Hva skjer med menn i i midten av 40 åra?

[Gjest Wita]

Ja, jeg bare lurer.

Mannen min er 45år, jeg 37år.

Vi har vært sammen i 13 år, og fått 3 barn sammen.

Vi har stort sett hatt et bra forhold, opp og nedturer har det jo vært som i alle forhold.

Men jeg må si at det siste året har vært tungt å komme gjennom.

Og det mest på pga at mannen min har vist så agressive tendenser. I tillegg slenger han ut dritt og klager på meg hele tiden. Føler at jeg aldri får fred, og at alt er galt. Han virker rett og slett missfornøyd.Han kaller meg de styggeste ting.

Jeg er glad i han og han har ikke vært slik før.

For ca 3 år siden startet han opp eget firma, og han bruker mye av fritiden sin på det.Det siste året har han hatt mye å gjøre, folk ringer hele tiden, han prater i telefonen på alle tenkelige steder. Til og med når han sitter på do.Han har gjort det veldig bra med det han holder på med, og tilleg har han full jobb også.

Penger er drivkraften, og penger har han tjent. Virker som penger betyr ALT for han.

Det plager meg ikke at han bruker så mye tid på dette, har innfunnet meg med at det som skal gjøres hjemme både ute og inne,må jeg ta.

Så han slipper ihvertfall den biten.

Men det er klart at likevel har han mye å gjøre, og han blir nok stresset, selv om han benekter at det tar tid og at han begynte med dette var det beste som hadde skjedd han.

Men det skal så lite til før han eksploderer, som regel skjønner jeg ingenting, og jeg faller sammen blir deppa og sliten av dette. Har ikke lyst til å utbrodere alt, men jeg blir redd han også.

Et lite papir f. eks som han ikke finner med en gang, gir han meg skylda for enten og ha kasta eller rydda bort. Men som regel finner han til slutt ut at det er han selv som har lagt det et sted, har bare glemt hvor.

Akkurat nå har han vært på 10 dagers guttetur.( Padletur).

Det har vært deilig å være alene med ungene, ingen som kjefter og bråker.

Men jeg savner han nå. ( Kommer hjem i morgen), jeg savner go-siden av han. Klarer å tenke på det positive nå når han har vært så lenge borte. Men jeg er så redd for å bli skuffa, at han snart skal få et nytt raserianfall, da synker jeg til bunns igjen, og vil bare skilles.

Det siste året har jeg vært så i tvil om hva jeg skal gjøre. Jeg er jo glad i han, ungene er glad i han, han er glad i ungene, og i meg også tror jeg.

Men sier det aldri lenger. Har bare overhørt at han har sagt til ungene at han er glad i meg.

Men hva er det egentlig som gjør han så aggresiv?

Er det alderen, er det jaget etter suksess og penger?

Vi er så forskjellige på det området.

Det eneste jeg ønsker meg er et harmonisk og godt familieliv. Det blir en kjempenedtur hvis jeg blir nødt til å skille meg. Kan dette gå over?

Håper noen menn kan svare også.

[musikeren]

Det var trist å høre. Vondt å oppleve sånt. Høres ut som dere må ta dere en lang prat. Det du beskriver kan jo ikke godtas, og å gå med de følelsene du har over tid er direkte usunt. Men det er jo godt mulig at han opplever en slags midtlivskrise. Du er yngre enn han, kanskje han føler seg gammel, osv, osv...

Lykke til ihvertfall:-)

[Dorthe]

Han er i middelalderskrisa. Må ha med seg alt før han blir gammel.

[Gjest ildg]

Han er i middelalderskrisa. Må ha med seg alt før han blir gammel.

Jeg er glad jeg er kommet over den:-)

[Gjest kvakkemann]

Det var trist å høre. Vondt å oppleve sånt. Høres ut som dere må ta dere en lang prat. Det du beskriver kan jo ikke godtas, og å gå med de følelsene du har over tid er direkte usunt. Men det er jo godt mulig at han opplever en slags midtlivskrise. Du er yngre enn han, kanskje han føler seg gammel, osv, osv...

Lykke til ihvertfall:-)

Han ER faktisk overarbeidet! Han MÅ faktisk skjerpe seg kraftig. Nå har han vært på guttetur! NÅ TAR DU OG HAN EN SKIKKELIG FERIETUR, BARE DERE TO. Det er f.t. 40 grader og sol på de greske øyer. Dere kjenner jo noen som bare MÅ ta ansvaret for ungene. Firmaet kan bare ligge noen dager.. Stå på, få ham i tale!!

[Gjest stoiker]

Dette er ingen spøk, nei!

Jeg er selv i midten av 40-årene og har opplevd de siste årene som veldig omveltende. Det gikk plutselig opp for meg at alt det jeg hadde drømmer og planer om engang, må jeg enten oppgi eller gjennomføre her og nå. Som sagt, så gjort, og det medfører jo endel omveltninger for dem omkring meg, også.

Mannen din er i knipe, men han vil ikke ta deg med inn i det, kanskje ikke engang seg selv. Det du uansett kan gjøre, er å forandre din egen oppførsel for å se om det påvirker hele situasjonen. (Nei, jeg sier ikke at du skal forandre deg selv for å tekkes ham el.lign.) Noe som har hjulpet meg - bare sånn at du skjønner hva jeg mener:

TV - Dr. Phil og Oprah Winfrey har show på tv3 som jeg har lært m a s s e av! Anbefales! Jeg anbefaler deg til og med å ha opptakeren klar, for noe av det han sier kunne jeg godt ha tenkt meg at andre også får høre! Begge finnes dessuten på internett (http://www.oprah.com/ og http://www.drphil.com/) .

John Grey har skrevet noen spennende bøker om at menn er fra Mars og kvinner fra Venus. Kanskje jeg ikke kjente meg selv så godt igjen i de bøkene, men menn! Absolutt. Og det hjalp meg mye til å forstå at slikt jeg opplevde som avstand, var egentlig kjærlighetserklæringer fra hans side.

Horoskoper - særlig Linda Goodman's "Stjernetegn" - har vært på salg mange steder i det siste, har gitt meg endel aha-opplevelser både i forhold til meg selv, ungene og deres far.

Nå er jo alt dette jeg har nevnt, amerikansk, da, og de skriver jo som kjent med litt større bokstaver enn vi nordmenn, men jeg tror likevel det er mye å hente, kanskje ser vi tydeligere når bokstavene er litt for store?

Jeg synes vel også at jeg hører at mannen din kanskje har litt for mye å gjøre og kanskje har han det fordi han vil gi dere mest mulig, og når ting og tang forsvinner for ham/rotes bort, får dere skylda fordi dette jo er noe han faktisk gjør for dere? Hva vet jeg.

Har du sagt til ham at du elsker ham, forresten? På måter han forstår? (nei, ikke spør meg hvilke måter det er...) Vi fører så mange ting med oss...fra vår fortid.

Oprah hadde et vakkert program nettopp der en mann hadde skrevet en bok "Getting the love you want" - han mener at vi alle forelsker oss i de menneskene vi trenger for å få bearbeidet traumer fra vår fortid. At ekteskapet er en helbredelsesprosess for to mennesker. Jeg kommer til å få tak i den boka, også, jeg.

Jeg ønsker deg lykke til! Og skriv tilbake mer om hva du er redd for, jeg hørte du nevnte det, også...

Lykke til - !!!

[Gjest Wita]

Han ER faktisk overarbeidet! Han MÅ faktisk skjerpe seg kraftig. Nå har han vært på guttetur! NÅ TAR DU OG HAN EN SKIKKELIG FERIETUR, BARE DERE TO. Det er f.t. 40 grader og sol på de greske øyer. Dere kjenner jo noen som bare MÅ ta ansvaret for ungene. Firmaet kan bare ligge noen dager.. Stå på, få ham i tale!!

Ja, men vi reiser mye allerede, han elsker å reise. Er av den typen som skal oppleve alt.Det er positivt synes jeg. Liker å reise jeg også, men er nok en roligere type som også trives hjemme.

Barna er alltid med på turene, så det kan godt være vi burde ha tatt en tur på egen hånd. mange år siden sist nå.

[Gjest kvakkemann]

Ja, men vi reiser mye allerede, han elsker å reise. Er av den typen som skal oppleve alt.Det er positivt synes jeg. Liker å reise jeg også, men er nok en roligere type som også trives hjemme.

Barna er alltid med på turene, så det kan godt være vi burde ha tatt en tur på egen hånd. mange år siden sist nå.

Ja, jeg skjønner!

Jeg var litt bråkjekk da jeg sa som jeg gjorde. Har dessverre større problemer selv.. Har ALDRI reist, har ikke hatt anledning, ingen har tilbudt seg. Har vært bastet og bundet av litt dårligere økonomi enn tydeligvis dere har.. + litt andre problemer. Så vi driver i fra hverandre som to skip..

Prøvde bare å sette meg inn i din situasjon, men vår er nok dessverre mye verre.

[Gjest Wita]

Ja, jeg skjønner!

Jeg var litt bråkjekk da jeg sa som jeg gjorde. Har dessverre større problemer selv.. Har ALDRI reist, har ikke hatt anledning, ingen har tilbudt seg. Har vært bastet og bundet av litt dårligere økonomi enn tydeligvis dere har.. + litt andre problemer. Så vi driver i fra hverandre som to skip..

Prøvde bare å sette meg inn i din situasjon, men vår er nok dessverre mye verre.

Huff, det er leit at det er økonomien som skal ødelegge for dere.

Er det ikke mulig å få til en ordnings på det?

Føler meg litt bortskjemt når jeg klager som jeg gjør, for jeg slipper jo slike bekymringer.

Hadde jeg bare sluppet disse raserianfallene,alle anklagene,daglig drittslenging, syt og klag, så ha kunne vi ha hatt så fint. Ellers har vi det jo som plommen i egget, bare så synd at han ikke ser dette, hvor heldig vi er, hvor godt vi egentlig kunne ha hatt det.

Jeg skal ikke glemme at det faktisk er hans skyld at vi har det slik. For han har et enormt pågangsmot. Gir aldri opp om han møter litt motstand.

Så akkurat der er jeg imponert av han.

Men jeg føler det blir for mye nå.Trenger ikke å strebe mer synes jeg, for han tjener godt nok i jobben sin,og jeg tjener greit nok på deltidsjobben min og vi hadde det bra økonomisk før han begynte med disse andre greiene også.

Kan ikke be han stoppe heller for da blir han helt "krakilsk"

han benekter faktisk at det er penger som driver han, men at det er det å få til ting som er morro.

Vel, der tror jeg han ikke, når absolutt alle samtaler med andre dreier inn på pengeprat.

Huff, ja det er ikke lett.

Føler at jeg er en mer jordnær person, som bryr meg mer om de nære ting. Men man kommer ikke langt uten penger heller selvsagt.

Ønsker deg lykke til, håper dere kommer over denne kneika. Det er så dumt hvist det er pengemangel som skal ødelegge for dere. Tror du det blir noe bedre hvis dere går hver deres vei?

Når det gjelder å reise så kan jeg forstå at du savner det. Men det er jo så mange hyggelige ting man kan finne på i nærmiljøet også. Jeg kunne ihvertfall ha greid meg uten alle disse turene jeg, hadde jeg bare sluppet den daglige jamringa. Det er det som sliter mest på meg akkurat nå.

Vel lykke til ihvertfall, håper det ordner seg hos oss begge. Jeg har nå ihvertfall tenkt å bestille time til familerådgiver nå.

[Gjest kvakkemann]

Huff, det er leit at det er økonomien som skal ødelegge for dere.

Er det ikke mulig å få til en ordnings på det?

Føler meg litt bortskjemt når jeg klager som jeg gjør, for jeg slipper jo slike bekymringer.

Hadde jeg bare sluppet disse raserianfallene,alle anklagene,daglig drittslenging, syt og klag, så ha kunne vi ha hatt så fint. Ellers har vi det jo som plommen i egget, bare så synd at han ikke ser dette, hvor heldig vi er, hvor godt vi egentlig kunne ha hatt det.

Jeg skal ikke glemme at det faktisk er hans skyld at vi har det slik. For han har et enormt pågangsmot. Gir aldri opp om han møter litt motstand.

Så akkurat der er jeg imponert av han.

Men jeg føler det blir for mye nå.Trenger ikke å strebe mer synes jeg, for han tjener godt nok i jobben sin,og jeg tjener greit nok på deltidsjobben min og vi hadde det bra økonomisk før han begynte med disse andre greiene også.

Kan ikke be han stoppe heller for da blir han helt "krakilsk"

han benekter faktisk at det er penger som driver han, men at det er det å få til ting som er morro.

Vel, der tror jeg han ikke, når absolutt alle samtaler med andre dreier inn på pengeprat.

Huff, ja det er ikke lett.

Føler at jeg er en mer jordnær person, som bryr meg mer om de nære ting. Men man kommer ikke langt uten penger heller selvsagt.

Ønsker deg lykke til, håper dere kommer over denne kneika. Det er så dumt hvist det er pengemangel som skal ødelegge for dere. Tror du det blir noe bedre hvis dere går hver deres vei?

Når det gjelder å reise så kan jeg forstå at du savner det. Men det er jo så mange hyggelige ting man kan finne på i nærmiljøet også. Jeg kunne ihvertfall ha greid meg uten alle disse turene jeg, hadde jeg bare sluppet den daglige jamringa. Det er det som sliter mest på meg akkurat nå.

Vel lykke til ihvertfall, håper det ordner seg hos oss begge. Jeg har nå ihvertfall tenkt å bestille time til familerådgiver nå.

Ja, da ligger du hakket foran meg. Det der med familierådgivning er også en bøyg.

Du virker så jordnær, og sånn er vel mange jenter - jordnære!! Jeg på min side er veldig romantisk anlagt, og en ferie til syden en gang eller to i året kunne nok ha fått innvirkning. Jeg tjener også godt, hvis mer enn det dobbelte av en gjennomsnittlig inntekt er godt, men familien sluker alt rått:(

Jeg får bare klager på omtrent alt jeg gjør. Det er helt uberettiget, burde heller fått oppmuntring. Blir møtt med harde ord og fullstendig kulde. Jeg er faktisk såkalt attraktiv.. hun har lagt på seg og er ikke akkurat det, nei. Hun burde passe seg, ellers mister hun meg, men det er kanskje det hun vil. Hennes økonomi blir da flortynn, og min blir nok skranten den også, i og med barnebidrag - og om jeg har hjerte til å løse opp hjemmet/huset, kanskje bare blir slitende med gjelda dit for en tid ..

Familierådgvining, ja, men tror du at de har så mye å fare med da, utover snikk snakk?

[Gjest Wita]

Ja, da ligger du hakket foran meg. Det der med familierådgivning er også en bøyg.

Du virker så jordnær, og sånn er vel mange jenter - jordnære!! Jeg på min side er veldig romantisk anlagt, og en ferie til syden en gang eller to i året kunne nok ha fått innvirkning. Jeg tjener også godt, hvis mer enn det dobbelte av en gjennomsnittlig inntekt er godt, men familien sluker alt rått:(

Jeg får bare klager på omtrent alt jeg gjør. Det er helt uberettiget, burde heller fått oppmuntring. Blir møtt med harde ord og fullstendig kulde. Jeg er faktisk såkalt attraktiv.. hun har lagt på seg og er ikke akkurat det, nei. Hun burde passe seg, ellers mister hun meg, men det er kanskje det hun vil. Hennes økonomi blir da flortynn, og min blir nok skranten den også, i og med barnebidrag - og om jeg har hjerte til å løse opp hjemmet/huset, kanskje bare blir slitende med gjelda dit for en tid ..

Familierådgvining, ja, men tror du at de har så mye å fare med da, utover snikk snakk?

Vet ikke om familierådgvning er bare snikk snakk, men jeg vil prøve, har ingen ting å tape.

Jeg henger meg litt opp i det du skriver at hun har lagt på seg, er blitt mindre atraktiv.

( Du får ha meg unnskyldt)

Har du sagt det til henne? Kan hun ha skjønt det på noen måte?

Kan det være derfor at hun viser en slik kulde?

Jeg vet ikke jeg, men vi jenter er litt nærtagende på det område vet du. Vi vil jo gjerne at mannen vår skal synes at vi er pen.

Og man trenger næring for å blomstre.

Du også, dette går selvsagt begge veier.

Vet bare med meg selv, at jeg synes det er vanskelig å være god mot mannen min, når han er i "drittslengingshjørnet". Greier det bare ikke.

Det kan være vanskelig for mange jenter å gå ned i vekt etter å ha fått barn. Det vet du sikkert. Selv måtte jeg jobbe hardt på helsestudio.

Men det blir jo ikke så lett for jenta di da. Det er ganske dyrt.

Kan du ikke foreslå at dere går turer sammen, jogger sammen? Ikke nevn noe om vekten, men for hyggens skyld liksom.

[Gjest kvakkemann]

Vet ikke om familierådgvning er bare snikk snakk, men jeg vil prøve, har ingen ting å tape.

Jeg henger meg litt opp i det du skriver at hun har lagt på seg, er blitt mindre atraktiv.

( Du får ha meg unnskyldt)

Har du sagt det til henne? Kan hun ha skjønt det på noen måte?

Kan det være derfor at hun viser en slik kulde?

Jeg vet ikke jeg, men vi jenter er litt nærtagende på det område vet du. Vi vil jo gjerne at mannen vår skal synes at vi er pen.

Og man trenger næring for å blomstre.

Du også, dette går selvsagt begge veier.

Vet bare med meg selv, at jeg synes det er vanskelig å være god mot mannen min, når han er i "drittslengingshjørnet". Greier det bare ikke.

Det kan være vanskelig for mange jenter å gå ned i vekt etter å ha fått barn. Det vet du sikkert. Selv måtte jeg jobbe hardt på helsestudio.

Men det blir jo ikke så lett for jenta di da. Det er ganske dyrt.

Kan du ikke foreslå at dere går turer sammen, jogger sammen? Ikke nevn noe om vekten, men for hyggens skyld liksom.

Spennende det du skriver.. Jeg tror du treffer en achilles! Hun la ikke nevneverdig på seg av barnefødsler og råslanka seg etter tvillinger - kjempeflink. Da var hun rett og slett nydelig! Det var sånn jeg ville ha henne, og jeg var stolt av henne, kan like gjerne si det her:) Og merka hvordan (mann)folk sverma rundt henne i samtalen liksom!

Merket tidlig at hun hadde tendenser til å overspise, og hun har noen få kusiner som er noen skikkelige muskedundre. Jeg sa til henne, rent preventivt, FØR hun hadde begynt å gå opp, at hvis du blir seende ut som dem, kommer jeg ikke til å klare å takle det! - Nå har hun nesten klart det, bare legger på seg, og det virker mange ganger som hun eter på trass! Jeg har foreslått joggeturer, men hun vil ikke. En stund gikk vi lange turer, men hun vil ikke det heller.

Rart du skulle nevne dette, for det er virkelig et problem, og det jeg har sagt kan jeg ikke trekke tilbake, for hun vet at jeg MENER det, jeg nesten hater fedme! Mener det er latskap. Derfor - da jeg selv hadde gått opp til 107 på mine 188 cm, bestemte jeg meg for et par år siden at dette gidder jeg ikke. I løpet av 3 mndr. gikk jeg ned 15 kg. De siste 5-6 kiloene har jeg tatt på et års tid og er nå tilbake til sixpack, for som tidligere friidrettsmann har jeg fortsatt meget god muskulatur - hamler fortsatt opp med unggutta i hopp og sprett! I en del ting da, men for all del ikke på trampolina, når 12-åringen tar nesten trippel baklengs salto med skru osv.

Dette må du si meg noe mere om, du va'kke dum du, Wita