Familierådgivning

[Gjest Ostepop]

Har nettopp oppdaget dette forum, og synes det er kjempefint. Selvfølgelig er det trist og sjokkerende å lese om alle som er i en håpløs samlivssituasjon, men det er litt trøst i at andre har det som jeg.

Det har vært litt debatt om familierådgivning på disse sidene, og både menn og kvinner har påstått at det annet kjønn alltid er den som ikke vil gå til slik rådgivning. Hos oss er det mannen min som vegrer seg for å dra "uvedkommende" inn i våre problemer. Min teori er at den i parforholdet som føler seg sviktet, er den som vil oppsøke hjelp. Den som av en eller annen grunn vil ut av forholdet, er mindre opptatt av å forsøke å redde stumpene. Enkelte er muligens også redde for å bli konfrontert med sin rolle i den situasjonen man er kommet opp i.

Jeg vet ikke, men jeg føler i alle fall at jeg ikke kan gi opp dette forholdet uten å ha prøvd alt, og det tror jeg har mest å gjøre med at jeg i utgangspunktet ikke var den som ville avslutte det.....Selvfølgelig er det forskjell på menn og kvinner generelt, men hovedforskjellen ligger i personlige forhold, som egenskaper og situasjon.

Min mann har sagt at vi kan vurdere terapi etter jul, så da er det bare å håpe. Ellers kan man jo forsøke samtaler med felles venner. Mange har nok fortsatt fordommer mot det å gå til psykolog eller terapeut, og forbinder det med mental sykdom.

Jeg ønsker alle en riktig fin adventstid, og en god jul. Vi får ta en dag, og en sorg av gangen.

[Gjest var i dag]

Heisan Ostepop.

Selv var jeg til samtale på familiekontoret i dag (hos psykolog), jeg følte jeg hadde stor utbytte av det.

Det er jeg som lurer på å bryte forholdet, men jeg har gått med på at vi skal ha samtaler først.

Det setter ting i et litt annet perspektiv når noen utenifra "ser" på det også.

Nå står jeg ved en korsvei og vet ikke hvilken vei jeg skal gå. Men angrer i hvertfall ikke på at vi satt opp disse timene.

Vær obs på at det kan være ventetid på opptil 3 mnd (i hvertfall er det slik i kommunen jeg bor i) på å få time hos rådgivning - dersom det ikke er fullstendig krise da, da kan du bli prioritert. Så bestill time allerede nå, om ikke du får med deg mannen din så gå alene, du har helt sikkert utbytte av det.

Lykke til.

[Gjest Ostepop]

Heisan Ostepop.

Selv var jeg til samtale på familiekontoret i dag (hos psykolog), jeg følte jeg hadde stor utbytte av det.

Det er jeg som lurer på å bryte forholdet, men jeg har gått med på at vi skal ha samtaler først.

Det setter ting i et litt annet perspektiv når noen utenifra "ser" på det også.

Nå står jeg ved en korsvei og vet ikke hvilken vei jeg skal gå. Men angrer i hvertfall ikke på at vi satt opp disse timene.

Vær obs på at det kan være ventetid på opptil 3 mnd (i hvertfall er det slik i kommunen jeg bor i) på å få time hos rådgivning - dersom det ikke er fullstendig krise da, da kan du bli prioritert. Så bestill time allerede nå, om ikke du får med deg mannen din så gå alene, du har helt sikkert utbytte av det.

Lykke til.

Takk for oppmuntring. Jeg har hatt time som han ikke ville være med på. Mener ting går så mye bedre bare fordi han har sagt at han nå har bestemt seg for å bli hos meg og vårt felles barn. Selvsagt er jeg glad for at han vil bli, men jeg har i altfor lang tid levd med en mann som ikke er glad i meg. Det har slitt voldsomt på meg å ikke vite om han skulle gå eller bli. Han er i en slags fase der alt er forandret, og jeg føler at vi må stoppe opp og snakke ut om det som har vært vondt og vanskelig, for deretter å bygge opp igjen forholdet og hverdagen i familien. Klarer ikke bare å late som om alt er bra uten at han ber om unnskyldning for de sårene han har gitt meg.

Jeg skjønner at det er vanskelig å være på den andre siden også. Har selv hatt perioder da jeg har tvilt på om dette forholdet er liv laga, eller om jeg ikke har de rette følelsene. Det er ikke slik at man kan skru på følelser for noen, selv om man gjerne vil...

Jeg synes det er flott at du blir med til terapi, og uansett utfall så vet dere begge at dere har forsøkt.

Lykke til du også!

[Gjest Ostepop]

Heisan Ostepop.

Selv var jeg til samtale på familiekontoret i dag (hos psykolog), jeg følte jeg hadde stor utbytte av det.

Det er jeg som lurer på å bryte forholdet, men jeg har gått med på at vi skal ha samtaler først.

Det setter ting i et litt annet perspektiv når noen utenifra "ser" på det også.

Nå står jeg ved en korsvei og vet ikke hvilken vei jeg skal gå. Men angrer i hvertfall ikke på at vi satt opp disse timene.

Vær obs på at det kan være ventetid på opptil 3 mnd (i hvertfall er det slik i kommunen jeg bor i) på å få time hos rådgivning - dersom det ikke er fullstendig krise da, da kan du bli prioritert. Så bestill time allerede nå, om ikke du får med deg mannen din så gå alene, du har helt sikkert utbytte av det.

Lykke til.

Takk for oppmuntring. Jeg har hatt time som han ikke ville være med på. Mener ting går så mye bedre bare fordi han har sagt at han nå har bestemt seg for å bli hos meg og vårt felles barn. Selvsagt er jeg glad for at han vil bli, men jeg har i altfor lang tid levd med en mann som ikke er glad i meg. Det har slitt voldsomt på meg å ikke vite om han skulle gå eller bli. Han er i en slags fase der alt er forandret, og jeg føler at vi må stoppe opp og snakke ut om det som har vært vondt og vanskelig, for deretter å bygge opp igjen forholdet og hverdagen i familien. Klarer ikke bare å late som om alt er bra uten at han ber om unnskyldning for de sårene han har gitt meg.

Jeg skjønner at det er vanskelig å være på den andre siden også. Har selv hatt perioder da jeg har tvilt på om dette forholdet er liv laga, eller om jeg ikke har de rette følelsene. Det er ikke slik at man kan skru på følelser for noen, selv om man gjerne vil...

Jeg synes det er flott at du blir med til terapi, og uansett utfall så vet dere begge at dere har forsøkt.

Lykke til du også!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Fint å lese brevet ditt!

Lykke til med parterapi etter jul.

P.s. Mange par forteller at når de endelig ble enige om å bruke en rådgiver, begynte ting å skje og løse seg. Det hjelper å sette ting på kartet.