det ikke så til meg, men som en bekreftelse.. på at jeg slett ikke ser så verst ut. "Det er det indre som teller!" - Floskel, spør du meg! Men det teller også. Er det iorden og i tillegg en stor tiltrekning, begynner det liksom å stemme for meg.

Kona sier at forholdet vårt er istykker. Overhørte nettopp at hun slarvet om meg til søstra si. Det hun sa hørtes nok riktig ut i hennes øre/øyne, (om økonomi), men var simpelthen løgn. Lyttet 10-30 sekunder, hun var på badet!

Isommer lyttet hun på meg i 2 timer, da jeg snakket litt om løst og fast med datters svigermor - om egne barn, positivt og litt mindre positivt. Det var en sunn drøfting uten bitter egg, men hun tok det veldig ille opp, det ble svær ballade. Kan ikke si mer om dette her, men fy!!

Så takk igjen. Kan kanskje opprette en nøytral yahoo. Har jo en fra før, men her har min gode venn(inne) også passordet!! Derfor.

Tøff tid!

PS! Det var jo jeg som var Ikke sign i forrige innlegg, men det skjønte du!

Og så kan du, Reni, lese siste innlegg under forrige trådliste "Er hun litt mere enn glad i meg?" barelurtelittegranne. Det er en og samme udressa mann!!

[reni1365380375]

Men takk, da, Reni. Siden jeg ikke vet hvem du er, kunne det kanskje vært en idé å bytte mails, kunne jo opprettet en nøytral yahoo-adresse? Vil nødig stille meg i gapet med fullt navn.

Men som jeg vel har sagt noe om, henne jeg har møtt, og som jeg har mere kjær enn mitt eget liv (!) vet vel ALT om meg, og VET at jeg har vært en ytterst trofast mann (som et apropos!) helt fra jeg var ung.. At jeg har hennes tillit og kjærlighet beror litt på tilfeldigheter, men vi har kjent hverandre relativt godt i 10-15 år, svært godt i 2-3 år, og vi er kolleger også, ikke på samme arbeidsplass riktignok, men såpass at hun noen ganger også har sitti på til jobben.

Som du sier, blir helt svett!! Dette tar tid gitt! Men det er god terapi i å skrive. Snakke. Sms-e. Maile.

Takk for det du skrev om din egen barndom og slitet mellom to poler. Forstår jeg godt! Men når barna ser hvordan foreldrene har det, at de har det langt fra godt, ikke snakker sammen, snakker kanskje til andre f.eks. i familien osv. kommer de også i en knipe. Merker jo det!

Skal det skje som jeg frykter, kommer jo en vond tid. Men skal det skje som jeg inderlig håper, følger også en god tid. En vidunderlig tid, kort og godt!

Jeg er vesentlig eldre enn henne jeg har møtt, men det synes igrunnen ikke veldig godt. Hun ser voksen ut, jeg ser yngre ut enn jeg faktisk er, tror jeg da! Folk bommer ofte på alderen, men det gjør man jo også av høflighet. Eller som en kvinnelig kollega slengte etter meg idet jeg gikk ut døra: "Og du som kunne gått ut en lørdagskveld og bare fått hvem du ville!" Jeg tar det ikke så til meg, men som en bekreftelse.. på at jeg slett ikke ser så verst ut. "Det er det indre som teller!" - Floskel, spør du meg! Men det teller også. Er det iorden og i tillegg en stor tiltrekning, begynner det liksom å stemme for meg.

Kona sier at forholdet vårt er istykker. Overhørte nettopp at hun slarvet om meg til søstra si. Det hun sa hørtes nok riktig ut i hennes øre/øyne, (om økonomi), men var simpelthen løgn. Lyttet 10-30 sekunder, hun var på badet!

Isommer lyttet hun på meg i 2 timer, da jeg snakket litt om løst og fast med datters svigermor - om egne barn, positivt og litt mindre positivt. Det var en sunn drøfting uten bitter egg, men hun tok det veldig ille opp, det ble svær ballade. Kan ikke si mer om dette her, men fy!!

Så takk igjen. Kan kanskje opprette en nøytral yahoo. Har jo en fra før, men her har min gode venn(inne) også passordet!! Derfor.

Tøff tid!

PS! Det var jo jeg som var Ikke sign i forrige innlegg, men det skjønte du!

Joda, skjønte det.

Jeg har nå opprettet en mailadresse som du kan nå meg på.

[email protected]

(man får langt mindre spam på beer.com's mailadresser enn f.eks. hotmail. Yahoo har jeg ingen erfaring med..).

[reni1365380375]

Har klar en liten e-mail til deg nå, så det er bare til å sende meg en liten mail så jeg får adressen din.

[cecily]

udressa mann, barelurtelittegranne, du virker som en fantastisk mann. Har lest gjennom dine to trådlister, og ble helt rørt. Du virker på meg som en mann en skal sette pris på!

Får mange inntrykk av deg når jeg leser innleggene dine; følsom, reflektert, såret, forelsket, håpefull, skuffet, snill, omtenksom og dessverre manipulert. Kona di fortjener deg ikke, har jeg forstått det riktig så har kona di vært utro mot deg, men fortsatt vil du ikke være utro mot henne! Du er min supermann!

Håper, håper du klarer å bryte opp og få jenta du er så glad i.

[Gjest barelurtelittegranne]

udressa mann, barelurtelittegranne, du virker som en fantastisk mann. Har lest gjennom dine to trådlister, og ble helt rørt. Du virker på meg som en mann en skal sette pris på!

Får mange inntrykk av deg når jeg leser innleggene dine; følsom, reflektert, såret, forelsket, håpefull, skuffet, snill, omtenksom og dessverre manipulert. Kona di fortjener deg ikke, har jeg forstått det riktig så har kona di vært utro mot deg, men fortsatt vil du ikke være utro mot henne! Du er min supermann!

Håper, håper du klarer å bryte opp og få jenta du er så glad i.

Jeg er helt enig med deg, Cecily. Innlegget ditt kunne faktisk hatt en ironisk undertone, og det hadde også vært iorden, men slik tolket ikke jeg det! Ja, dette er ikke noe jeg har fortjent. Hun som fortjener min kjærlighet, unnskyld, får en fantastisk venn (og elsker) I våres har jeg skrevet 30-40 dikt til henne jeg har skriblet litt om her, og hun melder tilbake at tårene pipler ..dette må du utgi!! På det nåværende tidspunkt har jeg ikke guts til slikt, men kanskje siden:)

Men det er vanskelig. Først må jeg bli aleine, før jeg helt tør spørre.. og da er det ikke sikkert hun vil, for det betyr isåfall en stor omveltning i hennes liv, spørs om hun vil betale den prisen (vi har så mange felles venner som vil reagere, skjønner du). Takk for dine oppmuntrende ord!

[Gjest udressamann]

Joda, skjønte det.

Jeg har nå opprettet en mailadresse som du kan nå meg på.

[email protected]

(man får langt mindre spam på beer.com's mailadresser enn f.eks. hotmail. Yahoo har jeg ingen erfaring med..).

Hei

Nå ligger det et svar på [email protected] .. har ligget der et par dager - fra [email protected]

Så hører jeg kanskje fra deg. Og hvis noen av dere som har viet meg tid og omtanke, er dere velkommen til å sende en hilsen .. 1234567, angelica, cecily m.fl.

[angelica2]

Hei

Nå ligger det et svar på [email protected] .. har ligget der et par dager - fra [email protected]

Så hører jeg kanskje fra deg. Og hvis noen av dere som har viet meg tid og omtanke, er dere velkommen til å sende en hilsen .. 1234567, angelica, cecily m.fl.

Hei Udressa mann!

Nå har det jo gått et par dager siden jeg skrev med deg sist! Hvordan går det? Har du kommet noe lengre i prosessen din med å "ta tak", snakke med din kone og komme deg videre?

Vet det høres veldig enkelt ut, men det er vel det eneste riktige?

God klem!

[Gjest isoldesmann]

Hei Udressa mann!

Nå har det jo gått et par dager siden jeg skrev med deg sist! Hvordan går det? Har du kommet noe lengre i prosessen din med å "ta tak", snakke med din kone og komme deg videre?

Vet det høres veldig enkelt ut, men det er vel det eneste riktige?

God klem!

Nei, men jeg har snakket, mailet og sms-et med min venninne. 30 sms-er igår og like mange forrige dagen. Nå er hun og koser seg på en velfortjent ferie..

Ble operert idag, lite inngrep, men full narkose. Hjemme igjen nå. Hun har ikke spurt hvordan det gikk, ikke henvendt seg, til tross for at sykehuset ringte for å følge meg opp og ble meget bekymret da jeg ikke var dukket opp hjemme.

Glad for at DU følger meg opp:) skal forsøke å skrive mere siden, men nå tror jeg at jeg slapper av med en roman.. Handlet inn til helga etter opr., noe jeg slett ikke burde gjort, men jeg måtte drøye noen timer i byen jeg ble opr. i fordi kroppen var mettet med ketorax (et mordin-preparat) da jeg spaserte ut av sykehuset.. Jeg er ellers frisk:) dette var bare en liten utbedring, for å si det slik.

Ha det bra i mellomtida, Angelica! Legg igjen en hilsen til, så du ser når jeg svarer litt mere ordentlig!!

[Gjest udressa mann]

Hei Udressa mann!

Nå har det jo gått et par dager siden jeg skrev med deg sist! Hvordan går det? Har du kommet noe lengre i prosessen din med å "ta tak", snakke med din kone og komme deg videre?

Vet det høres veldig enkelt ut, men det er vel det eneste riktige?

God klem!

Huff, jeg er visst fortsatt litt medisinpåvirka, tar smertestillende hver fjerde time!! - men det var udressamann som skreiv!!

[Tullapia]

Heisann! Kanskje tar jeg feil,

men jeg syns det virker som hun kanskje er litt manipulerende. Har levd med en manipulator selv,så jeg har lest en del om manipulerende personer, å jeg syns jeg kjenner igjen den situasjonen der hun kan si til deg at du bare kan ta ut skilsmisse, viss du ikke er fornøyd liksom. Da får den andre parten en følelse av at, nei dette skal jeg klare, å så utsetter en problemet enda lengre egentlig. Har en bra nettside om manipulerende personer, viss du er interessert.

Håper det går bra med deg.

[Gjest barelurtelittegranne]

Heisann! Kanskje tar jeg feil,

men jeg syns det virker som hun kanskje er litt manipulerende. Har levd med en manipulator selv,så jeg har lest en del om manipulerende personer, å jeg syns jeg kjenner igjen den situasjonen der hun kan si til deg at du bare kan ta ut skilsmisse, viss du ikke er fornøyd liksom. Da får den andre parten en følelse av at, nei dette skal jeg klare, å så utsetter en problemet enda lengre egentlig. Har en bra nettside om manipulerende personer, viss du er interessert.

Håper det går bra med deg.

Hei Tullapia

Pia? Så koselig å høre fra noen - etter så mange dager!!

Manipulerende? Hm.. det har jeg ikke tenkt på, men det kan godt tenkes det. I heimen fremstår hun som den fromme og gode, mens jeg er omtrent styggen sjøl. Dette er nok ikke sannheten, men det er klart at hennes årelange avvisning - gjennom 3 års tid, har ført til taushet og ikke minst usikkerhet. Jeg gjorde gjentatte forsøk uten å lykkes! Og dessuten vet jeg at jeg ikke har problemer med å elske et annet menneske, jeg satte henne høyt i min bevissthet helt til hun liksom trakk seg. Kanskje problemet er at jeg sluttet å ete og begynte å spise, og gikk ned nesten 25 kg.. så idag er jeg en helt vanlig atlet på 188 cm og veier 83-85 kg, bare muskler he he! Mens hun egentlig blåser i hva hun spiser og bare legger på seg.. Vel vitende om at feite kjerringer er det verste jeg kan tenke meg!! Litt tullete å nevne dette, men det er kanskje en bit av det hele.

Nei, det går nok ikke så bra. Jeg har havna i en sump av tiltaksfattigdom, jeg som før var full av sprut og er vant med å jobbe 50-60 timer i uka samtidig som jeg har holdt mange andre baller i lufta. Jeg er IKKE sliten, men fed up. Går lange turer for å rømme fra problemene.

Samtidig er jeg forferdelig glad i ei jente jeg har truffet, men hun vegrer seg, men holder kontakten med 5-30 sms daglig, mailer og - så går vi turer sammen..! Hu er nydelig hu!!! Men sorry, detr blir nok aldri noe av det.. for hun vil nok neppe, hun har et kjempestort nettverk av venner som ville tatt avstand fra henne om hun ble sammen med en fraskilt (det er jeg ikke enda da!!)... Huff!!

Jeg ser jenta nesten hver dag!

[Gjest udressa mann]

Heisann! Kanskje tar jeg feil,

men jeg syns det virker som hun kanskje er litt manipulerende. Har levd med en manipulator selv,så jeg har lest en del om manipulerende personer, å jeg syns jeg kjenner igjen den situasjonen der hun kan si til deg at du bare kan ta ut skilsmisse, viss du ikke er fornøyd liksom. Da får den andre parten en følelse av at, nei dette skal jeg klare, å så utsetter en problemet enda lengre egentlig. Har en bra nettside om manipulerende personer, viss du er interessert.

Håper det går bra med deg.

Hei Tullapia

Husket ikke hvilket nick jeg hadde brukt her, men visste at det var enten udressa mann eller barelurtelittegranne. Så bomma jeg da, jeg er jo en udressa mann, og de kan bomme litt iblant, med hatten på snei og sånn! Hatt?? Nei, det har jeg aldri hatt! Men det hadde faktisk vært gøy og hatt en i bilen til å bølle med bilen bak, hvis jeg kunne underholde mine passasjerer!! Det skulle jeg klart - godt!

Svar meg da!!