samlivs problemer

[tira1365380563]

Jeg er ei jente på 23.Har vært i et forhold i ca 2,5 år.Det siste halve året har han begynt å miste interessen for meg og for forholdet vårt.Vi har nesten ikke sex lenger og lite nærkontakt.Jeg har konfronter han med det men han sier at han har det bra,han elsker meg og at det er bare sånn han er.Siden han har foandret seg siden vi ble sammen har jeg vanskelig for å godta det.Noen mener jeg er for snill,stiller ingen krav og at jeg på en måte har tatt en morsrolle og at dette gjør at han trekker seg unna.Jeg ønsker ikke å avslutte dette forholde for han betyr utrolig mye for meg!Hva kan jeg gjøre??

[Gjest Gorenstein]

Det er nok ganske naturlig at man har mindre sex når man har vært sammen et par år, og at den glødende forelskelsen forsvinner litt etter hvert. Man kan vel ikke forvente at forholdet skal være "spennende" hele tiden.

På hvilken måte mener du at du har vært en "morsfigur" for ham?

[Lillemus]

Det kommer helt an på hva du har som norm på hva som er normalt i et samliv og hva hans norm er. Hvis du mener at det normale er å holde hverandre i hendene 20 timer i døgnet, sende tekst-meldinger hver time og slike ting så kan jeg skjønne at det blir vel mye for en partner. På den annen siden - hvis hans oppfatning er at en klem om morran må holde for den dagen, at det er ok med sex en gang i mnd og at man ikke går ut med kjæresten, men bare med gutta så er det vel litt for drøyt den veien.

Har dere snakket om dette? Kommet frem til hva dere synes hver for dere og så prøvd å møtes på midten?

[tira1365380563]

Det er nok ganske naturlig at man har mindre sex når man har vært sammen et par år, og at den glødende forelskelsen forsvinner litt etter hvert. Man kan vel ikke forvente at forholdet skal være "spennende" hele tiden.

På hvilken måte mener du at du har vært en "morsfigur" for ham?

Takk for svar!Det er andres mening, men det fikk meg til å tenke på om de kanskje har rett. Hjemme er det jeg som gjør det meste. Alt av renhold, rydding, vasking av klær osv. Akkurat som moren hans har gjordt så lenge han bodde hjemme. Jeg tror ikke det er bevisst fra han side å ikke "ta i et tak" men som mange andre mannfolk så ser han ikke hva som må gjøres. For meg så tror jeg ikke det er problemet med forholdet vårt. Men det kan jo være at det påvirker han uten at det er bevisst fra han.

[Gjest Gorenstein]

Takk for svar!Det er andres mening, men det fikk meg til å tenke på om de kanskje har rett. Hjemme er det jeg som gjør det meste. Alt av renhold, rydding, vasking av klær osv. Akkurat som moren hans har gjordt så lenge han bodde hjemme. Jeg tror ikke det er bevisst fra han side å ikke "ta i et tak" men som mange andre mannfolk så ser han ikke hva som må gjøres. For meg så tror jeg ikke det er problemet med forholdet vårt. Men det kan jo være at det påvirker han uten at det er bevisst fra han.

Da vil jeg foreslå at du forlanger av ham at han skal gjøre sin halvdel av husarbeidet. Dere kan jo for eksempel bare avtale at dere vasker annenhver gang, "denne uka vasker jeg, neste uke vasker du".

[tira1365380563]

Det kommer helt an på hva du har som norm på hva som er normalt i et samliv og hva hans norm er. Hvis du mener at det normale er å holde hverandre i hendene 20 timer i døgnet, sende tekst-meldinger hver time og slike ting så kan jeg skjønne at det blir vel mye for en partner. På den annen siden - hvis hans oppfatning er at en klem om morran må holde for den dagen, at det er ok med sex en gang i mnd og at man ikke går ut med kjæresten, men bare med gutta så er det vel litt for drøyt den veien.

Har dere snakket om dette? Kommet frem til hva dere synes hver for dere og så prøvd å møtes på midten?

Jeg forventer ikke at sexlivet og forholdet skal være som det var da vi var nyforelsket. Det er, ihvertfall for de fleste, umulig. Men jeg forventer faktisk at han gjør det han kan for at vi skal ha det bra sammen. Han er en person som ikke liker å prate om følelser, det har jeg lært å akseptere. Men å miste interessen etter 2.5 år, det aksepterer jeg ikke. Vi har pratet om det, seinest fordagen. Jeg får ikke noe ordentlig svar av han. Han vet ikke hvorfor han har mistet interessen, og hvorfor han har forandret seg. Det gjør det vanskelig for da vet jeg ikke hva vi kan gjøre for å komme på beina igjen. Jeg har også spurt om han har følelser for en annen, eller om han har vært utro, det har han ikke. Har du noe forslag? Er det jeg som krever for mye?

[Starship]

Dette høres ut som meg og det forholdet jeg er på vei ut av akkurat nå.

Etter to år, ble ting sånn som du beskriver.

Han sa at alt var greit, han elsket meg, bla bla bla.

Da jeg i forrige uke sa at jeg ville ut av forholdet, flytte hjem til "min" by, ble han utrolig glad og lettet.

Det var dette han også hadde gått rundt å tenkt på!!

En ting har jeg lært, menn går bare rundt og håper at hun skal ta initiativet, fordi de ikke tåler at vi begynner å gråte osv når vi blir dumpet...

I alle fall mange menn, tror jeg!

Selv om du ikke vil ut av forholdet er det kanskje det beste for dere begge akkurat nå?

[Gjest Odette]

Dette høres ut som meg og det forholdet jeg er på vei ut av akkurat nå.

Etter to år, ble ting sånn som du beskriver.

Han sa at alt var greit, han elsket meg, bla bla bla.

Da jeg i forrige uke sa at jeg ville ut av forholdet, flytte hjem til "min" by, ble han utrolig glad og lettet.

Det var dette han også hadde gått rundt å tenkt på!!

En ting har jeg lært, menn går bare rundt og håper at hun skal ta initiativet, fordi de ikke tåler at vi begynner å gråte osv når vi blir dumpet...

I alle fall mange menn, tror jeg!

Selv om du ikke vil ut av forholdet er det kanskje det beste for dere begge akkurat nå?

Det kan vel også tenkes at han svarer at han er glad bare fordi han ikke tør å vise svakhet eller begynne å gråte.

Det er nok like kjipt for en mann å bli dumpet som det er for en kvinne.

[Line]

Takk for svar!Det er andres mening, men det fikk meg til å tenke på om de kanskje har rett. Hjemme er det jeg som gjør det meste. Alt av renhold, rydding, vasking av klær osv. Akkurat som moren hans har gjordt så lenge han bodde hjemme. Jeg tror ikke det er bevisst fra han side å ikke "ta i et tak" men som mange andre mannfolk så ser han ikke hva som må gjøres. For meg så tror jeg ikke det er problemet med forholdet vårt. Men det kan jo være at det påvirker han uten at det er bevisst fra han.

Hva med å ta en tur til samlivsrådgivning? Det er gratis, og man kan få veldig gode synspunkter som gir en a-ha-opplevelse for begge to fra en tredjeperson.

Man må gjøre litt uvante ting, ha overraskelser på lur for hverandre, pynte seg litt, ha en koselig middag til pent dekket bord... vise hverandre de små kjærtegnene som gjør at man føler seg spesiell for hverandre. Man må være to... hva med å gjøre noe spesielt for ham, for å vise at han faktisk betyr mye for deg? Kanskje han tar etter etter hvert, når han skjønner "hintet"?

Det gjelder å fokusere på det positive, og prøve å eliminere det som ikke er så bra i et forhold.

[Gjest samme_her]

Jeg forventer ikke at sexlivet og forholdet skal være som det var da vi var nyforelsket. Det er, ihvertfall for de fleste, umulig. Men jeg forventer faktisk at han gjør det han kan for at vi skal ha det bra sammen. Han er en person som ikke liker å prate om følelser, det har jeg lært å akseptere. Men å miste interessen etter 2.5 år, det aksepterer jeg ikke. Vi har pratet om det, seinest fordagen. Jeg får ikke noe ordentlig svar av han. Han vet ikke hvorfor han har mistet interessen, og hvorfor han har forandret seg. Det gjør det vanskelig for da vet jeg ikke hva vi kan gjøre for å komme på beina igjen. Jeg har også spurt om han har følelser for en annen, eller om han har vært utro, det har han ikke. Har du noe forslag? Er det jeg som krever for mye?

har det nesten som deg. problemet er bare det at når en får så lite nærhet og sex, så blir ihvertfall jeg mer desperat. hun sier at det er bare slik hun er og det må jeg respektere. prøver, men det sliter på selvtilliten. det kan jeg tenke at det gjør for deg også. du føler kanskje at du ikke blir elsket og respektert på den måten du så gjerne ønsket. hva med å bryte rutiner og finne på noe spennende sammen. er det slik for dere også, at dere ikke har så mange felles interesser. når du er usikker på forholdet, så går ikke praten og hverdagen se lett som mann ønsker, blir nesten kunstig. vi er vel for snille tror jeg.

[tira1365380563]

har det nesten som deg. problemet er bare det at når en får så lite nærhet og sex, så blir ihvertfall jeg mer desperat. hun sier at det er bare slik hun er og det må jeg respektere. prøver, men det sliter på selvtilliten. det kan jeg tenke at det gjør for deg også. du føler kanskje at du ikke blir elsket og respektert på den måten du så gjerne ønsket. hva med å bryte rutiner og finne på noe spennende sammen. er det slik for dere også, at dere ikke har så mange felles interesser. når du er usikker på forholdet, så går ikke praten og hverdagen se lett som mann ønsker, blir nesten kunstig. vi er vel for snille tror jeg.

Det er som du sier, blir litt desperat, og selvtillitten er ikke på topp. Vi har ikke så mange felles interesser. Men jeg prøver å engasjere meg i hans, men det er som om han ikke vil at jeg skal være med. Kanskje han vil ha noe som bare er hans, hva vet jeg. Han er ikke av den pratsomme typen, ihvertfall ikke når det gjelder personlige ting og følelser. Har du noe forslag på hva en kan finne på for å bryte med gamle vaner da? vi er nok kanskje for snille, men hva gjør en ikke for en mann elsker!?

[er_det_tilfelle]

Det er som du sier, blir litt desperat, og selvtillitten er ikke på topp. Vi har ikke så mange felles interesser. Men jeg prøver å engasjere meg i hans, men det er som om han ikke vil at jeg skal være med. Kanskje han vil ha noe som bare er hans, hva vet jeg. Han er ikke av den pratsomme typen, ihvertfall ikke når det gjelder personlige ting og følelser. Har du noe forslag på hva en kan finne på for å bryte med gamle vaner da? vi er nok kanskje for snille, men hva gjør en ikke for en mann elsker!?

god morgen frøken, har du det bra? jeg var inne på "Råd til gutta" der er det en god del som vi kan bruke, selv om du er jente kan jeg tenke meg at du også kan bruke noe av det som står der. det er litt ok å høre at det ikke bare er oss, men flere andre som sliter med dette.

men du må tenke på en ting, at du har hele livet foran deg. så om du ikke har det så godt, så må du ikke plage deg selv med dette. jeg vet ihvertfall ikke hvor lenge jeg holder ut. har det jo ok i perioder, men når blir flere nedturer en oppturer, så er det vel på tide å ta hennsyn seg selv. enig?

tips ja, det hadde jeg nesten glemt. må nesten få komme tilbake til det, du skjønner det at det er så lenge siden.