Ny partner - hvor lenge etter bruddet?

[Lillemus]

Ingen av partene hadde noen annen da bruddet var et faktum - hvor lang tid bør det gå etter bruddet (et 19 år langt forhold) før det er "stuerent" med en ny partner?

Neida, jeg har ingen enda. )

[tuppelur]

Når man blir alene etter et langt forhold så tror jeg det er veldig godt å være alene en god stund(jeg er iallefall det).Nyt tiden som singel,drømmeprinsen dukker opp en dag allikavell. og hva som er "stuerent" er det bare du som avgjør.

[MsSophie]

Når vi var til mekling fikk vi beskjed av mekler at nye partnere ikke burde introduseres før forholdet var under varig og stabil karakter. Så her må det sunn fornuft til, og da kan det jo være greit at de rosa skydottene en går med hode i den første forelskelses tiden kanskje har lettet? ;-)

Ellers så fikk vi også råd om at nye partnere ikke burde flytte inn før minst et år etter bruddet. Dette fordi at barna skulle slippe å se en annen der de var vant til å se mamma/pappa.

[Gjest Liza i London]

Hva som er "stuerent" i Norge aner jeg ikke....men rent faglig,..tja, vi anbefaler to år ( sånn ca) før et forhold bør bli stabilt...leke seg kan man jo før den tid.

det er mye som skal bearbeides, mye som skal ut av "systemet" - og man skal vite med seg selv at man kan stå på egne ben.

jeg kjenner at jeg selv så smått begynner å orientere meg mot nye menn ( men så var jo ikke det noe brudd da, ikke på den måten...) etter ca 18 mndr.

Men om jeg noengang vil det...for alvor....jeg vet ikke

[Gjest ikke sign]

Det bestemmer du vel selv? Nå om så er... men ikke presenter barna for nye kjærester i ett kjør.. tror ikke du er typen til det da, men:) Kanskje exen blir såret? Eller du om han kjappt finner en ny? Kanskje det er godt å være alene litt, men møter du en så kan du jo ta tingene rolig.

[angelica2]

Jeg tror det er helt umulig å definere hva som er "riktig". Er enig i at en selvfølgelig skal ta hensyn til barna oppe i en slik "prosess", samtidig må hver og en gjøre hva som er riktig for en selv... - Jeg traff min nye kjæreste etter 1/2 år, (hadde på forhånd bestemt meg for å være alene LENGE!!), men hvis en virkelig treffer DEN RETTE, stemmer det meste, og en finner også en naturlig måte å introdusere barna på.

Tror uansett det blir rart for begge partner når den ene eller begge finner en ny. En har tilhørt hverandre på en måte, og en ny epoke i livet skjer den dagen et nytt menneske skal tre inn på ens tidligere territorium. Bare dra eksempelet ifbm. jobb, - husker når jeg skulle ut i svangerskapspermisjon og "gi bort min jobb" for ett år, det var en litt rar følelse... Selvom en jo får den tilbake da... Tenker bare at følelsen kan være litt "lik"

[Annikken]

Jeg er singel ennå, to år etter at et nesten to år langt forhold tok slutt, og først nå føler jeg at jeg begynner å nærme meg klar for et nytt forhold. Et godt tips er: tenk først over om du vil ha et forhold, om det passer for deg nå. Er svaret nei, synes jeg du skal unngå å få ny kjæreste uansett hvor flott typen er, for du må huske at ingen er perfekt uansett hvor perfekte de virker i starten. Når den første, heftige forelskelsen er over skal man gå tilbake til det daglige, og det er da du kanskje vil angre deg og finne ut at du egentlig kunne tenke deg å finne ut ting for deg selv uten å ha en annen person å ta hensyn til.

Svaret mitt er dermed at det er ikke hva folk utenfra mener om saken som er viktig, men hva du SELV føler. Det kan være vanskelig å vite hva man vil, men mitt råd er at tenk deg om minst hundre gang før du går inn i et forhold. (Det kan jo være det er barn inn i bildet; om de ikke er kommet over pubertetsstadiet kan det være vanskelig å akseptere en ny partner så raskt. Selv var jeg 11 da min mor fikk en ny samboer, og han hatet jeg intenst, men da hun fikk seg ny kjæreste da jeg var 15 så gjorde det egentlig ikke så mye.)

[Lillemus]

Når vi var til mekling fikk vi beskjed av mekler at nye partnere ikke burde introduseres før forholdet var under varig og stabil karakter. Så her må det sunn fornuft til, og da kan det jo være greit at de rosa skydottene en går med hode i den første forelskelses tiden kanskje har lettet? ;-)

Ellers så fikk vi også råd om at nye partnere ikke burde flytte inn før minst et år etter bruddet. Dette fordi at barna skulle slippe å se en annen der de var vant til å se mamma/pappa.

Det er en viss forskjell på å introdusere en ny partner og på å ha en kjæreste den tiden ungene ikke er der. Vi har en klausul i samværsavtalen på at ingen av oss skal presentere nye kjærester for ungene i løpet av separasjonstiden.

[Lillemus]

Det bestemmer du vel selv? Nå om så er... men ikke presenter barna for nye kjærester i ett kjør.. tror ikke du er typen til det da, men:) Kanskje exen blir såret? Eller du om han kjappt finner en ny? Kanskje det er godt å være alene litt, men møter du en så kan du jo ta tingene rolig.

Ex'en og jeg unner hverandre en ny partner begge to. ) Men selvfølgelig blir det ikke presentert noen ny partner for ungene på leeeeenge!

[Dorthe]

Jeg ventet 10 år første gangen og venter fremdeles etter 4 år andre gangen.

Har snakket litt med de store ang dette og de sier at de er så glad for at jeg ikke har hatt mange partnere i deres oppvekst. De synes at foreldrene til noen av vennene deres har hatt litt for mange nye partnere og det har vært kjipt.

[jubalong70]

Det finnes vel ingen regel på det. Om du finner en spennende mann 1 dag etter bruddet så må du jo gripe den sjansen (hvis det i det hele tatt virker lovende). MEn man bør kanskje ikke satset for hardt med en gang.

Er selv gift med mannen jeg traff dagen etter at et 3 årig forhold (samboere og forlovet) ble slutt.

Vil vel ikke anbefale det (var litt humpete en stund), men ville ikke bytte bort mannen min. (Stort sett da...)

[Angela1365380318]

Etter det jeg har hørt så skal det være bra å ha minst et år for seg selv, der man bare tenker på seg selv, hva DU vil med livet ditt og tar vare på DEG selv (ikke at du skal glemme barna altså..)

Ellers kan det fort sje at du går inn i et nytt forhold før du er helt ferdig med et annet og det er jo ikke så bra.

[molli]

Det er det nok ingen fasit på. Men ett års tid tror jeg faktisk man TRENGER, helt ærlig. Man trenger tid for å "rense systemet", lege alle sår, og ta hånd om seg selv og barna i første rekke.

En av nabofruene i gata her har to "små" unger. Hun hadde ny type nr.1 allerede første sommeren hun var separert. Ungene var vel da 3 og 6 år. Så gikk det noen mnd, og så bytta hun ut den første med nr.2 før noen fikk sukk for seg.

Så det var altså to typer på ca ett år, altså det første året etter skilsmissen, og dem dro hun med hjem på overnattingsbesøk, selv om hun altså hadde delt omsorg for barna og de var tilstede....

Jeg synes ærlig talt det kan gå litt fort i svingene for en del nyskilte, og ungene må jo bli både såret og forvirret. Tenk på at de tross alt går gjennom en sorgprosess etter bruddet!

Og... etter et langvarig forhold TRENGER man å "finne seg selv", uansett hvor banalt det høres ut, før man setter i gang med ny partner. Når man er nyskilt har vel nesten "alt" en tendens til å virke attraktivt og spennende, eller det er iallefall herlig å FØLE SEG slik SELV, kanskje..?