Pause... eller slutt... eller sammen igjen?

[Gjest Singel eller.... ikke?]

Jeg har vært sammen med en snill og god gutt i 3 år.

Forholdet har gått i bølgedaler. Han har gitt meg en trygghet jeg aldri fikk hjemme. Med tiden følte jeg at

det ble for mye oppmerksomhet.

Han ringte hver eneste kveld i disse tre årene, og ofte hadde

vi lite å snakke om.

Han ble gjerne litt snurt hvis jeg avsluttet samtalen fordi jeg var trøtt eller hadde andre ting å gjøre.

Men i det store og det hele hadde jeg ingenting å klage på. Det var bare det at forholdet aldri "kicket"

skikkelig. Jeg har vel alltid hatt en følelse av at vi aldri kom helt på bølgelengde.

Vi vet det meste om hverandre, men jeg tror ikke han kjenner meg 100% likevel.

For to uker siden kom jeg frem til at nok fikk være nok.

Jeg er 24 år, og kan ikke kaste bort mer tid hvis han ikke er den rette.

Jeg sa til ham at forholdet hadde gått over i vennskap.

Da ble han forbanna og mente at

jeg hadde lurt ham.

Først sa jeg at det var best vi gjorde det slutt, men da jeg så hvor knust han ble - og klokken var 02 om natten - modererte jeg mine uttalelser og sa at jeg trengte en ukeeee

å tenke over saken på.

I denne tiden har han ringt jevnlig.

Først var det snufs og hulk, og jeg var sjeleglad for at jeg

hadde klart å ta et oppgjør.

Men gradvis har han kommet litt ovenpå, og nå er han like blid i telefonen som før.

Det som skremmer meg, er at jeg

ikke vet om jeg klarer å stå imot hans forsøk på å bli sammen igjen.

Jeg VET at jeg ikke bør bli det, men vi skal spise middag sammen i morgen, og jeg er så redd for hva utfallet blir.

Han kommer til å skru på sjarmen.

Samtidig er jeg livredd for å

gjøre en feil.

Tenk om jeg dumper en perfekt gutt fordi jeg fikk "panikk" og følte meg kvalt..?

Noen som kan dele sine erfaringer om reaksjonmønstre når man gjør det slutt med noen?

[Saturn]

Hei,

Det er vanskelig å gi noen råd om slikt, for til syvende å sist er det jo bare du som kan føle hva som er best for deg.

Jeg var sammen med ei jente som jeg etterhvert skjønte at jeg ikke passet sammen med. Men jeg visste ikke hvordan jeg skulle gjøre det slutt, hadde ikke lyst til å såre henne. Jeg prøvde å hinte innpå når vi kranglet at vi kanskje skulle ta en pause, men da bare gråt hun som bare det.... Men ting ble ikke bedre av den grunn.... Etterhvert så måtte jeg bare ta et initiativ... når hun begynte å snakke om barn, så bare måtte jeg si i fra at dette ikke gikk. Det var nok hardt for henne da, men jeg tror det gikk fort over. For meg så var det værst i tiden før. Jeg ville så gjerne ut av forholdet, men samtidig så visste jeg hvor lei seg hun ville bli, og derfor var det vanskelig å gjøre det slutt. Så var jeg også litt redd for at jeg kanskje kom til å angre etterpå. I ettertid har jeg ikke angret et sekund. Har det bra som singel jeg

Min egen erfaring er at å lytte til magefølelsen ofte er det beste.

[Gjest Håkki]

"Jeg er 24 år, og kan ikke kaste bort mer tid hvis han ikke er den rette."

He-he.

[snilen]

han ringte hver kveld?

dette har altså vært et avstandsforhold? i tre år? eller bare deler av tiden? hvor ofte ser dere hverandre egentlig?

han har skjønt det lenge at det er noe galt, og derfor ringer han hver dag, og derfor har det bare blitt enda værre.

uansett, avstandsforhold er ikke lett, spesielt ikke i lengden, og spesielt ikke om du drømmer om mann og barn...

og skal du ha en ukes pause, så må du ha den uten at han ringer... enten er dere kjærester, eller så bryter dere all kontakt. og for å få tenkt ut og funnet ut av hvordan livet vil bli uten ham, så må du ha denne uken uten påvirkning fra ham, eller måneden, eller året...

tror det er det at dere ikke bor sammen som sliter på dette forholdet jeg. ønsker du å flytte sammen med ham? elsker du ham? ser du en fremtid sammen med ham?

og så er man nødt å ha et liv, selv om man har kjæreste, med egne venner og aktiviteter og interesser, selv om man egentlig bare vil være sammen med kjæresten sin døgnet rundt, så er en nødt å få tid å savne hverandre litt, og oppleve ting hver for seg som en kan fortelle hverandre om senere...

[Gjest hundevenn]

Det nytter ikke å gjøre det slutt på en langsom og skånsom måte, og dra det ut i langedrag.

Har du bestemt deg så må du kutte ut i stedet for å gi han håp om gjenforening.

Det blir som å klippe halen av en hund, det beste for hunden er ikke å ta litt og litt men å ta hele halen med en gang.