Mannens dårlige samvittighet

[Gjest Wita]

Der tror jeg folk er forskjellige! Jeg har ikke få venner som er helt utslitte, og ser ut deretter etter å ha vært hjemme med småbarn. En uke på jobb, så ser de bedre ut enn de har gjort pået år -åg sier at det komer av at det er ti ganger lettere å jobbe enn å passe barn.

Det kommer vel ann på barna, aldersforskjellen, jobben, personligheten osv osv.

Grunnen til at man ser bedre ut når man begynner å jobbe, er jo fordi at da skal man ut og vise seg frem for folk.

Man tar på seg penere klær,sminker seg, dusjer og vasker håret oftere.

Når man går hjemme er det jo ikke så mange og vise seg frem for og man blir gjerne litt mer likegyldig på hvordan man ser ut.

Enig?

[Gjest mener nå jeg]

De prioriterer jobb. Ja så klart de må det, noen må jo tjene penger.Og siden du er så heldig som kan være hjemme med barna, bør du sette pris på at mannen din jobber og tjener penger. Hva skal dere ellers leve av?

Han fortjener vel ikke å miste omsorgen for barnet sitt av den grunn?

Dessuten tar mennene det igjen når barna blir større. Det er som oftest dem som drar de med seg ut i helgene på fjellturer, sykkelturer, skiturer osv, mens vi er hjemme og vasker hus.

Å nei du, jeg har aldri gått hjemme og blitt forsørget mens mannen har jobbet.

[pip]

Grunnen til at man ser bedre ut når man begynner å jobbe, er jo fordi at da skal man ut og vise seg frem for folk.

Man tar på seg penere klær,sminker seg, dusjer og vasker håret oftere.

Når man går hjemme er det jo ikke så mange og vise seg frem for og man blir gjerne litt mer likegyldig på hvordan man ser ut.

Enig?

Det disse kvinnene sier selv er jo at det er lettere, gir mer enerigi og er gir mer å være i jobb enn hjemme.

Skal jeg si at nei, jeg tror ikke på dere, fordi folk på DOL sier at det ikke er slik?

;o)

[Gjest Wita]

Å nei du, jeg har aldri gått hjemme og blitt forsørget mens mannen har jobbet.

Nei vel, men det er da ikke noe galt i det heller.

[pip]

Har du lest eventyret om mannen som skulle stelle hjemme?

;o)

[Gjest lear]

Jo, det er det jaggu.

Jeg var i 100 % jobb, da jeg bare hadde 2 barn.

Nå har jeg 3 barn, og jobber bare deltid. Det er himmelrike i forhold.

Blandt annet har jeg nesten alltid et ryddig og rent hus, slipper og komme jeg til et bomba hus på fredagen slik jeg gjorde før.

Man må gjøre akkurat de samme tingene hjemme, selv om man jobber, man har bare så mye mindre tid å gjøre det på.

Akk gid for et supermenneske.

Her blir det i hvertfall lite rot når hver av oss går til vårt om dagen fordi det blir ikke så mye tid å rote/sktne til på.

[Gjest Wita]

Akk gid for et supermenneske.

Her blir det i hvertfall lite rot når hver av oss går til vårt om dagen fordi det blir ikke så mye tid å rote/sktne til på.

Supermenneske?

Skjønner ikke hva du mener.

Er det ikke tegn på det motsatte det da, at jeg ikke greier å holde det i orden.

Her blir det masse rot når jeg er i full jobb.

De 2 største barna er hjemme alene etter skolen før vi kommer hjem fra jobb. De har gjerne med seg en 2-3-4 venner hver. De lager seg mat, leker osv. Akk ja, hadde det bare vært så enkelt som du beskriver.

[Gjest Wita]

Det disse kvinnene sier selv er jo at det er lettere, gir mer enerigi og er gir mer å være i jobb enn hjemme.

Skal jeg si at nei, jeg tror ikke på dere, fordi folk på DOL sier at det ikke er slik?

;o)

Joda, du har sikkert rett i at mange synest det er best å være i full jobb i tillegg til barn.

Men jeg tror det mange som skulle ønske de hadde mulighet til å være hjemme med barna, og missunner de som kan det.Mange må ha full jobb for å greie seg økonmisk.

Selv har jeg prøvd begge deler, og det å være hjemme er mye mindre stressende for meg ihvertfall.

Mulig det avhenger litt av alderen til barna.

Men de to eldste er skolebarn og er med på 3 aktiviteter hver.

Mange dager var det bare å haste hjem,sette seg i bilen å kjøre de av gårde. Rakk ikke engang å spise.

Så skal de jo hentes også.

Jo flere aktiviteter ungene er med på, jo mer kakebaking blir det, oppvisninger, fotballkamper, avslutninger, styremøter osv osv.Det var noe hele tiden.

Til slutt måtte jeg bare innse, at jeg ikke var noe supermenneske som kunne rekke over alt. Delidsjobb var løsningen for meg. Nå har jeg bedre tid til å følge opp ungenes aktiviteter, uten å slite meg ut.

For jo større barna blir, jo mer blir det faktisk å gjøre.

[pip]

Joda, du har sikkert rett i at mange synest det er best å være i full jobb i tillegg til barn.

Men jeg tror det mange som skulle ønske de hadde mulighet til å være hjemme med barna, og missunner de som kan det.Mange må ha full jobb for å greie seg økonmisk.

Selv har jeg prøvd begge deler, og det å være hjemme er mye mindre stressende for meg ihvertfall.

Mulig det avhenger litt av alderen til barna.

Men de to eldste er skolebarn og er med på 3 aktiviteter hver.

Mange dager var det bare å haste hjem,sette seg i bilen å kjøre de av gårde. Rakk ikke engang å spise.

Så skal de jo hentes også.

Jo flere aktiviteter ungene er med på, jo mer kakebaking blir det, oppvisninger, fotballkamper, avslutninger, styremøter osv osv.Det var noe hele tiden.

Til slutt måtte jeg bare innse, at jeg ikke var noe supermenneske som kunne rekke over alt. Delidsjobb var løsningen for meg. Nå har jeg bedre tid til å følge opp ungenes aktiviteter, uten å slite meg ut.

For jo større barna blir, jo mer blir det faktisk å gjøre.

Det jeg tror mange opplever med mindre barn, er at en føler seg så totalt invadert -jo, en kan sitte noen timer på lekeplassen, men oppmerksomheten er altid knyttet til barnet -og det kan være slitsomt. (Kanskje mindre og mindre for hvert barn en får, jeg har hørt mange si at når de får en atpåklatt er det neo helt annet.) Det går masse energi med til å tenke på alt sm er nytt -hva bør barnet spise? Spiser det nok? Får det nok søvn? Hva er det som feiler barnet? Er det sykt, elelr bare i dårlig humør? Trassaldre som kommer og går. Ogd et å ikke ha ett minutt med _helt_ fri. Ikke engan gtil å sitte i fred på do når det trengs, tenke en tanke ferdig, fullføre en setning i en samtale.

Og det er vel også i jobber hvor en er i samme situasjon hvor en også blir veldig sliten, i alle fall er det slik i familien vår. Etter at eget kontor, og muligheten for å lukke døra var erstattet med kontorlandskap ble stresset større, iritasjonene fler, ufullførte prosjekter vokste, og dagene var mer slitsomme.

[Gjest Wita]

Det jeg tror mange opplever med mindre barn, er at en føler seg så totalt invadert -jo, en kan sitte noen timer på lekeplassen, men oppmerksomheten er altid knyttet til barnet -og det kan være slitsomt. (Kanskje mindre og mindre for hvert barn en får, jeg har hørt mange si at når de får en atpåklatt er det neo helt annet.) Det går masse energi med til å tenke på alt sm er nytt -hva bør barnet spise? Spiser det nok? Får det nok søvn? Hva er det som feiler barnet? Er det sykt, elelr bare i dårlig humør? Trassaldre som kommer og går. Ogd et å ikke ha ett minutt med _helt_ fri. Ikke engan gtil å sitte i fred på do når det trengs, tenke en tanke ferdig, fullføre en setning i en samtale.

Og det er vel også i jobber hvor en er i samme situasjon hvor en også blir veldig sliten, i alle fall er det slik i familien vår. Etter at eget kontor, og muligheten for å lukke døra var erstattet med kontorlandskap ble stresset større, iritasjonene fler, ufullførte prosjekter vokste, og dagene var mer slitsomme.

Selvfølgelig kan det være slik innimellom, men kan ikke skjønne at det kan være slik HELE tiden.

Jeg tror nok også at terskelen for hva som er slitsomt kanskje er litt mindre når man har små barn. Rett og slett fordi det er ny situasjon. Man har vært vant til å ha bare seg selv og tenke på. Synes det var slitsomt selv jeg.

Men ikke hele tiden, mest husker jeg hvor koselig det var.

Det var faktisk fint å være hjemmeværende da ungene var små. Clue har helt rett han, det er litt slik som han beskriver.

Husker at jeg brukte morgentimene til å gjøre litt i huset, deretter var det ut og treffe andre hjemmeværende mødre på cafe, deretter dro vi hjem til en av oss, for så å dra hjem å lage middag til gubben kom hjem fra jobb.Slik hadde jeg det.Det var koselig, en fin tid jeg ser tilbake på med glede.Av og til hadde man litt mer ordentlige vaskedager, og da gikk gjerne dagen til det.

Synes det blir litt mye syt og klag jeg. Men skal ikke si at jeg aldri klaget heller, for det gjorde jeg.

Nå i ettertid ser jeg at dette var en fin tid. Stress var noe som ikke eksisterte.

Bare ta dere en tur ut på formiddagen, se hvor mange barnevogner det er på cafeene.

Det blir for dumt og si at man ikke har tid til slikt.

Og det er lov og si at man har det bra. Men vi skal ikke ha dårlig samvittighet for det. For denne tiden går så fort, det er bare en bitteliten del av vårt liv.

[Gjest stoiker]

Det disse kvinnene sier selv er jo at det er lettere, gir mer enerigi og er gir mer å være i jobb enn hjemme.

Skal jeg si at nei, jeg tror ikke på dere, fordi folk på DOL sier at det ikke er slik?

;o)

Helt enig!

Å gå hjemme betyr at man blir avbrutt i alt man gjør hele tida, man kan aldri fullføre en oppgave uten tusen avbrytelser. Unger trenger hjelp med mange ting.

Å gå på jobb er en helt annen opplevelse. Og hva når begge jobber - men det snakker dere kanskje ikke om her?

Det er masse arbeid å holde et hjem i orden - jeg har lagt meg på et meget lavt nivå, men timene strekker slett ikke til, likevel. (er alene med barn)

Når menn ikke deltar i husarbeid og arbeid med barn, signaliserer de at slikt arbeid ikke er viktig, er kvinnfolk- men ikke mannfolkarbeid, påstår jeg. For dersom man virkelig anser barn og hjem som viktig, ville vel flere menn kjempe for sin rett til å delta gjennom f.eks. å ta mer permisjoner? Eller?

[Gjest stoiker]

Joda, du har sikkert rett i at mange synest det er best å være i full jobb i tillegg til barn.

Men jeg tror det mange som skulle ønske de hadde mulighet til å være hjemme med barna, og missunner de som kan det.Mange må ha full jobb for å greie seg økonmisk.

Selv har jeg prøvd begge deler, og det å være hjemme er mye mindre stressende for meg ihvertfall.

Mulig det avhenger litt av alderen til barna.

Men de to eldste er skolebarn og er med på 3 aktiviteter hver.

Mange dager var det bare å haste hjem,sette seg i bilen å kjøre de av gårde. Rakk ikke engang å spise.

Så skal de jo hentes også.

Jo flere aktiviteter ungene er med på, jo mer kakebaking blir det, oppvisninger, fotballkamper, avslutninger, styremøter osv osv.Det var noe hele tiden.

Til slutt måtte jeg bare innse, at jeg ikke var noe supermenneske som kunne rekke over alt. Delidsjobb var løsningen for meg. Nå har jeg bedre tid til å følge opp ungenes aktiviteter, uten å slite meg ut.

For jo større barna blir, jo mer blir det faktisk å gjøre.

Du er alene med barna, da, siden du var den som innså at deltidsarbeid var nødvendig?

For det høres da ut som om du er alene om å følge dem opp på fritida, også??

[pip]

Helt enig!

Å gå hjemme betyr at man blir avbrutt i alt man gjør hele tida, man kan aldri fullføre en oppgave uten tusen avbrytelser. Unger trenger hjelp med mange ting.

Å gå på jobb er en helt annen opplevelse. Og hva når begge jobber - men det snakker dere kanskje ikke om her?

Det er masse arbeid å holde et hjem i orden - jeg har lagt meg på et meget lavt nivå, men timene strekker slett ikke til, likevel. (er alene med barn)

Når menn ikke deltar i husarbeid og arbeid med barn, signaliserer de at slikt arbeid ikke er viktig, er kvinnfolk- men ikke mannfolkarbeid, påstår jeg. For dersom man virkelig anser barn og hjem som viktig, ville vel flere menn kjempe for sin rett til å delta gjennom f.eks. å ta mer permisjoner? Eller?

Og ikke minst, om en mener at slikt arbeid er "venstrehåndsarbeid", og bare er fryd, gammen og avslappelse, hva er så problemet med å ta det over når en kommer hjem???

;o)

[Clue1365380406]

Selvfølgelig kan det være slik innimellom, men kan ikke skjønne at det kan være slik HELE tiden.

Jeg tror nok også at terskelen for hva som er slitsomt kanskje er litt mindre når man har små barn. Rett og slett fordi det er ny situasjon. Man har vært vant til å ha bare seg selv og tenke på. Synes det var slitsomt selv jeg.

Men ikke hele tiden, mest husker jeg hvor koselig det var.

Det var faktisk fint å være hjemmeværende da ungene var små. Clue har helt rett han, det er litt slik som han beskriver.

Husker at jeg brukte morgentimene til å gjøre litt i huset, deretter var det ut og treffe andre hjemmeværende mødre på cafe, deretter dro vi hjem til en av oss, for så å dra hjem å lage middag til gubben kom hjem fra jobb.Slik hadde jeg det.Det var koselig, en fin tid jeg ser tilbake på med glede.Av og til hadde man litt mer ordentlige vaskedager, og da gikk gjerne dagen til det.

Synes det blir litt mye syt og klag jeg. Men skal ikke si at jeg aldri klaget heller, for det gjorde jeg.

Nå i ettertid ser jeg at dette var en fin tid. Stress var noe som ikke eksisterte.

Bare ta dere en tur ut på formiddagen, se hvor mange barnevogner det er på cafeene.

Det blir for dumt og si at man ikke har tid til slikt.

Og det er lov og si at man har det bra. Men vi skal ikke ha dårlig samvittighet for det. For denne tiden går så fort, det er bare en bitteliten del av vårt liv.

Jeg er forresten dame, da....

[Clue1365380406]

Hva som foregår mellom husets fire vegger vet både du og jeg fint lite om. Hvor mye søvn har det vært om natta? Hvem har tatt nattevåken? Hvem sto opp når? Hvem har mest overskudd, helse og ennergi av de voksne.

Det er veldig lett å dømme utenfra, uten egentlig å vite hva en snakker om.

La folk få ordne opp i slikt sjøl.

Det er ikke snakk om å dømme, men hva en faktisk ser...hver dag. Og hører, også hver dag.

Nei, jeg vet ikke hva som foregår bak husets fire vegger, men jeg snakker heller ikke om en eller to. Dette dreier seg om mange.

[Gjest Wita]

Jeg er forresten dame, da....

Er du dame ja.

Ja ja ,rett har du iallefall.

[Gjest Wita]

Du er alene med barna, da, siden du var den som innså at deltidsarbeid var nødvendig?

For det høres da ut som om du er alene om å følge dem opp på fritida, også??

Nei da , jeg er ikke alene.

Men , ja det er meg som tar seg av det meste ( ikke alt), med lekser henting og bringing og slikt.

Fordi mannen min har mye annet å gjøre.( Les innlegget over)Kanskje er det litt selvpålagt også.Men han stiller opp på fotaballkamper da.

Vi var begge enig i at deltidsjobb for meg var det beste.

[Gjest uten signatur i dette tilfellet]

Det er nok noe i det ja.

Opplever det som rimelig frustrerende at min bedre halvdel nesten aldri orker å gjøre så mye i hjemmet annet enn å passe på barnet når hun er hjemmeværende, mens jeg er den som må ta klesvask, oppvask og stå for all matlaging og sånn etter jobb...

[Clue1365380406]

Det er nok noe i det ja.

Opplever det som rimelig frustrerende at min bedre halvdel nesten aldri orker å gjøre så mye i hjemmet annet enn å passe på barnet når hun er hjemmeværende, mens jeg er den som må ta klesvask, oppvask og stå for all matlaging og sånn etter jobb...

Hmm, det virker som en skjev fordeling til gangs hvis du jobber 100% og hun er hjemme med ett barn.

Da mine to var små, og jeg gikk hjemme mens mannen min jobbet, anså jeg det arbeidet som var hjemme som min jobb. Selvfølgelig var han sammen med ungene etter arbeidstid, men husarbeid, det slapp han.