Andres innblanding i et brudd

[Lillemus]

Grabben og jeg er jo nyseparert som en del har fått med seg og dette kunne gått riktig "fint" og rolig for seg det, hadde det ikke vært for andre menneskers innblanding.

Han har ikke familie her i byen, men det har jeg og de tror visst ikke jeg er i stand til noe som helst på egenhånd! De prøver å diktere hva jeg skal gjøre, hvor mye jeg skal grabbe til meg (så mye som overhode mulig selvfølgelig, selv om det måtte medføre at han måtte selge huset og ungene bli revet helt opp!), hva jeg skal bruke pengene mine til og til og med hva jeg skal si til grabben! Jeg blir snart gal!

Hvorfor kan ikke folk passe sine egne saker? Heretter er det kun dere her inne og andre spesielt utvalgte som får vite noe, jeg gidder ikke si noe til dem lenger. Det er ikke særlig morsomt å få høre igjen ting man har sagt i et litt fortvilet og betroende øyeblikk av noen andre! *Sukk*

[Gjest Stjernemor]

For alt du vet så er både din familie og dine venner på nett!

De kjenner deg nok igjen isåfall!

Men drit nå i hva andre sier. Alle har opplevd det der, enten det er barneoppdragelse, skilsmisse, huskjøp, jobbvalg, utdanning, you name it.

En må bare jobbe med seg selv, og lukke ørene!

[Lillemus]

For alt du vet så er både din familie og dine venner på nett!

De kjenner deg nok igjen isåfall!

Men drit nå i hva andre sier. Alle har opplevd det der, enten det er barneoppdragelse, skilsmisse, huskjøp, jobbvalg, utdanning, you name it.

En må bare jobbe med seg selv, og lukke ørene!

Jeg vet noen av dem er på nett og kjenner de meg igjen ja så får de bare gjøre det! Det driter jeg i.

[Gjest det er dessverre sånn]

Ja sånn er det beklageligvis .... alle vil gi "gode råd", enten det er barneoppdragelse, brudd el.l.

Egentlig merker jeg det innimellom på meg selv også, det er så lett å ville "hjelpe med mitt synspunkt" .... og kanskje egentlig irriterer jeg bare den jeg vil hjelpe .....

Men jeg håper at personen jeg snakker med er såpass ærlig at h*n sier ifra til meg ......

[Gjest Stjernemor]

Jeg vet noen av dem er på nett og kjenner de meg igjen ja så får de bare gjøre det! Det driter jeg i.

Ja, da er det jo ikke noe problem!

Det som forundrer meg er at det virker osm en del tror seg beskyttet av anonymiteten her inne, samme hvor detaljrikt de forteller fra livene sine.

[tusseline]

Du får bli litt mer forsiktig med hvem du betror hva, og selvfølgelig fortsette å gjøre ting på din egen (og ikke på andres) måte.Lykke til.

[Lillemus]

Du får bli litt mer forsiktig med hvem du betror hva, og selvfølgelig fortsette å gjøre ting på din egen (og ikke på andres) måte.Lykke til.

Gjett om! Heretter får ikke mafilien snusen i noe som helst! *Sint og lei seg og oppgitt*

[Gjest ikke sign]

Ja, da er det jo ikke noe problem!

Det som forundrer meg er at det virker osm en del tror seg beskyttet av anonymiteten her inne, samme hvor detaljrikt de forteller fra livene sine.

Noen er jo helt anonyme, mens andre kan gi ut hjemmesiden sin f.eks. Jeg vil være anonym.. og ikke skrive navn her inne f.eks. Folk er ulike, og det må man respektere. Synes altså noen utleverer seg for mye her inne, men det må de jo ha lov til. Man kan jo la være å ha signaturen sin også. Og til lillemus: ikke bry deg med hva de sier.. du gjør som du vil:) Men kjenner til den der innblandingen, irriterende! Hvorfor skal alle bestemme og tro de vet hva som er best for andre? Lykke til:)

[Annikken]

De sammenligner det kanskje med egne, vonde oppbrudd og prøver kanskje å "ta hevn" gjennom deg? Vær bare bestemt og rolig når noen kanskje blir opphisset og gjerne vil gi gode råd over en kaffekopp eller noe. Si "ja" og "jaha" og "jeg vet hva du mener" men forklar dem rolig at du gjerne vil gjøre dette på din egen måte - og vær bestemt så du "sier fra". Pass også på at du ikke "ber" om disse synspunktene med å betro deg og kanskje "sutre" (fant ikke riktig ord her) til vedkommende for da åpner det lett sluser for den andre parten. Stol på deg selv!