hva skal vi gjöre?

[Gjest hjälposs]

Jeg har lest gjennom de fleste av artiklene deres og föler mitt problem kan kjennes igjen i flere, men samtidigt faller det mellom 2 stoler. Håper dere kan hjelpe meg for jeg begynner å bli rimelig desperat. Noe min kjäreste også er. Jeg er en 27 år gammel gutt som kun har värt sammen med min nåvärende kjäreste.

Vi ble sammen for litt over ett år siden og overnattet hos hverandre en del för vi pga skole ikke kunne treffes på ett halvår. I denne perioden brukte vi mest tid på å kose med hverandre og ta på hverandre uten å ha samleie som fokus. Jeg har som sagt aldri värt med andre jenter så jeg var fryktelig nervös når vi skulle ha samleie. Noe som sikkert var den direkte årsaken til at jeg mistet ereksjonen.Og at det dermed ikke ble noe. Dette kjentes veldig vondt for oss begge. Og hun lurte jo på om jeg syntes det var noe feil på henne.Det er det definitivt ikke. Jeg synes hun er den perfekte kvinne, med kropp som en gudinne.Og jeg elsker henne av hele mitt hjerte. Videre så prövde vi ett par ganger til, men det viste seg å väre nyttelöst. Vi kunne kose på alle andre måter, men samleie fungerte ikke. Dermed ble det til at vi tilfredstilte hverandre oralt.

Etter studiene ble vi likevel enige om at det var oss, og flyttet sammen. I perioden borte fra hverandre var det eneste jeg tenkte på å ha samleie og at det sikkert ikke ville fungere likevel. Men etter en måned så klarte vi det endelig. Jeg var skikkelig stiv og hun satte seg på meg. Og vips så kom jeg. Men vi hadde iallefall klart det! Så dermed skulle vel alle problem väre löst? På kort sikt ja. De neste dagene fungerte alt som det skulle. Men så skjedde det ett eller annet og alt falt i grus. Vi klarte ikke lenger ha samleie. Jeg gikk til en sexolog og fikk noen råd, og det hjalp en kort periode. Etter dette har det gått veldig i bölger. Noen ganger har vi det helt fantastisk.(hver gang vi klarer ha sex) Andre ganger er det som om vi bare kan gjöre slutt. Hun föler at jeg ser på henne som en klump med fuktige lepper, mens jeg vet at så ikke er tilfelle. Men hva jeg enn sier så tror hun meg ikke. Så lenge vi ikke klarer ha samleie pga at jeg mister ereksjonen, så fungerer det bare ikke. Slik situasjonen er nå har vi kanskje sex i 3-4 dager for deretter ikke ha sex på uker. Alt pga at noe skjer og jeg får en sperre i hodet. Jeg klarer ikke komme over dette og tenker kun på om ereksjonen er som den burde väre. Min kjäreste klarer ikke ta på meg lenger fordi hun er så lei seg, og jeg vil ikke ta på henne for deretter skuffe henne igjen. Nå vet jeg ikke hva vi skal gjöre mer. Jeg elsker henne og hun elsker meg, men det er grenser for hvor lenge vi klarer å holde ut, uten å begynne å hate hverandre.

Vär så snill og hjelp oss.

[Gjest CatePus]

Det er ganske viktig at kjæresten din forstår problemet ditt. Når hun furter, legger hun bare mer press på deg. Dere burde kanskje snakket med noen SAMMEN?

[Gjest popin]

Oisann, ikke rart dere fortviler, dere klandrer dere selv begge to. Du fordi du ikke presterer etter krav, hun fordi hun ikke føler seg attraktiv, du igjen fordi hun blir lei seg. Huff!

Så lenge du får ereksjon av og til, så er det nok ikke noe galt fysisk eller fysiologisk.

Kroppen har to slags nervekanaler, om en kan kalle det det. Sympaticus, som trengs for å bli "fit for fight", altså klar til å forsvare seg eller stikke av. Dette er reaksjonen når en blir redd, nervøs, engstelig eller på annen måte oppgiret ikke-seksuelt.

Parasympaticus, derimot virker helt motsatt. Og det er dette systemet som sørger for din ereksjon. Når du slapper av og ikke er i fare og blir tent, så strømmer blodet til svamplegemene i penis, slik at den blir stiv. Når du etter kosingen skal prestere, du er nervøs, dette har gått galt før, så stepper det sympatiske systemet inn. Og tro meg, da blir det ikke prioritert å ha verdifullt blod i penis, men hjerne, hjerte, muskler og lunger.

Skjønner hva jeg mener?

Jeg har også opplevd at kjæresten min har sluknet for meg, da mest pga for mye friksjon. Rekker du å forsøke å komme littegrann inn i henne, eller slukner det allerede i forberedelsene?

Mitt råd er at dere snakker skikkelig ut om dette. Kjempefrustrerende problem, skjønner det godt. Men når dere skal ha sex, ikke fokuser på selve samleiet. Dersom det har blitt slik at for det minste tegn til ereksjon hos deg, så er det bare å guffe på, få den inn før den gir opp. Er det slik, så ikke rart du har prestasjonsangst.

Lykke til! Ønsker dere alt godt begge to :-)

[Gjest hjälposs]

Oisann, ikke rart dere fortviler, dere klandrer dere selv begge to. Du fordi du ikke presterer etter krav, hun fordi hun ikke føler seg attraktiv, du igjen fordi hun blir lei seg. Huff!

Så lenge du får ereksjon av og til, så er det nok ikke noe galt fysisk eller fysiologisk.

Kroppen har to slags nervekanaler, om en kan kalle det det. Sympaticus, som trengs for å bli "fit for fight", altså klar til å forsvare seg eller stikke av. Dette er reaksjonen når en blir redd, nervøs, engstelig eller på annen måte oppgiret ikke-seksuelt.

Parasympaticus, derimot virker helt motsatt. Og det er dette systemet som sørger for din ereksjon. Når du slapper av og ikke er i fare og blir tent, så strømmer blodet til svamplegemene i penis, slik at den blir stiv. Når du etter kosingen skal prestere, du er nervøs, dette har gått galt før, så stepper det sympatiske systemet inn. Og tro meg, da blir det ikke prioritert å ha verdifullt blod i penis, men hjerne, hjerte, muskler og lunger.

Skjønner hva jeg mener?

Jeg har også opplevd at kjæresten min har sluknet for meg, da mest pga for mye friksjon. Rekker du å forsøke å komme littegrann inn i henne, eller slukner det allerede i forberedelsene?

Mitt råd er at dere snakker skikkelig ut om dette. Kjempefrustrerende problem, skjønner det godt. Men når dere skal ha sex, ikke fokuser på selve samleiet. Dersom det har blitt slik at for det minste tegn til ereksjon hos deg, så er det bare å guffe på, få den inn før den gir opp. Er det slik, så ikke rart du har prestasjonsangst.

Lykke til! Ønsker dere alt godt begge to :-)

Takk for svaret. Mye av det du skrev er jeg allerede klar over. Men vet likvel ikke hvordan jeg skal takle det. De periodene hvor vi har samleie så fungerer det rimelig fint. Det blir masse kosing för vi har samleie. Alt er som det skal. Men de gangene det ikke fungerer igjen så har jeg vel funnet ut at det skyldes noe uforutsett. Det går ikke på skinner. Det kan väre f.eks at jeg ikke kommer inn i henne med en gang.(en stress faktor og vips blodet strömmer til hjernen) Orker egentlig ikke tenke på flere årsaker. Vil bare glemme at de eksisterer. Har prövd å forklare min kjäre hva som egentlig skjer med meg. Men hun nekter å höre etter. Vet ikke lenger hvordan jeg skal gå frem for å forklare det uten at hun föler seg såret.Så lenge hun er overbevist om at jeg ser feil på henne så hjelper det ikke hva jeg sier. Akkurat nå bare hater hun meg.Det er jo ikke förste gangen dette har skjedd. Men for hver gang så föles det verre. Det kjennes nemlig som om vi når det fungerer igjen tar ett steg videre. Og dermed er fallet så mye större hver gang. Jeg vet at jeg trenger å föle trygghet for at det skal fungere. Og den kjenner jeg når hun tar på meg som om det ikke er noen restriksjoner. Hun kan kysse kose og gjöre hva hun vil med meg. Og det er bare helt fantastisk. Men om ereksjonen ikke er som hun forventer så merker jeg at det sier stopp hos henne og dermed så sier det stopp hos meg oxo.Det er fryktelig frustrerende.Og det verste er nesten at dette er det eneste problemet vi har. Det er det eneste vi har kranglet om siden vi ble sammen. Det er akkurat som om dette er det eneste som skal hindre oss i å väre lykkelige.Jeg vil jo bare at hun skal ha det bra, og föle seg som den prinsessen hun er.Hun er alt for meg.Det er hun som gjör livet verdt å leve, får meg til å le og kjenne at jeg er den heldigste i hele verden.

Takk for at du tok deg tid til å svare. Det kjennes allerede litt bedre bare å få skrevet ned disse ordene.Det er ikke så lett å prate om dette med den som du har problemet med. Men jeg vet det må til. Det er bare det at når tiden går og problemet har forsvunnet tidligere så föles det som om det ikke er noe poeng i å prate om det lenger. Kanskje burde vi pratet om det selv når ting er bra slik at vi ikke bare begynner å såre hverandre når det er dårlig?

Takk så mye.

[Gjest popin]

Takk for svaret. Mye av det du skrev er jeg allerede klar over. Men vet likvel ikke hvordan jeg skal takle det. De periodene hvor vi har samleie så fungerer det rimelig fint. Det blir masse kosing för vi har samleie. Alt er som det skal. Men de gangene det ikke fungerer igjen så har jeg vel funnet ut at det skyldes noe uforutsett. Det går ikke på skinner. Det kan väre f.eks at jeg ikke kommer inn i henne med en gang.(en stress faktor og vips blodet strömmer til hjernen) Orker egentlig ikke tenke på flere årsaker. Vil bare glemme at de eksisterer. Har prövd å forklare min kjäre hva som egentlig skjer med meg. Men hun nekter å höre etter. Vet ikke lenger hvordan jeg skal gå frem for å forklare det uten at hun föler seg såret.Så lenge hun er overbevist om at jeg ser feil på henne så hjelper det ikke hva jeg sier. Akkurat nå bare hater hun meg.Det er jo ikke förste gangen dette har skjedd. Men for hver gang så föles det verre. Det kjennes nemlig som om vi når det fungerer igjen tar ett steg videre. Og dermed er fallet så mye större hver gang. Jeg vet at jeg trenger å föle trygghet for at det skal fungere. Og den kjenner jeg når hun tar på meg som om det ikke er noen restriksjoner. Hun kan kysse kose og gjöre hva hun vil med meg. Og det er bare helt fantastisk. Men om ereksjonen ikke er som hun forventer så merker jeg at det sier stopp hos henne og dermed så sier det stopp hos meg oxo.Det er fryktelig frustrerende.Og det verste er nesten at dette er det eneste problemet vi har. Det er det eneste vi har kranglet om siden vi ble sammen. Det er akkurat som om dette er det eneste som skal hindre oss i å väre lykkelige.Jeg vil jo bare at hun skal ha det bra, og föle seg som den prinsessen hun er.Hun er alt for meg.Det er hun som gjör livet verdt å leve, får meg til å le og kjenne at jeg er den heldigste i hele verden.

Takk for at du tok deg tid til å svare. Det kjennes allerede litt bedre bare å få skrevet ned disse ordene.Det er ikke så lett å prate om dette med den som du har problemet med. Men jeg vet det må til. Det er bare det at når tiden går og problemet har forsvunnet tidligere så föles det som om det ikke er noe poeng i å prate om det lenger. Kanskje burde vi pratet om det selv når ting er bra slik at vi ikke bare begynner å såre hverandre når det er dårlig?

Takk så mye.

Du er nå søt også da, og det virker det som hun også synes. Dersom hun har et snev av dårlig selvtillit når det gjelder kropp og seksualitet, så kan jeg skjønne at hun tar det personlig. Drømmeprinsen hennes avviser henne på en måte. Det er absolutt ikke det jeg sier at du gjør, men det er det hun mulig oppfatter det som.

Du sier hun er overbevist om at du ser feil på henne. Hva er det du ser feil?

Er hun ikke pen nok og du ikke tennes av henne? Da hadde du jo ikke engang fått reisning i det hele tatt.

Er hun ikke flink nok? Da hadde du ikke følt deg så skyldig.

Er det hennes feil at du ikke kommer inn alltid, er hun for tørr, trang? Da hadde du aldri kommet inn.

Ser du ikke på henne som en kjæreste, men en god venn? Da hadde du ikke villet så høyt å ELSKE med henne.

Er du lei henne? Da hadde du ikke vært sammen med henne tross frustrasjoner.

Er hun lei deg? Da hadde hun ikke vært sammen med deg nå.

Som en jente kan jeg tro at hun tenker noe av dette, ikke nødvendigvis alt. Dere elsker hverandre, ikke la dette ødelegge for dere.

[Gjest hjälposs]

Du er nå søt også da, og det virker det som hun også synes. Dersom hun har et snev av dårlig selvtillit når det gjelder kropp og seksualitet, så kan jeg skjønne at hun tar det personlig. Drømmeprinsen hennes avviser henne på en måte. Det er absolutt ikke det jeg sier at du gjør, men det er det hun mulig oppfatter det som.

Du sier hun er overbevist om at du ser feil på henne. Hva er det du ser feil?

Er hun ikke pen nok og du ikke tennes av henne? Da hadde du jo ikke engang fått reisning i det hele tatt.

Er hun ikke flink nok? Da hadde du ikke følt deg så skyldig.

Er det hennes feil at du ikke kommer inn alltid, er hun for tørr, trang? Da hadde du aldri kommet inn.

Ser du ikke på henne som en kjæreste, men en god venn? Da hadde du ikke villet så høyt å ELSKE med henne.

Er du lei henne? Da hadde du ikke vært sammen med henne tross frustrasjoner.

Er hun lei deg? Da hadde hun ikke vært sammen med deg nå.

Som en jente kan jeg tro at hun tenker noe av dette, ikke nødvendigvis alt. Dere elsker hverandre, ikke la dette ødelegge for dere.

Takk!

Håper bare hun ser svarene til spörsmålene oxo. At ikke alle spörsmålene skaper större tvil, men at hun klarer å finne ut hva som egentlig skjer med meg. Tidligere trodde hun at jeg egentlig ikke elsket henne pga dette. Nå vet hun at jeg gjör det.En periode trodde hun at jeg bare var sammen med henne fordi jeg ikke visste bedre. Men nå forstår hun at jeg er sammen med henne fordi hun er den jeg vil dele resten av livet med.Neste steg blir forhåpentligvis at hun forstår at jeg synes hun er den deiligste kvinnen på denne jord.

Jeg har aldri löyet for henne eller fortalt en hvit lögn. Hun vet at jeg alltid snakker sant til henne. Men når jeg sier at hun er den vakreste som finnes, men likevel ikke klarer å ha samleie med henne så har hun begynt å tvile. Og det forstår jeg jo. Men hun vet ikke lenger om hun noengang kan tro på det jeg sier.

Jeg håper bare at hun ikke hater meg så mye akkurat nå at hun klarer å se hva som egentlig skjer.

Det er at jeg synes hun er utrolig vakker og opphissende og at hver eneste gang jeg ser henne vil jeg bare kaste meg over henne og kjärtegne henne på alle mulige måter.

Takk igjen!

[Gjest popin]

Takk!

Håper bare hun ser svarene til spörsmålene oxo. At ikke alle spörsmålene skaper större tvil, men at hun klarer å finne ut hva som egentlig skjer med meg. Tidligere trodde hun at jeg egentlig ikke elsket henne pga dette. Nå vet hun at jeg gjör det.En periode trodde hun at jeg bare var sammen med henne fordi jeg ikke visste bedre. Men nå forstår hun at jeg er sammen med henne fordi hun er den jeg vil dele resten av livet med.Neste steg blir forhåpentligvis at hun forstår at jeg synes hun er den deiligste kvinnen på denne jord.

Jeg har aldri löyet for henne eller fortalt en hvit lögn. Hun vet at jeg alltid snakker sant til henne. Men når jeg sier at hun er den vakreste som finnes, men likevel ikke klarer å ha samleie med henne så har hun begynt å tvile. Og det forstår jeg jo. Men hun vet ikke lenger om hun noengang kan tro på det jeg sier.

Jeg håper bare at hun ikke hater meg så mye akkurat nå at hun klarer å se hva som egentlig skjer.

Det er at jeg synes hun er utrolig vakker og opphissende og at hver eneste gang jeg ser henne vil jeg bare kaste meg over henne og kjärtegne henne på alle mulige måter.

Takk igjen!

Jenta di er kjempefrustrert og usikker. Du sier at hun i perioder ikke har trodd du elsker henne, ikke egentlig ville være sammen med henne og nå ikke tror du synes hun er vakker.

Dette er jo helt essensielle ting for et forhold. Må bare føle med henne, det må være helt forferdelig å gå rundt med slike tvil og tanker. Og du skjønner henne også, det har jeg forstått ut av det du sier.

Du kom med et godt råd til deg selv, kanskje dere burde snakke om det når dere har en god periode. Det har dere ikke nå? Hadde kanskje ikke skrevet inn her om dere hadde det.

Mitt råd som jente, vart henne opp, jeg personlig synes blomster er romantisk (selv om min egen kjæreste ikke har tatt noen hint ennå, sukk). Be henne på kino og middag helt uventet. Kom med komplimenter som ikke kan oppfattes som en invitasjon til sex, men helt enkle jordnære ting, f.eks at hun kler måten hun sminker seg på, hun har søte ører, smittsom latter o.l. Fokuser bort fra sexlivet, selv om dette er en stor del av å være kjærester. Gi henne små smask når hun går forbi, en omfavnelse når hun står opp om morgenen og håret står til alle kanter. Hun må forsikres gang på gang at du elsker henne for den hun er. Kanskje du allerede er veldig flink til dette, men av erfaring vet jeg at slike ting kan falle litt bort i hverdagen.

Så sakte og forsiktig kan dere ta opp problemene, spør henne åpent om hvordan hun har det. Ikke forklar deg eller legg ordene i munnen på henne, men lytt. Lange pauser kan være tegn på at hun tenker. Du har allerede snakket med henne om hva som skjer med deg, dette vet hun, hun må bare forstå det. Så vær veldig forsiktig med å gjenta dette, hun har avvist det før, fortell henne hvordan du har det i stedet. Hvor mye det plager deg. Det kan virke på meg at hun har gravd seg ned i hvor mye det sårer henne, og ikke hvor mye det sårer deg. Får du henne til å kjenne din fortvilelse, kan hun ikke tvile på din kjærlighet og lysten på henne.

[yesis]

tips: avsnitt!!

du skriver så innmari langt, og du får nok flere råd om du deler opp litt.... slitsomt å lese så tett tekst...

[angelica2]

Kjære deg!

Jeg skjønner at du har det veldig vanskelig. Ikke bare du, men dere begge. Kan forstå hennes følelse, - at hun blir opphisset og får lyst på deg, men at selvet samleiet går i vasken fordi noe skjer med kroppen din.

Som jeg leser av ditt innlegg, har du snakket både med psykiater og sexolog, uten å ha kommet noe videre.. Du skriver også noe om at "du ikke orker så mye å fokusere på hva annet det kan være"...

Jeg leser på svarene du får om hva du kan gjøre for at hun skal føle seg elsket, - men hva med deg? Føler du deg elsket? Er sikker på dere har kjempegode perioder også, men for deg er prestasjonsangsten i bakgrunnen hele tiden. Uansett hva du sier og gjør, tenker du i forkant på hvordan hun skal tolke det (og hvilke signaler det gir). Du har derfor kjørt deg inn i et spor, hvor du ikke klarer å slappe av - og kanskje også være deg selv...

Det er det mønsteret jeg tror du må bryte. Fortell henne helt ærlig, at du tenker når du tar på henne at - hvis jeg gjør det, tror hun kanskje jeg er "klar", hvis jeg sier det, tolker hun det som en invitt osv...Jeg tror at hvis dere klarer å snakke ut om akkurat det, er dere kommet et stykke på veien.

Hvis dere i tillegg kan bevare eller rett og slett skape litt humor i det, kan det også være med på å gjøre tonen mer avslappet...

- En ting som streifer meg når jeg leser innlegget ditt er - har du vært utsatt for noen seksuell overgrep noen gang som gjør at du har problemer med å "slappe av" ? Hvis noe slikt er tilfelle tror jeg det er viktig at du er ærlig med deg selv om det, og i såfall søker noen å snakke med om det. Da er terapi sannsynligvis en god måte å komme videre på.

Lykke til :-)