sette sprøyter på deg selv...!!?

[fruen 73]

Jeg skal begynne å sette sprøyter på meg selv når jeg er ferdig med nesesprayen, er ikke redd for sprøyter, men tanken på å sette disse på meg selv, har jeg ikke ord på... gruer meg voldtsomt til det. Noen tips, erfaringer der ute fra noen "gamle travere"??

takker på forhånd for svar,

Klem fra fruen 73

[Gjest prillaguri]

jeg også grua meg til sprøyter, men vet du hva? jeg tuller ikke-jeg syntes det var litt GØY!

ikke vondt i det hele tatt, de nålene er så tynne at det nesten er som myggstikk..

trikset jeg hadde var at jeg kløyp et skikkelig godt tak i flesket, så hardt at det var DET som gjorde vondt-ikke selve stikket.

jeg lekte også at jeg var en lege (haha) og syntes det var litt stilig og sitte der og dosere og stikke...

det vanskeligste var liksom det siste "pushet" for å få nålen til å gå gjennom huden-da bare lagde jeg en liten grimase og lukket øynene og klemte til-vips så var den inne.

jeg følte meg veldig tøff og stolt og mannen min måtte selvsagt sitte og beundre meg! man blir litt tøffere når man har tilskuere synes jeg

så jeg skjønner du gruer deg, men det kommer til å gå så bra!

jeg fikk en sønn av det forsøket og gleder meg til nytt forsøk med spray og sprøyter. tenk når du begynner med sprøytene DA er du virkelig igang! det er liksom siste "finalen" på forsøket, så prøv å la det overskygge redselen for sprøytene.

lykke til!

[nanchang]

Ved første forsøk, da var jeg optimist, og satte de daglige sprøytene sjøl, (ikke de som skulle i muskulaturen) og det var helt greitt. Ved andre forsøk var jeg ikke optimist, og klarte bare et par stikk, så måtte andre stikke meg for jeg syntes det var så ondt. Så psyken spiller åpenbart inn.

[Gjest ikke undertegnet]

HEisan !

NÅ er kanskje ikke jeg den riktige å spørre fordi sprøyter er en del av min hverdag som diabetiker(5 om dagen). Derfor var sprøyter i forb. med forsøket en enkel sak.

hvis jeg skal tenke tilbake på når jeg venne meg til å bruke sprøyter (gikk fort) husker jeg at jeg tenkte at dette er nødvendig for å overleve. Tror psyken spiller inn. Si til deg selv "dette må til for at barnet jeg ønsker meg skal komme til meg", "et stikk, litt smerte og så er det over".

MAsse lykke til !!!

Hilsen Hegga

[tillajo]

Jeg gruet meg også fælt første gang jeg skulle sette sprøyter selv. Men så tenkte jeg på hva resultatet kunne bli, og da gikk det kjempefint. Nå driver jeg med fjerde forsøk (har fått ei jente etter første runde). Jeg synes fortsatt det er litt spennende, og prøver å late som jeg er litt "proff" da. Men jeg er fortsatt redd for at jeg skal kjenne noe. Skikkelig pyse, ser du. Derfor tar det ganske lang tid når jeg holder på. Til gjengjeld kjenner jeg omtrent ingenting.

Og når jeg er ferdig, er jeg stolt som en hane !

Så bare ta det som det kommer. Hvis du får veldig problemer, kan du få hjelp av legesekretæren. Men jeg er sikker på at du greier dette helt fint.

Lykke til !

[Gjest eljo]

He he, det virker skumlere enn det er :-) Som de andre sier: det er verst første gangen. Klyp godt tak, tenk på resultatet som skal følge om godt og vel ni måneder og la det stå til ;-)

Hvis du er redd for at det skal gjøre vondt (men det er tynne tynne nåler og små mengder du skal sprøyte inn), kan du kjøpe Emla krem på apoteket og smøre på der du skal stikke (smør på i god tid før du stikker, minst 30 minutter), så kjenner du ikke noe når nålen går inn, eller du kan ta en isbit og kjøle ned litt før du stikker.

Lykke til, du skal se du blir sprøyteekspert du også :-)

[fruen 73]

TUSEN TUSEN TAKK for mange kloke svar. dere har hjulpet meg masse. Jeg gruer meg fortsatt, men ikke så ille som tidligere.

Kjempejenter )

STOR klem til dere