sex og sorg

[Gjest sørgende]

jeg sørger nå over et tapt familiemedlem, avdøde ble over åtti år, så det er mye å gledes over selv om det er trist.

men jeg er utrolig deprimert, skal i begravelse, og har ikke opplevd slik sorg før. det er helt annerledes enn annen sorg. det er ikke noe en kan gjøre for å forandre dette. en må bare leve videre.

kjæresten min forstår meg, og støtter meg og trøster meg. og han er kåt, og han forfører meg, og jeg lar meg forføre. men jeg har dårlig samvittighet.

jeg føler meg så splittet, kåt i det ene sekundet, og dypt sørgende i det andre. jeg har lyst på ham, men føler det er "galt" av meg å utagere med ham seksuelt. at jeg bør ha "pene" samleier nå, ingen sex på kjøkkenbordet.

vet kanskje ikke helt hvor jeg vil med dette. er så forvirrende. vi er endelig sammen igjen etter en sommerferie med stress og jobb på hver vår kant, nå skulle vi bo sammen igjen og ha sex så ofte vi vil igjen.

og så skjer dette, og jeg er sliten, og vil ha kos, men sliter med denne dårlige samvittigheten og tristheten. som om jeg ikke kan være helt meg selv akkurat nå.

hvor lenge vil dette vare? hvordan har dere reagert i en slik situasjon?

[Gjest morløse meg]

Huff, jeg skjønner godt hva du mener. Da min mor ble kritisk syk og innlagt på sykehus visste vi vel egentlig hvilken vei det bar, det var bare snakk om timer eller dager.... Akkurat i det øyeblikket hun trakk sitt siste sukk her i verden lå jeg og ronket kjæresten min... og jeg følte samvittigheten gnage i mange, mange år etter det. Jeg visste jo at hun kunne dø.

Nå har jeg lagt det bak meg og orker ikke å plage meg selv mer med det. Kanskje er det en måte å glemme sorgen på for en liten stund? Når vi mister noen av våre nærmeste blir verden snudd på hodet, og da klamrer vi oss til det som fortsatt er normalt?

Jeg vet ikke, men jeg synes ikke du skal forvente av deg selv at du skal ha roligere sex selv om du er i sorg. Det viser bare at livet går videre, uansett hvor svart det kan se ut i øyeblikket.

[Gjest CatePus]

Fortell samvittigheten din at den avdøde og din seksualitet har aldri vært, og er ei heller nå forbundet.

Skjønt, det er sikkert helt normalt å føle det som du gjør.

[Gjest isoldesmann]

Huff, jeg skjønner godt hva du mener. Da min mor ble kritisk syk og innlagt på sykehus visste vi vel egentlig hvilken vei det bar, det var bare snakk om timer eller dager.... Akkurat i det øyeblikket hun trakk sitt siste sukk her i verden lå jeg og ronket kjæresten min... og jeg følte samvittigheten gnage i mange, mange år etter det. Jeg visste jo at hun kunne dø.

Nå har jeg lagt det bak meg og orker ikke å plage meg selv mer med det. Kanskje er det en måte å glemme sorgen på for en liten stund? Når vi mister noen av våre nærmeste blir verden snudd på hodet, og da klamrer vi oss til det som fortsatt er normalt?

Jeg vet ikke, men jeg synes ikke du skal forvente av deg selv at du skal ha roligere sex selv om du er i sorg. Det viser bare at livet går videre, uansett hvor svart det kan se ut i øyeblikket.

Nei, dette er to helt atskilte verdener.

På den ene siden død og sykdom - og alderdom, på den andre siden elskov. Slik har jorden svirret rundt sin akse i tusener av år. Hvert eneste sekund er det noen som utånder, noen som ånder hett og noen som ånder for første gang, ikke sant. Livets gang.

Har du dårlig samvittighet, er det nok for noe annet:)

[Gjest stoiker]

Du reagerer helt normalt!! Du kan ikke forvente at du skal være glad og ha sex når du sørger, og dersom partneren din forventer at du skal gi ham vanlig oppmerksomhet i stedet for å la deg i fred og trøste deg når det er d e t du trenger, er han faktisk egoistisk!

Man skal ikke øve vold på seg selv når man sørger (eller i andre situasjoner heller) - du kan ødelegge forholdet til deg selv og din seksualitet om du handler på tvers av dine følelser i denne sørgetiden!

Ta den tiden det tar - man skal sørge.

[snilen]

Du reagerer helt normalt!! Du kan ikke forvente at du skal være glad og ha sex når du sørger, og dersom partneren din forventer at du skal gi ham vanlig oppmerksomhet i stedet for å la deg i fred og trøste deg når det er d e t du trenger, er han faktisk egoistisk!

Man skal ikke øve vold på seg selv når man sørger (eller i andre situasjoner heller) - du kan ødelegge forholdet til deg selv og din seksualitet om du handler på tvers av dine følelser i denne sørgetiden!

Ta den tiden det tar - man skal sørge.

noe av problemet var kanskje at jeg var kåt samtidig som jeg sørget, og dermed ble litt skamfull nesten over at jeg kunne ha slike lyster midt oppi alt det vonde, samtidig som det kanskje var nettopp det jeg trengte, noe som gjorde meg enda mer dratt mellom to poler...

går litt bedre nå, men det er akkurat som man kommer på det plutselig, og så får litt dårlig samvittighet for å ha "glemt" at man egentlig er lei seg...